Sinte foreldre som slår

[Gjest Gjest_tom_*]

PPT var med i speisalteamet på skolen.

[Gjest Gjest]

Dett er en tråd til frustrerte foreldre som ikke alltid klarer å mestre sinne sitt.Dette er en tråd der råd blir gjort om hva dem kan gjøre ettersom dem ikke tørr å be om hjelp utenfra.

Det er bedre å gi dem råd enn å gi faen i å hjelpe dem!

INGEN her inne oppfordrer foreldre til å slå barna.Snarere tvert i mot.

[Gjest Gjest]

JEG GJENTAR:

Det blir jo understreket at det beste er å få hjelp utenfra, MEN av de som ikke tør det av en eller annen grunn prøver vi her inne som brukere å hjelpe i form av råd dem kan gjøre selv!!!!!

Skal vi råde dem på denne måten da?: Er det det du mener??????

Kari: Jeg slår barnet mitt når han gjør noe galt, jeg vet jeg gjør noe galt når jeg gjør det, jeg angrer veldig etterpå men jeg tør ikke å oppsøke hjelp utenfra!

KG:Du må oppsøke hjelp utenfra!

Kari:Jeg skammer meg så og jeg tørr ikke fortelle det til noen!

KG:Du må oppsøke hjelp utenfra!

Kari:Jammen....osv...osv...osv...

Hvor langt kommer man med det da????Får barna det bedre med dette?????

Poenget med tråden er at vi som brukere gir råd til de som ikke tør å få hjelp utenfra

[Gjest Sinnemestring]

Kjære tom gjest.

Du må søke hjelp så du får hvilt. Kan du få avlastning til det vankselige barnet? Det var en som foreslo utredning - det er kanskje en god ide?

Ellers vil jeg anbefale deg å få en støttekontakt eller en barnevakt til barnet som er "vanskelig" slik at det får brukt energien sin på andre enn deg. I en periode da vi var små hadde min mor frikveld med jevne mellomrom ved at en slektning tok oss med på kino eller bare ut av huset for at mamma skulle få fred. Har du tenkt på at du kunne få til noe slik?

Når det gjelder samboeren din: du må sette hardt mot hard. Du kan ikke fortsette å være alene om alt så enten blir det endring eller også så må dere se på om forholdet skal fortsette. La familievernkontoret hjelpe dere her. Mange menn vil ikke dit - men fortell han at det skal dere. Kanskje familievernkontoret også har noen gode tips vedrørende det barnet med spesiell adferd?

Uansett ønsker jeg lykke til - og håper du søker hjelp!

[Gjest Gjest]

Alice Ayres, hvilket råd ville du gitt hvis tråden omhandlet kvinner som blir slått av ektemannen sin?

Håper du svarer!

Sammenligner du disse sakene altså!??? Ser du ikke er den eneste som gjør det! Kosemose gjør det også!

En voldelig mann kan du gå fra.

Du kan ikke gå fra barnet ditt!

En voldelig mann bør få hjelp utenfra.

En voldelig forelder bør få hjelp utenfra.

En som blir mishandlet av mannen sin men som ikke vil ha hjelp utenfra fordi dem skammer seg har godt av å få råd bla. her inne.

En forelder som slår men som ikke vil ha hjelp utenfra fordi dem skammer seg har godt av å få råd bla. her inne.

Alternativet til dette er å gi faen i å hjelpe!

Det kaller jeg for drittfolk! Å gi råd er bedre enn å gi faen!

[Gjest Til Kosemose]

Veldig enig! Hvorfor ikke heller lage en tråd med fokus på hva barnevernet og andre hjelpeinstanser faktisk kan bidra med, hvilke steder man kan søke profesjonell hjelp, og hvordan de ulike instansene arbeider? Hvorfor ikke heller lage en tråd som bidrar til å senke terskelen for å gjøre det eneste riktige - nemlig søke ordentlig hjelp?

Så lag en tråd om de sakene da Kosemose! Hvorfor gjør du ikke det når du brenner for det?

Denne tråden handler om råd til de som ikke tør av ulike årsaker å oppsøke hjelp utenfra!

Det er bedre å gi råd enn å gi faen i å hjelpe!

[Gjest En som vet det ikke er så lett]

Hei hei.

Nå ser jeg det er noen år siden siste innlegg, men jeg velger allikevel å komme med innspill...

