Enslige forsørgere

[Gjest Gjest]

Ikke alle kan flytte på bygda for å ha råd til en tre roms leilighet.

Selv har jeg en lederstilling i ett typisk kvinneyrke og kan bare glemme ett vanlig liv med en slik lønn. Blir så irritert.

[Gjest Gjest]

Klart det er tøft å være enslig forsørger. Jeg må jo ha en bruktbar bolig med noenlunde størrelse, etter som jeg har to halvvoksne gutter i huset. Bodde på bygda i flere år, men neimen om det var noe billigere enn å bo mer sentralt, her hvor jeg holder til. Får jo en del ekstra utgifter til transport.

Mat er en kjempeutgift, i tillegg til alt det faste. Jeg har også en lederstilling i et kvinnedominert yrke, men det er bare så vidt det går rundt. Ikke hver måned det gjør det, heller.

Prøvde å begynne å spare før jul, og hadde faktisk 20 000 på konto, helt til det dukket opp en uforutsett utgift som slukte alt. Tilbake til utgangspunktet...

Det er frustrerende å aldri kunne sette til side noen ting, for ikke å snakke om at man må snu på hver krone, og aldri kunne unne seg noe.

Ferie har jeg ikke vært på på 5 år. Nei, det er ikke lett dette her.

[Gjest Gjest]

Ikke alle kan flytte på bygda for å ha råd til en tre roms leilighet.

Selv har jeg en lederstilling i ett typisk kvinneyrke og kan bare glemme ett vanlig liv med en slik lønn. Blir så irritert.

Du har en lederstilling i et typisk kvinneyrke og kan bare glemme et vanlig liv, osv... Eller har du flere liv?

[Villa2000]

Det er vel bare å konstatere at det er dyrt å leve.

Tror det hjelper lite å gå å være misunnelig på andre som har det bedre hele tiden.

Den eneste måten er å tenke at det kunne vært verre. Du har jo en lederstilling så det er mulig noen av dine ansatte tenker at du er sikkert heldig som har det så godt

[Gjest Gjest]

Det er vel bare å konstatere at det er dyrt å leve.

Tror det hjelper lite å gå å være misunnelig på andre som har det bedre hele tiden.

Den eneste måten er å tenke at det kunne vært verre. Du har jo en lederstilling så det er mulig noen av dine ansatte tenker at du er sikkert heldig som har det så godt

Feil, mange av dem kan ha arbeid som ikke krever så mye ansvar og ekstra arbeid som jeg har. De kan velge å jobbe 80 prosent, de kan velge å være hjemme med barn som kanskje har spesielle behov.

Jeg kan ikke velge, for å klare meg må jeg ha høye stillinger, og ekstra tid til barnet kan jeg bare glemme. Urettferdig.

[Far til 2]

Feil, mange av dem kan ha arbeid som ikke krever så mye ansvar og ekstra arbeid som jeg har. De kan velge å jobbe 80 prosent, de kan velge å være hjemme med barn som kanskje har spesielle behov.

Jeg kan ikke velge, for å klare meg må jeg ha høye stillinger, og ekstra tid til barnet kan jeg bare glemme. Urettferdig.

Jeg er også enslig forsørger og som jeg har sagt mange ganger tidligere i dette forumet hadde det vært en fordel med felles omsorg. Da kunne vi som i dag ha omsorgen kunnet hatt ekstra jobber eller jobbet mer overtid, etc. Det hadde utvilsomt vært en fordel rent økonomisk.

Nå har vi desverre ikke felles omsorg selv om jeg gjerne skulle hatt det. Men jeg er sikker på at mange aleneforsørgere kunne hatt en bedre hverdag rent økonomisk med et slikt alternativ.

[Gjest Aisa]

Jeg har vært enslig forsørger i mange år. På overgangsstønad, sosialhjelp, studielån og arbeidsinntekt. Nå på midlertidig ufør pga en kronisk sykdom.

Det har vært beintøft i alle år. Ferie har det vært lite av, kun takket være besteforeldre. Bodde i en eid 3-romsleilighet. Ungene hadde vært sitt rom. Jeg sov på sofaen. Nærmiljøet var veldig dårlig og jeg hatet bostedet mitt fordi jeg så hva det gjorde med ungene mine. Først etter flere år kunne jeg flytte til et bedre boområde. Da etter å ha nærmest tigget banken. Hjalp ikke at lånet jeg måtte ha var godt under 60% av kjøpssum. Fortsatt et barn på hvert soverom og jeg i stua. Nå er et barn flyttet ut, jeg er ute av arbeidsmarkedet og den yngste fyller snart 18 år. Altså tap av skatteklasse 2, barnetrygd og barnebidrag. Heldigvis så har jeg arvet noen kroner så det her får vi til å gå rundt.

