Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_trist_*
Skrevet

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men skriver likevel...

Er litt trist fordi mannen ikke vil ha flere barn. Nå har jeg gitt opp håpet på at han skal ombestemme seg. :cry: Vi har to flotte og friske barn som gir oss både mye glede og frustrasjon, men jeg føler veldig på at to ikke er nok. Skulle ønske de fikk flere søsken, ihvertfall ett.

Selv har jeg tre søsken, og synes det er helt topp nå etter at vi ble voksne. Godt å ha noen å søke til. Da er det alltid noen som er på mitt lag, om ikke alle søskene er enige... ;)

Tenker også en del på om ett av barna mine skulle falle fra, da blir det andre helt alene. Vet dette er VEL pessimistisk, men har opplevd nært familiemedlem som døde av kreft tidlig i 30-årene, og hvor tungt det var for det gjenlevende søskenet.

Hans argumentasjon er orker ikke, tenk om barnet blir sykt fra fødsel av/funksjonshemming, og to er nok.

Kjenner at mine drømmer har fått alvorlige sprekker, og jeg greier ikke la være å føle at han tar fra meg noe som jeg på en måte hadde planlagt siden jeg var tidlig i tenårene ( har alltid ønsket meg mange barn og sett fore meg en stor barneflokk i hjemmet vårt)

Tror kanskje jeg føler meg litt lurt, han har jo vist om mine ønsker hele tiden. Samtidig føler jeg at jeg dømmer han litt for hardt iom at jeg ikke har tatt hans humoristiske "to er nok" kommentarer på alvor.

Ikke lett dette her... Men vi kommer vel gjennom det. Livet blir ikke alltid som man hadde tenkt...

Videoannonse
Annonse
Gjest Medisinmannen
Skrevet

Det er mye jobb, vær takknemlig at du har fått to!

Skrevet

Er vel ikke så mye vi kan si for å trøste, er jo alltid leit når ting ikke blir akkurat som vi har sett for oss og drømt om. Syns det er leit at du ikke får denne store barneflokken som du alltid har ønsket deg. Jeg har også et barn mindre enn jeg ideelt sett kunne drømme om, men tror det er lurt å fokusere på de man har. Det er tross alt ikke alle forunt å få så mye som ett barn engang. :klem:

Skrevet

Synes jammen meg dette er noe som hører dere til og du bør ikke syte på det på kg.

Du føler deg lurt?? Han har jo to barn sammen med deg!

Men det værste med posten din er at du vil ha et barn i tilfelle et av dine nåværende barn "faller fra"? Hvilken mor er det som tenker slik!!??

Gjest Tigress
Skrevet

Ver no takksam for dei to du har! Sjølv om han har visst om at du ønsker deg mange born, så må jo du også ta med i reknestykket at han synst to er nok! Kan hende var han innstilt på fleire, men det må jo vere lov å seie stopp ved to når han ser kordan det var?

Skrevet

Mannen din har jo akkurat like mye han skulle sagt, og den ene meningen veier ikke tyngre enn den andre.

Det er synd livet ikke ble som planlagt, men man må jo være fornøyd med det man har.

Når man lever i et parforhold er det på høy tid å integrere partnerens ønsker i livet sitt, og når det da innebærer intet mer enn to barn - så må det jo bare bli sånn.

Skrevet

Jeg synes faktisk ønsket om å IKKE få et barn skal veie høyere enn ønsket om å få et barn.

Det er faktisk et levende vesen vi snakker om, og det fortjener to kjrlige foreldre.

Klart at pappa sikker kommer til å bli likemye glad i tredjemann om h*n skulle komme til verden, men jeg synes det er på ganske feil grunnlag du ønsker å sette et barn til verden.

Skrevet

Jeg forstår deg godt jeg, trådstarter - klart det er leit når mannen din ikke vil ha flere barn når du ønsker det så inderlig! Til dere andre: Dette betyr ikke at hun ikke setter pris på de to hun har fra før. Klart hun er glad for de to, men det betyr ikke at hun bare kan stenge av hjernen og slutte å ønske seg og være lei for at hun ikke får barn nummer tre.

Men, TS, ettersom du er og har vært lenge klar over at mannen ikke ønsker flere barn, så er det ikke så mye å gjøre med dette. Kanskje har du tatt hans kommentarer om at "to er nok" som spøk fordi det var det du håpet på, at det bare var spøk. Det kan jo hende han ombestemmer seg, men det høres ikke ut som det er sannsynlig. Det beste du egentlig kan gjøre er å prøve å venne deg til tanken, tror jeg, selv om det helt sikkert er veldig vanskelig.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...