Han er for mye?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg ble sammen med en gutt i midten av mars. Da hadde vi bare kjent hverandre i en måned, og min eks og jeg gjorde det slutt i begynnelsen av januar.

Jeg angrer ikke på at det ble slutt mellom min eks og meg, og det var et greit brudd. Men vi hadde vært sammen lenge (4 år). Jeg ble kjent med denne nye gutten, og han er veldig hyggelig. han er også kjekk, men har et uvanlig nordisk (veldig lys) utseende.

Jeg angrer heller ikke på dette, men jeg tror jeg har problemer med å tenne på han??! Jeg klarer lissom ikke nyte det når vi kysser. Noe som er mest fordi han kysser så voldsomt. Det er veldig mye tunge, og det er jeg ikke så glad i. Så prøver lissom å trekke meg unna når det blir for mye, for så å begynne på nytt. Tror dere forresten han kommer til å ta hintet eller må jeg si noe??? Hehe.

Men, anyway. Det som er greia er at han er VELDIG glad for å bli sammen med meg da. Kan lissom ikke skjønne hvor heldig han er, og er det en sang med "beautiful" i så påpeker han det. Altså, det er jo nydelig! Men det er bare det at det er hele tida! han virker klønete og skjelver når vi kysser, og skriver jippi i meldinger hver gang der snakk om at han stikker innom seint på kvelden for et nattakyss. Han vil henge sammen hele tida, og gir opp andre ting han holdt på med før sånn at vi kan være sammen hele tida. Og han sier han allerede er "utrolig glad i meg". Mange rundt oss blir sammen, forlover seg og gifter seg for tida, og det er allerede snakk om hvor vi skal flytte når vi er ferdig.

Jeg merker at jeg blir stressa! Vi har nettopp blitt sammen, og selv om han er en veldig bra fyr, vil jeg lissom ikke være fratatt muligheten til å si at dette kanskje ikke funker? Jeg er 20 år.

Flere som har opplevd at de synes kjæresten blir for involvert for fort??

Hva gjorde dere? Og hva burde jeg gjøre?

[Gjest Casey]

At du betyr mer for ham enn han for deg er jo en ærlig sak.

Hva er problemet med at du ikke vil gifte deg med ham? Ha det gøy eller bryt av. Men aller først er det kanskje greit å høre hva han tenker om seriøsiteten på forholdet.

Om du ikke liker hans utseende er det kanskje bare på tide å bryte av?

Endret 12. april 2008 av Casey

[Gjest Gjest_GJEST_*]

Han er veldig kjekk, men det er så utrolig turn-off når han ikke veit hva han gjør! Han blir lissom så klønete og barnslig, men har jo definitivt lyst til å gi det en sjanse!:-)

Vi har det veldig artig sammen og koser oss. Men med en gang han lissom legger seg godt til rette og vi skal kline så blir jeg helt stiv. Klarer lissom ikke la meg rive med og nyte det. Kan dette bli bedre?:-)

[Gjest Golden Girl]

Hallo? Hva med å snakke med ham om det?????

Si at du ønsker han kunne slappe av litt, at du blir stressa av det.

[Kosemose]

For meg høres det ut som om dette er en fyr du heller burde vært "bare venn" med. Det høres ikke ut som om du er forelska i ham, men kanskje du er av typen som veldig gjerne vil ha en kjæreste og som ikke trives som singel? Og selv om det selvsagt er tidlig å spikre alle framtidsplaner, er det vel ikke så unaturlig å spinne romantiske dagdrømmer om framtid når man er nyforelska - noe det ikke høres ut som du er...

Kanskje drømmemannen går hus forbi mens du er sammen med ham?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Det er på en måte frykten min også... At jeg ikke er forelska! Men det kan jo komme??? Han er jo en så bra fyr!!:-)

Og hvor teit er ikke det å bli sammen og være det en måned da!...Uff. Blir flau av meg selv jeg...

[Gjest Gjest]

Joda,det kan jo komme....men det blir vel litt feil rekkefølge når det kanskje kommer,kanskje kommer etter laaaang tid,og at dere allerede er sammen..? og han er så glad i deg som han sier så går du rundt å venter på forelskelsen? høres merkelig ut.

Hva er det med folk som har kjæreste og venter på forelskelsen?? Man blir jo sammen av at man er forelsket i hverandre og vil være sammen,ikke fordi den ene er forelsket...

[Gjest Gjest]

Så tidlig i forholdet er det vel mer vanlig at en holder på som kaniner, og ønsker å være mest mulig nær hverandre og utforske den andre.

Det kan virke som du er litt for moden for denne gutten, og har mer erfaring.

Dere har det kjekt sammen ellers, så hvorfor ikke prøve å bare være venner en stund? Tror du vil finne ut at det er det som fungerer best for deg.

