Gjest snart fødeklart og nygift :D Skrevet 13. april 2008 #1 Skrevet 13. april 2008 jeg husker når jeg kom ut fra sykehuset. jeg var helt ruset over lykken på mitt nye barn jeg og min samboer hadde satt tee verden. rusen er her enda. to år senere er vi like lykkelige og "babyrusen" for dere? Jeg ser for den vil vare for oss for alltid. nygiftfølelsen har vi enda. tå år sendere hva med dere? har dere fortsatt denne høy på livet rusen? jeg føler den for alltid!!!
Samba Skrevet 13. april 2008 #2 Skrevet 13. april 2008 Vi har vært gift i 3 år, og fikk en liten en for 15 måneder siden. Jeg kan love deg at vi slett ikke er rusa på babylykke, nygiftfølelse, eller noe annet. Det vil ikke si at vi ikke har det bra, men å si at vi går rundt i en lykkerus over baby og giftemålet blir for drøyt for oss.
Gjest Gjest Skrevet 13. april 2008 #3 Skrevet 13. april 2008 Går ikke rundt med et stort smil om munnen hele tiden, men både titt og ofte må jeg omfavne og kysse min nydelige datter når jeg ser på henne og det bobler over av kjærlighet
ashera Skrevet 13. april 2008 #4 Skrevet 13. april 2008 Jeg har vært gift i snart femten år og mor i snart elleve, Vil ikke påstå at jeg noen gang har svevet i vill lykkerus, snarere har lykkefølelsen vært av det mer lavmælte, men gode slaget. Den følelsen jeg opplevde både i den første kjæresteperioden, rundt bryllupet og da jeg fikk sønnene mine, kommer fremdeles ofte til overflaten.
Nabodama Skrevet 13. april 2008 #5 Skrevet 13. april 2008 Jeg har vært gift i snart femten år og mor i snart elleve, Vil ikke påstå at jeg noen gang har svevet i vill lykkerus, snarere har lykkefølelsen vært av det mer lavmælte, men gode slaget. Den følelsen jeg opplevde både i den første kjæresteperioden, rundt bryllupet og da jeg fikk sønnene mine, kommer fremdeles ofte til overflaten. Heldige du:) Sånn er det ikke for meg. Jo, når det gjelder barn, ikke når det gjelder menn.
sommerglede Skrevet 14. april 2008 #6 Skrevet 14. april 2008 åjoda.. her svever jeg fortsatt i lykkerus etter å ha født 3 herlige barn.. og kommer nok til å sveve resten av livet...
Gjest Gjest Skrevet 14. april 2008 #7 Skrevet 14. april 2008 Lykken over å ha fått barn går vel aldri over, men hvis man går i en konstant lykkerus vil jeg si man er litt manisk. Ihvertfall sånn jeg opplever en lykkerus... hadde ikke orket å ha det sån bestandig.
Gjest Gjest Skrevet 14. april 2008 #8 Skrevet 14. april 2008 Følesene jeg hadde da barna var nyfødte kan nok beskrives som lykkerus. Jeg føler fortsatt en sterk kjærlighet for barna, men kjærligheten er blandet med bekymring og dårlig samvittighet.
Gjest Gjest Skrevet 14. april 2008 #9 Skrevet 14. april 2008 Har vært sammen med mannen min i 13 år, og har to barn med ham. Jeg svever stadig i lykkerus/forelskelsesrus pga både mann og barn fortsatt, og tror faktisk at det alltid vil være sånn om vi er sammen resten av livet - vi er rett og slett en bra match jeg og mannen, og i det hele tatt oss alle som familie. Jeg er forelsket, lykkelig og stolt, men selvsagt er det ikke de følelsene jeg har hele tiden... ;-) Jeg kan også være kjeftete, kranglete og synes mannen oppfører seg dumt, at barna er vanskelige og at livet er et stress. Men heldigvis ligger lykkefølelsen alltid i bånn!
Vingedama Skrevet 14. april 2008 #10 Skrevet 14. april 2008 Lykkerusen over vesla bare øker for hver dag, det samme med mannen etter 7 år - selvom det er litt "husbråk" her til tider.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå