Mormor/morfar kontra farmor/farfar

[Gjest Gjest_Marte_*]

Min manns foreldre favoriserer helt klart barnet til hans søster fremfor våre barn ... det er så vanvittig forskjell både når det gjelder tidsbruk og økonomi at jeg synes det grenser til det latterligere .. Og det har ført til at våre barn aldri foreslår å reise til farmor og farfar .. det er liksom ikke et sted de føler seg hjemme - de har ikke noe naturlig og nært forhold til dem. Mens barnet til datteren deres går inn og ut som om det var hennes hjem, og benytter seg av alle deres eiendeler som om det var hennes egne .. og besteforeldrene benytter enhver anledning til å fortelle oss og omverdenen hvor fantastisk dette barnet er

Må legge til at jeg ikke er misunnelig .. jeg er bare sjokkert over at det går an. Mannen sier at de alltid har vært sånn .. også da han var liten var datteren favoritten - mens han stort sett måtte klare seg selv .. Så han har resignert, gitt opp - han orker ikke konfrontasjoner med dem ... Han sier han har sitt liv med oss .. og at dette er hans første ordentlige familie ..

Jeg kan bare ikke i min villeste fantasi forestille meg hvordan noen foreldre/besteforeldre kan oppføre seg .. Heldigvis så er jeg ikke vokst opp i et slikt hjem selv ..

[Gjest Stjernedryss]

Min manns foreldre favoriserer helt klart barnet til hans søster fremfor våre barn ... det er så vanvittig forskjell både når det gjelder tidsbruk og økonomi at jeg synes det grenser til det latterligere .. Og det har ført til at våre barn aldri foreslår å reise til farmor og farfar .. det er liksom ikke et sted de føler seg hjemme - de har ikke noe naturlig og nært forhold til dem. Mens barnet til datteren deres går inn og ut som om det var hennes hjem, og benytter seg av alle deres eiendeler som om det var hennes egne .. og besteforeldrene benytter enhver anledning til å fortelle oss og omverdenen hvor fantastisk dette barnet er

Må legge til at jeg ikke er misunnelig .. jeg er bare sjokkert over at det går an. Mannen sier at de alltid har vært sånn .. også da han var liten var datteren favoritten - mens han stort sett måtte klare seg selv .. Så han har resignert, gitt opp - han orker ikke konfrontasjoner med dem ... Han sier han har sitt liv med oss .. og at dette er hans første ordentlige familie ..

Jeg kan bare ikke i min villeste fantasi forestille meg hvordan noen foreldre/besteforeldre kan oppføre seg .. Heldigvis så er jeg ikke vokst opp i et slikt hjem selv ..

Det eneste jeg har å si er at det er helt uforståelig og kjempetrist. Høres ikke lett ut for mannen din å ha blitt forskjellsbehandlet hele livet heller. Håper barnas mormor og morfar er greie mennesker i hvertfall.

[Gjest imli]

Kjempetrist at besteforeldre kan oppføre seg sånn. Men, det slår jo tilbake på dem selv, du skriver jo selv at ungene deres ikke har noe forhold til dem. Du får bare tenke på hva de går glipp av...

[Gjest Reka]

Enig med Imli!

[Gjest Gjest_Lise_*]

Hm jeg trodde dette var relativt vanlig jeg. Tydeligvis ikke

Jeg har aldri hatt noe spesielt godt forhold til min farmor, men bodde mer eller mindre hos mormor hver helg og hele sommeren da jeg var mindre.

Den eneste grunnen jeg kan se til at det har blitt sånn, er at min mor hadde et sterkere forhold til sin mor enn min far hadde til sin mor. Dette forplantet seg til barna.

Er det ikke vanlig at mor/datter får et sterkere forhold når de blir voksne enn mor/sønn da?

[Gjest Eir]

Hm jeg trodde dette var relativt vanlig jeg. Tydeligvis ikke sjenert.gif

Jeg har aldri hatt noe spesielt godt forhold til min farmor, men bodde mer eller mindre hos mormor hver helg og hele sommeren da jeg var mindre.

Den eneste grunnen jeg kan se til at det har blitt sånn, er at min mor hadde et sterkere forhold til sin mor enn min far hadde til sin mor. Dette forplantet seg til barna.

Er det ikke vanlig at mor/datter får et sterkere forhold når de blir voksne enn mor/sønn da?

Det er ihvertfall ingen regel. Jeg har vokst opp med ett nærere forhold til besteforeldrene på farssiden, rett og slett fordi de bodde i nabohuset, og passet meg hver eneste dag mens foreldrene mine jobbet. Moren min hadde like nært forhold til sine foreldre, men de bodde en biltur unna, og vi barna fikk dermed mindre tid hos dem.

Min erfaring er at slike praktiske begrensninger spiller større rolle enn hvem som føler mest nærhet til foreldrene sine av kvinner og menn.

[Gjest Gjest_Marte_*]

Hm jeg trodde dette var relativt vanlig jeg. Tydeligvis ikke

Jeg har aldri hatt noe spesielt godt forhold til min farmor, men bodde mer eller mindre hos mormor hver helg og hele sommeren da jeg var mindre.

Den eneste grunnen jeg kan se til at det har blitt sånn, er at min mor hadde et sterkere forhold til sin mor enn min far hadde til sin mor. Dette forplantet seg til barna.

Er det ikke vanlig at mor/datter får et sterkere forhold når de blir voksne enn mor/sønn da?

Nei, det tror jeg ikke er vanlig. Mulig jeg tror det fordi jeg selv er mor til to gutter - men jeg har et veldig nært og godt forhold til sønnene mine - selv etter at eldstemann har flyttet ut.

Dessuten synes jeg det er et veldig dårlig trekk fra en mor og foretrekke datterens barn fremfor sønnens barn ..