Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Er det noen her som har såkalt åpent forhold?

(Nei, jeg er ikke ute etter dere som kommer til å si siden jeg er med mannen min så vil jeg bare være med mannen min og hvorfor er dere ikke single i stedet og det kommer aldri til å fungere, for deres fordommer er jeg rett og slett ikke interessert i å høre om)

Samboeren min og jeg har et åpent forhold. Rett og slett fordi livet føles for kort for oss til å ikke kunne hente litt spenning fra andre hold. Det er en måte å forhindre utroskap på, for å opprettholde spenningen i forholdet vårt og for rett og slett å ha det litt morro. Reglene er selvfølgelig at vi må være enige; vil han være med noen som jeg ikke vil han skal være med så sier jeg ifra og det er greit. Samme greie andre veien. Opplever mye mindre sjalusi og ødeleggelse nå enn i tidligere forhold, mer ærlighet og trives mye bedre. Ingen av oss har gjort noe veldig mye med andre ennå, er akkurat som man blir hakket mindre fristet også, nå som ting er lov :ler:

Noen andre som har et slikt forhold og har lyst til å fortelle litt?

Jeg kan nesten ikke forestille meg hvordan andre holder ut strenge forhold hvor sjalusien blomstrer bare man ser litt for lenge på en annen person (er en annen sak om man har små barn selvsagt, da bør man ta ansvaret på alvor til ungene blir større/flytter ut).

Videoannonse
Annonse
Gjest Mirina
Skrevet
Jeg kan nesten ikke forestille meg hvordan andre holder ut strenge forhold hvor sjalusien blomstrer bare man ser litt for lenge på en annen person (er en annen sak om man har små barn selvsagt, da bør man ta ansvaret på alvor til ungene blir større/flytter ut).

Er det liksom det som er de to alternativene, enten et åpent forhold eller at man ikke engang kan se på andre mennesker? Jeg har aldri hatt et åpent forhold, men har heller aldri hatt et forhold der det ble baluba bare man kikket på andre.

Skrevet

Niks. Har ikke åpent forhold, men en gyllen middelvei.

Gjest Gjest_trådstarter_*
Skrevet
Er det liksom det som er de to alternativene, enten et åpent forhold eller at man ikke engang kan se på andre mennesker? Jeg har aldri hatt et åpent forhold, men har heller aldri hatt et forhold der det ble baluba bare man kikket på andre.

Nei, det var selvfølgelig satt på spissen :) Jeg bare snakker om mine egne erfaringer.

Gjest StockDama
Skrevet

Er i fast forhold, uten at noen av oss er sjalu..så det går an =p

Men vi har ikke et åpent forhold.

Du sier at du ikke vil høre fordommer fra oss som er i forhold...hvorfor antar du at jeg har fordommer for din samlivsform bare fordi jeg ikke velger å ha det?

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg er i tenkeboksen om jeg skal gi mannen min "friheten" til å være med andre. Jeg elsker ham veldig høyt, og er dessuten for egoistisk til å avslutte ekteskapet, men av grunner jeg ikke vil gå inn på her har jeg fått vanskeligheter med å ha sex med ham.

Jeg vet ikke om ekteskapet vil overleve en slik "frihet", men jeg vet heller ikke om det vil overleve dersom vi fortsetter som vi gjør nå heller.

Skrevet
Jeg er i tenkeboksen om jeg skal gi mannen min "friheten" til å være med andre. Jeg elsker ham veldig høyt, og er dessuten for egoistisk til å avslutte ekteskapet, men av grunner jeg ikke vil gå inn på her har jeg fått vanskeligheter med å ha sex med ham.

Jeg vet ikke om ekteskapet vil overleve en slik "frihet", men jeg vet heller ikke om det vil overleve dersom vi fortsetter som vi gjør nå heller.

Ja da er det en tung avgjørelse du har foran deg, men dette finner du nok ut av siden du er så opplyst at du kan se for deg begge sider av saken. Uten at jeg vet hvorfor du ikke kan ha sex med ham så vil jeg gjerne få si det slik at for en periode så går det greit for både en mann og en kvinne å holde seg unna sex. Når det begynner å ta lang tid og man ikke merker noen form for bedring er det bare et tidsspørsmål før noe skjer. Enten er det utroskap som kommer eller så gjør partneren det slutt (vil ikke være utro) og lever sitt liv videre på den måten.