Kunne ha tenkt meg et enklere liv ja.

Samtidig så ser jeg at jeg har klart meg. Ungene mine har deltatt på alle klasseturer, (innland og utland), de har vært på fritidsaktiviteter, konfirmasjon og tannregulering har jeg også klart. De har gått glipp av en del ferier, kinobesøk og en pizzakveld ute. Jeg har fått flotte barn som faktisk blir glad når jeg har mulighet til å trå til ekstra. De tar ikke ting som en selvfølge.

[Gjest Gjest]

Men jeg er sikker på at mange aleneforsørgere kunne hatt en bedre hverdag rent økonomisk med et slikt alternativ.

Det tror jeg du har helt rett i.

Men det er ikke min økonomi som er det viktigste når jeg vurderer hva som er best for barna mine.

Ikke at jeg har noe valg, da. Faren duger ikke til skikkelig samvær en gang (og nei, det er ikke bare jeg som vurderer det slik).

[Gjest Gjest]

Ikke alle kan flytte på bygda for å ha råd til en tre roms leilighet.

Selv har jeg en lederstilling i ett typisk kvinneyrke og kan bare glemme ett vanlig liv med en slik lønn. Blir så irritert.

Jeg var alene i mange år. Faktisk den tiden jeg er mest stolt av. jeg/vi så alle andre ta ferie og dro avsted.

Helger dro de andre barna på biltur til hytten eller andre plasser. I helger dro de til fjells for å stå utfor.

Det er 20 år siden det skjedde. Jeg klarte å kjøpe emg bolig. Det var andre priser den gang,men inntekter deretter.

Jeg skyldte ikke en krone og alle regninger ble betalt. Ungene lærte mye. det Var utenkelig å ta en buss/taxi for det var det ike penger til.

Vi ble bedt til fam på helt andre kanter av landet,men måtte takke nei for hvor skulle jeg ta penger til bill?

Jeg fikk alltid en god slant igjen på skatten de årene, så slik fikk ungene julen på lik linje med andre unger. Da ble de gjort ekstra stas på-og mer til.

Du får en viss stolthet. Kun en gang på alle årene måtte eg søke help på sosilakontoret. Det var da årsoppgjøret på strømmen kom,en ble tre ganger høyere enn vanlig. Fra minus hver mnd, så ble det ikke mulig for meg.

Svaret kom i form av avslag og tilbud om lån.............

At det har gjort noe med ungene? Ja helt klart. Jeg har enda til gode å se de gå i butikken og skal ha det siste i mote. De er blitt nøysomme. Ikke kravstore.

[Gjest Gjest]

Men HVORFOR skal det være nødvendig å ha det så trangt økonomisk bare fordi man er enslig forsørger?

Når man er i full jobb burde det strengt tatt ikke være nødvendig, en mann tjener feks dobbelt så mye som meg bare pga av kjønnsforskjell, blir så f irritert, mener det er ett diskriminerende samfunn vi lever i. Fordommer møter man og..

men men, heller alene og stolt enn i ett forhold basert på nada

[Hjerteres]

Jeg har vært enslig forsørger og klager ikke. Hadde beder råd enn da jeg var sammen med faren til barna. Jeg gikk over i skatteklasse to, betalte 21% i skatt. Fikk dekt 66% i barnetilsyn, og jeg fikk noe overgangsstønad. Hadde det igrunn ganske fett sammenlignet med min venninner som kun hadde seg selv å tenke på. Hadde hver uke nye klesplagg, og hadde råd til å reise på ferie til syden. Fikk ikke spes mer enn minstekravet i barnebidrag hos faren. Og annenhver helg kunne jeg levere barna til faren, og da var det alltid fest og moro. Jeg klager ikke, og tror kanskje de fleste alene mødre overdriver en hel del. Klart det er forskjell på utbet i forh til yrke, men var på den tiden spl i 75% stilling. Tror det handler om å prioritere pengene på riktig måte.

I den første tiden bodde jeg i Oslo, og viste ikke at jeg kunne få dekket barnetilsyn. Med tre barn i barnehage så ble det sef noen kr. Hadde det fremdeles fett. Så sorry alenemødre. Tror heller det er fedre som må betale høye barnebidrag som sliter....

