Sinte foreldre som slår

[Gjest Gjest]

I en annen tråd er det flere som forteller at de knipser, slår, klapser, dytter ungene sine. Noen forteller at de er sinte og ikke klarer å kontrollere sinnet sitt. Noen sier de selv mener det er helt galt å slå, knipse osv, men ikke klarer å beherske seg. Jeg tenkte å dedikere denne tråden til disse, fordi i den andre tråden kom det fram en del gode råd for hvordan disse menneskene burde gå fram.

Det naturligste er å be dem kontakte barnevern eller andre sosiale instanser, men tydeligvis er folk redde for dette fordi de frykter at de mister barna. Å gå på sinnemestringskurs er vel heller ikke anonymt. Så: For dem som er i en ond sirkel, vet at de skader barna sine, men tror hele tiden at det ikke kommer til å skje igjen... Dette er tråden for gode tips. Og kanskje fører dette til at litt færre barn blir utrygge og har det vondt. Kom med deres sinnemestringstips og tips til hvordan foreldrene kan lære seg å tenke annerledes (hvordan man lærer å plassere skylden der den hører hjemme; hos seg selv, og ikke hos barnet)

Jeg starter:

Fjern deg selv fra situasjonen når du kjenner at sinnet bygger seg opp. (Dette rådet ble gitt av en i den andre tråden)

[Gjest Gjest]

Bestem deg for at hver gang du blir sint skal stoppe opp og telle høyt til 10. Så skal du tenke: Dette er et lite barn, h*n har ikke forutsetninger for å oppfylle de forventningene du har om at det alltid skal høre etter, og ikke søle ved bordet.

[Gjest Grafica]

Istedet for å klype/slå barnet, gjør det på deg selv.

Dette var et råd mamma fikk når hun slet med denne når lillebroren min var mindre. Da kjenner man selv hvordan det kjennes ut, og ifølge mammas psykolog, er det mange som ikke er klar over hvor hardt de faktisk slår/klyper, og det virker som en bøtte iskaldt vann i blodet.

[Far til 2]

Nå har bare lest korte utdrag fra den andre tråden, men tror vel at det å knipse barnet på hånda ikke alene er nok til å miste omsorg/samvær. Men trusselen bør være nok til at en som voksen forstår at det er en gal handling.

Hvis den underliggende trusselen om å miste omsorgen for barnet eller miste samvær ikke er preventivt nok, setter jeg spørsmålstegn ved om barnet bør være hos en slik forelder.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Nå har bare lest korte utdrag fra den andre tråden, men tror vel at det å knipse barnet på hånda ikke alene er nok til å miste omsorg/samvær. Men trusselen bør være nok til at en som voksen forstår at det er en gal handling.

Hvis den underliggende trusselen om å miste omsorgen for barnet eller miste samvær ikke er preventivt nok, setter jeg spørsmålstegn ved om barnet bør være hos en slik forelder.

Nå går du off topic, selv om jeg forstår hva du mener. Men hold deg til utgangspunktet: Hvordan gjøre det bedre for barn hvor det allerede er utelukket at foreldrene vil oppsøke hjelp. Hvilke råd kan man gi disse foreldrene om gode tankemønster ift barneoppdrgelse og sin egen aggresjon.

[Gjest Gjest]

Istedet for å klype/slå barnet, gjør det på deg selv.

Dette var et råd mamma fikk når hun slet med denne når lillebroren min var mindre. Da kjenner man selv hvordan det kjennes ut, og ifølge mammas psykolog, er det mange som ikke er klar over hvor hardt de faktisk slår/klyper, og det virker som en bøtte iskaldt vann i blodet.

Bra forslag! Som krever at forelderen er istand til å stoppe opp og tenke et øyeblikk idet h*n er på vei mot barnet for å daske det i bakhodet... At man da bare stopper og heller dasker seg selv i bakhodet.

[Gjest Gjest]

Jeg har litt vanskelig for å gi råd, fordi jeg ikke helt har skjønt hvorfor en knipser og gir ørefiker osv. Er det av praktiske grunner, et bevisst taktisk valg, eller er det fordi en ikke klarer begrense seg? Hvis det er det siste, ville jeg fått profesjonell hjelp av folk med taushetsplikt til å finne ut av hva det er som provoserer meg som jeg ikke klarer å mestre på annen måte enn med verbal og fysisk vold. Selv om du klarer å begrense aggresjonen ved å slå deg selv, har du allikevel et problem.

[Kosemose]

Enig med gjest over!

Hvis man knipser/klyper/klapser fordi man tror det er en grei måte å oppdra barn på, er det vel greit å fokusere på at det ikke er lov og tenke etter om man syns det ville vært greit om andre (kolleger, ektefelle, venner) skulle knipse, klapse og klype deg selv hvis dere er uenig om noe.

Hvis man knipser, klyper, klapser fordi man "mister hodet" og ikke klarer å styre seg og har aggresjon som bare må ut syns jeg man bør oppsøke profesjonell hjelp. Lurer litt på hvordan slike folk er i trafikken, i køer og i andre stressende situasjoner?

