Er det sant at å miste et barn er det verste som kan skje

[Gjest Sorte Orm]

Er det sant at og miste et barn. Er det værste som kan skje ?

[Gjest Gjest]

Ja det er det!

Ingen tortur er værre enn å miste sitt eget barn!

[Nigo-san]

Jeg har ikke mistet et barn, så jeg vet strengt tatt ikke hva jeg snakker om.

Men bare tanken får meg til å bli fysisk uvel. Ta jobben, ta huset, ta mannen, ta meg- men ikke ta barna. Det er antagelig instinktstyrt, i tillegg til at man i de aller fleste tilfeller er mer glad i barna enn i noe som helst annet.

[Gjest Gjest_mamma_*]

Nå har heldigvis ikke jeg opplevd å miste noen barn, men jeg kan tenke meg at det må være det absolutte værste man kan oppleve.

[Betsy]

Ja, jeg tror det er det verste som kan skje (for de aller fleste). Det er vel noe som ligger i instinktene våre at barna er det mest dyrebare vi har.

Må forøvrig legge til at jeg har ikke barn selv.

Endret 8. april 2008 av Betsy

[Alice Ayres]

Ja.

[viren]

Det er en tanke jeg ikke tør tenke fullt ut engang, jeg vet ikke om jeg hadde beholdt forstanden om det hadde skjedd.

[Gjest Gjest]

Tro meg, dere hadde klart å gå gjennom det også. Det er utrolig hvor sterkt mennesket er når det blir satt på prøve og ikke kan velge bort smerten.

Å miste et barn er noe av det vondeste en foreldre kan gjennomgå. Men skal man gradere, så tror jeg det aller verste er at ens barn blir tung narkoman, utøver vold mot sin egen familie på jakt etter penger til rus og blir borte i lengre perioder uten at man vet hvor barnet befinner seg. Det er en sorg som er så lang og så vanskelig, uten at man selv er i stand til å styre noe som helst.

[Gjest Gjest_mamma_*]

Tro meg, dere hadde klart å gå gjennom det også. Det er utrolig hvor sterkt mennesket er når det blir satt på prøve og ikke kan velge bort smerten.

Å miste et barn er noe av det vondeste en foreldre kan gjennomgå. Men skal man gradere, så tror jeg det aller verste er at ens barn blir tung narkoman, utøver vold mot sin egen familie på jakt etter penger til rus og blir borte i lengre perioder uten at man vet hvor barnet befinner seg. Det er en sorg som er så lang og så vanskelig, uten at man selv er i stand til å styre noe som helst.

Det er utrolig hva vi mennesker klarer å gå igjennom, bare vi må.

Det er umulig å gradere et barns liv, og både det å miste et barn og å oppleve at ens barn havner i narkotikahelvete er grusomt begge deler. Har man ikke opplevd det selv, så er det umulig å sette seg inn i.

[Alice Ayres]

Tro meg, dere hadde klart å gå gjennom det også. Det er utrolig hvor sterkt mennesket er når det blir satt på prøve og ikke kan velge bort smerten.

Å miste et barn er noe av det vondeste en foreldre kan gjennomgå. Men skal man gradere, så tror jeg det aller verste er at ens barn blir tung narkoman, utøver vold mot sin egen familie på jakt etter penger til rus og blir borte i lengre perioder uten at man vet hvor barnet befinner seg. Det er en sorg som er så lang og så vanskelig, uten at man selv er i stand til å styre noe som helst.

Ja, man klarer å overleve tapet av et barn. To barn. For alternativet er jo å gi opp, ikke sant?

Jeg kan ikke forestille meg den smerten det er å ha et barn som er narkoman. Husker en opplysningkampanje som gikk på tv for noen år siden for støtteforeningen for foreldre av narkomane. Det var en mannsstemme som sa noe sånt som at "Jeg hadde aldri vært lykkeligere enn den dagen sønnen min ble født - med unntak av den dagen han døde." Det du skrev fikk meg til å tenke på den kampanjen.