Selv ville jeg ikke kunne klart å leve i et åpent forhold da jeg har behov for å være glad i noen for å kunne nyte sex med dem. I tillegg har jeg svært stor respekt for min partner og ville aldri gjort noe som kanskje kunne såret henne. Både hun og jeg er ærlige med hverandre og kan komme til hverandre med alle ønsker, fantasier eller annet som ønskes osv.....

Gjest Gjest
Skrevet

:goodbye::skravle::skravle:

Er det noen her som har såkalt åpent forhold?

(Nei, jeg er ikke ute etter dere som kommer til å si siden jeg er med mannen min så vil jeg bare være med mannen min og hvorfor er dere ikke single i stedet og det kommer aldri til å fungere, for deres fordommer er jeg rett og slett ikke interessert i å høre om)

Samboeren min og jeg har et åpent forhold. Rett og slett fordi livet føles for kort for oss til å ikke kunne hente litt spenning fra andre hold. Det er en måte å forhindre utroskap på, for å opprettholde spenningen i forholdet vårt og for rett og slett å ha det litt morro. Reglene er selvfølgelig at vi må være enige; vil han være med noen som jeg ikke vil han skal være med så sier jeg ifra og det er greit. Samme greie andre veien. Opplever mye mindre sjalusi og ødeleggelse nå enn i tidligere forhold, mer ærlighet og trives mye bedre. Ingen av oss har gjort noe veldig mye med andre ennå, er akkurat som man blir hakket mindre fristet også, nå som ting er lov :ler:

Noen andre som har et slikt forhold og har lyst til å fortelle litt?

Jeg kan nesten ikke forestille meg hvordan andre holder ut strenge forhold hvor sjalusien blomstrer bare man ser litt for lenge på en annen person (er en annen sak om man har små barn selvsagt, da bør man ta ansvaret på alvor til ungene blir større/flytter ut).

Fin start på innlegget ditt :fnise: Fordom og fordom fru... Nei vi har ikke åpent forhold.Hvis den dagen kommer at en av oss ønsker det,så går vi nok hver vår vei.Vi er sammen fordi vi elsker hverandre.

Hvorfor er dere sammen? Pga barn? økonomiske grunner? Hmm.. Merkelig forhold.

Gjest Gjest
Skrevet
:goodbye::skravle::skravle:

Fin start på innlegget ditt :fnise: Fordom og fordom fru... Nei vi har ikke åpent forhold.Hvis den dagen kommer at en av oss ønsker det,så går vi nok hver vår vei.Vi er sammen fordi vi elsker hverandre.

Hvorfor er dere sammen? Pga barn? økonomiske grunner? Hmm.. Merkelig forhold.

Det går jo ann å ha sex uten å legge følelser i det, så de kan jo være sammen å ha sex med andre og fortsatt elske hverandre.

De som er utro da? er de bedre mener du?

Nå ville jeg selv aldri vært i et åpent forhold iogmed at jeg er en veldig sjalu person, men jeg tror at dette kan sikkert funke utrolig bra for noen.

Applaus til dere som tørr å tenke litt utenfor boksen ;)

Gjest Gjest
Skrevet
Det går jo ann å ha sex uten å legge følelser i det, så de kan jo være sammen å ha sex med andre og fortsatt elske hverandre.

De som er utro da? er de bedre mener du?

Nå ville jeg selv aldri vært i et åpent forhold iogmed at jeg er en veldig sjalu person, men jeg tror at dette kan sikkert funke utrolig bra for noen.

Applaus til dere som tørr å tenke litt utenfor boksen ;)

Hadde du lest og forstått innlegget mitt,så hadde ikke disse spørmålene dine dukket opp.Svarene står der. :love:

Skrevet
De som er utro da? er de bedre mener du?

Det trenger vel ikke være enten eller?

Forskjellige mennesker har forskjellig forhold til kropp, kjærlighet og sex. Personlig mener jeg det kan være like kjærlighetsfullt å ha et åpent forhold, som det å ikke ha det. Stikkordet er i begge tilfeller troskap. Troskap som i ærlighet, eller troskap som i ikke å dele seg fysisk med andre. Begge deler er selvfølgelig å foretrekke, men dersom noen har et stort behov for andre er vel et åpent forhold å foretrekke fremfor uærlighet.

