Han dumpa meg...

[Gjest Triste]

Kjæresten min og jeg har vært sammen siden august.

Ble gravid, det var ikke planlagt så jeg tok abort. Jeg ville ikke, men han ville det og situasjonen gjorde det slik at jeg ikke så noe råd for å eventuelt sitte med den alene og alt var bare kaos. Jeg er imot abort, og etter det så angra jeg veldig og sliter masse med depresjon og alt sammen pga det. Jeg er mye lei meg, men klandrer han ikke for jeg vet at jeg kunne valgt å beholde mot hans vilje.

For et par uker siden, tok han veldig avstand. Vi sover ofte i hvert vårt rom, pga han snorker. Så da pleier han å komme og vekke meg med en god klem. Ringte meg alltid før jeg dro på jobb og viste alltid oppmerksomhet.

Så, begynte han å ta avstand, slutta å ringe meg, slutta å komme inn til meg før han gikk på jobb og alt det der. Må legge til at pga masse jobbing (han og min jobb) så har vi lite tid sammen så sånne små ting betød så mye. Plutselig en dag, prøvde jeg å prate med han om aborten og mange andre ting som jeg syns er vanskelg å prate med han om men som jeg måtte prate med han om. Det førte bare til at jeg grein og ble lei meg og endte med at han kutta kontakten for noen dager før han "tok meg tilbake" igjen. Og jeg kom rett i armene hans tilbake igjen. Så hadde vi det fint og han sa hvor glad han var i meg og alt. Så kunne han fortelle at han får besøk fra ei fra sør-amerika i mai. Ei han har truffet gjennom nettet. Og jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg visste han hadde ei venninne (eller hva) derfra, som han hadde kontakt med, men han har ikke møtt henne enda, og plutselig skal hun komme på besøk hjemme til han! Jeg sa rett ut til han (men rolig og litt ironisk) at de kom sikkert til å holde på i senga mens jeg er på jobb og de hjemme alene... Han sa det kommer de ikke til å gjøre fordi hun er gift og alt og hun kommer på vennskapelig besøk. Vi snakket ikke så mye mer om det, men etter den nyheten, har han hatt pcen sin på jobben. Altså ikke hjemme. Nesten som om han vil snakke med henne mens han er på jobb og ifred. Alene. Nesten som p skjule det. Det gikk litt tid, vi hadde det fint ellers. Så fikk vi mistanke om at jeg var gravid igjen. Mensen kom ikke, og denne gangen begynte han å "glede seg" til å få barn og prata veldig mye om det, ble plutselig så mye mer kjærlig og alt sammen. La masse planer og jeg ble også glad for det... Til slutt tok jeg en test og den var negativ så jeg er ikke gravid likevel.

Bursdagen min kom, og jeg sa ingenting til han. Han hadde glemt den. Gratulerte meg ikke med dagen, gjorde ingenting. Ingen gave... På kvelden, fortalte jeg han det. Da ble han litt overrasket, men mente jeg burde ha sagt ifra. Og ja, kanskje burde jeg ha gjort det, men jeg følte at det var ingen vits siden han hadde glemt den og jeg nevnte det uka før at jeg hadde bursdag da. Likevel gratulerte han meg ikke med dagen eller noenting. Da vi kom hjem, klarte jeg ikke å skjule skuffelsen, og ble lei meg og gråt. Istedet for å prøve å trøste meg, eller si noe for å føle meg bedre, kutta han meg igjen. Han dro ut, tilbake på jobb. Tok ikke telefonen. Bare la på. Jeg ble helt fortvilt... Jeg dro for å sjekke om bilen hans er på jobben og det er den, men vet ikke om det er der han er. Jeg ville ikke gå og banke på døra/vinduet for vil ikke lage noen scene og spesielt ikke på natta... Sitter nå hjemme og vet ikke hva jeg skal gjøre... Er så lei meg... Gjorde han dette med vilje? Er det virkelig mulig å være så kald etter alt sammen? Jeg har ikke gjort noenting mot han, ikke gjort noe bak hans rygg. Nå sitter jeg her og er lei meg, føler meg brukt og kastet og vil egentlig bare forsvinne. Prøvde å ringe men han legger bare på. Avviser samtalen. Og jeg sendte han melding "tilmed på bursdagen min gjorde du dette!" intet svar. Sendte han enda en melding "ta telefonen da" og prøvde å ringe igjen men intet svar. Nå sitter han sikkert med pcen på jobb og chatter med hun søramerikanske damen og gir blaffen i meg. Jeg føler meg bare så dårlig... Vil sende han en siste melding og si takk for meg. Helt tydelig at han ikke vil ha meg mer. Han har jo ei ny drømmedame nå, virker det som. Jeg kan bare la han leve i drømmene sine og kaste bort tida på henne. Hun er jo gift, sa han... Har nesten lyst til å skrive at han kan kose seg med hora si, men jeg holder meg for god til det... Vil likevel skrive ei siste melding og bli ferdig nå. Jeg er ikke verdt noe for han... Det er så kjipt. Igår kveld sa han at han elska meg og holdt rundt meg i hele natt og sov sammen... Idag er det helt motsatt. What a difference a day makes...

