3 negative ting ved meg.

[Gjest Gjest_Martine_*]

Hvilke negative ting ved seg selv er greie å nevne i intervju for jobb som assistent i barnehage eller barneskole?

Jeg synes det er litt vanskelig... Jeg har tre positive ting i boks, som jeg nevner når jeg blir spurt. Føler at de jeg har nevnt som negative, har blitt sett på som veldig negative. På et barnehageintervju ble det fokus på at jeg er beskjeden og rolig. Intervjueren spurte hvordan det ville gå med foreldrekontakt da, om jeg turte å kaste meg ut i ting, hvordan barna ville oppfatte meg.

Jeg er ikke helt tilbaketrukket, og dessuten er jeg veldig utadvent i kontakt med barn og i jobbsammenheng. Selv om jeg holder roen og ikke snakker høyest av alle. Etter intervjuet tenkte jeg at jeg ikke skulle nevnt noe om at jeg kan være litt stille, for det hadde liksom ingen ting med jobben å gjøre. Det var ikke relevant i sammenhengen, det var bare en generell ting jeg ser på som litt negativt ved meg selv, når jeg ikke er i trygge omgivelser.

Hvilke negative ting kan man nevne, som ikke blir sett på som alt for negativt?

Jeg sliter litt med å være så streng som jeg burde være, og oppnå respekt og voksenrolle, når jeg jobber på skole eller i barnehage. Jeg er 20 år, ser yngre ut og har ikke hatt så mye ansvar som de mer erfarne kollegaene mine. Og jeg synes ikke det skal være nødvendig med kjefting og smelling for hver minste ting et barn gjør som det ikke skulle gjort.

Hvordan forklare f.eks dette på en måte som ikke er for negativ, så de tror at jeg lar barna gjøre hva de vil, at jeg aldri setter ned foten og at de snurrer meg rundt lillefingeren..?

[Rosalie]

Det er skikkelig elegant om man klarer å bruke de samme egenskapene både på positive ting og negative ting.

[Gjest Gjest]

Det er skikkelig elegant om man klarer å bruke de samme egenskapene både på positive ting og negative ting.

Hvilke egenskaper kan det være..?

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke det trenger å være galt å si at man er stille eller beskjeden hvis intervjuerne likevel får inntrykk av at du er "innenfor normalen". Hvis du uansett sitter og rødmer og hvisker og vrir deg vil de vel merke seg det, men om du kommuniserer normalt, bare ikke er en utadvent type, kan du jo presisere det; at du fungerer som du skal i jobb og sosialt.

[aline]

har du noen ting ved deg selv som du ser forbedringspotensiale?

f.eks at du er stille, sjenert, rolig, det kan være både positivt og negativt, og du kan jobbe med det slik at du får det til å vippe mer mot det positive.

Det at du er stille og rolig synes jeg du godt kan legge frem som positivt, at du kan gripe inn i en situasjon på en rolig måte, prate med barna uten å måtte kjefte og skravle hele tiden. Roen din kan påvirke barna om den kommer av en indre ro, og ikke bare av sjenerthet.

sjenertheten, er kanskje litt vanskeligere, for den kan oppfattes som at hindrer deg i å prate med foreldrene, og kommunikasjon er viktig. Selv om du da er sjenert og stille, så har du så absolutt noe felles å prate om med foreldrene, nemlig barna deres. Mange som er sjenerte og stille, har vel kanskje mer problemer med small-talk, å prate med fremmede om alt og ingenting, det slipper du i jobbsituasjon, siden det er barna det dreier seg om.

Det jeg tror er viktigst, er at du er trygg på de tingene du kommer frem til, dersom DU kan forklare dine forbedringsområder, trygt og sikkert, uten å tenke på hva DE vil tenke men hva du vet selv, så tror jeg det er mye enklere. Det er du som må selge sidene dine til dem, ikke gi dem ett lite innblikk også er det opp til dem å dømme, forklar dem hvem du er og hvordan du fungerer i en jobbsituasjon, og vær trygg på at det du sier faktisk er slik det er.

[Gjest Gjest_Jolla_*]

Jeg har vært i akkurat samme situasjon som deg, og heldigvis fikk jeg jobben jeg ønsket. Men da dette spm dukket opp måtte jeg tenke en stund før jeg svarte. Jeg er rolig og ganske reservert når det kommer til nye mennesker/situasjoner. Jeg fortalte dette på intervjuet som en negativ side ved meg selv, men at jeg også blir en annen person i jobbsammenheng. Da kan jeg være mer utadvendt og er ikke redd for å snakke med foreldrene(utenom småprat, der sliter jeg litt). Jeg skrev til og med i søknaden at jeg er en rolig person, men at jeg er ikke lat av den grunn. Jeg har stå på vilje og er med på alt av aktiviteter og i tilegg er jeg super tålomdig når det kommer til barn og foreldre. Har du ingen situasjoner hvor du er mer utadvendt som du kan komme med som eksempel på en motsetning til at du egentlig er rolig og stille?

[Gjest Gjest_Hilde_*]

Jeg har vært på et par intervjuer i barnehage. Tricky spørsmål begge steder, men det ene var helt forferdelig.

Jeg kom ikke til med spørsmål eller ting jeg ville si, for intervjuer spurte, spurte og spurte.

Hvilke forventninger har du til de andre ansatte?

Hvilke forventninger tror du de har til deg?

Hvilke forventninger har du til barna?

Hva er ditt syn på barn?

Jeg har ikke jobbet i barnehage, bortsett fra en dag i uken pga skolen min i en liten periode og en arbeidsuke pga skolen. Da hadde jo ikke jeg annet ansvar enn å gjøre det jeg ble spurt om å gjøre, så godt jeg kunne, engasjere meg med barna og være der for dem. Som assistent nå får jeg vel mer ansvar, og andre oppgaver, men fordi jeg ikke har jobbet slik før, så aner ikke jeg hva som forventes. Hadde tenkt å spørre hvordan en typisk dag er der, hva jobben gikk ut på osv. Istedet ble jeg spurt om alt dette, hvordan jeg trodde det ville bli, mine forventninger osv. Kjempevanskelig!

En negativ ting kan være at du er nøyaktig. F.eks du vil heller bruke mye tid og krefter på å gjøre noe ordentlig, enn å bare gjøre det halvferdig. Det kan bli slitsomt, men du oppnår meget bra resultater pga denne viljestyrken. Vet ikke hvordan det kan brukes i bhg-situasjon men....