Samboeren min er så sensitiv!

[Gjest Seminybakt samboer]

Jeg og kjæresten min flytta sammen i fjor høst, etter å ha vært sammen i halvannet år eller deromkring. Og siden da har noen sider ved henne flytt til overflaten som jeg rett og slett ikke vet hvordan jeg skal takle.

Hovedproblemet er at hun er så sensitiv! Jeg føler det skal nærmest ingenting til for at hun blir sinna/lei seg. Og reaksjonen da er utelukkende at hun tier stille og er "muggen" (om dere skjønner). Og spør jeg hva det er - og jeg må gjerne spørre flere ganger - så begynner hun å grine. Deretter kommer det jo frem hva jeg gjorde/ikke gjorde da. Men jeg begynner å bli møkka lei av disse episodene.

Senest til frokosten i dag var hun sur og innestengt. Jeg spurte hva det var en gang eller tre, og deretter fikk jeg rede på at problemet var at jeg hadde glemt å lukke døra til badet etter jeg hadde vært der, og at det var "iskaldt" der. Hun er ingen morraperson, så jeg står alltid opp før henne. Det var ikke før vi satt i bilen (jeg dropper henne av på veien) at hun begynte å prate "som normalt" til meg.

Jeg sliter virkelig med hvordan jeg skal takle dette. Jeg prøver virkelig å være en god samboer, men av og til glipper det, ved at jeg gjør "noe galt" (uten at jeg vet at jeg gjør det, sånn som i dag), eller at jeg er frustrert og sier ting rettet mot tomme lufta egentlig. Vi er begge samboere for første gang, og hun er en god del år yngre enn meg. Vi har jo snakket så vidt om forholdet skal tas et steg videre, så jeg ser jo for meg at jeg på et tidspunkt vil gifte meg med henne. Men jeg *orker* ikke disse utrivelige periodene flere ganger i uka! Er det noen bedre måte å takle dette på? Noen måte for å takle ting litt mer proaktivt, så vi slipper disse kranglene?

[Gjest Ingrid BN]

Hei!

Det å være samboere dreier seg jo om å gi og ta. Og det er først når man begynner å bo sammen at alle fakter/vaner/uvaner kommer til overflaten.

Min personlige mening er at det er litt drøyt å sutre over en baderomsdør som står åpen..! Men det kan hende at hun har sine vaner fra der hun bodde tidligere, der det kanskje alltid var lukket baderomsdør og varmt. Du har sikkert dine ting også

Det kan også dreie seg om usikkerhet siden dere begge er samboere for første gang. Rett og slett pga det som er nevnt over.

Anbefaler deg å snakke med henne om det, rett og slett lufte tankene du har om dette.

Har vært i en lignende situasjon med sambo selv, der det dreide seg om at den ene ble furten/muggen over en eller annen greie (noe som ble gjort feil/sagt feil/noe som ikke ble gjort osv). Dette resulterte i at den andre ble furten også - og summen av det er to furtne/mugne mennesker i en stue.. Lite koselig! Ser humoristisk på det i dag da! Hehe..

Men vi satte oss faktisk ned og ble enige om at dette ble rett og slett for dumt. Så vi lagde faktisk en "regel" om at istedenfor å bli furten og ikke si noe, så er det bedre å bare buse ut med det med en gang. Og det fungerer utmerket!

Noen faktorer ved en personlighet må man bare venne seg til også. Sier ikke at man skal bli likegyldig, men at man godtar personen slik den er.

Men synes definitivt du skal ta det opp! (ikke begynn samtalen med at "vi må ta en prat"..)

[Amalie_85]

I all verden! Kjæresterier skal virkelig ikke være lett

Men jeg tror jeg hadde blitt irritert hadde ikke sambo klart å si ifra om eventuelle ting han syns jeg kan gjøre anderledes.

Tror nok du må fortelle din kjære at er det noe som plager henne får hun si ifra, så du vet at du gjør noe feil i hennes øyne. Slik at du har mulighet til å gjøre noe med de tingene som plager henne.

Sier alltid ifra jeg til sambo hvis det er ting jeg vil han skal gjøre anderledes, og jeg må ofte nevne det flere gangen før det sitter fordi det er jo ikke bare bare å snu vaner. Og sier det bare på en helt vanlig måte, ikke noe kjefting eller noe, for han kan da ikke vite hvordan jeg vil ha det hvis jeg ikke sier noe. Og det samme gjør han andre vei!

[Nabodama]

Jeg og kjæresten min flytta sammen i fjor høst, etter å ha vært sammen i halvannet år eller deromkring. Og siden da har noen sider ved henne flytt til overflaten som jeg rett og slett ikke vet hvordan jeg skal takle.

Hovedproblemet er at hun er så sensitiv! Jeg føler det skal nærmest ingenting til for at hun blir sinna/lei seg. Og reaksjonen da er utelukkende at hun tier stille og er "muggen" (om dere skjønner). Og spør jeg hva det er - og jeg må gjerne spørre flere ganger - så begynner hun å grine. Deretter kommer det jo frem hva jeg gjorde/ikke gjorde da. Men jeg begynner å bli møkka lei av disse episodene.