[Gjest Gjest]

Du... Vær så snill, ikke kast bort tårene dine på en fyr som behandler deg slik som du beskriver her.

Et forhold skal være bygget på respekt, ikke på avvisninger og sinne. Selvfølgelig er det vanskelig å forstå i den situasjonen du er i nå, at din verden vil bli hundre ganger bedre uten han, men er det virkelig slike kvaliteter du vil at en kjæreste skal ha? Tror du eventuelt du klarer å forandre han?

Nei, det er kanskje lett for meg å si dette, men la han gå, ikke bruk tiden din på en person som ikke lytter til deg, eller som respekterer deg.

Prøv og sov nå.

[beyazangel]

Hei. Sitter og leser innleggget ditt nå og jeg synes veldig synd på deg, så jeg ville bare gi deg en stor klem Det er veldig trist når sånne ting skjer, men det virker ikke som om han setter pris på deg eller noe du gjør. Om det var meg tror jeg at jeg ville gjort det slutt. Jeg har vært gjennom noe av det sammen før, men selvom det var tøft å avslutte har jeg det mye bedre nå!

Lykke til! Håper alt ordner seg for deg! (om du trenger noen å snakke med er det bare å si i fra )

[Gjest triste]

Jeg sitter bare og griner. Hjemme i stua i mørket. Han er på jobb. Mobilen hans er slått av, jeg prøvde igjen å ringe han. Vil ikke bombardere han med meldinger som en hysterisk dame, men sendte han en melding til der jeg skrev "vel, jeg er ikke her lengre nå så det var siste gangen du gjorde dette. Du kunne gjort det på en annen dag enn bursdagen min." Jeg vet ikke hvorfor jeg skrev at jeg ikke er her lengre, men det er det jeg vil. Jeg vil ikke være her. Og jeg vet at det er dumt, men jeg er så lei meg. Jeg skal opp klokka sju i morgen og vet jeg ikke får sove. Jeg bare skjønner ikke hvordan han kan gjøre dette, han som var så snill med meg og hjelpa meg og i forigårs sa at han elska meg og var så snill og alt... Snakka om fremtiden. Og jeg var lei meg og gråt pga aborten og han sa at vi kan lage en ny. "lage en ny"... Og ikveld er jeg helt alene og han har allerede "noe nytt" på gang, virker det som. Han tar liksom så lett på ting, virker det som. Men likevel, jeg gråt den forrige kvelden pga aborten, han sto og holdt rundt meg, trøsta meg, holdt rundt meg til jeg sovna og sov tett inntil meg. Så kom bursdagen min, han hadde glemt den, eller glemt den med vilje og jeg var lei meg pga det også. Og så bare kutter han meg ut. Kanskje er han lei av meg, og jeg skjønner det siden jeg har vært mye lei meg, men hvis han virkelig var glad i meg, så hadde han gjort noe for å løfte meg opp og ikke få meg til å føle meg verre. Nå vil jeg bare dø... Jeg vil forsvinne. Uansett, det er ingen løsning. Jeg har tapt. På alle måter. Jeg er ikke verdt noenting for han og det gjør så vondt. Nå skal jeg ta en varm dusj, og prøve etterhvert å gå og legge meg og sove. Imorgen kommer til å bli nok en tung dag. Men nå får han finne andre som kan sitte barnevakt for ungene sine. Det er hans helg. Og jeg kommer ikke til å være der for han mer. Jeg kan bare ikke gå tilbake igjen etter dette. Uansett hvor mye jeg vil savne han, det er jo ikke ekte. Han er falsk. Det må jo være det. Man kan bare ikke snakke om barn og fremtiden den ene dagen for så å glemme bursdagen min den neste og kutte meg ut siden jeg griner pga det. Jeg er yngre enn han, han burde være glad for å ha meg. Jeg har ikke gjort annet enn å være snill med han, mens det virker som at han bare har utnyttet meg.

