Når barna blir tenåringer

[Nabodama]

Dette tråden er litt inspirert av tråden om overnatting hos kjæresten.

Når barna er små, har man full kontroll på alt. Hvilke klær de skal ha på seg, hårfrisyre, når de skal legge seg, når de skal bade, hva de skal spise, ja absolutt alt.

Så går tiden, og barnet blir tenåring, og begynner å selv ville bestemme det meste. Som mor erfarer og opplever jeg at det er vanskelig å gi slipp på denne kontrollen jeg alltid har hatt. Eller rettere sagt, mye av dette går jo av seg selv, en bestemmer ikke lenger påkledning og de små tingene.....men når det gjelder de store tingene, det er da det blir litt vanskelig å løsne på tøylene.

Dette gjelder f.eks

-overnatting av kjæreste/hos kjæreste

-når komme hjem i helgene

-festing og alkohol

-bli med venninnes familie til "syden"

-og mye annet

Tenåringer kan som kjent komme ut for mye rart, og som mor har ihvertfall jeg ofte lyst til å si nei når det kommer spørsmål om ting en ikke har rukket å venne seg til tanken på

Men sier en nei til alt, hindrer en også utvikling, og det å lære tenåringen å ta ansvar. Dette er en balansegang, for en kan jo ikke si ja til alt heller, noe er hun jo faktisk for umoden til å være med på eller takle, og da må en komme med et upopulært nei.

For oss som er foreldre har jo tiden gått så fort. Det er jo ikke mange år siden hun klatret i trær og lekte med dukker, og nå skal vi forholde oss til kjærester, overnatting og sex????

Det går så fort at en ikke rekker å henge med, føler jeg.

Dette har jeg forklart henne, og hun forstår faktisk. Jeg har også sagt at hennes "frigjøring" vil skje med "små og ikke hyppige skritt", fordi jeg må få en sjans til å venne meg til ting, og fordi hun må modnes. Det skjønner hun også, heldigvis.

Selv om hun sier at disse skrittene mine er litt for små

Som i andre forhold, kommer en lenger med kommunikasjon enn å bare si nei.

Sikkert flere som sliter litt med denne balansen?

[Gjest Gjest]

Foreldrene mine slet voldsomt med denne balansen da jeg var tenåring. Etter min mening var de for overbeskyttende og det førte til at jeg måtte bruke slutten av tenårene og begynnelsen av 20-årene til å løsrive meg ordentlig, noe som egentlig burde ha skjedd mye før.

Klok av skade har jeg passet på å ikke gjøre den samme feilen med mine egne barn, så de får vel ofte mer frihet enn de fleste på sin alder (15 og 16). Det har fungert glimrende hittil, så jeg må jo ha gjort noe rett.

[Honey Bee]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver her,og har sagt mye av det samme til min datter.Blir møtt med mye forståelse men også litt frustrasjon.Foreløpig har vi en god kommunikasjon og jeg håper selvfølgelig at det fortsetter.Det er ikke så lenge siden jeg var like gammel selv,og det er viktig å være bevisst på sin egen tenåringstid og erfaringen vi har fra da.Jeg møter meg selv veldig i døra og ser hvor lik hun er meg selv da jeg var like gammel.Jeg sier også til datteren min at det er en grunn for at 18 er myndighetsalderen,og at min jobb er innimellom å ta avgjørelser for henne for at hun ikke er moden nok til å ta de selv enda.Men det er vanskelig å klippe "navlestrengen",og jeg går mange runder med meg selv for og sakte men sikkert gjøre henne istand til å ta egne fornuftige avgjørelser.

Endret 9. april 2008 av Honey Bee

[Lise_86]

Skjønner at det er vanskelig å se barnet sitt løsrive seg, men jeg tror det er viktig å gjøre ting gradvis, for dere begge. Du skal jo få tid til å venne deg til tanken på at barnet begynner å bli voksent, men det er viktig at barnet blir forberedt på voksen livet i praksis.

Som med små barn så forandrer vi oss jo i forskjellig tempo, noen er tidlig ute med alt og andre blomstrer sent.

Det foreldrene mine gjorde var å ta utgangspungt i lovverket, jeg fikk ikke sove over hos gutter før jeg var 16 år, og alkohol var ikke servert hjemme før jeg fylte 18.

Jeg var tidlig ute med alt, derfor hadde vi mange krangler og heftige diskusjoner, men jeg var jo og voksen nok til å skjønne deres side også.

Mitt råd er å ta ting som de kommer, og stol på barna deres, dere har jo tross alt oppdratt dem til å bli de flotte menneskene som de er.

Ett tips til:

Når det kommer til temaet sex, vær så snill og forstå at de kommer til å ha sex når de føler for det, ingen vits i å kjempe i mot. Det er bra å ha en åpen dialog om det og fortell at du ikke ikke kommer til å akseptere det før de er gamle nok. MEN GI BARNA PREVENSJON! Hvis ikke kan det ha langt større konsekvenser enn at barnet brøt dine regler.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Alderen 13-16 synes jeg var den største utfordringen. Nå er jentene mine 16 og 17 og jeg har begynt å slippe taket. Nå stoler jeg på at de klarer å ta fornuftige valg.

De har kjærester og de har et fornuftig forhold til alkohol. De får gode karakterer på skolen og de jobber i helgene. De er selvstendige og jeg stoler på at de klarer å passe på seg selv.

Men det er klart jeg bekymrer meg fortsatt når de sover i telt på fjellet i 15 kuldegrader, isklatrer, reiser med venninner til sør-europa eller på konserter i andre byer. Men samtidig gleder jeg meg med dem når livet deres er godt å leve.

