"Svigerforeldre" og gaver

[Gjest Ikke velkommen]

Jeg og kjæresten har holdt sammen i snart 1,5 år. At foreldrene ikke godtar meg har egentlig vært klart fra dag en, men likevel er jeg hyggelig og hjelper kjæresten med gaveinnkjøp til bursdager. Jeg skriver hans navn på kortene til min familie også, men begge betaler hver sine foreldre/søskens gaver. Vi kjøper for en høyere samlet sum nå enn vi gjorde tidligere, derfor kan en vel si at gavene preger begges økonomi.

Både mine og hans foreldre har god økonomi. Når jeg kjøper gaver vil jeg gjerne kjøpe noe som er av kvalitet, derfor blir jeg skuffet når jeg ser hvilke gaver jeg får av svigerfamilien. Jeg får en liten pocketbok til en verdi av maks 100 kroner, mens jeg og min kjære bruker flere tusen til sammen på dem i løpet av ett år.

Når de legger så lite energi i gaveinnkjøpene, vurderer jeg derfor å gjøre det samme og gi kjæresten beskjed om at vi kjøper for ca. samme sum, altså 100 kroner.

Det er i tillegg tydelig at de ikke har lagt særlig omtanke i gaven (jeg har f.eks aldri fått noe kort eller noe som helst som tyder på at de har gitt gaven av omtanke). Selv kjøper jeg kort og legger mye arbeid i utformingen. Når jeg likevel får slik respons, blir jeg ganske skuffet og lei meg. Det er ikke det at selve gaven betyr så mye, men jeg ser jo at dette er noe de kjøper bare fordi de føler at de må.

Er det egoistisk av meg og kjæresten å "ta igjen med samme mynt"? Må si at givergleden minker dramatisk når en til stadighet opplever slikt.

[milla-mor]

Nei, herregud, selvfølgelig er det ikke smålig å legge like lite i gaver som dem. De har jo satt standarden nå... Bruk penger og energi på folk som fortjener det.

Jeg bryr meg ikke egentlig så mye om at gavene fra svigerforeldrene dine er billige, men at det åpenbart er lagt så lite omtanke i dem. En billig gave med et fint kort, hadde liksom vært noe helt annet.

Edit: Hadde skrevet "lite" istedenfor "like lite".

Endret 11. april 2008 av milla-mor

[Gjest Frk Åberg]

Hm, jeg er ikke alltid så flink til å gi med kort, men det betyr ikke at jeg ikke har lagt omtanke i gaven av den grunn. Om du på andre områder føler at de ikke godtar deg er nå så, og kanskje dette bare støtter opp under det. Sånn helt isolert sett, syns jeg ikke at det høres så ille ut, selv om jeg er vant med en høyere sum fra mine svigerforeldre og han fra mine foreldre. Selv om man selv legger mye omtanke i gaver og kort, trenger det ikke å bety at folk ikke bryr seg om de ikke er på samme nivå. Men jeg antar da at det ligger mer bak her enn bare dette med gaver.

Men jeg syns ikke det er egoistisk å ta igjen med samme mynt. Det er kjedelig om man føler at man gir og gir og ikke får noe igjen også. Så lenge det er en ok gave, og du ikke framstår som en som prøver å spolere den videre kontakten dere imellom (selv om de kanskje har prøvd på det samme for alt jeg vet).

Endret 11. april 2008 av Frk Åberg

[Gjest Ikke velkommen]

Nei, herregud, selvfølgelig er det ikke smålig å legge lite i gaver som dem. De har jo satt standarden nå... Bruk penger og energi på folk som fortjener det.

Jeg bryr meg ikke egentlig så mye om at gavene fra svigerforeldrene dine er billige, men at det åpenbart er lagt så lite omtanke i dem. En billig gave med et fint kort, hadde liksom vært noe helt annet.

Jeg hadde ikke brydd meg hvis gaven var billig, så lenge jeg så at det lå omtanke bak kjøpet. Men når de bare skriver på gaven med sprittusj og det er tydelig at boka kan være kjøpt hvor som helst, føler jeg meg ikke særlig verdsatt.