[beyazangel]

Hei. Håper du får sove litt. Det går ann å ta en syke dag på slike dager vet du om du ikke orker i morgen. Men noen ganger er det kanskje bedre å komme seg ut å få tenkt på noe annet!

[Gjest triste]

Jeg sitter enda oppe. Har tatt en dusj. Føler meg ikke særlig bedre. Har sendt han enda en melding om at han kan legge mine saker som er i hans leilighet, hjemme hos meg. Han har nøkkel. Han får vel levere den også da. Jeg skulle ønske jeg aldri hadde møtt han. Selv om han i begynnelsen var så snill og hjalp meg så mye med å flytte og alt. Nå er jeg ingenting for han. Kanskje er det på grunn av at han har forelska seg(?) i henne fra søramerika. Og så vil han ha meg vekke for å kunne ha all tid til henne når hun kommer. Men jeg er ikke der lengre for han nå, verken før eller etter at hun har vært her på besøk. Men jeg skjønner bildet. Tror jeg. Det må jo være fordi at han har funnet ei ny. Drittsekk? Er det virkelig det han er? Har jeg virkelig latt meg lure slik? Det er så mange spørsmål... Jeg skulle så gjerne ha pratet med han og fått svar før jeg klarer å slappe av.

[beyazangel]

Huff, jeg skjønner godt hva du mener. Det å snakke sammen klarner kanskje opp noen spørsmål. Men kanskje det er bedre dere snakkes senere når det har gått litt tid og alt ikke er så vondt og ferskt. Vet akkurat hvordan du har det nå og det er en helt jævlig følelse Jeg kan ikke annet enn si at det går over etterhvert, hvor lang tid det tar er det ingen som vet, men jeg lover det blir lettere. Vet dette ikke hjelper så mye akkurat nå...

Det som hjelper mest er å finne noen å snakke om det med, eller skrive om det så man får det litt ut av systemet

Også ville jeg bare si :

Synd det skjedde akkurat på en slik dag

[Gjest triste]

En perfekt natt å ende alt på... *sukk*

[beyazangel]

En perfekt natt å ende alt på... *sukk*

Det er jo spesielt kjipt når det skjer på en dag som dette. Men det nok ikke annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp! Snart finner du nok en som er akkurat sånn du fortjener!!! Og tenk så fornøyd du kommer til å bli når du tenker tilbake på hvor feil han her egentlig var for deg! Sender en

[Gjest Chrissy82]

Jeg blir sikkert trist når jeg leser dette.. Jeg har vært gjennom lignende og det er ikke noe gøy! Gutter kan være så ufølsomme noen ganger! Jeg skjønner ikke hvordan de tenker av og til. Jeg håper at alt ordner seg for deg! Men jeg synes du burde la han være i fred også kommer han sikkert til å ta kontakt med deg. Jeg vet at det ikke er lett men prøv!

Hvordan går det med deg? Fikk du sove noe i natt?

[Gjest lillebøll]

For å være litt kald.

Slutt å sende han meldinger. Han er ikke verd det. Sett nesa i sky, hev deg over han. Det finnes ikke noe mer masete en en eks som sender sms på sms. Ikke sett deg i den situasjonen, du er bedre enn som så!

Skru av telefonen din. Finn på noe med en venninne. Farg håret ditt. Gjør alt annet en å sende han sms.

[lydtett]

uff, du fortjener virkelig ikke å bli behandlet så dårlig som dette!

jeg vet det er vanskelig, men drit i han!

slå opp og kom deg videre, tilbring massevis av tid med venner og innbill deg selv i starten at du ikke bryr deg.. Tilslutt, så bryr du deg faktisk ikke lenger.

Og når du minst aner det, så kommer det en gutt som respekterer deg og som behandler deg som en prinsesse

I mellomtiden, så kan du HA DET GØY! :D

..Det du går gjennom nå er så langt ifra gøy som det kan få blitt, så hvorfor gjøre det?

[Jigva]

Jeg er helt enig med en over her, IKKE send flere meldinger!

Du er verdt mye mer enn han, glem han, han fortjener deg ikke!