[Gjest Gjest]

Jeg har vært enslig forsørger og klager ikke. Hadde beder råd enn da jeg var sammen med faren til barna. Jeg gikk over i skatteklasse to, betalte 21% i skatt. Fikk dekt 66% i barnetilsyn, og jeg fikk noe overgangsstønad. Hadde det igrunn ganske fett sammenlignet med min venninner som kun hadde seg selv å tenke på. Hadde hver uke nye klesplagg, og hadde råd til å reise på ferie til syden. Fikk ikke spes mer enn minstekravet i barnebidrag hos faren. Og annenhver helg kunne jeg levere barna til faren, og da var det alltid fest og moro. Jeg klager ikke, og tror kanskje de fleste alene mødre overdriver en hel del. Klart det er forskjell på utbet i forh til yrke, men var på den tiden spl i 75% stilling. Tror det handler om å prioritere pengene på riktig måte.

I den første tiden bodde jeg i Oslo, og viste ikke at jeg kunne få dekket barnetilsyn. Med tre barn i barnehage så ble det sef noen kr. Hadde det fremdeles fett. Så sorry alenemødre. Tror heller det er fedre som må betale høye barnebidrag som sliter....

Makan til piss! Er nok en bitter mann som har skrevet dette innlegget.

[milla-mor]

Makan til piss! Er nok en bitter mann som har skrevet dette innlegget.

Ja, det tenkte jeg òg...

Alenemødre er den fattigste gruppen i Norge. Det ER vanskelig. Det er dødsvanskelig.

[Hjerteres]

Nå er jeg en kvinne med tre barn, og dette er virkeligheten. Jeg fikk faktisk mye bedre råd ved å ikke bo sammen med barnefaren. Tror småbarns fam generelt har mye dårligere råd enn en alenemor. Nå i dag er jeg samboer, og skatten min går opp i skatteklasse 1, jeg har mistet både barnetilsyn og overgangsstønad. Og dette på tross av at samboer ikke blir sett på som far til barna. Han får ingen rettigheter i forhold til sykt barn etc. Merkelige samfunn

[absinthia]

Makan til piss! Er nok en bitter mann som har skrevet dette innlegget.

Tror jeg også!

Jeg har 3 barn, er alenemor, student og bor på et sted der husleiene er forholdsvis lave i forhold til gjennomsnittet her til lands, jeg har aldri hatt råd til å dra til "syden", jeg kjøper 50% av mine klær brukt (ikke nødvendigvis pga økonomien) og har ihvertfall ikke råd til bil.

Det er nok bare i spesielle tilfeller man har dårligere råd som samboende småbarnsforeldre. Fikk barn tidlig, før min eks samboer ble 18 og gikk på skole og har opplevd å "ramle mellom to stoler". Eksen ble regnet som over 19 hos statens lånekasse fordi han hadde samboer, men fikk ikke lån som om han var 19, fordi han var under 18 og burde blitt forsørget av foreldrene. Over alt der vi kunne ha fått tilskudd brukte de reglene slik at vi ramlet mellom alle kategorier, fordi han var under 18 og eventuelt fordi vi bodde sammen. Jeg kunne ikke gå ut i jobb, hverken som høygravid eller som nybakt mor.. så DA hadde vi dårlig råd da! Akkurat i den situasjonen følte vi faktisk at vi ble straffet for å bo sammen siden vi begge hadde hatt mye mer å rutte med om vi flyttet fra hverandre.

Men når vi kom ut i jobb begge to, hadde vi adskillig bedre råd enn jeg har nå, vi hadde også bedre råd da jeg gikk på skole og det var bare han som jobbet, selv om vi hadde to små barn i barnehage.

Endret 12. april 2008 av absinthia

[Gjest Gjest]

Det jeg reagerer slik på er urettferdigheten. Enslige forsørgere blir ofte beskrevet som vanskeligstillte, ressurssvake og fattige ..

"stakkarne" liksom..

Når det er lave lønninger i kvinnedominerte yrker ( slik som meg som jobber veldig MYE i en lederstilling) .. mens en mann ofte automatisk bedre lønnsbetingelser ( og det bare fordi han er mann ..

men, det er vel bra å ha noen grupper i samfunnet og rakke ned på, så kan

man føle seg så mye bedre selv ..)

[Gjest Gjest]

Men HVORFOR skal det være nødvendig å ha det så trangt økonomisk bare fordi man er enslig forsørger?

Et merkelig spørsmål.

Det sier seg da selv at man har dårligere råd hvis man skal leve en voksen og noen barn på én inntekt, enn om man har en voksen til i huset, med en inntekt til. Den ekstra voksne koster ikke hele sin inntekt.