Når det er sagt, tror jeg de færreste mennesker har et slikt konstant behov for å være med andre enn den de er glad i. Og at mange også deler dette med partneren dersom det skulle skje.

Gjest Gjest
Skrevet

Nei, men jeg er åpen for et polyamoryforhold om den rette medpartneren dukker opp:)

Åpent forhold er jeg mer usikker på om jeg hadde taklet.

Gjest Gjest
Skrevet

Åpent forhold? Det minner mer om et slags merkelig vennskap.

Mener det at hvis man har behov for å liggge med flere,så er det fritt for å leve alene.Særlig hvis det er barn i bildet,for det vil skape et ekkelt rykte om disse barnas foreldre.

  • 3 uker senere...
Skrevet
Er det noen her som har såkalt åpent forhold?

(Nei, jeg er ikke ute etter dere som kommer til å si siden jeg er med mannen min så vil jeg bare være med mannen min og hvorfor er dere ikke single i stedet og det kommer aldri til å fungere, for deres fordommer er jeg rett og slett ikke interessert i å høre om)

Samboeren min og jeg har et åpent forhold. Rett og slett fordi livet føles for kort for oss til å ikke kunne hente litt spenning fra andre hold. Det er en måte å forhindre utroskap på, for å opprettholde spenningen i forholdet vårt og for rett og slett å ha det litt morro. Reglene er selvfølgelig at vi må være enige; vil han være med noen som jeg ikke vil han skal være med så sier jeg ifra og det er greit. Samme greie andre veien. Opplever mye mindre sjalusi og ødeleggelse nå enn i tidligere forhold, mer ærlighet og trives mye bedre. Ingen av oss har gjort noe veldig mye med andre ennå, er akkurat som man blir hakket mindre fristet også, nå som ting er lov :ler:

Noen andre som har et slikt forhold og har lyst til å fortelle litt?

Jeg kan nesten ikke forestille meg hvordan andre holder ut strenge forhold hvor sjalusien blomstrer bare man ser litt for lenge på en annen person (er en annen sak om man har små barn selvsagt, da bør man ta ansvaret på alvor til ungene blir større/flytter ut).

Skrevet

Nei det har vi ikke, jeg tror det ville blitt følelsesmessig tøfft for oss om vi skulle hatt det. Jeg har hørt om folk som har fått det til å fungere, men i mange tilfeller har det på sikt ikke holdt. Jeg føler egentlig ikke at jeg har noen fordommer mot andres samlivsformer så lenge de ikke skader noen, og i dette tilfelle vil jo det å beskytte seg mot sykdommer feks være viktig.

For å være helt ærlig kan jeg ikke se noen årsak til at det skal være forbudt å gifte seg med flere enn en person heller, det kan godt tenkes det finnes gode årsaker til dette men jeg kan ikke komme på noen sånn i farten. I utgangspunktet bør man, så lenge det er frivillighet og voksne mennesker, være fri til å ordne samlivet sitt som man selv vil.

Når det kommer til oss så har jeg, i allfall ikke så langt, hatt noe som helst behov for å være fysisk med andre enn partneren min. Vi har et fantastisk sexliv, og selv etter å ha vært sammen noen år , 2 barn - så har vi fremdeles spenning mellom oss. Ikke hele tiden, men ofte.

Jeg lurer forøvrig litt på (til trådstarter): er du/dere ikke bekymret for at det lettere kan oppstå følelser for andre om partneren "dater", har sex med e.l andre? Og har dere noen regler på at man ikke skal inngå et fast seksuelt forhold til en annen, eller er det fritt frem? Dette er ikke ment som kritikk, jeg lurer oppriktig på hvilke regler dere har.

Skrevet

Jeg hadde aldri i verden ønsket eller greid å leve i et åpent forhold. For meg kan ikke slikt kombineres med ekte kjærlighet, og jeg hadde aldri taklet tanken på at han jeg elsker ligger og har seg med en annen kvinne :spy: Bare tanken på det gjør meg sjalu faktisk. :ler:

All ære til de som faktisk takler denne type forhold. Men jeg vet at det er aldri noe jeg ville gjort. Det krasjer rett og slett med mine verdier.