Men ikke la ham gå rundt å tro at hans store forelskelse føler det samme, det er ikke rettferdig mot ham. Snakk med ham og forklar hva du føler, og at ting går litt fort fram. Du har jo nettopp kommet ut av et 4-årig forhold med en annen mann, og trenger vel litt tid på å "omstille deg".

Lykke til uansett

[Envy]

Jeg tror du har funnet deg en "rebounce" kar.. med andre ord, du er egentlig ikke så intressert i fyren, du ble bare sammen med han for å komme over han forrige.

[IloveNY]

Jeg tror du har funnet deg en "rebounce" kar.. med andre ord, du er egentlig ikke så intressert i fyren, du ble bare sammen med han for å komme over han forrige.

Mye som tyder på det ja...

Du kan jo selvfølgelig prøve og se om det blir bedre, men det er vel neppe et godt tegn hvis du er usikker på om du i det hele tatt er forelsket i han?

Uansett om du synes det er flaut å gjøre det slutt etter bare en måned, er det bedre å gjøre det fort hvis han er så hodestups forelsket i deg som det virker som... Det blir bare verre for han jo lengre du venter!

edit: skriveleif

Endret 12. april 2008 av IloveNY

[Gjest Gjest_gjest_*]

Tusen takk for mange svar!:-)

Jeg føler ikke at det er noen "rebound"-fyr, men det er nå så.

Jeg skal i hvertfall gi det litt mer tid og se hvordan det utvikler seg, men innser vel at hvis det ikke løser seg, så må jeg jo prøve som venner en stund.

Kom gjerne med erfaringer hvis noen har vært i noenlunde samme situasjon:-)

En god helg til dere alle! Hehe.

[Kosemose]

Jeg skal i hvertfall gi det litt mer tid og se hvordan det utvikler seg, men innser vel at hvis det ikke løser seg, så må jeg jo prøve som venner en stund.

Kom gjerne med erfaringer hvis noen har vært i noenlunde samme situasjon:-)

Vel, jeg jeg har vært der at jeg har hatt gutter/menn som har vært veldig interessert og som har vært perfekte "på papiret" og som jeg har villet bli forelsket i. Min erfaring er at når man prøver å bli forelsket i/ha et forhold til en man ikke har de rette følelsene for - da blir alt galt, og jeg har i allefall aldri klart å få en "oppvåkning" snarere tvertimot.

Jeg har også opplevd å bli hodestups forelsket i gutter/menn jeg ikke trodde jeg kunne falle for, men da har jeg ikke gått inn for saken og jeg har ikke allerede vært i et forhold med vedkommende, og har ikke vært sikker på hvor jeg har hatt ham.

Så for meg har det i allefall vært slik at forelskelse kan slå ned men ikke under press eller på bestilling.

Lykke til da du

[Gjest Gjest_gjest_*]

Takk for det, Kosemose:-)

Skal ikke se bort i fra at jeg trenger flere gode tips etterhvert. Hehe.

KG er jo genialt!:-D

[Gjest Gjest_ukjent_*]

Du er nok ikke forelska, og du er 20 år - dvs. du har all tid i verden, du kan kose deg som singel eller i flere forhold før du finner den rette. Selv ville jeg ha fått helt klaus, og lagt forholdet på hylla, og så hvordan det føles da. Er man ikke forelsket til å begynne med, så er nok grunnlaget for forholdet tynt.

Jeg ville hvertfall ikke flyttet sammen, da blir det straks vanskeligere å gjøre det slutt.

Mitt råd: Hver alene litt, nyt det, og så møter du en kjekk og bra fyr som du synes det er deilig og usjenerende kline med, og som også gir deg rom nok til aldri så lite "jakting". Det trengs!

Lykke til

[Gjest SammeBåt]

Jeg vet akkurat hva du mener.

Ok, jeg var sammen med en i to år. Ble slutt en oktober (snart 2 år siden) og jeg møtte en annen gutt i november. Det var egentlig rart at det gikk så fort, for jeg var virkelig dødsforelsket i eksen. Jeg husker ikke å ha følt noe særlig for eksen etter at det ble slutt, så jeg følte ikke at den nye gutten var noe rebound selvom mange rundt meg sa at han var det. Poenget er at, jeg følte ikke at han var det.

Han var perfekt. Helt nydelig person. Utrolig snill, sjarmerende, blid hele tiden, masse mennesker som likte han osv. Bodde da i en liten by og alle reagerte på samme måte når noen nevnte han: Seriøst? kjenner du han? Han er helt rå! Han er så kjekk! Han er så kul! Han er så flink! Han er så søt! Han er så snill! osv.

Dere skjønner tegninga: så å si perfekt gutt.

