Venner som ikke snakker sammen..

[Gjest Gjest_Dumbo_*]

Jeg vet at den ene parten vil lese dette men det får bare så være..

Siden Vgs så har vi vært en trio (9 år siden). De to andre har hadd ett tett vennskap fra før av.

Så forelsker den ene (A) seg i broren til den andre(B). A og broren til B blir sammen. B har trøbbel med å godta dette..Muligens av sjalusi og at hun er redd for å miste vennskapet. A føler at B motarbeider dem på alle mulige måter. Siden jeg på dette tidspunkt bor sammen med A blir jeg hennes lyttende og støttende venninne. Forholdet mellom A og broren er ganske turbulent som følge av at B ikke godtar dette forholdet. Slik jeg ser det så var det også turbulent fordi broren var ganske ung og uerfaren og A har en veldig sterk vilje.

Så blir det slutt mellom broren og A. Jeg støtter A og lytter fremdeles.

Så blir A forelsket i en annen fyr. Etter mye frem og tilbake (da hun ikke vet om hun er over eksen enda) så blir de to sammen. Og vi blir en trio igjen. A,B og meg.

Jeg er så glad for at vi endelig kan være samlet igjen. Jeg er en veldig følsom person og vil at alle skal ha det bra. Jeg takler svært dårlig uvennskap.

Så får jeg antydninger om at A tenker mye på eksen. Hun mener at en del av grunnen er at B hele tiden snakker om broren sin og fester med han. A forteller at det gjør for vondt å se eksen og fester må planlegges på forhånd for å vite hvem som kommer. Dette er slik jeg oppfatter situasjonen.

Jeg vil veldig gjerne at alle skal kunne omgåes i fred og harmoni. Er vel egentlig en naiv person. Om vi tre jentene var på byen og B ville dra en annen plass for å møte broren sin så ville ikke A dette. Men engang før jul,da vi var på byen,ble hun med til en annen uteplass hvor denne broren til B,eksen til A er. Det ender med at de forsvinner.

A sier at ingenting skjedde. Alt fortsetter som før,helt til jeg får vite at det går skikkelig dårlig med A og typen. Grunn; A tenker på eksen og har vært utro med han. Så kommer nok en vinglete tid. Jeg prøver å lytte og være så støttende som jeg kan mot A men samtidig så synes B også dette er en tung tid da hun ser hvor fortvilt broren hennes er og hun er redd for at det skal bli mye krøll igjen. Jeg føler meg veldig mellom barken og veden og prøver å være så nøytral som mulig selv om det er ganske vanskelig da dette tar på mye og det hele sliter meg ut. Jeg vil bare at alle skal kunne snakke ut og skvære opp.

Så sier A at hun satser på eksen. Eksen jubler og B sier hun har vent seg til tanken og støtter A og broren. Dagen etter sier A det totale motsatte og B sitter der med en knust bror.

A er nok en gang inne i en tid med mye vingling og mye stress. Hun skulle begynne i ny jobb etter å ha vært i en jobb hvor hun mistrivdes noe enormt.

Så,resultatet av dette er at A og hennes eks ikke vil se hverandre. Ved fester må den ene holde seg unna. Er vel ikke nødvendig å si at dette er utrolig slitsom for alle parter.

Jeg skulle ha et jentevorspiel i januar med kun meg,A og B men avlyste det noen dager før. Dette snakka jeg med B om og jeg ba henne si ifra til A at vi tok festen hos B isteden. Lørdagen kom og A ringte meg og spurte om når hun skulle komme. Jeg spurte om hun ikke hadde snakket med B om at festen var flyttet men det hadde hun ikke. Så blir det den oppvasken for B hadde nå planlagt fest hjemme hos seg og A ikke hadde fått vite det. I tillegg skal broren/eksen komme. A føler seg ført bak lyset og sier hun føler at vi panlegger fester bak ryggen hennes. Jeg husker jeg ble helt knust av beskyldningene og ante ikke hva jeg skulle si eller gjøre. Det hele baserte seg på en misforståelse. Ja,jeg synes at B kunne ha sagt tydligere ifra om hva som skulle skje den lørdagen og at broren hennes skulle komme.Grunnen til at jeg ikke sa ifra var fordi jeg var redd A skulle bli sint på meg.

Min samtale med A avsluttes med at hun sier at vennskapet er over. Hun brukte ikke akkurat de ordene men jeg oppatter det som om hun ikke vil ha noe mer med hverken meg eller B å gjøre. Kan ikke si noe annet enn at det føles totalt jævlig. Treffer B senere på kvelden og hun er skikkelig opprørt etter å ha fått en skyllebøtte av A.

