Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har vært sammen i hauger av år og gift i 5, og har 2 barn på 7 og 3 år. Vi har krevende jobber og ellers en hverdag som fungerer, men det går liksom i ett.

Min frustrasjon er at jeg i stadig større grad savner et fellesskap i samlivet. eller i det hele tatt et samliv. jeg synes han er ekstremt opptatt av sex, og jeg holder på å bli sprø av det evige fokuset på det, mens jeg savner samvær, nærhet, fellesskap, felles interessert og aktiviteter. Jeg synes hele familien er blitt en stafettilværelse der vi to som par har blitt helt borte.

Jeg må jo sette meg ned med han og prate om det, men jeg blir så lei meg for at det virker som det er bare meg som er opptatt av det. Det er jeg som tar initiativ til andre ting. Er opptatt av at det ikke nødvendigvis må være så omfattende og komplisert som tur til London eller ut og spise for det må jo avtales spesielt og med barnevakt. Men selv det gjør vi jo sjelden selv om vi stadig bruker barnevakt til å få tid til jobb/venner.

Hvis jeg foreslår å spille eks Backgammon eller annet, så er det liksom alltid nei, eller orker ikke.

Noen forslag til løsning? Og til dere som har det bra i ekteskapet etter en del år, hva er det som fungerer for dere?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det sies at sex er limet i et forhold, det som binder et par sammen.

Men jeg mener opplevelser også må til! Det å gjøre koselige ting samme, få gode minner man kan leve på en stund og se tilbake på.

Er man kun sammen om rutiner og sex, vil nærheten mellom dere forsvinne, noe innlegget ditt kan tyde på.

Opplevelser sammen er viktig i et forhold. Det er ikke sikkert han ser det nå, men uten disse, blir forholdet tomt og fattig.

Du bør ikke gi opp å få ham med på noe. En blir så lett fanget av hverdagen, og alt den krever, at det føles nesten som et tiltak av og til å gjøre noe annet en dag.

Skrevet
Det sies at sex er limet i et forhold, det som binder et par sammen.

Men jeg mener opplevelser også må til! Det å gjøre koselige ting samme, få gode minner man kan leve på en stund og se tilbake på.

Er man kun sammen om rutiner og sex, vil nærheten mellom dere forsvinne, noe innlegget ditt kan tyde på.

Opplevelser sammen er viktig i et forhold. Det er ikke sikkert han ser det nå, men uten disse, blir forholdet tomt og fattig.

Du bør ikke gi opp å få ham med på noe. En blir så lett fanget av hverdagen, og alt den krever, at det føles nesten som et tiltak av og til å gjøre noe annet en dag.

Ja, jeg må nesten ta tak i dette, for jeg kjenner at det skulle vært gjort i går. Blir alvorlig bekymret jeg nå. Jeg kjenner at jeg mister lysten på sex fordi jeg føler at det tar hele fokuset og det enste han tenker på i fohold til meg.

Skrevet
Ja, jeg må nesten ta tak i dette, for jeg kjenner at det skulle vært gjort i går. Blir alvorlig bekymret jeg nå. Jeg kjenner at jeg mister lysten på sex fordi jeg føler at det tar hele fokuset og det enste han tenker på i fohold til meg.

Joda, men sex er ikke alltid bare sex heller. Mange ser på sex som en måte å opprettholde nærhet i forholdet på, og det stemmer sikkert det også.

Kanskje han har samme opplevelse av forholdet som deg, men ser på sexen som en medisin for forholdet?

Skrevet
Joda, men sex er ikke alltid bare sex heller. Mange ser på sex som en måte å opprettholde nærhet i forholdet på, og det stemmer sikkert det også.

Kanskje han har samme opplevelse av forholdet som deg, men ser på sexen som en medisin for forholdet?

Det er jo veldig mulig. Det har jeg ikke tenkt på.

Skrevet

Har dere badekar? Hvis vi er slitne og ikke har fått sett noe til hverandre tapper vi i varmt bad og tar med oss et glass vin i badekaret og sitter der og slapper av og prater. Det er utrolig godt og intimt og noen ganger har vi heftig sex etterpå andre ganger bare tørker vi oss og stuper i seng.

