Andre som er ensomme?

[Gjest sChiiiZooo]

Denne tråden er ment for de som er ensomme og som ikke er fornøyd med det. Når jeg leser om hva folk ville gjort dersom de ikke hadde hatt internett, så skjønner jeg at jeg ikke er den eneste på kloden som har et sosialiseringsproblem. Del dine tanker om hvorfor du mener du er ensom, og om du har noen strategi for å forandre det.

Jeg trodde lenge at jeg valgte å være ensom fordi jeg var flau over at jeg ikke fant meg kjæreste. Nå tror jeg at jeg ikke finner meg kjæreste, fordi jeg velger å være alene. Det er en ond sirkel. Jeg har et lite nettverk av venner, og jeg har ikke vært flink til å opprettholde kontakten med de jeg har blitt kjent med.

Hva med dere andre, er dere bare mer glad i PCen enn å være sammen med folk? Eller fins det en bestemt grunn for hvorfor dere velger å være lonerz? (Nå snakker jeg bare til de av dere som er ensomme, jeg vet jo godt at ikke flesteparten her inne er som meg)

[Gjest Gjest]

Neida, du er ikke alene om det Jeg har vært en skikkelig einstøing siden barneskolen, valgte vel selv å være sånn fra begynnelsen av, eller kanskje jeg ble tvunget til å være sånn. Skal sies at jeg ble mobbet mye på skolen og hadde det heller ikke noe ålreit på hjemmefronten. Likte mye bedre å få være i fred, andre mennesker kunne ikke stoles på i mitt hode. Men av og til følte jeg meg fryktelig ensom, og ville gjøre noe med det, men klarte det bare ikke. Sosialt hang jeg så langt etter, og jeg fikk ingen hjelp (kan ikke forstå at lærerne ikke så at noe var galt men det er nå så). Jeg hadde et par venninner på skolen bare, men de hadde jo venner utenom også som ikke ville leke med meg, så det var begrenset hvor mye jeg kunne være sammen med dem.

Jeg begynte å bedre meg litt det siste året på videregående, men det gikk sakte, og det er ikke før nå (i en alder av 28) at jeg føler at jeg begynner å få taket på verden rundt meg. Men at jeg var en einstøing ville jo ikke dermed si at jeg bare satt hjemme med lukkede gardiner og rullegardinen nede. Jeg var ute, og etter videregående reiste jeg ett år til USA og ett år til Australia, men det var bare at jeg gjorde alt alene.

Jeg er mye mer sosial nå, men føler meg fortsatt unormal i det at jeg ikke klarer å ha folk rundt meg til enhver tid, jeg tilbringer helgen alene hjemme hos meg selv uten besøk. Det er jo egentlig selvvalgt, men jeg skulle gjerne ha vært litt annerledes. Skulle jo for eksempel gjerne hatt en kjæreste, men jeg tror jeg blir for uinteressant for de fleste.