Hvis noen får bedre råd som enslig, sier det ganske mye om hvordan den som flyttet ut har prioritert å bruke inntekten sin.

[Gjest Gjest_jepp_*]

Nå er jeg en kvinne med tre barn, og dette er virkeligheten. Jeg fikk faktisk mye bedre råd ved å ikke bo sammen med barnefaren. Tror småbarns fam generelt har mye dårligere råd enn en alenemor. Nå i dag er jeg samboer, og skatten min går opp i skatteklasse 1, jeg har mistet både barnetilsyn og overgangsstønad. Og dette på tross av at samboer ikke blir sett på som far til barna. Han får ingen rettigheter i forhold til sykt barn etc. Merkelige samfunn

Bare gjør oppmerksom på at dersom du har vært samboer med ny mann i mer enn 12 mnd, har han rett til sykt barn dager, på lik linje med deg. Det er bare for dere å si fra til NAV.

[Gjest hvorfor?]

Jeg har vært enslig forsørger og klager ikke. Hadde beder råd enn da jeg var sammen med faren til barna. Jeg gikk over i skatteklasse to, betalte 21% i skatt. Fikk dekt 66% i barnetilsyn, og jeg fikk noe overgangsstønad. Hadde det igrunn ganske fett sammenlignet med min venninner som kun hadde seg selv å tenke på. Hadde hver uke nye klesplagg, og hadde råd til å reise på ferie til syden. Fikk ikke spes mer enn minstekravet i barnebidrag hos faren. Og annenhver helg kunne jeg levere barna til faren, og da var det alltid fest og moro. Jeg klager ikke, og tror kanskje de fleste alene mødre overdriver en hel del. Klart det er forskjell på utbet i forh til yrke, men var på den tiden spl i 75% stilling. Tror det handler om å prioritere pengene på riktig måte.

I den første tiden bodde jeg i Oslo, og viste ikke at jeg kunne få dekket barnetilsyn. Med tre barn i barnehage så ble det sef noen kr. Hadde det fremdeles fett. Så sorry alenemødre. Tror heller det er fedre som må betale høye barnebidrag som sliter....

Hehe. For et lurt svar!!!???

Jeg undrer meg veldig over hvorfor fedre, som tross alt har pult på seg en eller flere unger, synes det er så forferdelig å betale bidrag jeg? De har jo en eller annen gang trodd på dette forholdet, satset på et familieliv? De har jo betalt mye mer penger til familielivet, enn det de må betale i bidrag ved brudd?

Jeg får 4700 i privat avtale for mine 2 små. Dette dekker akkurat barnehagen (har søskenmoderasjon). Eksen får utbetalt ca 28 000 kroner hver måned.

Synes faktisk ikke synd på han da jeg altså.

Hadde vi bodd sammen enda, hadde hele lønna gått til ungene og familien da. Nå er det festing, 40 tommers flatskjerm, 4 ukers ferie til sør amerika osv, som gjelder. (underlig i og for seg at han tar 4 ukers ferie sammenhengene, når han de siste 10 åra ikke har hatt mulighet til en eneste ferie med familien sin? men det er jo en annen historie)

Jeg mener at man skal være forsiktig med å si at det er synd på mannfolkene. De har tross alt vært med på moroa, da må man nesten være med på medaljens bakside også. Stå for det man gjør, heter det ikke det?

[Gjest Gjest]

Jeg klager ikke på det faktum at jeg er enslig forsørger. Har alltid fått et godt bidrag fra far, og tjener ikke så aller verst. Likevel er det beintøft å få endene til å møtes.

Det man kan klage på som aleneboende, med eller uten barn, er at alle utgifter er de samme. Det blir forsåvidt en annen debatt, som jeg vet aleneboerforeningen stadig tar opp.

Er det riktig at man skal straffes økonomisk fordi man er aleneboer? Alle vet jo at man kommer bedre ut økonomisk når man har to fulle inntekter enn med bare en.

For mange er det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, fordi man ikke har noe egenkapital. Ergo får man ikke kjøpe bolig, men må leie. Har man lite gjeld i form av lån, blir man straffet på skatten.

Så lenge man leier, betaler man heller ikke noe ned på boliggjeld, og det er vanskelig å bygge seg opp en egenkapital. Det blir catch22.

Alle andre faste utgifter er også de samme, om man bare er en voksenperson i huset. Strømprisen er lik for alle, kommunale avgifter, forsikringer, telefon, vegavgift, tv-lisens osv.