Senest til frokosten i dag var hun sur og innestengt. Jeg spurte hva det var en gang eller tre, og deretter fikk jeg rede på at problemet var at jeg hadde glemt å lukke døra til badet etter jeg hadde vært der, og at det var "iskaldt" der. Hun er ingen morraperson, så jeg står alltid opp før henne. Det var ikke før vi satt i bilen (jeg dropper henne av på veien) at hun begynte å prate "som normalt" til meg.

Jeg sliter virkelig med hvordan jeg skal takle dette. Jeg prøver virkelig å være en god samboer, men av og til glipper det, ved at jeg gjør "noe galt" (uten at jeg vet at jeg gjør det, sånn som i dag), eller at jeg er frustrert og sier ting rettet mot tomme lufta egentlig. Vi er begge samboere for første gang, og hun er en god del år yngre enn meg. Vi har jo snakket så vidt om forholdet skal tas et steg videre, så jeg ser jo for meg at jeg på et tidspunkt vil gifte meg med henne. Men jeg *orker* ikke disse utrivelige periodene flere ganger i uka! Er det noen bedre måte å takle dette på? Noen måte for å takle ting litt mer proaktivt, så vi slipper disse kranglene?

Men dette er jo utrivelig da!

Og når det er småtterier som kommer nærmest "ut av det blå", så er det ikke enkelt å forholde seg til det. Det blir så en går litt på tærne for å unngå at det blir flere episoder.

Jeg vet hvordan du føler det, jeg hadde det litt sånn i forhold til en ansatt.

Hun hadde det slik, ble innelukket og fjern, også kom det etter en tid fram at "det burde du jo ha skjønt av deg selv", eller "det burde du jo ha sett at jeg har behov for"

I og med at vi var så ulike hadde jeg ikke sjans til å se hennes behov som ansatt når det gjaldt den ene eller andre småtingen. Så jeg ble jo gående å lure på når det neste kom.

DEt endte jo med at vi måtte ta en prat, hvor vi snakket om at vi er to ulike personer, og at hun må si ting i stedet for å forvente at jeg skal se alt som skjer og som hun har behov for. Hun er en som ser detaljene i ting, jeg gjør ikke det, jeg ser de store linjene. Når vi ble klare over det, greide vi å utnytte den forskjellen i stedet for at det ble gnisninger.

Og det tror jeg dere også må gjøre, ta en prat om det, si hvordan du har det med dette.

[Ulva]

Går ho på p-piller?

eg var sånn som ho når eg gjekk på piller, men eg merka da nesten ikkje sjøl, blei bedre når eg bytta merke eit par ganger til eg fant eit som passa meg...

Ellers så hørtes det ikkje noe kjekt ut, einaste tipset eg har er at du snakker med ho om det, at du synst det er ubehagligt å bli glefsa til for ingenting...

[Gjest Gjest_lissi32_*]

Men går det ikke ann at hun sier: Kjære, kan du være snill å lukke døren på badet etter deg for det blir så kaldt der inne?

Å være muggen i timesvis for en filleting, og ikke sier noe høres veldig slitsomt ut. Kanskje hun ikke tørr si fra? Å begynne å grine for det var jo også litt drøyt.

Kommunikasjon. Få henne til å fortelle deg ting med en gang. Vis henne denne tråden om du syns det er vanskelig å ta dette opp med henne?

[angeleyes]

Dette høres ikke helt greit ut...

Jeg er veldig sensitiv selv, men dette var voldsomt. Du burde prate med henne. Men ikke kritiser! Hvis hun er så sensitiv kan det være vanskelig å høre slikt.

Du kan jo f. eks. begynne med å fortelle at du trives svært godt med å bo sammen med henne, men at du hadde satt pris på det hvis hun sa i fra dersom det var noe som var galt. Fortell henne at det er lettere for deg å forstå henne og ikke gøre samme "feilen" en gang til hvis hun forteller deg hva som plager henne. Du vijl o bare gjøre så dere har det bra sammen. Kanskje hun da skjønner at det ikke er så lett for deg å bare skjønne hva som er galt.

Fortelle henne også hvordan du opplever det når hun plutselig er muggen uten at du vet hvorfor.

[FoxyFish]

Min første tanke var at det kanskje ligger noe mer bak det. Det er ikke veldig vanlig å grine på grunn av et kaldt baderom, men småting kan ofte utløse sånne reaksjoner om de kommer i tillegg.

I en periode hadde jeg det veldig vanskelig med studiene mine. Jeg var sikker på at jeg hadde valgt feil, og jeg gjorde det veldig dårlig. Da jeg i tillegg til dette ble utsatt for små uvaner fra min samboer, gikk det fort utover ham.

Heldigvis kom alt til overflaten etter en liten stund, og etter det er situasjonen helt anderledes - og mye bedre!

Det kan jo være det er noe litt større som plager henne, rett og slett? Da går det jo an å prøve å snakke med henne om det. Høre om det virkelig er badet hun er sinna for, eller om det er noe annet som er galt.