Jeg er en gutt på 25, med en datter på 2 1/2 år og nylig, en eks-samboer. Mitt eget sinne har gjort, at jeg i skrivende stund er i eksil hos mine foreldre. Hun orket ikke mer. Jeg var ingen fysisk person mot min samboer, men jeg var ofte sint. Bitte-små ting kunne irritere meg mye, og små diskusjoner ble veldig ofte til noe større. Mange dager etter en "tapt" diskusjon, kunne jeg fortsatt føle meg sint og frustrert. Det jeg ikke visste, før nå nylig, var at det hele er basert på mitt sinne. Og ikke henne. Jeg har lagt skylden på absolutt alt annet. "Hun må jo skjønne", "Hun provoserte..." o.s.v. Til slutt, etter mange vondte ting mot henne, så har hun nå bedt meg flytte. Og jeg har altfor sent, innsett problemet. Nå er jeg redd skipet har seilt for godt.

Jeg har gått noen timer hos psykolog, som har hjulpet litt på vei. Men hos REFORM har jeg fått støtte, og har for noen dager siden hatt min første time. Jeg er meget positiv til at jeg skal kunne bli bedre, og til slutt ha det godt med meg selv igjen. Hittil har vi snakket mest om hva det er som gjør meg sint, og jeg tenkte jeg skulle liste opp noen av grunnene (kanskje det hjelper andre på vei):

Jeg blir sint når jeg:

- Føler at jeg ikke blir forstått.

- Føler min posisjon som far og "sjef" svekket (holdningsproblem)

- Generelt stress, spesielt på tid.

- Føler meg liten (etter at jeg har gjort noe dumt f.eks.)

- Avvist

- Sliten

Dette er noen av grunnene, som ville fått meg til å kjefte på henne og lete etter gode grunner til å bli mer sint. Jeg følte at jeg ville presse henne ned med meg. Og ofte var alkohol en god akselerator (om det er rett norsk) for mitt sinne. En gang kysset jeg en annen dame, bare fordi jeg var sint.

Men det som jeg tror vil bli min tøffeste oppgave, er å komme meg ut (og eliminere) disse "mørke"-dagene. Disse dagene er nok de som hun har opplevd som værst. Det er da jeg gjør alt det gale, og ikke snakker med henne.

Så det jeg vil komme med av råd til de som er sinte er:

-Snakk med de det påvirker, og fortell de at du har et problem. Spør om de kan hjelpe deg.

-Kjenn etter på hva det er som gjør deg sint, og skriv det ned. Ofte så ligger det noe helt annet bak.

-Vær ærlig med deg selv, og de rundt.

-Sinne er den følelsen i kroppen, som utløser mest energi. Gå å tren, eller bruk opp energien.

-Ikke snu deg fra situasjonen, men bed om litt pusterom slik at du kan finne ut av hvorfor du egentlig blir sint. Og fortell den andre parten, hvordan du opplever situasjonen. På en rolig måte.

-Ikke fortreng sinnet ditt heller, til slutt renner det over. Prat med noen andre, hvis det føles greit ut.

-Søk hjelp for å løse det.... (for mer vet jeg ikke selv enda....)

Har det veldig tungt om dagen, jeg har først nå fått innse hva jeg har mistet... Synd det var for sent.......

Hilsen Even

Disse rådene er hentet fra en annen tråd.

[Gjest En som vet det ikke er så lett]

Innlegget over er hentet fra en annen tråd. Det ble litt kluss for meg. Det jeg vil fremheve er de rådene med uthevet skrift.

[utlendingen]

Du er nok utenfor emnet, fordi du ikke kommer med løsninger I tillegg sier du at du ikke forstår at folk kan bli så sinte at de mister kontrollen, og da har du ikke noe her i tråden å gjøre.

... jeg har i hvert fall erfaring med at de går an å kontakte barnevern om problemer i familien uten at foreldre blir fratatt barna sine. Sosialkontor, familievernskontor og lignende kan faktisk fungere.

[Gjest Gjest]

Så det jeg vil komme med av råd til de som er sinte er:

-Snakk med de det påvirker, og fortell de at du har et problem. Spør om de kan hjelpe deg.

-Kjenn etter på hva det er som gjør deg sint, og skriv det ned. Ofte så ligger det noe helt annet bak.

-Vær ærlig med deg selv, og de rundt.

-Sinne er den følelsen i kroppen, som utløser mest energi. Gå å tren, eller bruk opp energien.

-Ikke snu deg fra situasjonen, men bed om litt pusterom slik at du kan finne ut av hvorfor du egentlig blir sint. Og fortell den andre parten, hvordan du opplever situasjonen. På en rolig måte.

-Ikke fortreng sinnet ditt heller, til slutt renner det over. Prat med noen andre, hvis det føles greit ut.

-Søk hjelp for å løse det.... (for mer vet jeg ikke selv enda....)

Takk for rådene.

[Gjest Gjest]

Det smarteste er å telle til ti og gå til et annet rom enn den som gjør deg sint er i. Pust dypt og tenk at det er ikke barnet som skal være mål for sinnet ditt, barn er barn, du er voksen. Barnet kan bli utrygg og redd om foreldrene er sinte.

