Dumsnille meg.

[Gjest Gjest]

hei.

jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

jeg og broren min startet for 2 måneder siden et firma sammen.

det er selvfølgelig MASSE utgifter i begynnelsen, men jeg fortalte venninnen min, opp under alt dette at hun skulle få jobbe for oss, når vi hadde behov for arbeidskraft.

hennes mann igjen driver også et firma.

Min venninne har leeenge ønsket å jobbe med han, men hennes mann ansetter stadig vekk venninner av seg. noe hun klager mye på til meg.

forståelig nok. siden han har full mulighet til å ansette henne, så gjør han det ikke?

i stedet fritter han ut meg og broren min om vårt firma.

Hvordan vi tar betalt (om vi fakturerer, driver vi det svart? noe så FREKT Å SPØRRE OM, hva slags jobber vi tar på oss, osv).

Det hele vil si:

Jeg og min bror deler et hus sammen. Jeg og min mann bor i den ene delen.

her en kveld fikk vi besøk av min venninne og hennes mann.

det var da vi fikk alle spørsmål om firmaet vårt.

broren min og jeg forsto det slik etter deres besøk at:

han vil ikke ha henne med i hans firma. det fordi at siden hun etter hvert (når vi har behov) skal jobbe hos oss.

nå er det ikke høysesong for vår bedrift. allikevel tikker det inn nye sms HVER DAG, om når det er jobb.

jeg har gjentatte ganger sagt at: nr 1: søsteren din får ikke jobbe for oss. hun kan ikke dette. allikevel "sender" hun søstern sin for å jobbe for oss

nr 2: du kan ikke jobbe for oss før vi kar kapital NOK. vi må tjene for oss, før henne. alle ville tenkt sånn.

timen etter tikker det inn meldinger om jobb

det er så mange spørsmål og så mye mas.

her sitter jeg og jobber gjerne i 14-16 timer pr dag, og de maser og maser.

så kommer da poenget.

Tjenester vi har gjort for dem den siste måneden:

1: tok med henne på noen jobber, slik at hun fikk ekstra penger, enda vi da nesten gikk i underskudd.

2:

[Gjest Gjest]

meg som er over. innlegget postet av seg selv.

eller... jeg kom borti enter knappen. jeg fortsetter på innlegget etter dette

[Gjest Gjest_trådstarteren_*]

nr 2: vi ga de gamle møbler til det nye huset de har kjøpt.

nr 3: vi ga hennes mann en ting til sin bedrift som han ikke hadde hatt mulighet til å få tak i fra noe annet sted enn oss. han takket jo og jeg forventet ikke mer.

4: hjelper dem med å pusse opp huset dems.

så hva plager meg egentlig?

jo, jeg får ingenting tilbake... bare blir bedt om mer og mer tjenester.

som i forrige helg. jeg måtte bli med og fikse fest for hennes venninne siden ingen andre gadd å stille opp. det gjorde jeg. jeg kjenner ikke denne venninnen særlig godt.

som sagt. det tikker inn spørsmål om tjenester fra hele familien hennes nå, og de har ALDRI ringt oss før. ALDRI.

hun sier jeg er hennes beste venninne.

hennes mann presser henne inn i firmaet vårt.

for første gang i går ringte han meg, ens og alene... NOk en gang for å be om en tjeneste.

hva gjør jeg?

jeg har jo sagt i fra, men virker som om de ringer for å fritte litt ut om firmaet også.

kan noen hjelpe meg, om hvordan jeg kan si dette uten at det blir ramaskrik?

[Pokahonta]

I god KG stil sier jeg enkelt og greit:

Dump a friend!

Det går helt fint an å dumpe en venn på samme måte som man dumper kjærester!! Dette hørest ut som en klassiskt og godt eksempel på hvor det er nødvendig..

Har dumpet et par venner jeg. Life goes on!!

[Bomull]

Her må du tydeligvis snakke i klartekst:

Vi kan IKKE gi henne jobb enda, sannsynligvis ikke før om mange månder/år

Vi har mer enn nok å drive med, dere må ordne opp selv. Vi har ikke tid

Ferdig med det.

Så får dere heller la vær å svare på sms og telefoner til de tar hintet.