Om det skulle vise seg å bare være småtterier likevel, ville jeg gjort som andre ovenfor har anbefalt! Nemlig å lage noen kjøreregler for hvordan man snakker sammen og tar opp problemer. Det vil nok hjelpe begge to.

Det er ikke moro å bli utsatt for sinne på grunn av småting, men det er heller ikke noe særlig å føle at man brenner inne med noe.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Det virkar som om ho tykkjer du er påtrengjande.Spør ho rett ut om det hjølp ho at du ikkje er der meire.Ho skulle skamma seg over korleis ho oppføre seg.Va det på grunn tå kulde at ho reagerte på den baderomsdøre.Eg trur det kunne vera lukt eg altså,som har sive ut i heile huset.Og DA blir det jo ikkje noko serleg å sitja å eta frukost.Nei,detta er eit vanskeleg tema,men du må tenkja etter om det faktisk er ein grunn te denna reaksjon.

Lykkje te.

[milla-mor]

Veldig enig med FoxyFish.

I mitt første samboerforhold var det mye gneldring over filleting... Jeg ble sint fordi han stekte pannekakene "feil", men egentlig var jeg jo sint fordi han hadde vært arbeidsledig så lenge, og så på tv hele dagen istedenfor å søke jobber.

Hvis man kjefter og syter over bagateller, så er det gjerne noe helt annet som er utslagsgivende.

[Gjest Gjest]

Veldig enig med FoxyFish.

I mitt første samboerforhold var det mye gneldring over filleting... Jeg ble sint fordi han stekte pannekakene "feil", men egentlig var jeg jo sint fordi han hadde vært arbeidsledig så lenge, og så på tv hele dagen istedenfor å søke jobber.

Hvis man kjefter og syter over bagateller, så er det gjerne noe helt annet som er utslagsgivende.

Det er da betre å fortelja det slik som det er.Pannekakesteikinge?

[milla-mor]

Det er da betre å fortelja det slik som det er.Pannekakesteikinge?

Selvfølgelig.

Men det er ofte veldig vanskelig å bringe "store temaer" på banen. Da går man heller og irriterer seg over uvesentligheter.

[Gjest milkyway]

Jeg gjenkjenner meg litt her, for sånn var jeg i fjor. Når man flytter sammen, blir man nødt til å kjenne hverandre på godt og vondt, men jeg var ikke klar til å fortelle han om det vonde, og det gikk utover humøret mitt. Han spurte hva det var, og jeg reagerte som din samboer - begynte å grine. Problemet mitt var som mange andre jenter, anorexia. Etter jeg fikk fortalt han om det, stoppet utbruddene, muggenheten og griningen. Du må bare gi henne tid, tror jeg. Det er ikke alt en får til å åpne seg om med en gang, men når en først får alt ut, vil det bli mye lettere.

[FoxyFish]

Jeg gjenkjenner meg litt her, for sånn var jeg i fjor. Når man flytter sammen, blir man nødt til å kjenne hverandre på godt og vondt, men jeg var ikke klar til å fortelle han om det vonde, og det gikk utover humøret mitt. Han spurte hva det var, og jeg reagerte som din samboer - begynte å grine. Problemet mitt var som mange andre jenter, anorexia. Etter jeg fikk fortalt han om det, stoppet utbruddene, muggenheten og griningen. Du må bare gi henne tid, tror jeg. Det er ikke alt en får til å åpne seg om med en gang, men når en først får alt ut, vil det bli mye lettere.

Litt OT, men håper det går bedre med deg da!

[Gjest Gjest]

Det er mulig det er så enkelt at p-pillene har gitt henne litt "hormonpersonlighetsforstyrrelse"... jeg gikk på Loette en stund og tok til tårer for den minste ting ("kayalen min er knukket!")

Byttet til yasmin etter 1 års tid på loette og har merket stor forskjell - men jeg er fortsatt ikke like lite emosjonell som jeg var før, men det kan jo være mange grunner til det. Er fortsatt ganske oppfarende, men samboeren min har merket stor forskjell og er mye lykkeligere nå

[Gjest Seminybakt samboer]

Hei igjen.

Vi fikk pratet sammen en god del i går - mye mer enn jeg hadde håpet på eller regnet med, ettersom hun fant denne tråden her. Umm..

<melding_til_samboer>

All hyllest til detektivegenskapene dine, vennen min!

</melding_til_samboer>

Men takker for råd og vink, alle sammen! Det hjalp når situasjonen bare ble "pushed to the edge" og trykket ble lettet (i hvert fall for min del). Har mye å lære, skjønner jeg.

Mvh,

en litt klokere seminybakt samboer.

[tingeling]

P-piller kan gi STORE humørsvigninger. Er selv blitt en annen person etter at jeg sluttet. Greit å sjekke ut i hvert fall.

Nå er jeg muggen/kortluntet en dag i måneden og det er dagen før mensen. Men det er vi begge klare over og han synes det er fryktelig morsomt å erte meg da :rødme: