Gå til innhold

Drømmer at jeg er utro


Fremhevede innlegg

Gjest Gjest
Skrevet

Den siste tiden har jeg blitt mindre og mindre interessert i sex med kjæresten min. Jeg vet ikke hva som skjedde, men plutselig stoppet jeg bare å tenke på det.. Før elsket jeg å eksperimentere, og var bestandig kåt og villig. Vi hadde sex mange ganger om dagen. Kjenner meg ikke igjen i det siste. Er vel snakk om de siste 2 månedene det har blitt slik som det er nå.

Kjæresten har merket det, og tror jeg ikke tenner på ham lenger siden jeg aldri tar initiativ. Jeg sier til ham at jeg bare har en periode, men jeg vet ikke helt selv. For jeg tenker og fantaserer mye om sex med andre :( Jeg drømmer - hver eneste natt - at jeg er utro. At jeg har deilig sex med andre enn kjæresten min. Det kan være gutter jeg ikke har sett før, men vanligvis tidligere elskere, og menn jeg har vært betatt av. Men aldri kjæresten min. Når jeg leser ting om sex (hva som helst), blir jeg kåt og tenker at jeg opplever det sammen med tidligere flammer, eller menn jeg kjenner og synes er deilig. Men igjen, tenker aldri på kjæresten min.

Det er også noen single gutter jeg kjenner som jeg tenker mye på.. Føler meg litt betatt av en. Vi har så ufattelig god kjemi, og hver gang jeg ser ham tenker jeg at han er deilig. Jeg vet det ikek er bra, men jeg har så lyst å ta på ham. Jeg savner de følelsene jeg leser og hører om, som andre får med kjæresten når de har sex. At det sitrer, og kribler, og at alt er utrolig deilig.

Vi har vært sammen i 9 måneder, og det burde jo ikke bli sånn som dette så fort..? Vi er 19 år gamle. Jeg er så utrolig glad i ham, han er verdens snilleste og søteste gutt. Vet at det kommer til å knuse ham om det blir slutt.

Men er alle disse tankene, og mangelen på interesse for sex, et tegn på slutten..? Eller er dette helt normalt når man har vært sammen i snart et år, og noe man kommer over? Dette er mitt første seriøse forhold:)

Videoannonse
Annonse
Gjest StockDama
Skrevet

Vet ikke hvor normalt det er etter 1 år, jeg og samboeren har vært sammen 3 år og jeg har det ikke slik. Virker som du rett og slett er litt lei?

Prøv å ha en pause fra sex og bare kose med hverandre? Det er vel neppe lurt å legge press på det, ellers kan det hende du mister lysten totalt.

Gjest Gjest
Skrevet

Det høres ikke bra ut når det har var så pass lenge. I lengden skader du både deg selv og ham hvis dette fortsetter. Men du vet nok selv best hvor lenge du kan vente på at lysten på ham kommer tilbake.

Skrevet

Er kanskje litt lei?

Før jeg ble sammen med kjæresten var jeg og venninnene mine mye ute, danset og hadde det moro. Flørtet en del med gutter, og endte ofte opp med litt kyssing og slike ting. Var ikke løs altså, men dere vet singellivet :) Kjæresten min hater å gå ut, så de gangene jeg drar ut er det med andre venner. Da får jeg "beskjed" om å holde meg unna gutter som flørter og lignende. Han er sjalu av seg, og liker ikke at jeg sitter og prater med gutter engang. Hver gang jeg har vært ute er det "Var det noen som prøvde seg? Hva sa de?"

Savner å bare ha ansvar for meg selv, å gjøre det jeg vil og ha det moro. Jeg vet det høres ufattelig egoistisk ut. Det er jo så mye fint med å ha kjæreste også, men..

Det med pause fra sex skal jeg tenke litt på. Men tror jeg kunne hatt en lang pause fra sex nå, glatt. Savner ikke å ha sex med ham, for å være helt ærlig :( Skulle så inderlig ønske at jeg gjorde det, for jeg er så glad i ham.