[Gjest Gjest]

Hvis man knipser, klyper, klapser fordi man "mister hodet" og ikke klarer å styre seg og har aggresjon som bare må ut syns jeg man bør oppsøke profesjonell hjelp. Lurer litt på hvordan slike folk er i trafikken, i køer og i andre stressende situasjoner?

Utgangspunktet for emnet er vel at disse IKKE oppsøker hjelp, ikke at de synes det er greit å klapse til unga sine. Men spørsmålet var vel: Hva slags tips for sinnemestring kan vi gi? Jeg har ikke så mange tips, men synes emnet er interessant.

[Gjest Erik]

Hva er det barnet gjør som gjør at foreldren mister besinnelsen?

Ignorer barnet dersom det er mulig i forhold til rampestreken. Ta fra dem den tingen de ødlegger med, la dem hyle, snakk med dem,la dem hyle men ignorer.

Da gidder dem ikke mere.

[Gjest Sinnemestring]

Utgangspunktet for emnet er vel at disse IKKE oppsøker hjelp, ikke at de synes det er greit å klapse til unga sine. Men spørsmålet var vel: Hva slags tips for sinnemestring kan vi gi? Jeg har ikke så mange tips, men synes emnet er interessant.

Da har jeg et spørsmål til deg:

Er det greit at mennesker som ikke mestrer sinnet sitt driver og eksperimenterer med sin egen sinnemestring overfor et lite barn og mest sannsynlig oppdrar en ny generasjon uten lunte og antenner?

Hvis man ikke greier å la være å knipse/slå et lite barn på tross av at man vet at det er galt så har man et alvorlig sinnemestringsproblem og dessverre tror ikke jeg at løsningen er å unngå profesjonell hjelp.

Joda er helt sikker på at enkelte kan få hjelp til å forstå dette hvis de knipser/slår seg selv - men neimen om jeg tror at en voksen person uten selvkontroll er i stand til å hindre seg selv i å slå barn uten en eller annen form for veilledning fra "offisielt hold".

De eneste gangene det er alright å ta hardt i noen eller slå er når noen er i direkte livsfare. Man blir kanskje nødt å hive seg over et barn for å hindre det i å sette seg på en varm ovn eller ta det hard i armen for å unngå at det blir påkjørt av en bil. Men en voksne som bruker sitt eget sinne til å straffe barnet trenger profesjonell hjelp ELLER en annen voksen som går i mellom og forteller at denne typen oppførsel ikke er akseptabel. Aldri om jeg synes vi skal oppfordre slike voksne til å klare å styre seg selv.

[Gjest Tips til trådstarter]

Fint med en sånn tråd trådstarter. Kanskje moderator kan flette noen av de gode rådene fra den opprinnelige tråden du ble inspirert av inn i denne?

Mange gode råd fra og med side 10 i denne tråden her

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...1209&st=180

[Gjest Gjest]

Da har jeg et spørsmål til deg:

Er det greit at mennesker som ikke mestrer sinnet sitt driver og eksperimenterer med sin egen sinnemestring overfor et lite barn og mest sannsynlig oppdrar en ny generasjon uten lunte og antenner?

Hvis man ikke greier å la være å knipse/slå et lite barn på tross av at man vet at det er galt så har man et alvorlig sinnemestringsproblem og dessverre tror ikke jeg at løsningen er å unngå profesjonell hjelp.

Joda er helt sikker på at enkelte kan få hjelp til å forstå dette hvis de knipser/slår seg selv - men neimen om jeg tror at en voksen person uten selvkontroll er i stand til å hindre seg selv i å slå barn uten en eller annen form for veilledning fra "offisielt hold".

De eneste gangene det er alright å ta hardt i noen eller slå er når noen er i direkte livsfare. Man blir kanskje nødt å hive seg over et barn for å hindre det i å sette seg på en varm ovn eller ta det hard i armen for å unngå at det blir påkjørt av en bil. Men en voksne som bruker sitt eget sinne til å straffe barnet trenger profesjonell hjelp ELLER en annen voksen som går i mellom og forteller at denne typen oppførsel ikke er akseptabel. Aldri om jeg synes vi skal oppfordre slike voksne til å klare å styre seg selv.

Du har nok ikke lest den tråden som ts ble inspirert av.

Linken ligger i innlegget over her!

Her er råd til dem som dasker barna sine, de som vet det er feil men gjør det alikevel.Det beste er å få hjelp utenfra men saken er den at disse ikke tørr å gjøre det!

DET er problemet!

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Du har nok ikke lest den tråden som ts ble inspirert av.

Linken ligger i innlegget over her!

Her er råd til dem som dasker barna sine, de som vet det er feil men gjør det alikevel.Det beste er å få hjelp utenfra men saken er den at disse ikke tørr å gjøre det!

DET er problemet!