Gjør alt annet enn å tenke på han, gå en tur, titt i butikker, gå på kafe, møt en venninne (har du noen venner du tidligere bare hadde sex med??, ring dem..

Finn på hva som helst annet enn å tenke på den drittsekken, spill spill på data eller nintendo.. hva som helst.

[Gjest Gjest_lina_*]

Enig jeg også:- ikke bruk et sekund mer på en fyr som behandler deg så lite respektfullt! Tro meg, jeg har vært der jeg også.

Det er vondt og vanskelig med det samme, ja jeg vet, men ettersom tiden går, så blir ting bedre og bedre, og du ser det hele i et annet lys. Og nå er det viktig å finne på ting med venninner, ta vare på deg selv, gå turer, gå til frisør, kjøp klær, se filmer som får deg til å le osv- hva enn ditt hjerte måtte begjære! (Men ikke overtrekk kontoen, det går bare ut over deg selv.)

Og så kan du jo kose deg med tanken på at den nye dama hans fra sør-amerika lurer han trill rundt!...litt spøk og litt alvor fra meg, men har funnet ut at skjebnen som regel ordner opp....

[Gjest Triste]

Nå skrev jeg et laaaaaangt innlegg, så begynte prosessoren gå, maskina hakka og plutselig var jeg på en helt annen side... Og jeg lagra ikke. Typisk! Orker ikke begynne på nytt, skrev meterlangt her.

I korte drag: Jeg skrev meldinger til han. Dumme meg ja. Han har gjort dette 5-7 ganger, kommet ut av tellinga. Tidligere har jeg ikke sendt han meldinger. Nå har jeg gjort det og prøvd å ringe. Jeg skal ikke gjøre det mer. Han har levert tingene mine, men ikke alle. Han har vel beholdt noen souvenirer. Og filmer, der bare coveret er og jeg SKAL ha de tilbake!

Jeg er lei meg og tung til sinns, og det gjør så vondt inni meg at det er som om det kryper inn i hele meg. I armene, magen og alt sammen. Men - jeg vil ikke ha en som er sånn. Nei, det må være grunn til at han har barn med tre forskjellige. Noen snakket om gutt, nei dette er ingen gutt. Han er en voksen mann. "Mann"....

Jeg sendte han melding der jeg bl a skrev at det var dårlig gjort av han å kutte kontakten sånn og at jeg trodde bedre om han enn det der. Men at jeg nå skjønner hva slags mann han er.

Jeg vil ikke ha en som driver og har kontakt med andre damer på nettet slik.

Og ei fra søramerika som ja, kanskje lurer han trill rundt når hun kommer hit. Hvorfor skal hun ha interesse av å komme hit og besøke han, for å se Norge? Og for bare ei ukes tid? Jeg skjønner det ikke. Pen er hun heller ikke. Men kanskje i hans øyne, men det skjønner jeg heller ikke. Men det er nå mye som jeg ikke skjønner her. Håper skjebnen ordner opp for han, ja.

Jeg skal heretter ikke sende han meldinger og jeg skal gjøre det jeg kan for å glemme han.

Problemet er at vi bor fra før av så nære og byen er så liten og han er "overalt" så det blir umulig å ikke møte på han.

Han sa sist da vi ble venner igjen, for kun en til to ukers tid siden, at det gjorde så vondt for han, da han så meg gå forbi jobben hans på den andre siden av veien og at jeg ikke kom til han som vanlig og at det var nesten så han åpna vinduet og ropte hele veien etter meg. Men det kunne ikke gjort så vondt likevel da, siden han hadde så lett for å dumpe meg igjen. Men denne gangen har han mista meg for godt. Jeg skal aldri bli myk igjen og komme tilbake uansett hva. Og hvis han prøver å ringe (for kjenner jeg han rett så gjør han det etterhvert, det har han iallefall gjort før) så skal jeg ikke svare. Orker ikke bruke tid på en som ødela bursdagen min. Får klump i halsen når jeg tenker på det. Jeg har lyst til å be han dra til helvete. Jeg har lyst til å se han grine, slik jeg gjorde. Hevn, er det jeg har lyst på. Men, jeg skal ikke ta noe slags hevn, selv om det er mye jeg kan gjøre... Jeg tror på at det du gir, det får du.

Han kan bare kose seg med den hora fra søramerika. Og ungene må på nytt hilse på ei ny dame og forholde seg til henne. For deretter å se henne dra også.