Gjest JaTakk!Begge deler!
Skrevet

Jeg må si det at jeg er så heldig å få oppleve det å ha et åpent forhold. Jeg er gift, og har vært det i 10 år nå, og det er noe jeg absolutt kommer til å fortsette med. Forholdet vårt er basert på kjærlighet, respekt og at vi stoler 100% på hverandre. Jeg har ingen problemer med å skille kjærlighet og sex fra hverandre.

Og i og med at jeg "har lov" til å ha sex med andre, så er også samvittigheten min helt ren, kun til nyte sex'en jeg har med min elsker som jeg har hatt i et par år nå. Jeg gleder meg hver gang vi skal treffes for å ha heftig sex. Alle forventningene på forhånd, sms'er, tlf-sex osv. Veldig pirrende.

Sex er gøy, og kan absolutt deles med andre hvis man greier å skille kjærligheten fra det.

Min mann og jeg snakker mye om dette med hverandre, både før og etter jeg har truffet min elsker, og det hele er veldig pirrende. Det blir faktisk mange deilige stunder ut av det.;-)

Faren med det hele er vel at det kan komme sterke følelser inn i bildet. Men dette er også noe jeg og min elsker har snakket mye om. Vi er begge inneforstått med at vi møtes for å ha det moro sammen. For meg er det som en kompis jeg har sex med, og ingenting annet...

Jeg ønsker dere herlige, pirrende og gode opplevelser hvis dere tar skrittet videre!

peace&love

Fra JaTakk!Begge deler!

Er det noen her som har såkalt åpent forhold?

(Nei, jeg er ikke ute etter dere som kommer til å si siden jeg er med mannen min så vil jeg bare være med mannen min og hvorfor er dere ikke single i stedet og det kommer aldri til å fungere, for deres fordommer er jeg rett og slett ikke interessert i å høre om)

Samboeren min og jeg har et åpent forhold. Rett og slett fordi livet føles for kort for oss til å ikke kunne hente litt spenning fra andre hold. Det er en måte å forhindre utroskap på, for å opprettholde spenningen i forholdet vårt og for rett og slett å ha det litt morro. Reglene er selvfølgelig at vi må være enige; vil han være med noen som jeg ikke vil han skal være med så sier jeg ifra og det er greit. Samme greie andre veien. Opplever mye mindre sjalusi og ødeleggelse nå enn i tidligere forhold, mer ærlighet og trives mye bedre. Ingen av oss har gjort noe veldig mye med andre ennå, er akkurat som man blir hakket mindre fristet også, nå som ting er lov :ler:

Noen andre som har et slikt forhold og har lyst til å fortelle litt?

Jeg kan nesten ikke forestille meg hvordan andre holder ut strenge forhold hvor sjalusien blomstrer bare man ser litt for lenge på en annen person (er en annen sak om man har små barn selvsagt, da bør man ta ansvaret på alvor til ungene blir større/flytter ut).

Skrevet
Jeg må si det at jeg er så heldig å få oppleve det å ha et åpent forhold. Jeg er gift, og har vært det i 10 år nå, og det er noe jeg absolutt kommer til å fortsette med. Forholdet vårt er basert på kjærlighet, respekt og at vi stoler 100% på hverandre. Jeg har ingen problemer med å skille kjærlighet og sex fra hverandre.

Og i og med at jeg "har lov" til å ha sex med andre, så er også samvittigheten min helt ren, kun til nyte sex'en jeg har med min elsker som jeg har hatt i et par år nå. Jeg gleder meg hver gang vi skal treffes for å ha heftig sex. Alle forventningene på forhånd, sms'er, tlf-sex osv. Veldig pirrende.

Sex er gøy, og kan absolutt deles med andre hvis man greier å skille kjærligheten fra det.

Min mann og jeg snakker mye om dette med hverandre, både før og etter jeg har truffet min elsker, og det hele er veldig pirrende. Det blir faktisk mange deilige stunder ut av det.;-)

Faren med det hele er vel at det kan komme sterke følelser inn i bildet. Men dette er også noe jeg og min elsker har snakket mye om. Vi er begge inneforstått med at vi møtes for å ha det moro sammen. For meg er det som en kompis jeg har sex med, og ingenting annet...