Jeg ringer A dagen derpå og vi snakker ut og det løser seg for oss. men det løser seg ikke for B og A.

B er knust og A er fortvilet og skuffet og ingen av dem vil snakke med hverandre.

Jeg treffer B og hører hennes versjon,jeg treffer A og hører hennes versjon. Slik har det vært i snart 3 mnd.

Midt opp i det hele har A gjort det slutt med typen fordi hun ikke kommer over eksen (broren til B) og de har begynt så smått å møttes i smug.

Kan ikke si noe annet enn at det hele er sprengt og jeg holder på å sprenges selv snart. jeg er kjempesliten av det hele og aner ikke hva jeg kan gjøre. A og B er like sta og vil ikke ta kontakt med den andre. begge mener de fortjener en unnskyldning.

Jeg vet at A kommer til å lese dette. Beklager men jeg er sliten og vil veldig gjerne høre hva andre tenker om saken og om noen har noen råd?

Fester må fremdeles planlegges,mer enn før. Framtidige eventuelle turer eller festivaler er vel bare å glemme. Jeg føler meg dradd i to retninger og hater hele opplegget. Jeg prøver så godt jeg kan å støtte dem begge to uten å ta noen parti. Jeg bare håper en av dem vil være tøff nok til å ta kontakt med den andre og få skværa opp. dette blir for dumt synes jeg i en alder av 25 år.

Noen som har noen råd eller noe..?

[Gjest Pax]

Noen som har noen råd eller noe..?

Huff, hørtes ut som for mye intriger og mas for min del.

Slutt med å være mellommann. Si at det sliter på deg, og du orker ikke mer av det.

Inviter begge til deg, og forlang at de skal snakke sammen.

Om det ikke funker, ta en pause fra begge to.

[¤Crush¤]

At du gidder å være med på dette.

Du er ikke en del av denne konflikten, men du havner mellom barken og veden, fordi de syns det er praktisk at du er mellommann fordi de ikke er voksne nok til å prate sammen, så de tar det gjennom deg isteden.

Sett foten ned, og forlang at hvis dere tre skal fortsette å omgås, så må de to se å bli voksne og legge dette bak seg, og om det er umulig så får du treffe dem hver for seg.

Det er helt urimelig at du skal være en del av dette, når ingenting av konflikten har med deg å gjøre.

[Gjest Piper]

B har ikke noe med hvem broren er sammen med, for det klarer han fint å bestemme selv. Om hun liker det eller ikke spiller liten rolle, for som sagt har hun ikke noe med det å gjøre. Broren tar sine valg, og de valgene han tar må han lve med. Og B må også leve med at broren tar sine egne valg.

Og du må slutte å stille deg selv midt i dette, for dette er noe de kan ordne opp i selv. Derfor er jeg enig i at du kan samle begge to hos deg, og vil de ikke det så sier du klart i fra til de begge to at du ikke under noen omstendigheter ønsker å ta del av dette lengre. Vil de syte og klare over hva den andre gjør og ikke gjør får de finne en annen å gjøre det til, for du slites i stykker av dette.

Forstår at du ønsker at dere alle skal være venner, men du kan ikke være limet som holder dere sammen. Dere må alle tre dele på den oppgaven.

[Supramundane]

Ikke ta en meglerrolle. Ta total avstand fra hele sirkuset, og gi klar beskjed om at du ikke ønsker å være en del av dette.

[Jigva]

Forhåpentligvis om A leser dette vil hun forstå din side og forstå at dette er vanskelig for deg.

Du skal ikke behøve å være megler eller mellom mann.

Broren til hun ene (var det A eller B, husker ikke lenger jeg) kan bestemme selv hva han vil gjøre, det har ingen andre noe med.

Selvfølgelig kan det være vanskelig å kombinere dette med vennskap mellom de to, men dette er noe man prater om og fikser.

Vennskap er da viktigere, det skal overleve, man må bare gi det noen overlevelsesteknikker. FÅ dem til å prate sammen.

Men det aller viktigste, prat med dem begge to og forklar dem at dette ikke er levelig for deg. Gjerne hver for seg for så å prate sammmen alle 3. Si at du er deres venn, men orker ikke å stå i midten i en krangel.

[Rosalie]

Du kan ikke tvinge folk til å være venner bare for din skyld.