Skrevet
Har dere badekar? Hvis vi er slitne og ikke har fått sett noe til hverandre tapper vi i varmt bad og tar med oss et glass vin i badekaret og sitter der og slapper av og prater. Det er utrolig godt og intimt og noen ganger har vi heftig sex etterpå andre ganger bare tørker vi oss og stuper i seng.

Det var jo kjempelurt. Ja, vi har badekar, men det er dessverre for lite. Men vi skal bygge hus, så badekaret skal helt klart utvides.

Gjest Gjest_max_*
Skrevet

Dere opplever "Den store trettheten", som kommer i parforhold der det er små barn.

Alt handler om logistikk, det er løpe- løpe- løpe fra barnehage til jobb til diverse aktiviteter, 24 timer med mas i døgnet, år etter år.

De som opplever dette og IKKE blir skilt, fortjener Tapperhetsmedaljen med ekeløv.

Skrevet
Dere opplever "Den store trettheten", som kommer i parforhold der det er små barn.

Alt handler om logistikk, det er løpe- løpe- løpe fra barnehage til jobb til diverse aktiviteter, 24 timer med mas i døgnet, år etter år.

De som opplever dette og IKKE blir skilt, fortjener Tapperhetsmedaljen med ekeløv.

Takk

Gjest Gjest_gjest_*
Skrevet

Må bare si at denne problemstillingen er så vanlig så vanlig.

Nå ble jeg skilt etterhvert. Men jeg mistet all sex-lyst fordi det var mye kav og mas. Og hver gang min mann tok på meg så var det for å få sex. Og det tente ihvertfall ikke meg.

Jeg savnet team, følelser, nærhet uten å føle press på sex.

Vi endte opp i en veldig dum situasjon; jeg følte han ikke respekterte meg overhodet og sa fra. Svaret var: Nei, så lenge jeg ikke hadde sex med han så respekterte han meg ikke.

Og da var svaret helt enkelt: Jeg har ikke sex for å få respekt - så nedverdigende gjør jeg meg ikke. Jeg fikk ikke respekt før jeg gjorde det......... vel, vel..........snipp snapp snute ble det.

Ikke at dere er i samme situasjon..........men deres problemstilling er helt vanlig. Noen vennepar av meg som også hadde det slik tok kontakt med MODUM og hadde en par-terapi helg. Det gjorde underverker for dem.

Lykke til - prøv ihvertfall før du gir opp.

Skrevet
Må bare si at denne problemstillingen er så vanlig så vanlig.

Nå ble jeg skilt etterhvert. Men jeg mistet all sex-lyst fordi det var mye kav og mas. Og hver gang min mann tok på meg så var det for å få sex. Og det tente ihvertfall ikke meg.

Jeg savnet team, følelser, nærhet uten å føle press på sex.

Vi endte opp i en veldig dum situasjon; jeg følte han ikke respekterte meg overhodet og sa fra. Svaret var: Nei, så lenge jeg ikke hadde sex med han så respekterte han meg ikke.

Og da var svaret helt enkelt: Jeg har ikke sex for å få respekt - så nedverdigende gjør jeg meg ikke. Jeg fikk ikke respekt før jeg gjorde det......... vel, vel..........snipp snapp snute ble det.

Ikke at dere er i samme situasjon..........men deres problemstilling er helt vanlig. Noen vennepar av meg som også hadde det slik tok kontakt med MODUM og hadde en par-terapi helg. Det gjorde underverker for dem.

Lykke til - prøv ihvertfall før du gir opp.

Ja, jeg blir litt matt. Sånn som i kveld! Veldig hyggelig mdidag med familien og alt, men det går altså ikke an å være sammen i noen timer og se på film på tv uten at det er minst ti oppfordringer til sex. Er det ikke mulig å være sammen littegrann uten at det må være et tema og jeg skal føle at jeg avviser?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...