Og han ville ha meg. Ville møte meg hele tiden, være med meg så lenge som mulig. Han var såå forsiktig med meg, passet på at alt var perfekt for meg osv. Jeg sa ja til så å si hvert møte, var kjempekoselig å være med han. Han sa så (etter et par mndr) at han hadde følelser for meg og håpet at vi kunne bli sammen en dag. Jeg klarte det ikke. Jeg skjønte ikke hvorfor. Han var jo alt jeg kunne bedt om! Det bare klaffet ikke... jeg skjønte det ikke. Og her vil jeg komme med et råd til deg:

IKKE tenk på at du MÅ føle det ene eller det andre fordi han er så bra. Han er sikkert så bra som du sier, men kanskje ikke for deg. Jeg gikk så langt som å tvinge frem følelser for fyren. Og jeg endte med å si det til han at jeg fikk følelser for han. Det gir han bare høye forhåpninger. Og før jeg visste ordet av det, så følte jeg det egentlig ikke lenger. Det varer ikke når man presser det frem. Og det ødelegger for han. Prøv å være venner først. Det er for tidlig selvom du kanskje er over eksen. 4 år er lenge.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg vet akkurat hva du mener.

Ok, jeg var sammen med en i to år. Ble slutt en oktober (snart 2 år siden) og jeg møtte en annen gutt i november. Det var egentlig rart at det gikk så fort, for jeg var virkelig dødsforelsket i eksen. Jeg husker ikke å ha følt noe særlig for eksen etter at det ble slutt, så jeg følte ikke at den nye gutten var noe rebound selvom mange rundt meg sa at han var det. Poenget er at, jeg følte ikke at han var det.

Han var perfekt. Helt nydelig person. Utrolig snill, sjarmerende, blid hele tiden, masse mennesker som likte han osv. Bodde da i en liten by og alle reagerte på samme måte når noen nevnte han: Seriøst? kjenner du han? Han er helt rå! Han er så kjekk! Han er så kul! Han er så flink! Han er så søt! Han er så snill! osv.

Dere skjønner tegninga: så å si perfekt gutt.

Og han ville ha meg. Ville møte meg hele tiden, være med meg så lenge som mulig. Han var såå forsiktig med meg, passet på at alt var perfekt for meg osv. Jeg sa ja til så å si hvert møte, var kjempekoselig å være med han. Han sa så (etter et par mndr) at han hadde følelser for meg og håpet at vi kunne bli sammen en dag. Jeg klarte det ikke. Jeg skjønte ikke hvorfor. Han var jo alt jeg kunne bedt om! Det bare klaffet ikke... jeg skjønte det ikke. Og her vil jeg komme med et råd til deg:

IKKE tenk på at du MÅ føle det ene eller det andre fordi han er så bra. Han er sikkert så bra som du sier, men kanskje ikke for deg. Jeg gikk så langt som å tvinge frem følelser for fyren. Og jeg endte med å si det til han at jeg fikk følelser for han. Det gir han bare høye forhåpninger. Og før jeg visste ordet av det, så følte jeg det egentlig ikke lenger. Det varer ikke når man presser det frem. Og det ødelegger for han. Prøv å være venner først. Det er for tidlig selvom du kanskje er over eksen. 4 år er lenge.

Dette høres veldig ut som min situasjon ja... Så godt å høre det er flere!:-)

Ja, jeg er så i tvil altså! Men vil gi det en sjanse også. Er dog veldig bestemt og klar på det at jeg ikke vil si at jeg er forelska eller noe slikt til han. Og sier han det til meg, så vil jeg se det som en mulighet til å ta opp hvordan jeg føler det. Frem til da vil jeg egentlig bare prøve og se. Men må innrømme at jeg føler meg nesten "pressa" til at det må passe lissom ja. Det hjelper ikke akkurat på situasjonen... Hehe.

Også skal vi tilbringe sommerferien for det meste fra hverandre, og hvis jeg fortsatt er slik i tvil, så tenker jeg at jeg vil si ifra at jeg vil ta denne ferien til å finne ut hva jeg. Vi skal dog i brylluper sammen og det hele. Men det tror jeg skulle gå fint uansett.

Takk for flott innspill altså! :-)

[Gjest Gjest]

Dette høres veldig ut som min situasjon ja... Så godt å høre det er flere!:-)

Ja, jeg er så i tvil altså! Men vil gi det en sjanse også. Er dog veldig bestemt og klar på det at jeg ikke vil si at jeg er forelska eller noe slikt til han. Og sier han det til meg, så vil jeg se det som en mulighet til å ta opp hvordan jeg føler det. Frem til da vil jeg egentlig bare prøve og se. Men må innrømme at jeg føler meg nesten "pressa" til at det må passe lissom ja. Det hjelper ikke akkurat på situasjonen... Hehe.