Jeg vil allikevel ikke være med på å sammenligne sorg og smerte ved å miste våre barn, enten til en relativt rask død eller en langsommere død som narkoman. Å miste er å miste. Man blir like hudløs, handlingslammet, revet istykker innenfra, maktesløs, om det er på den ene aller den andre måten barnet ens dør på.

Jeg kan selvsagt bare svar for meg, og svaret mitt er et utvetydig "ja". Ikke noe har vært verre enn å miste mine barn. Ingenting.

Endret 9. april 2008 av Alice Ayres

[sommerglede]

ja det må det vare være...

har hatt 2 spontanaborter og bare det var helt forferdelig..

så å miste et barn må bare være det verste som kan skje...

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Jeg vet ikke, og jeg håper at jeg slipper å finne det ut.

[Gjest Gjest]

Er det sant at og miste et barn. Er det værste som kan skje ?

Nei. Eller. I utgangspunktet: Ja. Men ta følgende eksempel:

Hadde jeg vært i fødsel og fått beskjed om at de kunne redde bare en av oss, så hadde jeg sagt de måtte redde meg. Det er fordi jeg har et annet barn og ikke vil at det skal vokse opp uten sin mor og samtidig klandre sin bror/søster for at mor døde.

[Gjest Frk.Uhåndterlig]

Nei. Eller. I utgangspunktet: Ja. Men ta følgende eksempel:

Hadde jeg vært i fødsel og fått beskjed om at de kunne redde bare en av oss, så hadde jeg sagt de måtte redde meg. Det er fordi jeg har et annet barn og ikke vil at det skal vokse opp uten sin mor og samtidig klandre sin bror/søster for at mor døde.

Det du beskriver er et ufødt barn og det mener jeg ikke kan sammenlignes med et barn som har levd noen år eller mange år! Det er sårt med det du beskriver også, men kan ikke sammenlignes med det jeg skrev over her!

Ja Sorte Orm, det må være grusomt å overleve sitt eget barn!

Bare tanken får meg til å få hjertebank, så jeg forestiller meg at det må være det værste som kan skje!

Det å miste et barn er vondt uansett om:

a)pga narkotika

b)pga sykdom

c)pga ulykke

d)pga plutselig hjertestans

e)pga selvmord

Det er forferdelig uansett for dem som blir igjen, selvom årsaken til dødsfallet kan være forskjellig!

[Dalila]

Jeg klarer ikke å tenke tanken helt ut, men vil tro at det er det aller verste som kan skje meg ja.

[Gjest Gjest-mortil2-]

Uten tvil. Jeg har vært gjennom skilsmisse, mistet min mor i kreft og fått prøve litt av hvert i livet. Skulle jeg mistet et av mine barn, tror jeg at jeg hadde gått til grunne.

Ingen smerte kan måles med det.

[Honey Bee]

Det du beskriver er et ufødt barn og det mener jeg ikke kan sammenlignes med et barn som har levd noen år eller mange år! Det er sårt med det du beskriver også, men kan ikke sammenlignes med det jeg skrev over her!

Kvinner og menn som har mistet et barn i fødsel eller fått beskjed om at barnet er dødt,eller føder et meget sykt barn som dør kort tid etter fødsel,tror jeg ikke er enige i dette.

[Gjest Gjest]

Kvinner og menn som har mistet et barn i fødsel eller fått beskjed om at barnet er dødt,eller føder et meget sykt barn som dør kort tid etter fødsel,tror jeg ikke er enige i dette.

Det er klart det er værre å miste et barn du har hatt noen år som du har lært å kjenne, enn et barn du mister på den måten du beskriver.

[Honey Bee]

Tror det er like vanskelig jeg.

[Gjest Mea Culpa]

Har ikke barn så jeg sier nei.