[Gjest Bolledeig]

Dette må de nesten løse seg imellom. Det er i hvertfall ingen vits at du sliter deg ut med intriger du ikke kan påvirke. Og det er jo tydelig at de er fornøyd med at du har inntatt meglerrollen, den ville jeg prøvd å gå bort fra var jeg deg. Jeg tror ikke du vil få noe positivt ut av det.

[Gjest Gjest_Dumbo_*]

Tusen takk for svar!

Jeg har sagt ifra før at jeg ikke orker å bli mellommann,og jeg har fått tilbakemelding om at det kan jeg få slippe.. Men det er ikke så lett når jeg liker dem begge,liker å være sammen med dem,for når vi er sammen så er dette ofte temaet ( sirkuset..)

Og jeg har ikke så himla mange andre venner. Det er disse to,hun jeg bor sammen med og ei annen ei. Så om jeg skal kutte ut disse to så vil jeg mer eller mindre ikke ha noe liv.

Jeg vil ikke at de skal være venner kun for min egen del,men for vår alles del. Det beste hadde jo vært om man kunne omgått hverandre uten at det føles skikkelig ekkelt.

Den ene parten er alltid intr i å vite hva den andre parten mener/føler/tenker om saken og når de spør om det så prøver jeg å si litt slik at kanskje en av dem kan få forståelse for hvor dumt hele greia er, at de føler ting litt forskjellig og det bør man kanskje godta,men det ender med at de hisser seg opp mer over situasjonen (ikke over meg) men det er jeg jo som sitter der og må ta imot skyllebøtta for mine venninner.

Nei huff,dette ble litt sånn det er så synd på meg syting...ikke det som er meninga. Jeg er fortvilt og trenger å høre hva andre "utenforstående" tenker om saken.

Det jeg har fortalt er utrolig nok et kort referat. I virkeligheten er hele ulla mye større og komplisert.

Har jo tenkt (og også snakket om) å invitere dem begge hos meg for en prat men er redd for at uansett hva jeg sier vil en av dem føle det som et angrep og føle jeg tar parti.

Bør vel lære å sette ned foten litt oftere og hardere..

[Gjest Pax]

Kanskje du kan prøve å finne flere venner? Ikke for å erstatte dem du allerede har, men for å være sammen med andre litt og for å få litt pusterom og perspektiv på ting.

[Gjest Gjest]

Har ingen gode råd, men den jenten som blander seg opp i hvem broren er sammen med bør gå i seg selv. Det har hun ingenting med. Se kaoset hennes innblanding har ført med seg! idioti.

[Gjest Gjest_Dumbo_*]

den jenten som blander seg opp i hvem broren er sammen med bør gå i seg selv. Det har hun ingenting med. Se kaoset hennes innblanding har ført med seg! idioti.

Jeg er fullstendig enig. Men dette har vært tatt opp dem imellom og var iallefall før jul ute av verden. B har også trøstet A når hun har vært fortvilt over brudd med broren til B (herlighet for ei smørje...) og da A hadde bestemt seg for å ikke gå tibake til eksen allikevel ble B stående litt imellom broren sin og A selv..

Nå høres det ut som om jeg forsvarer B skikkelig mye her.

Jeg vet nemlig at A kommer til å lese dette og kommer til å nyte å lese kommentaren til gjest over her og jeg kommer til å få høre det.

Åhh,føler meg som verdens mest grusomme venn..

[Rosalie]

Jeg må jo si at jeg skjønner at B tar side med broren sin, når A vingler så jævlig som hun gjør. Så her er det vel A som har gjort det meste som kan gjøres for å ødelegge vennskap...

[Embla s]

Enig i at man ikke har noe med hvem broren sin er sammen med. Samtidig så er det vel ikke så lett å ha en bror man har et nært forhold til, og samtidig se på at en av sine beste venninner kjører følelsesmessig berg-og-dalbane med ham.

Det er ikke alle vennskap fra videregående som er ment å vare livet ut, og som andre her sier; A og B kan jo ikke være venner for TS' skyld. Kanskje det er mange grunner til at vennskapet mellom dem har tatt slutt? Jeg tenker at et så gammelt og nært vennskap skulle tålt disse tumultene og at 25 år gamle jenter som er glad i hverandre og som ønsker å bevare et ungdomsvennskap er i stand til å snakke ut og komme videre - hvis det er noe de ønsker.

Tror TS bare må innfinne seg med at A og B ikke lenger er venninner, og at det ikke lenger er noe trekløver, og prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, og se framover.