Iallefall slipper jeg å sitte fast hjemme ikveld og i morgen kveld og bruke det bittelille jeg har av fritida mi på ungene hans og å sitte barnevakt.

Og jeg kan tenke på de negative tingene ved han og fokusere på de.

* Han pikla nese mens han satt i sofaen som om det var verdens mest naturlige ting, og slutta ikke selv om jeg reagerte på det

* Han snorker som et dyr om natta

* Han drikker hver kveld

* Han har en kjempestor gjeld som han aldri vil få bukt med

* Han er visstnok notorisk utro(?)

* Jeg slipper å høre på samme sure kommentarene hans om biltrafikken når vi kjører, om kollegaen hans som er så dum, om ekskona som er så dum, og om alle andre folk som er så dumme

* Jeg slipper å høre hvor fin venninnene mine er, hvor fin hun på tv er, hvor fin hun og hun og hun og hun er.... Bahhh...

* Han pussa ikke tenner hver kveld

* Han dusja ikke hver dag

Ha sex med en venn eller noe? noen som foreslo det. Nei, det er ikke meg. Det vil ikke få meg til å føle meg bedre. Men jeg vet iallefall at når en dør lukkes, åpnes en ny...

Det er vår, det er snart sommer - kanskje kommer det en ny og bedre...

Er det sånn man skal tenke??? Litt vanskelig, men...

[Jigva]

Det er slik du skal tenke, at det kommer noen bedre. Ikke med en gang, men han som er perfekt for deg er der ute.. bare vær tålmodig.

Kos deg nå som singel, men plei følelsene dine, det synes jeg. Gråt om du trenger det, la det komme ut. Men finn også på koselige ting.

Det var jeg som foreslo sex med en venn, da mente jeg vel at mange jenter har en eks som kanskje ikke funka en gang før, men som fungerte seksuelt. Og plutselig blir det slik at man møter han for sex i de periodene man er singel.

Har full forståelse for at dette ikke er deg selvfølgelig!

Poenget var vel at du må gjøre det du må gjøre for å glemme han. Altså finn masse koselig å fylle hverdagen med! Hva nå enn det er for deg.

Tenker hvertfall på deg! Og sender en stoooor klem.

[Gjest Gjest]

* Han har en kjempestor gjeld som han aldri vil få bukt med.

Når hun utenlandske dame finner ut at han ikke er så rik som hun tror stikker hun sikkert. Utenlandske damer er ofte lykkejegere som tror norske menn har nok penger til å forsørge hele slekta i hjemlandet.

[Gjest Triste]

Kanskje jeg egentlig burde prøve det. For å føle noe annet en liten stund. Sammen med en ex. Har flust av de som som vil ha meg.

I begynnelsen lot han meg også tro at han var rik - det er fasaden hans. Mens han ikke eier nåla i veggen og til slutt lot meg betale en regning han har. Han har ikke råd til noenting. Jeg begynner å tenke på han som en lost soul. En som har rotet til livet sitt, og det er for sent for han å rette opp i det. Men han bør da ikke være sånn mot andre for det. En stakkar. Hvorfor begynner jeg å synes synd på han, han har såra meg skikkelig, og det var så ferskt som igår kveld! Han sier hun i søramerika er gift - jeg tror neppe hennes mann ville gått med på at hun hadde reist helt alene til andre siden av jordkloden for å besøke en annen mann! Ingen ville tillate det. Søramerikansk, norsk eller hvorsomhelstfra. Han bare lurer seg selv, han lurer iallefall ikke meg mer. Jeg vet hva han tenker på. Han vil jo ha henne. Derfor han har så lett for å feie meg vekk nå. Jeg er iallefall ingen lykkejeger. Det er ikke i pengene lykken ligger. Det er i det som er ekte som er viktigst. Likevel, jeg slapper ikke av. Jeg klarer det ikke. Kanskje burde jeg føle meg glad og fri. Men jeg klarer bare ikke å slappe av...6

[Gjest Medisinmannen]

Du skal takke gud for at du ikke fikk barn med denne mannen. Høres ikke ut som han har penger til barnebidrag heller.

Ikke mye fint du har å si om han egentlig, så kom deg videre. Finn en som fortjener deg!

[Redlady]

Kom deg videre i livet!

Og vær glad for at du dumpa ham før han ble far til nummer 4... Om byen blir for liten, finnes det veldig mange fine byer rundt om, både i Norge og utenfor

Lykke til!