Hvis du var i slutten av 30-åra, singel og uten barn

[Gjest Gjest]

Hei!

Som overskriften sier, hvis du var i slutten av 30-åra, singel og uten barn, ville du da latt deg inseminere? (f.eks i Danmark)?

[Gjest Gjest_hannemor_*]

Absolutt!!!!

Jeg er i slutten av 20-årene og har begynt å tenke tanken på å gjøre dette selv... Årene går uten at "den rette" dukker opp; så hvorfor ikke gjøre noe med det selv? Det er i hvert fall mine tanker når jeg kjenner at det å få et barn etterhvert er viktigere for meg enn å ha en mann...

GO FOR IT

[KnockedUp]

Ja det tror jeg.

[Gjest Mirina]

Jeg ville nok ikke fått barn i slutten av 30-årene uansett, så nei.

[Noli]

Jeg ville nok gjort det lenge før. Slutten av 20-årene sannsynligvis.

[Gjest jynne]

Er selv i midten av 20 åra og har allrede begynt å vurdere det. Ønsker barn uten å forplikte meg med en mann.

[Teriyaki]

Jepp. Men håpet er så klart å få en mann slik at jeg slipper det.

Barnet fortjener jo en far.

[Gjest jynne]

Jepp. Men håpet er så klart å få en mann slik at jeg slipper det.

Barnet fortjener jo en far.

Hvorfor ialle dager trenger de en far? Jeg vokste opp uten pappa og har aldri savnet det.

[FrizzleSizzle]

Hvorfor ialle dager trenger de en far? Jeg vokste opp uten pappa og har aldri savnet det.

Litt enig. Ikke til forkleinelse for alle gode pappaer der ute, men både jeg og mine barn klarer oss meget bra uten en tilstedeværende far.

[Harlekin]

Jeg tror jeg hadde gjort det jeg også. *Bank i bordet*.

[Gjest Gjest_Camilla_*]

Hvorfor ialle dager trenger de en far? Jeg vokste opp uten pappa og har aldri savnet det.

Det er forskjellig fra person til person.Siden jeg er vokst opp med begge foreldrene,og har en fantastisk far som betyr veldig mye for meg,ønsker jeg selvsagt at mine egne barn skal få oppleve det samme.Så for å svare TS,så hadde ikke inseminering vært noe alternativ her,nei

[Gjest Gjest]

Jepp. Men håpet er så klart å få en mann slik at jeg slipper det.

Barnet fortjener jo en far.

Irriterende måte du ordlegger deg på... Tenk deg om!

[Gjest Gjest]

Det er forskjellig fra person til person.Siden jeg er vokst opp med begge foreldrene,og har en fantastisk far som betyr veldig mye for meg,ønsker jeg selvsagt at mine egne barn skal få oppleve det samme.Så for å svare TS,så hadde ikke inseminering vært noe alternativ her,nei

Så du ville ikke satt barn til verden dersom du var singel, sier du? Vel, da kan ikke ønsket om barn være særlig høyt...

[Gjest Frk Åberg]

Jeg tviler ikke på at barn kan ha en god oppvekst uten en far, men så lenge begge foreldre er oppegående og tilstede, så kan det vel ikke være tvil om at det er det optimale. Derfor ville jeg aldri funnet på å lage barn på egenhånd allerede i 20-årene, slik flere nevner. Om man ikke har noen partner i slutten av 20-årene, er det da store sjanser for at man kan finne seg noen før man slutter å være fruktbar. Om jeg var singel, barnløs og desperat i slutten av 30-årene, kunne jeg heller vurdert det.

[FruLuna]

Vanskelig å svare på nå siden jeg ikke har kommet dit ennå, men jeg tror ikke det. Jeg ville ikke likt tanken på at barnet mitt aldri hadde hatt mulighet til å bli kjent med og vite hvem faren sin er. Jeg vet at man kan vokse opp og bli et ordentlig menneske uten å ha en far, og det er heller ikke sikkert at barnet noen gang vil tenke over at det ikke vet hvem faren er. Men jeg tror ikke jeg ville gått inn for å bli alenemamma.

Men som sagt, så vet jeg ikke hvordan jeg vil tenke når (hvis) den tid kommer.

[aline]

Dersom jeg plutselig fikk ett veldig stort behov for å få barn til tross for at jeg ikke hadde noen mann i livet mitt, så hadde jeg nok kunnet gjøre det, men jeg vil nok være litt forsiktig, da jeg i motsetning til flere her, synes det er avgjørende å ha en far/sentral mannsrolle i barnets liv.

Jeg har selv vokst opp uten en far som er tilstedeværende i livet mitt, og jeg har fått problemer pga det som ikke har syntes før i voksen alder og som jeg skulle gjort mye for å unnvært. For meg ville det å hatt en sentral mannsskikkelse i oppveksten, kunnet gjort mye endring.

Derimot tror jeg ikke man MÅ ha en partner for å kunne gi ett barn dette, så hadde jeg vært trygg på at jeg hadde en mann som kunne være sentral i oppveksten til barnet, uansett min sivilstatus, så hadde det vært mye enklere.

[Gjest Marillia]

Egentlig er jo dette veldig vanskelig å svare på, i og med at jeg allerede har to barn.

Likevel svarer jeg at om jeg ikke hadde hatt barn, og var singel i slutten av 30-åra, så kunne jeg nok kanskje vurdert det, ja.

[Gjest Gjest_maren_*]

Det er jo mange som tenker på at den idylliske mor-far-barn greia er det beste og de vil kanske vente så lenge de kan på at nettopp dette skal skje.

Jeg tror ikke Teriyaki mente at folk som ikke har hatt en far ikke er skikkelige folk, men at det mest naturlige er at barn har en mor og en far.

Barn fortjener vel (eller har krav på) i grunn ikke å ha en far, siden dette ikke alltid lar seg gjøre. Men barn fortjener å ha gode forsørgere.

[aline]

Barn fortjener vel (eller har krav på) i grunn ikke å ha en far, siden dette ikke alltid lar seg gjøre. Men barn fortjener å ha gode forsørgere.

enig, barn fortjener å ha gode forsørgere, og helst gode rollemodeller innenfor begge kjønn, uten at rollemodellen trenger være faren.

[Gjest Gjest]

Dette med å ha en far er vel egentlig ikke noe å diskutere en gang. Det er et statistisk faktum at barn som vokser opp uten en far oftere får diverse problemer.