[Gjest Ikke velkommen]

Hm, jeg er ikke alltid så flink til å gi med kort, men det betyr ikke at jeg ikke har lagt omtanke i gaven av den grunn. Om du på andre områder føler at de ikke godtar deg er nå så, og kanskje dette bare støtter opp under det. Sånn helt isolert sett, syns jeg ikke at det høres så ille ut, selv om jeg er vant med en høyere sum fra mine svigerforeldre og han fra mine foreldre. Selv om man selv legger mye omtanke i gaver og kort, trenger det ikke å bety at folk ikke bryr seg om de ikke er på samme nivå. Men jeg antar da at det ligger mer bak her enn bare dette med gaver.

Men jeg syns ikke det er egoistisk å ta igjen med samme mynt. Det er kjedelig om man føler at man gir og gir og ikke får noe igjen også. Så lenge det er en ok gave, og du ikke framstår som en som prøver å spolere den videre kontakten dere imellom (selv om de kanskje har prøvd på det samme for alt jeg vet).

Problemet er vel at jeg vet at de bruker mye mer penger og legger mer energi i gaver til andre. Verdien betyr ingenting for meg, men når jeg ser at de bruker julepapir i mars og moren hans ikke en gang spør hvilke bøker jeg ønsker eller meg, eller har lest, sier det meg ganske mye. Spesielt når hun i tillegg elsker å fortelle om hvordan hun leter etter gaver folk vil ha, og gjerne spør dem i god tid hva de ønsker seg.

[Gjest Ikke velkommen]

Men jeg syns ikke det er egoistisk å ta igjen med samme mynt. Det er kjedelig om man føler at man gir og gir og ikke får noe igjen også. Så lenge det er en ok gave, og du ikke framstår som en som prøver å spolere den videre kontakten dere imellom (selv om de kanskje har prøvd på det samme for alt jeg vet).

De sier stadig vekk at de ønsker han skal slå opp med meg og har gjort ganske mye for å ødelegge forholdet vårt. Blant annet har moren hans ringt mine foreldre og klaget over at han ser ulykkelig ut. Hun mener at det er min skyld at han er ulykkelig, selv om han benekter at det er tilfelle. Og det vet jeg at det ikke er, han sier at han verdsetter meg, men hun vil bare ikke se innse det.

Skal selvfølgelig fortsette å kjøpe en OK gave, men jeg kommer ikke til å bruke flere dager på å lete og gruble.

[Fun Light]

Må bare si at jeg føler med deg.. Det er ikke hyggelig når man opplever at noen virkelig misliker en!

Ikke bare bare å overse slikt heller, siden de er der for å bli..

Gi igjen med samme mynt uten å bli provoserende, og la evt kjæresten din ta hele ansvaret for gaveinnkjøp til dem.. På den måten trenger du kanskje ikke tenke så mye på det..

Sånt er respektløst, spesielt siden svigermoren din annonserer tydelig hvor mye omtanke som ligger bak gven til andre.

Skamme seg burde hun!

:blaaveis:

[Gjest Frk Åberg]

Jeg skjønner at det ikke er noe særlig. Det høres veldig spesielt ut å vise deg så tydelig at hun ønsker deg ut av sønnens liv, og ikke minst å ringe til foreldrene dine. Hva sier kjæresten din til dette? Jeg syns han burde ta deg i forsvar, og vise at han ikke aksepterer slik oppførsel. Han kan ikke tvinge dem til å like deg, men han kan be dem utvise normal folkeskikk.

[Gjest Ikke velkommen]

Må bare si at jeg føler med deg.. Det er ikke hyggelig når man opplever at noen virkelig misliker en!

Ikke bare bare å overse slikt heller, siden de er der for å bli..

Gi igjen med samme mynt uten å bli provoserende, og la evt kjæresten din ta hele ansvaret for gaveinnkjøp til dem.. På den måten trenger du kanskje ikke tenke så mye på det..