Jeg ønsker dere herlige, pirrende og gode opplevelser hvis dere tar skrittet videre!

peace&love

Fra JaTakk!Begge deler!

Siden dere har snakket mye om det, hva gjør dere den dagen det kommer sterke følelser inni bilde? Hvorfor tørr dere dette når du skriver at det er en fare forbundet med dette?

Skrevet

Elsker man ett menneske har man ikke åpne forhold. Hadde ikke gått.

Skrevet
Du sier at du ikke vil høre fordommer fra oss som er i forhold...hvorfor antar du at jeg har fordommer for din samlivsform bare fordi jeg ikke velger å ha det?

Jeg antok jeg ville møte på fordommer her inne fordi det virker som om de fleste som lever i et ekskluderende parforhold har fordommer mot åpne forhold (og jammen hadde jeg ikke rett).

Hvorfor er dere sammen? Pga barn? økonomiske grunner? Hmm.. Merkelig forhold.

På lik linje med deg så er vi sammen fordi vi elsker hverandre. Vi ønsker å bo sammen, å leve livet sammen. Jeg skjønner ikke hvordan du kan trekke den slutningen at fordi vi tillater hverandre å ha seksuelle opplevelser med andre mennesker så har ikke vi et forhold på lik linje med alle andre som er i parforhold.

Det går jo ann å ha sex uten å legge følelser i det, så de kan jo være sammen å ha sex med andre og fortsatt elske hverandre.

Nettopp!!

Åpent forhold? Det minner mer om et slags merkelig vennskap.

Mener det at hvis man har behov for å liggge med flere,så er det fritt for å leve alene.Særlig hvis det er barn i bildet,for det vil skape et ekkelt rykte om disse barnas foreldre.

Overhodet ikke et merkelig vennskap. Vi er partnere, vi deler livet sammen, vi er et par på lik linje med alle andre par. Vi elsker hverandre og ønsker å bli gamle sammen. Den eneste forskjellen mellom oss som par og andre par er at vi tillater seksuelle opplevelser med andre.

Det er ikke barn i bildet og kommer ikke til å bli det heller.

Jeg lurer forøvrig litt på (til trådstarter): er du/dere ikke bekymret for at det lettere kan oppstå følelser for andre om partneren "dater", har sex med e.l andre? Og har dere noen regler på at man ikke skal inngå et fast seksuelt forhold til en annen, eller er det fritt frem? Dette er ikke ment som kritikk, jeg lurer oppriktig på hvilke regler dere har.

Den første misforståelsen du gjør er å bruke ordet "dater". Vi dater ikke andre, vi har sex med andre. Vi tillater fysiske, seksuelle opplevelser med andre. Det betyr ikke at jeg tillater min samboer å gå på et romantisk stevnemøte med en annen, for det er å gå over streken. Man hører med den andre om det er greit før det skjer noe som helst, også lager man regler. Jeg har fri tilgang til mobil, logger, pcen hans og omvendt. Vi lever totalt åpent og vet alltid hvor den andre er og hva den driver med. Siden vi har lyst til å være sammen med hverandre, vi har lyst til å dele livet til livet er slutt, så går vi bevisst ikke inn i situasjoner hvor man vet at følelser kan utvikle seg. Hvis jeg hadde kjent at jeg begynte å bli forelsket i en jeg hadde hatt sex med, så hadde jeg kuttet kontakt tvert, da jeg vil være sammen med samboeren min og ikke ønsker å ta noen sjanser. Det er viktig å holde det på et fysisk nivå for begge av oss. Vi innser at vi ikke vil gå gjennom livet uten å se på andre og begjære andre, og ved å tillate dette fysiske så blir det litt mindre attraktivt, samtidig som vi føler vi reduserer sjansen for utroskap senere.

Angående et fast seksuelt forhold til en annen person så har vi ikke kommet til en slik situasjon. Det er noe vi måtte ha diskutert om det kom opp.

Jeg ønsker dere herlige, pirrende og gode opplevelser hvis dere tar skrittet videre!

Så flott at det fungerer for dere :) Det vil det nok for oss også :)

Elsker man ett menneske har man ikke åpne forhold. Hadde ikke gått.

For noe tull. Jeg elsker mannen min over alt på jord, vi velger bare en litt annen måte å leve på enn du gjør.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...