Også skal vi tilbringe sommerferien for det meste fra hverandre, og hvis jeg fortsatt er slik i tvil, så tenker jeg at jeg vil si ifra at jeg vil ta denne ferien til å finne ut hva jeg. Vi skal dog i brylluper sammen og det hele. Men det tror jeg skulle gå fint uansett.

Takk for flott innspill altså! :-)

Meg du siterte over her

Ja, man er aldri i alene ! Og det er godt. Jeg måtte til slutt bare si fra at jeg ikke klarte det, og det var rundt denne tiden ifjor. Og til den dag idag, så hender det at han tar opp samtaler som "skjønner ikke helt hva som skjedde og hvorfor det ikke gikk mellom oss" fordi jeg ikke var så veldig flink til å forklare det så altfor godt. Følte mest for å bare flykte fra hele situasjonen. Skjønner at vi ikke har fått noen closure (selvom jeg har flyttet og ikke sett han på kjeeeempelenge) og har da planer om å gjøre det snart.

Virker som om du vet hva du skal gjøre. Gi det litt tid, men pass på så du ikke lar han tro og håpe at alt er helt supert og at du føler alt på samme måte som han. Hvis du da til slutt finner ut at du vil bryte, så kommer han ikke til å skjønne noe som helst og kanskje mene at du brukte han. Trust me, I know.

Så vær forsiktig, men nyt det også!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Meg du siterte over her

Ja, man er aldri i alene ! Og det er godt. Jeg måtte til slutt bare si fra at jeg ikke klarte det, og det var rundt denne tiden ifjor. Og til den dag idag, så hender det at han tar opp samtaler som "skjønner ikke helt hva som skjedde og hvorfor det ikke gikk mellom oss" fordi jeg ikke var så veldig flink til å forklare det så altfor godt. Følte mest for å bare flykte fra hele situasjonen. Skjønner at vi ikke har fått noen closure (selvom jeg har flyttet og ikke sett han på kjeeeempelenge) og har da planer om å gjøre det snart.

Virker som om du vet hva du skal gjøre. Gi det litt tid, men pass på så du ikke lar han tro og håpe at alt er helt supert og at du føler alt på samme måte som han. Hvis du da til slutt finner ut at du vil bryte, så kommer han ikke til å skjønne noe som helst og kanskje mene at du brukte han. Trust me, I know.

Så vær forsiktig, men nyt det også!

Igjen, takk for så konstruktive tips!!:-D Det føles liksom innimellom veldig bra også, så derfor vil jeg gi det en sjanse ja. Og som jeg selv føler det, og folk over her sier, så har jeg god tid. Og da synes jeg jeg skylder en så flott gutt et ærlig forsøk:-)

Men viktig som du sier og ikke la han tro at alt er perfekt. Og så lenge det ikke blir mer seriøst enn nå, så må jeg jo faktisk ha lov til å si at det ikke funker? Jeg kan jo på en måte ikke noe for det. Selv om det kanskje var litt korttenkt å bli sammen FØR jeg hadde testa ut følelsene litt mer... Men gjort er gjort. Og skulle det funke er jo ingenting bedre enn det!:-D Hehe.

God natt til alle på KG :søvn:

[Cazi]

Kan virke som han er litt usikker og uerfaren, og litt redd for å ikke gjøre ting bra nok - redd for å ikke vise deg nok oppmerksomhet osv. Samtidig som han sikkert er så hodestups forelsket at all fornuft har fløyet sin vei.

Det kan jo også være at væremåten hans overfor deg, det at han er så tilgjengelig og overoppmerksom hele tiden dreper litt av følelsene du har for ham?

Kyssemåten hans kan du sikkert klare endre litt på - bare ikke si noe om at han gjøre noe feil, men fortell han hva du liker og at du synes det er godt når han gjør sånn og sånn - så vil han sannsynligvis endre seg etter det.

[Gjest jenteløve87]

TS her.

Tusen takk for godt svar også Cazi! Jeg håper også det:-)

Men hvordan sier jeg fra om slikt da?

At jeg synes han prøver litt hardt? Noe han jo ikke trenger. Det forsterker bare følelsen om at det er litt mye?

I forrige forholdet var det lissom jeg som var den som planla og som ville være sammen hele tida, og her rekker jeg nesten ikke være fra han et øyeblikk. Jeg tenker at hvis vi hadde hatt litt mer tid fra hverandre (sånn at vi traff hverandre et par ganger i uka og ikke hver dag) så hadde jeg rekki å finne ut om jeg savner han eller ikke. Og ikke minst at jeg rekker å utvikle eventuelle følelser som forelskelse for han.

Hva tror du/dere?