Sånt er respektløst, spesielt siden svigermoren din annonserer tydelig hvor mye omtanke som ligger bak gven til andre.

Skamme seg burde hun!

:blaaveis:

Kjæresten støtter meg heldigvis da, og sier klart fra hver gang de baksnakker meg. Det er tydelig at hun mener jeg er skyld i alle hans problemer, men akkurat den biten er jeg ferdig med. Jeg ignorer henne/dem så godt som mulig, synd at det må være slik, men jeg har virkelig forsøkt å være imøtekommende og hyggelig uten at det har ført til noe. Skrev blant annet et veldig fint kort til henne, hvor jeg virkelig åpnet for at jeg ønsket å prøve igjen, (selv om hun hadde sagt kjempemye regelrett ondskapsfullt mot meg), men likevel demonstrerer hun tydelig at hun ikke liker meg/forholdet vårt. Jeg har vel egentlig innsett at jeg ikke kan gjøre noe for å få dem til å like meg, og det er synd... Men jeg elsker kjæresten min og de skal ikke få ødelegge forholdet vårt så lenge vi elsker hverandre.

Greit at hun ikke liker meg, slikt er menneskelig. Men hun kan i det minste være anstendig nok til å ikke baksnakke meg/forholdet vårt, og ikke demonstrere i alt hun gjør (f.eks gavekjøpet) at hun er imot oss. Ingen liker alle, men jeg synes jeg fortjener respekt. Jeg har konfrontert henne før, uten at det har ført til noe. Hun sa hun skulle ta kontakt med meg neste gang hun reagerte på noe, men istedet klager hun til kjæresten over at jeg er så jævlig. Er han deppa en dag, må det være min skyld. Jeg forsøker å ikke lage så mye styr, (til tross for at jeg noen ganger blir oppgitt og lar det gå utover kjæresten) for kjæresten min sin skyld. Jeg vet at han misliker situasjonen like intenst som meg, og at han føler foreldrene behandler meg urettferdig. Det hjelper at han støtter meg, men jeg tror ikke han vet hvor tungt jeg tar det innerst inne.

Men, tilbake til tema; gaver. Jeg er enig... neste gang skal vi kjøpe et samlet gavekort på 150-200 kroner eller noe.

[Alice Ayres]

Jeg skjønner at du er oppgitt og fortvilet, men det virker på meg som om du må ta en litt større avgjørelse enn bare gjeldende gavekjøp. Misforstå meg rett, for det virker som om du har en flott kjæreste, men han kommer med familie. Dette problemet kommer neppe til å bli mindre med årene, så det er et par spørsmål jeg tror det er viktig at du tar standpunkt til: Vil jeg ha dette i livet mitt - altså fortsette å være sammen med kjæresten? Og hvis svaret er ja, hva kan jeg gjøre for å takle dette på en måte som gjør det minst mulig smertefullt for meg og mine (eventuelle fremtidige barn?)?

[Gjest Gjest]

Synes du skal gi blanke i hele kjærringa. Ikke bry deg om å tekkes henne i det hele tatt. La henne lure på hva som "skjedde", så kan hende hun skjerper seg og kommer krypende til deg etter hvert.

[Gjest Gjest]

Kanskje kæresten din kommer fra en familiekultur som har andre verdier? Noen familier er ikke så oppatt av dyre gaver og fine kort. Men det er like mye kjærlighet og omtanke for andre i disse familiene.

[Gjest Ikke velkommen]

Kanskje kæresten din kommer fra en familiekultur som har andre verdier? Noen familier er ikke så oppatt av dyre gaver og fine kort. Men det er like mye kjærlighet og omtanke for andre i disse familiene.

Hehe. Jeg vil ikke beskylde den familien for å ha for mye av det, nei.

