Hva ville du gjort?

[NinjaTurtle]

Følgende scenario er oppkonstruert, men ment å skulle være realistisk.

Linda skal besøke moren sin som er lagt inn på, la oss si riksen for kolonreseksjon siden hun har kolonkreft. Linda har dårlig samvittighet for at hun ikke får jobben sin gjort like bra som hun pleier, og attpåtil besøkte hun ikke moren sin dagen før, og så er hun sent ute. Summa summarum, hun er stresset. Hun låser bildøra for å gå, men så husker hun på at hun hadde glemt å dra opp håndbrekket, så hun gjør det og er veeeldig stressa, og når hun smekker igjen døra, henger hånda igjen i sikkerhetsbeltet og hun kutter pekefingeren inn til beinet og blodet fosser.

Nå er spm, Linda står foran sykehuset. Hva skal Linda gjøre som er i hennes egen største interesse (og ikke sykehusets eller samfunnets) for å få behandling, så fort som overhodet mulig?

Løsningsforslag mottas med takk, gjerne også fra helsepersonalet på sida her.

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig skal hun få fikset fingeren sin aller først.

Jeg tviler på at hun får gjort noe annet nyttig før hun får gjort det.

[Gjest Gjest]

Enten inn i resepsjonen og håpe på det beste, eller legevakt og se hvor hun havner, eller fastlegen og håpe h'n kan lappe sammen.

Hva som går raskest vil nok variere fra sted til sted. Jevnt over vil jeg tro hastetime hos fastlegen er raskest, så sant dette er noe h'n kan fikse.

[Gjest Gjest_kiss_*]

Hun har "kappet" fingeren inn til benet. Da er det sannsynligvis både sene- og nerveskader. Hun må til håndkirurg. Må inn på akuttmottaket for ø.hjelp, og for å bli sendt videre i systemet. Ikke noe for en fastlege, dette her.

[NinjaTurtle]

Hun får ikke stoppet blødningen så raskt, hun føler seg svimmel, og i tillegg vet vi at jo lengre tid det tar før såret behandles, jo større er risikoen for bakteriell infeksjon og dårlig legning av såret. I tillegg, dersom hun har kuttet av nerver og store blodårer, er spørsmålet om ikke en spesialist burde se på det. Synes dere det er en god ide at hun da avtaler en time med fastlegen sin, og selv kjører til henne, eller skal hun bestille en taxi og kjøre til fastlegen, eller skal hun finne på noe annet? Hun står foran sykehuset.

[Fresi]

Løsningsforslag mottas med takk, gjerne også fra helsepersonalet på sida her.

Artig historie forresten.

[NinjaTurtle]

Må inn på akuttmottaket for ø.hjelp, og for å bli sendt videre i systemet.

Det er et ufullstendig svar. Hvordan skal hun sørge for å få øyeblikkelig hjelp ved akuttmottaket? Hvis hun går inn for egen maskin er vel sannsynligheten for at de gir henne øyeblikkelig hjelp svært liten. Hun må gjerne si at hun nettopp skadet seg foran sykehusdøra, men jeg tviler på at hun får snakket med noen som er interessert i hva hun har å si dersom det ikke er direkte svar på stilte spm.

[NinjaTurtle]

Jeg slenger opp noen løsningsforslag selv.

1) Komme seg fort inn på akutten, ta av t-skjorta hun har viklet kuttet inn i, la det sprute blod utover gulvet, på resepsjonisten mens hun skriker ÆÆÆÆÆ!!!!!

2) Gå behersket og rolig fram forklare resepsjonisten hva som har skjedd, forklare første sykepleier hva som har skjedd, forklare sykepleier nummer to hva som har skjedd, forklare det igjen etter en time, så spørre om det er en mulighet for at de kan bestille drosje når de forteller henne at de må se på det ved et annet sykehus.

3)Bestille sykebil. Si du står på parkeringsplassen til sykehuset. Si at du også har brekki beinet. Legg deg ned på bakken. Stønn og vri deg.

4) Ta en sykepleier, og si at du slår henne i trynet om du ikke får behandling nå! (funker dårlig har jeg hørt, det er mye vold på akutten allerede)

5) Slå sykepleieren i trynet, for selv om du ikke får behandling, så kjennes det i alle fall bedre ut å få ut frustrasjonen, og fingern må du jo amputere allikevel.

[Gjest Gjest_kiss_*]

Man trenger ikke å være bevisstløs for å være kvalifisert til å få ø.hjelp.......

På akuttmottaket vil hun bli tatt imot, og vurdert for videre behandling. Det beste hun kan gjøre for sin egen del. Var det ike det du lurte på??

[Gjest Gjest]

Jeg slenger opp noen løsningsforslag selv.

1) Komme seg fort inn på akutten, ta av t-skjorta hun har viklet kuttet inn i, la det sprute blod utover gulvet, på resepsjonisten mens hun skriker ÆÆÆÆÆ!!!!!

2) Gå behersket og rolig fram forklare resepsjonisten hva som har skjedd, forklare første sykepleier hva som har skjedd, forklare sykepleier nummer to hva som har skjedd, forklare det igjen etter en time, så spørre om det er en mulighet for at de kan bestille drosje når de forteller henne at de må se på det ved et annet sykehus.

3)Bestille sykebil. Si du står på parkeringsplassen til sykehuset. Si at du også har brekki beinet. Legg deg ned på bakken. Stønn og vri deg.

4) Ta en sykepleier, og si at du slår henne i trynet om du ikke får behandling nå! (funker dårlig har jeg hørt, det er mye vold på akutten allerede)

5) Slå sykepleieren i trynet, for selv om du ikke får behandling, så kjennes det i alle fall bedre ut å få ut frustrasjonen, og fingern må du jo amputere allikevel.