[Alice Ayres]

Jeg har (heldigvis) ikke barn som er i tenårene enda, men den eldste er på terskelen til pubertet og hun har allerede fått sin første bh. Tror jeg klarte det kjøpet bra. Foreldrene mine taklet nemlig heller ikke dette med pubertet, ting som skjer med kroppen (pupper og mens, blant annet) eller sex på en særlig god måte. Hos oss gikk vi fra å ikke ha snakket om sex i det hele tatt, til at jeg opplevde å bli voldtatt i veldig ung alder. Selvsagt gjorde ikke dette tilstanden noe bedre når det gjaldt kommunikasjonen i hjemmet.

Derfor bestemte jeg meg tidlig for at jeg skulle gjøre ting annerledes. Jeg bestemte meg for at kropp skulle være helt naturlig for mine barn, og at sex skulle være like naturlig. Hvis de lurte på noe, skulle de få skikkelige svar - tilpasset alder, selvsagt. Så da datteren min og jeg gikk ut for å kjøpe hennes første bh, hadde vi en skikkelig jentedag. Vi spiste lunsj ute - bare hun og jeg, for å feire. Og den dagen hun får mensen, skal vi gå ut og spise middag for å markere den store begivenheten det er.

Det er så langt jeg har tenkt hittil. Jeg har tenkt mye på hvordan jeg vil komme til å takle når hun begynner å nærme seg alderen da jeg ble voldtatt. Jeg håper og tror at vi vil komme oss igjennom det også på en god måte.

Ellers er det mye fornuftig som er sagt her i tråden, og jeg kommer nok til å stjele et råd eller to.

[Nabodama]

Jeg har (heldigvis) ikke barn som er i tenårene enda, men den eldste er på terskelen til pubertet og hun har allerede fått sin første bh. Tror jeg klarte det kjøpet bra. Foreldrene mine taklet nemlig heller ikke dette med pubertet, ting som skjer med kroppen (pupper og mens, blant annet) eller sex på en særlig god måte. Hos oss gikk vi fra å ikke ha snakket om sex i det hele tatt, til at jeg opplevde å bli voldtatt i veldig ung alder. Selvsagt gjorde ikke dette tilstanden noe bedre når det gjaldt kommunikasjonen i hjemmet.

Derfor bestemte jeg meg tidlig for at jeg skulle gjøre ting annerledes. Jeg bestemte meg for at kropp skulle være helt naturlig for mine barn, og at sex skulle være like naturlig. Hvis de lurte på noe, skulle de få skikkelige svar - tilpasset alder, selvsagt. Så da datteren min og jeg gikk ut for å kjøpe hennes første bh, hadde vi en skikkelig jentedag. Vi spiste lunsj ute - bare hun og jeg, for å feire. Og den dagen hun får mensen, skal vi gå ut og spise middag for å markere den store begivenheten det er.

Det er så langt jeg har tenkt hittil. Jeg har tenkt mye på hvordan jeg vil komme til å takle når hun begynner å nærme seg alderen da jeg ble voldtatt. Jeg håper og tror at vi vil komme oss igjennom det også på en god måte.

Ellers er det mye fornuftig som er sagt her i tråden, og jeg kommer nok til å stjele et råd eller to.

Jentedager er koselige, men også viktige:)

Å være sammen bare dere to, og ha det hyggelig, er med på å lage enda sterkere bånd, og prater dere godt sammen, vil det ikke bli fullt så vanskelig senere å snakke om ting og løse konflikter som oppstår

[Gjest Andrea]

Bare å følge tipsene som kommer opp her! Mine tenåringer har det nok alt for godt. Ma

Jenta mi fikk sin første bh før hun fylte 13, og det er noe jeg så ned på. Endte opp med at bhen gikk rett i peisen. Bh er greit, men ikke så tidlig...

[AnonymBruker]

Bare å følge tipsene som kommer opp her! Mine tenåringer har det nok alt for godt. Ma

Jenta mi fikk sin første bh før hun fylte 13, og det er noe jeg så ned på. Endte opp med at bhen gikk rett i peisen. Bh er greit, men ikke så tidlig...

Her er jeg uenig. Jeg hadde store pupper i en alder av 13 år og fikk ikke begynne med bh. Jeg kunne faktisk endt opp med ryggproblemer pga at brystene ikke fikk støtte. Hengepupper hadde jeg allerede i en alder av 16 år og måtte ut med 45 000 kroner i brystløft året jeg fylte 20, for da hang de så mye at jeg hadde konstant eksem under ..

[AnonymBruker]

Bare å følge tipsene som kommer opp her! Mine tenåringer har det nok alt for godt. Ma

Jenta mi fikk sin første bh før hun fylte 13, og det er noe jeg så ned på. Endte opp med at bhen gikk rett i peisen. Bh er greit, men ikke så tidlig...

Hvorfor det?

[AnonymBruker]

Tenåringer og løsrivelse er et vanskelig tema. Her har det gått utrolig greit med eldtemann, han er hjemme og har så langt ikke hatt noen slik prosess i en alder av 17 Ikke festing, ingen kjærester som jeg kjenner til osv.

Mellomstemann er nå 16 og vi har hatt disse utfordingene nå i snart 2 år, men innetider, festing med alkohol, narkotikaflørting, skolelei, med skulking osv. (men ikke overnatting hos kjærester)

Så har jeg minstemann som snart står på terskelen til tenårene, her har innetider allerede vært oppe, kjærester er et evig tema, om enn noe enklere problemstillinger enn med de eldre tenåringene) pubertet og slike ting er allerede diskutert.

Så man kan bli tatt på senga om man har flere barn også. Og man må være villig til å gå i dialog.