[Gjest Ikke velkommen]

Jeg skjønner at du er oppgitt og fortvilet, men det virker på meg som om du må ta en litt større avgjørelse enn bare gjeldende gavekjøp. Misforstå meg rett, for det virker som om du har en flott kjæreste, men han kommer med familie. Dette problemet kommer neppe til å bli mindre med årene, så det er et par spørsmål jeg tror det er viktig at du tar standpunkt til: Vil jeg ha dette i livet mitt - altså fortsette å være sammen med kjæresten? Og hvis svaret er ja, hva kan jeg gjøre for å takle dette på en måte som gjør det minst mulig smertefullt for meg og mine (eventuelle fremtidige barn?)?

Jeg vil være sammen med kjæresten, den avgjørelsen er endelig.

Uansett, vet tråden har gått offtopic, men kan vi holde oss til temaet; gaver?

[Alice Ayres]

Jeg vil være sammen med kjæresten, den avgjørelsen er endelig.

Uansett, vet tråden har gått offtopic, men kan vi holde oss til temaet; gaver?

Gaver, ja.

Huff, hvordan skal man ordlegge seg her da... Gjort er gjort, og spist er spist. Hvis du ikke kan gi gaver uten å føle deg sår og tråkket på når reaksjonen fra mottaker ikke er som ønsket, synes jeg du skal la være. Gaver skal gis fordi man vil gi dem - ikke fordi man ønsker noe til gjengjeld. Gaver skal gis uten agenda. Selvsagt er det koselig at gaven man gir blir satt pris på, men det forutsetter at mottaker liker en - gjør det ikke? Hvis jeg var en person som ble såret over at den jeg ga gaver til ikke hev seg på telefonen og takket meg varmt og inderlig, ville jeg nok ikke ha gitt gaver til vedkommende.

Så mitt råd til deg er som følger: Hvis du ikke kan gi uten å forvente noe (takknemlighet) tilbake, ville jeg latt vær å gi dem.

[Gjest Ikke velkommen]

Gaver, ja.

Huff, hvordan skal man ordlegge seg her da... Gjort er gjort, og spist er spist. Hvis du ikke kan gi gaver uten å føle deg sår og tråkket på når reaksjonen fra mottaker ikke er som ønsket, synes jeg du skal la være. Gaver skal gis fordi man vil gi dem - ikke fordi man ønsker noe til gjengjeld. Gaver skal gis uten agenda. Selvsagt er det koselig at gaven man gir blir satt pris på, men det forutsetter at mottaker liker en - gjør det ikke? Hvis jeg var en person som ble såret over at den jeg ga gaver til ikke hev seg på telefonen og takket meg varmt og inderlig, ville jeg nok ikke ha gitt gaver til vedkommende.

Så mitt råd til deg er som følger: Hvis du ikke kan gi uten å forvente noe (takknemlighet) tilbake, ville jeg latt vær å gi dem.

Saken her er vel at hvis du gir en gave til noen gjentatte ganger, uten å oppleve å få noe tilbake, så føler en at en gir mye mer enn en tar. Jeg forventer ikke at folk skal bli superglade for gavene, men holdningene, kombinert med hvor tydelig de viser at de misliker meg, (som også illustreres på denne måten), plager meg. Dessuten sier de ofte til kjæresten min at gavene faller i smak. Søstrene takker meg/ham aldri personlig, såpass synes jeg en bør forvente av folk. Jeg får selv gaver jeg ikke liker, (og nå har jo de selv sagt at de liker gavene, om de mener det vet jeg selvsagt ikke, men de sier så til kjæresten), men uansett jeg takker for det jeg får. Vanlig høflighet, og såpass må en kunne forlange. Kjæresten er av typen som kjøper det første og det beste for å bli fort ferdig, så kanskje jeg bare skal la ham ta seg av gaveinnkjøpene heretter.

Problemet er vel at gaver som i utgangspunktet blir gitt for å vise at en verdsettes noen i grunnen illustrer det stikk motsatte i mitt eksempel. Og ja, jeg synes det er sårt at de ikke respekterer meg nok til å i alle fall utvise LITT respekt.

