Samhold og samarbeid i samlivet

[Gjest Gjest_bare lurer_*]

Regner med at mange er "smarte" og finner seg en livspartner med ganske lik økonomi, da er det jo enkelt å dele utgifter likt og ha likt eierskap til f.eks bolig. Begge føler seg likestillt i samlivet, og det er ikke noe problem å regne på ting.

Men hva når partene har veldig ulik økonomi? Hvis den ene eier alt og tjener godt, mens den andre betaler husleie og halvparten av utgiftene, og må få ferien spandert av partner hvis vedkommende skal ha råd til ferie? Da har man jo en situasjon hvor den ene parten lever på den andre partens "nåde", i en stadig underlegenhet, og med forventninger fra den andre om at vedkommende må være takknemlig for å bo bra og få ferien spandert?

Er et slikt forhold levedyktig?

Jeg tenker at den økonomisk underlegne part i et slikt forhold vil søke ut av forholdet, og foretrekke å kjøpe seg en knøttliten leilighet som passer vedkommendes prisklasse bedre? Er det ikke bedre å eie et kott enn å leve på nåde i et slott?

Hva kan den velstående parten bidra med i et slikt forhold, for at den mindre bemidlede parten skal føle seg litt mer likestillt, gitt at den velstående parten ikke ønsker å bo billigere?