Skrevet

Det høres litt ut som at kjærligheten har gått over til vennskap fra din side kanskje?

Gjest Gjest_gutt_*
Skrevet

Det du snakker om der burde vel egentlig ikke komme etter bare 9 mnd, men det kan vel skje det også.. Det er hvertfall ganske normalt å få den følelsen du beskriver, tror jeg.

For det du nå driver å fantaserer om med andre, de følelsene du får mot andre som du flørter med i virkeligheten og i drømmene dine. Det er vel sånne følelser du hadde med kjæresten din i starten?? :)

Jeg som gutt har vært borti det samme, om jeg tolker deg rett :) Det ene forholdet tok slutt etter ca. 2.5 år, for vi klarte ikke å løse det sammen. Prøvde i hvertfall, det burde du også kanskje gjøre? For omtrent alle forhold vil miste litt av gnisten, og du blir fristet til å søke andre veier for ting er nytt og spennende.

Mulig dette ble litt kort og dårlig forklart.. Poenget mitt er hvertfall, når et forhold etter en tid blir sånn som du nå forklarer, så må dere løse dette. Prate sammen, sprite opp ting litt, gjøre noe nytt og spennende! Står hundrevis av artikler om hvordan dere får fart på forholdet igjen. Klarer dere å komme igjennom dette vil dere få en ny opplevelse av det å være i et fast forhold, dere vil se at det ikke trenger å være kjedelig. For det er nødt til å løses, uansett hvem du er/blir sammen med, for det blir ALLTID sånn. Og om du da vil ha et fast forhold igjennom livet må det løses, nytter ikke bare å ta den lette veien å hoppe over på noe nytt og spennende. For da vil du bare komme til det punktet du er nå om 9 mnd igjen...

Hilsen meg :)

Skrevet

Jeg vet ikke, jeg:(

Men jeg vil jo ikke være uten ham i livet mitt. Det blir jo enten eller. Vi har det veldig koselig sammen, jeg føler meg så trygg og elsket. Han koser på meg og gir meg oppmerksomhet. Men tenningen er ikke der. Kriblingen, lidenskapen, og alt det der. Kanskje det kommer tilbake?

Skrevet

Det forrige svaret mitt var til IloveNY.

Gjest gutt:

Tusen takk for svar!

Kvier meg veeldig for å ta dette opp med ham. En stor grunn for det er at jeg var usikker på følelsene mine rundt 5 måneder ut i forholdet, da han gjorde noe litt dumt (han var ikke utro eller noe sånt). Da fortalte jeg ham at følelsene hadde blitt litt svekket, og han brøt fullstendig sammen. Gråt og hadde det helt jævlig, og det var så vondt å se på. Han var langt nede. Jeg hatet meg selv for at jeg fikk ham til å være så lei seg, for jeg er jo så glad i ham!

De rådene om å sprite opp ting og lignende, kan se om jeg finner noe nyttig fra artikler. Kanskje det er noe i hodet mitt som må omjusteres, at jeg må fokusere på noe annet. Jeg vet ikke. Har bare så lyst å tenne igjen, kjenne sommerfugler i magen.

Gjest nobilian
Skrevet
Kvier meg veeldig for å ta dette opp med ham. En stor grunn for det er at jeg var usikker på følelsene mine rundt 5 måneder ut i forholdet, da han gjorde noe litt dumt (han var ikke utro eller noe sånt). Da fortalte jeg ham at følelsene hadde blitt litt svekket, og han brøt fullstendig sammen. Gråt og hadde det helt jævlig, og det var så vondt å se på. Han var langt nede. Jeg hatet meg selv for at jeg fikk ham til å være så lei seg, for jeg er jo så glad i ham!

***

Det er dessverre slik at når forhold tar slutt, kjennes det jævlig for den som ikke vil det skal ende - det er realiteten, og det må du bare godta. Å være sammen med gutten bare fordi du ikke vil såre ham er ihvertfall ingen løsning.

Forholdet deres vil ryke. Sørg for å ende det før heller enn senere, det blir verre for ham/dere jo lenger dere venter.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...