[Gjest Ikke velkommen]

Jeg skjønner at det ikke er noe særlig. Det høres veldig spesielt ut å vise deg så tydelig at hun ønsker deg ut av sønnens liv, og ikke minst å ringe til foreldrene dine. Hva sier kjæresten din til dette? Jeg syns han burde ta deg i forsvar, og vise at han ikke aksepterer slik oppførsel. Han kan ikke tvinge dem til å like deg, men han kan be dem utvise normal folkeskikk.

Som nevnt, han har snakket med dem, og de har i det minste ikke ringt mer. Det skjedde en gang til, men da sa han virkelig fra, og nå har de ikke tydd til slike "drastiske" grep på over ett år. Nå kommer de bare med sure kommentarer til ham en gang i blant, og det klarer jeg å heve meg over. Jeg forsøker å være høflig og smilende når jeg prater med dem, og det er et bevisst valg fra min side. De skal ikke komme og si at jeg behandler dem dårlig, bare fordi de er uhøflige. Så lavt vil jeg ikke synke. Kjæresten har pratet med dem, men de fortsetter å baksnakke og spekulere, så det må vi vel bare leve med. Elsker kjæresten min, og synes i grunnen mer synd på ham enn på meg, da. Han må faktisk omgås dem og høre de surmagede kommentarene, det slipper jeg.

[2008brud]

Gi dem ikke mer enn de gir deg, det fortjener de ikke.

Ellers så syns jeg det er helt utrolig at ikke kjæresten din klarer å få de til å forstå at de går langt over grensa! Han MÅ jo ikke omgås dem og høre de sure kommentarene. Han kan jo faktisk storme ut, og ikke komme tilbake før de trygler og ber.

[Gjest Gjest]

Slutt å gi gaver. Topic closed!

Det er tydelig som du sier at de ikke liker deg så hvorfor i det hele tatt bruke tid og energi til å lufte et spørsmål som det til de grader lukter promp av!

Du er ikke sammen med kjæresten din på grunn av hans foreldre eller....?

[AnonymBruker]

På 11.4.2008 den 18.12, Gjest Ikke velkommen skrev:

Jeg og kjæresten har holdt sammen i snart 1,5 år. At foreldrene ikke godtar meg har egentlig vært klart fra dag en, men likevel er jeg hyggelig og hjelper kjæresten med gaveinnkjøp til bursdager. Jeg skriver hans navn på kortene til min familie også, men begge betaler hver sine foreldre/søskens gaver. Vi kjøper for en høyere samlet sum nå enn vi gjorde tidligere, derfor kan en vel si at gavene preger begges økonomi.

 

Både mine og hans foreldre har god økonomi. Når jeg kjøper gaver vil jeg gjerne kjøpe noe som er av kvalitet, derfor blir jeg skuffet når jeg ser hvilke gaver jeg får av svigerfamilien. Jeg får en liten pocketbok til en verdi av maks 100 kroner, mens jeg og min kjære bruker flere tusen til sammen på dem i løpet av ett år.

Når de legger så lite energi i gaveinnkjøpene, vurderer jeg derfor å gjøre det samme og gi kjæresten beskjed om at vi kjøper for ca. samme sum, altså 100 kroner.

 

Det er i tillegg tydelig at de ikke har lagt særlig omtanke i gaven (jeg har f.eks aldri fått noe kort eller noe som helst som tyder på at de har gitt gaven av omtanke). Selv kjøper jeg kort og legger mye arbeid i utformingen. Når jeg likevel får slik respons, blir jeg ganske skuffet og lei meg. Det er ikke det at selve gaven betyr så mye, men jeg ser jo at dette er noe de kjøper bare fordi de føler at de må.

Er det egoistisk av meg og kjæresten å "ta igjen med samme mynt"? Må si at givergleden minker dramatisk når en til stadighet opplever slikt.

Skjønner at det er frustrende å at det er skjevt og man føler man bidrar mer, jeg synes ikke det er rett å ta igjen med samme mynt.  men synes det er helt innafor å bruker mindre penger på gavene da.

Anonymkode: 0798f...e8d