[Gjest Langt]

Jeg har ikke lest hele tråden, så det er mulig at dette er blitt nevnt før...

Jeg har noen tips eller råd som jeg har kommet frem til etter 6 mnd kurs i PMTO terapeut (parent management barn 8-12 år).

Jeg tenker at det viktigse er planlegging, både av hverdaglsige gjøremål, og egen reaksjon på situasjoner som oppstår. Sett deg ned og finn ut i hvilke situasjoner du mister besinnelsen.

Er det feks når dere har dårlig tid om morgenen? Da er første skritt på veien og endre morgensituasjonen. Husk at det kan gjøres på mange måter, enten ved å stå tidligere opp, lage klar ting kvelden før, eller kanskje droppe noen ting som ikke er helt nødvendig. Poenget er å gjøre disse situasjonene så enkle som mulig for deg selv med tanke på det praktiske.

Er det barnet adfers i seg selv, er detw viktig å finne ut når, hvorfor, hvor og hvordan de vanskelige situasjonene oppstår. Tenk nøye gjennom hvordan du reagerer, og hvorfor. Plukk ut en eller to tema og jobb med dem.

Du må ha en plan på hvordan du skal reagere når barnet feks kaster maten på gulvet. Planlegg pgså en konsekvens for barnet på forhånd, og informer barnet om den.

Det aller viktigste er å være bevist sine egne reaksjoner. Gode spørsmål man kan stille seg selv:

Hva er det som får meg til å miste besinnelsen?

Når skjer disse tingene?

Hvorfor skjer de?

Hva gjør jeg når jeg mister kontrollen?

Hva kan jeg endre på forhånd slik at disse situsjonene ikke oppstår?

Hvordan skal jeg reagere istedenfor?

Har du tenkt igjennom og bestemt deg hvordan du skal takle en situasjon, vil du garantert klare å stå i situasjonen på en helt annen måte.

Tenk også igjennom hvordan du gir beskjeder og snakker til barnet ditt. Ikke stå i annet rom og be han/henne noe. Vær nær og ha kontakt, spesielt viktig når man føler barnet ikke hører etter.

Lag avtaler med barnet rundt vanskelige situasjoner. Avtalene må være tydelige, lette å følge, lette å kontrollere, og ikke for mange.

Hvis barnet ikke klarer det, forsøk å lage de enklere.

Tilslutt vil jeg bare si at de aller aller fleste mister besinnelsen ovenfor barn avogtil. De færreste kniper, dytter eller slår, men jeg tror det er få foreldre som ikke haar opplevd å bli rasende sint. Sinne er helt ubrukelig i oppdragelsen, og selv om du ikke klyper barnet, vil barnet få omtrent den samme reaksjonen.

Derfor er dette gode råd som alle vil ha god nytte av.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke lest hele tråden, så det er mulig at dette er blitt nevnt før...

Jeg har noen tips eller råd som jeg har kommet frem til etter 6 mnd kurs i PMTO terapeut (parent management barn 8-12 år).

Jeg tenker at det viktigse er planlegging, både av hverdaglsige gjøremål, og egen reaksjon på situasjoner som oppstår. Sett deg ned og finn ut i hvilke situasjoner du mister besinnelsen.

Er det feks når dere har dårlig tid om morgenen? Da er første skritt på veien og endre morgensituasjonen. Husk at det kan gjøres på mange måter, enten ved å stå tidligere opp, lage klar ting kvelden før, eller kanskje droppe noen ting som ikke er helt nødvendig. Poenget er å gjøre disse situasjonene så enkle som mulig for deg selv med tanke på det praktiske.

Er det barnet adfers i seg selv, er detw viktig å finne ut når, hvorfor, hvor og hvordan de vanskelige situasjonene oppstår. Tenk nøye gjennom hvordan du reagerer, og hvorfor. Plukk ut en eller to tema og jobb med dem.

Du må ha en plan på hvordan du skal reagere når barnet feks kaster maten på gulvet. Planlegg pgså en konsekvens for barnet på forhånd, og informer barnet om den.

Det aller viktigste er å være bevist sine egne reaksjoner. Gode spørsmål man kan stille seg selv:

Hva er det som får meg til å miste besinnelsen?

Når skjer disse tingene?

Hvorfor skjer de?

Hva gjør jeg når jeg mister kontrollen?

Hva kan jeg endre på forhånd slik at disse situsjonene ikke oppstår?

Hvordan skal jeg reagere istedenfor?

Har du tenkt igjennom og bestemt deg hvordan du skal takle en situasjon, vil du garantert klare å stå i situasjonen på en helt annen måte.

Tenk også igjennom hvordan du gir beskjeder og snakker til barnet ditt. Ikke stå i annet rom og be han/henne noe. Vær nær og ha kontakt, spesielt viktig når man føler barnet ikke hører etter.