Var det det du gjorde da du fikk hodet i klem, og hjernen tøyt ut?

[NinjaTurtle]

Man trenger ikke å være bevisstløs for å være kvalifisert til å få ø.hjelp.......

På akuttmottaket vil hun bli tatt imot, og vurdert for videre behandling. Det beste hun kan gjøre for sin egen del. Var det ike det du lurte på??

OK.

Jeg er ikke enig med deg. Jeg synes ikke vurdering er et mål i seg selv, jeg syns riktig behandling er målet. Og spm er hvordan øker sjansene for å få riktig behandling.

En venn av meg som er ferdig utdannet lege nå, hadde hjerterytmeforstyrrelser som kom og gikk. Han visste at det var nødvendig med EKG for å kunne si hvor i hjertet feilen lå, slik at de kunne korrigere det med kateterablasjonen. Så når han satt i en forelesning på sykehuset og kjente at hjerte begynte å banke, så løp han ut og inn på akutten. Istedenfor å få EKG, diskuterte han med resepsjonisten til anfallet var over. Det hjalp typen lite at doktoren kom ut og kjefta på sekretæren etterpå, og spør du meg var det også dårlig gjort å skjenne på sekretæren for hennes jobb er jo nettopp å hindre hysteriske folk i å presse seg på legene, de vil søke ut folk selv. Men det hjalp ikke vennen min.

[Gjest Skya]

Da er Linda veldig heldig som står utenfor Rikshospitalet. For det er der ekspertene på slik kirurgi sitter samtidig som de ikke har et "overarbeidet" akuttmottak slik de fleste andre sykehus i Oslo har. Så, jeg synes hun bør ta kontakt med akuttmottaket der.

[Alice Ayres]

[Gjest Gjest]

Var det det du gjorde da du fikk hodet i klem, og hjernen tøyt ut?

Hadde kanskje 5 valg da også..

[NinjaTurtle]

Hadde kanskje 5 valg da også..

Nei, jeg fikk beskjed om at jeg skulle legge litt is på (det kunne jeg aller nådigst få på sykehuset) og så skulle jeg ta bilen til rikshospitalet, eller så kunne jeg kysse meg og dra til helvete. Det var bare to muligheter den gang. Var litt strenge der jeg kom skjønner du, var ikke barbert og sånn. Det var litt vanskelig å se veien da jeg kjørte til riksen fordi hjernemassen tøyt ned i øya på meg, og jeg rev av noen fibre på venstre side slik at jeg måtte styre bare med venstre armen og kunne ikke gire så lett, måtte gjøre det med munnen. Og da jeg kom fram bablet jeg bare tøys, men det er jo ikke så stor forskjell fra vanlig da.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg fikk beskjed om at jeg skulle legge litt is på (det kunne jeg aller nådigst få på sykehuset) og så skulle jeg ta bilen til rikshospitalet, eller så kunne jeg kysse meg og dra til helvete. Det var bare to muligheter den gang. Var litt strenge der jeg kom skjønner du, var ikke barbert og sånn. Det var litt vanskelig å se veien da jeg kjørte til riksen fordi hjernemassen tøyt ned i øya på meg, og jeg rev av noen fibre på venstre side slik at jeg måtte styre bare med venstre armen og kunne ikke gire så lett, måtte gjøre det med munnen. Og da jeg kom fram bablet jeg bare tøys, men det er jo ikke så stor forskjell fra vanlig da.

Hvordan føles det å ha så dårlig humor egentlig?

[Alice Ayres]

Nå er spm, Linda står foran sykehuset. Hva skal Linda gjøre som er i hennes egen største interesse (og ikke sykehusets eller samfunnets) for å få behandling, så fort som overhodet mulig?

Jeg synes Linda skal sette på seg et tourniquet, bite tenna sammen og tenke på sin syke mor.

[NinjaTurtle]

Hvordan føles det å ha så dårlig humor egentlig?

Hvis du synes det var dårlig humor, da kan du umulig ha lest resten av innleggene mine. De er virkelig lavmål. Men jeg prøver videre så godt jeg kan.

[Gjest Gjest]

Hvis du synes det var dårlig humor, da kan du umulig ha lest resten av innleggene mine. De er virkelig lavmål. Men jeg prøver videre så godt jeg kan.

Nei , sett høyere krav til deg selv , det er så kjedelig å lese en masse tull

[NinjaTurtle]

Nei , sett høyere krav til deg selv , det er så kjedelig å lese en masse tull

Du har rett. Av og til burde jeg sette høyere krav til meg selv.

Men tilbake til den seriøse delen av tråden, for det var en liten seriøs kjerne her- hvordan en skal agere i prekære situasjoner for å øke muligheten for at en får hjelp.

Helsearbeidere, slik jeg oppfatter det, har todelte roller. De skal gjenkjenne hvem som trenger hjelp med en gang, og hvem som kan vente. Ettersom pasienters evne til å skrike opp om sin egen lidelse varier fra person til person og ikke bare med alvorlighetsgraden av skade, så er sikkert systemene og personene drillet til å overse hva pasientene selv forlanger, og gjøre egne vurderinger på bakgrunn av det de ser og får som svar på akkurat de spm de stiller. Det er ganske logisk at sykehusene ønsker dette, men hva betyr dette for deg, om du er i en kategori hvor det er høy fare for at situasjonen din ikke blir gjenkjent og forvekslet med noe harmløst?

For kameraten jeg fortalte om med supraventrikulær paroxysmal tachykardi, så ligger han da automatisk dårlig an i et slikt system. Han er avhengig av at noen hører på ham, og gi han en EKG og ikke bare tenker hvordan kan jeg få denne idioten til å holde kjeft, ta plass og vente.

Hva skulle han ha gjort synes dere?