[Gjest Gjest_Dumbo_*]

Jeg må jo si at jeg skjønner at B tar side med broren sin, når A vingler så jævlig som hun gjør. Så her er det vel A som har gjort det meste som kan gjøres for å ødelegge vennskap...

Jeg tror vi alle har gjort vårt,og skjønner ikke hvorfor vi alle kan si oss enige i det og så gå videre.

[Gjest Gjest]

Jeg vet nemlig at A kommer til å lese dette og kommer til å nyte å lese kommentaren til gjest over her og jeg kommer til å få høre det.

La henne nyte det, hun er ikke uten skyld selv, siden hun har bidratt til dette rotet ved å være vinglete. Men,-hvorfor har ikke broren bedt søsteren sin om å holde seg langt unna hans kjærlighetsliv? Han har absolutt en rolle i dette.

Om den ene endelig kan bestemme seg for å satse på fyren. Om søsteren til fyren forstår at ingen behøver hennes velsignelse for å ha et forhold. Om fyren ordner opp i eget reir og om du holder deg langt unna dette temaet....så er dere et skritt nærmere en løsning.

Disse venninnene dine bør ikke bruke deg som søppelfylling. Hvor kjekt er det egentlig å høre venninner kvine og gjenta seg selv om de samme greiene over og over igjen? Be de ordne opp og holde deg utenfor.

[Gjest A]

Hehe, du kjenner meg veldig godt trådstarter. Kjente meg igjen med en gang.

Egentlig føler jeg at jeg skal holde meg utenfor tråden, siden B ikke er her til å gi sin versjon også, men jeg vil bare oppklare et par ting.

1. Jeg ville aldri plassere deg i midten av denne konflikten, om man kan kalle det en konflikt. Det har jeg også sagt ettertrykkelig. Men det er vel kanskje vanskelig å unngå om du ønsker så gjerne at alle tre skal være venner, som hadde vært det optimale. Jeg mener imidlertid at det ikke nødvendigvis er en konflikt der. Jeg kuttet kontakten med "B" fordi jeg har følt meg dårlig behandlet over lenger tid, derfor har jeg også oppført meg særs vinglete. Jeg har rett og slett ikke visst hvordan jeg selv skulle takle situasjonen, men gode venner går ikke inn for å sabotere andres forhold, eller ekskludere de fra sosiale arrangement når de ikke gjør som de vil. Ja, jeg såret broren hennes ved å ikke bli sammen med han igjen, selv om jeg hadde gitt uttrykk for at det var det jeg ønsket. Dette må ses i sammenheng med turbulensen i forkant, var jeg villig til å gå inn i det ormebolet igjen? Det var jeg faktisk ikke.

2. B har aldri behøvd å stille seg "mellom" noen. Det er vel hennes overdrevne innblanding som har ført oss inn i dette rotet i utgangspunktet. Jeg mener dette kunne gått helt fint og udramatisk til med litt ekstra kommunikasjon.

3. Vi møtes ikke i smug! Ja, jeg har ikke akkurat hengt opp plakater eller bedt "B" om lov til å møte broren hennes, men vi har møtt hverandre en del for å snakke ut om det som har skjedd. Vi har begge lyst til å satse på hverandre, men det ligger enda mye uavklart der. Jeg synes synd på oss, for det er hevet over enhver tvil at selv hvor mye vi har prøvd, så har det alltid vært den samme faktoren som har gjort det nesten umulig for oss å holde sammen. Vi vet begge hva!

4. Jeg har ingen problemer med å være på fester/festivaler/bursdager etc med B. Det har jeg også sagt til deg. Men jeg kan ikke gjøre noe med at stemningen kanskje er litt spent. Men det vil vel kanskje gå seg til? Voksne mennesker bør kunne prate sammen og forholde seg til hverandre, selv om de ikke omgåes som bestevenner mer, men sårt er det. Jeg føler kanskje selv at jeg burde få en unnskyldning for bedriten oppførsel. At jeg "dumpet" hennes bror er det vel han jeg burde ta en prat med, noe jeg forøvrig gjør, og ikke henne.

Men, hvis det nå blir slik at jeg og broren hennes bestemmer oss for å gi faen i tullet, og satse på hverandre allikevel, må det en real prat til. Og som jeg har sagt til deg tidligere, jeg er villig til å rekke ut hånda (det gjorde jeg den gangen vi møtte de også...), men jeg kommer ikke til å be om unnskyldning. Til det er jeg for såret selv!