Lag avtaler med barnet rundt vanskelige situasjoner. Avtalene må være tydelige, lette å følge, lette å kontrollere, og ikke for mange.

Hvis barnet ikke klarer det, forsøk å lage de enklere.

Tilslutt vil jeg bare si at de aller aller fleste mister besinnelsen ovenfor barn avogtil. De færreste kniper, dytter eller slår, men jeg tror det er få foreldre som ikke haar opplevd å bli rasende sint. Sinne er helt ubrukelig i oppdragelsen, og selv om du ikke klyper barnet, vil barnet få omtrent den samme reaksjonen.

Derfor er dette gode råd som alle vil ha god nytte av.

Utrolig bra svar!

[Gjest 1]

Foreldre som tyr til vold mot barn må, som andre har nevnt, fjerne seg fra situasjonen når det begynner å koke.

Foreldre som straffer barn fysisk, tyr i større grad også til psykisk vold, enn foreldre som ikke bruker vold overhodet. Dette kan være å krenke, true, latterliggjøre eller ydmyke barnet. Eller at barn er vitne til vold i hjemmet. Alt dette er skadelig for barn og deres utvikling. Foreldre som utøver vold MÅ skaffe seg kunnskap om hvilke psykiske (og fysiske) skader og påkjenninger de påfører barna sine.

Som lærer mener jeg at foreldre trenger profesjonell hjelp, og at de må ta tak i situasjonen, enten ved å skaffe seg hjelp selv, eller at skolen (eller andre) melder inn saker til Barnevernet.

Voldelige foreldre (-og ja, "kun" knipsing, dytting, latterliggjøring osv ER vold) kan ta kontakt med f.eks Alternativ til vold. Der får de hjelp og ingen trenger å vite om det.

http://www.atv-stiftelsen.no/index.cfm?dok...11&kat_id=2

[Gjest Bra!]

Jeg har ikke lest hele tråden, så det er mulig at dette er blitt nevnt før...

Jeg har noen tips eller råd som jeg har kommet frem til etter 6 mnd kurs i PMTO terapeut (parent management barn 8-12 år).

Jeg tenker at det viktigse er planlegging, både av hverdaglsige gjøremål, og egen reaksjon på situasjoner som oppstår. Sett deg ned og finn ut i hvilke situasjoner du mister besinnelsen.

Er det feks når dere har dårlig tid om morgenen? Da er første skritt på veien og endre morgensituasjonen. Husk at det kan gjøres på mange måter, enten ved å stå tidligere opp, lage klar ting kvelden før, eller kanskje droppe noen ting som ikke er helt nødvendig. Poenget er å gjøre disse situasjonene så enkle som mulig for deg selv med tanke på det praktiske.

Er det barnet adfers i seg selv, er detw viktig å finne ut når, hvorfor, hvor og hvordan de vanskelige situasjonene oppstår. Tenk nøye gjennom hvordan du reagerer, og hvorfor. Plukk ut en eller to tema og jobb med dem.

Du må ha en plan på hvordan du skal reagere når barnet feks kaster maten på gulvet. Planlegg pgså en konsekvens for barnet på forhånd, og informer barnet om den.

Det aller viktigste er å være bevist sine egne reaksjoner. Gode spørsmål man kan stille seg selv:

Hva er det som får meg til å miste besinnelsen?

Når skjer disse tingene?

Hvorfor skjer de?

Hva gjør jeg når jeg mister kontrollen?

Hva kan jeg endre på forhånd slik at disse situsjonene ikke oppstår?

Hvordan skal jeg reagere istedenfor?

Har du tenkt igjennom og bestemt deg hvordan du skal takle en situasjon, vil du garantert klare å stå i situasjonen på en helt annen måte.

Tenk også igjennom hvordan du gir beskjeder og snakker til barnet ditt. Ikke stå i annet rom og be han/henne noe. Vær nær og ha kontakt, spesielt viktig når man føler barnet ikke hører etter.

Lag avtaler med barnet rundt vanskelige situasjoner. Avtalene må være tydelige, lette å følge, lette å kontrollere, og ikke for mange.

Hvis barnet ikke klarer det, forsøk å lage de enklere.

Tilslutt vil jeg bare si at de aller aller fleste mister besinnelsen ovenfor barn avogtil. De færreste kniper, dytter eller slår, men jeg tror det er få foreldre som ikke haar opplevd å bli rasende sint. Sinne er helt ubrukelig i oppdragelsen, og selv om du ikke klyper barnet, vil barnet få omtrent den samme reaksjonen.

Derfor er dette gode råd som alle vil ha god nytte av.

Helt enig, Har du gått på kurs, eller er du selv terapeut? Vet du noe om hvor man kan henvende seg for å få mer informasjon om dette?