Nettopp. Det var det jeg tenkte. Det må da være bedre at vi her inne klarer å komme opp med noen konkrete råd og tips i stedet for bare å rakke ned på disse og evt be dem henvende seg til barnevern ol. Alt for at uskyldige små kan få det litt bedre Enig med h*n over som skrev at vi burde få flettet inn rådene som lå i den andre tråden, kanskje noen gidder å kopiere over? Jeg har et barn jeg må legge, nemlig. Det aner meg at han har tenkt å protestere litt i kveld, også, men jeg verken tar hardt i han eller brøler, for det hjelper jo ikke (Ja, jeg har faktisk prøvd å brøle en gang jeg ble sint, men da sto han bare og måpte...)

[Gjest Førskolelærer]

Jeg mener dette dreier seg mer om HVORDAN man oppdrar barn.

Ikke bare om sinnemestring. Det er ganske innlysende at mange av de foreldrene som slår, fiker, knipser o.l. mener dette er til beste for barnet.

Foreldre som ofte slår barna sine skal meldes til barnevernet.

Det handler om å ha kunnskap om barn på ALLE utviklingsnivå.

Å sette seg inn i barnets situasjon. Empati.

Mye av det "gale" barnet gjør kan helt sikkert ignoreres.

Fokuser mest på det positive barnet gjør og minst på det negative.

Hvis du som foreldre vet du ikke takler en gitt situasjon med et trassig barn, så la andre overta.

Noen av situasjonene kan man jo absolutt snu og le av..., eller?

[Alice Ayres]

Man skal ikke slå barn. Aldri. Hvis du havner i en slik situasjon at du tror at du ikke klarer å beherske deg - fjern deg fra den. Vanskeligere er det ikke.

Jeg kjenner at jeg blir matt av alle de unskyldningene folk kommer med. Er det virkelig så vanskelig å la være å gi ungen sin en dask når det kommer til stykket?

Klarer du ikke å la være å utøve vold mot barnet ditt, skaff hjelp. Hos prest, hos psykolg, hos legen din. Finnes det ikke tilbud i Norge for anger management?

[Gjest Gjest_Nita_*]

Jeg kjenner at jeg blir matt av alle de unskyldningene folk kommer med. Er det virkelig så vanskelig å la være å gi ungen sin en dask når det kommer til stykket?

Klarer du ikke å la være å utøve vold mot barnet ditt, skaff hjelp. Hos prest, hos psykolg, hos legen din. Finnes det ikke tilbud i Norge for anger management?

Det var fint at du tok med ditt eget sitat, for det var relevant. men innlegget ditt er off topic, prøv å ikke spore av denne tråden da...

[Gjest Sinnemestring]

Du har nok ikke lest den tråden som ts ble inspirert av.

Linken ligger i innlegget over her!

Jo jeg har lest nok til å forstå at enkelte overhodet ikke forstår at det å fysisk knipse eller slå eller dra et barn i armen er barnemishandling.

Jeg ble dratt i flettene og fikk juling da jeg vokste opp. Den gangen var ikke dette lov. Har jeg tatt skade av det? Aner ikke, men jeg har ikke noe godt forhold til foreldrene mine da jeg ser på dem som ute av stand til å sette seg i respekt uten bruk av fysisk vold og høy skrikestemme. Jeg kan ikke forstå at en liten en som går i lekebutikken skal dras etter armen ut. Det er helt unødvendig - det gjør den voksne for å straffe barnet, som om det å løfte ungen ut på en normal måte og ignorere ungens skriking ikke er nok straff (se innlegg #184 i tråden du mener jeg ikke har lest).

Jeg måtte forøvrig også gå i mellom da min far slapp min søster i gulvet og tok henne opp igjen for å så slippe henne en gang til. Han var vill av raseri fordi hun hadde gjort noe galt (hun kan vel ha vært en 10-12 år).

Å være fysisk overfor barn er ikke tillatt etter norsk lov og det er det en grunn til. Å påstå at en forelder som drar sine barn i flettene eller kaster dem i gulvet kan "gå i seg selv" og "tenke over" hvordan de ville likt det selv blir etter min mening feil. Slike foreldre må få en bot og et sinnemestringskurs - man overlater ikke barn til forsøk i sinnemestring.

I den andre tråden er det gjentatt flere ganger at de som mener fysisk avstraffelse av barn eller det å ta hardt i dem eller knipse er et tegn på hysteri. Jeg mener at det å lage en tråd med "råd" til foreldre som mest sannsynlig burde vært fratatt muligheten til å ha tilsyn med barn for en stund er å understøtte at det EGENTLIG ikke er så farlig å drive fysisk avstraffelse av barn.

Men jeg kan gjerne gi mitt råd jeg: De som ser at en voksne er fysisk overfor barn bør sende en bekymringsmelding til barnevernet og foreldrene bør få veilledning i hvor de kan få sinnemestringskurs og bevise at de har endret adferd før de får tilbake tilliten.

[Gjest Sinnemestring]

Den gangen var ikke dette lov.

Dengang var ikke dette ulovlig mente jeg ...

[Gjest Gjest]

Dengang var ikke dette ulovlig mente jeg ...

Jeg synes du forstyrrer og ødelegger tråden. Tror du det hjelper barna?