elsker han, men dritt lei...

[Gjest Anonymous]

... Jeg har vært samboer med kjæresten min i snart to år. Han er verdens snilleste person, men kanskje litt umoden. Dette er hans første forhold. (vi er begge 25 år). Han har virkelig fått øynene opp for data, det er bare data, data, data hele tiden. Han spiller og trykker fra han kommer hjem til han legger seg..(da har jeg som regel lagt meg for lenge siden) Han er ikke særlig sosial av seg og liker seg hjemme... det kan jo være litt plus også, så vet jeg hvor jeg har han :o) Jeg får han aldri med meg ut eller på besøk. Han nekter å bli med i bryllup til vennene mine... osv, osv... Eneste gangen han går ut er når han skal på fotballtrening!!! Jeg føler at jeg gir så mye, men ikke får særlig tilbake. Jeg har tenkt hele tiden at dette bare er en periode og han vil vokse og forandre seg... men vil han det??? I går tok jeg en samtale med han, stille og rolig, hvor jeg spurte om dette var noe vits lenger. Jeg kan ikke håpe at ting skal bli bedre, så plutselig har det gått ti år og ingen ting har skjedd... det er det jeg er redd for! Hva gjør man med en person som heller ikke liker å snakke... han kverulerer ikke engang. Bare sier: ja, vet ikke, javel, hmm...

ååååå, jeg blir GAAAL!!! Jeg vil jo ikke miste han heller! Men jeg syns da jeg fortjener litt oppmerksomhet.... Når vi først er sammen, på ferie ol så har vi det kjempe fint!!! Jeg har til og med vurdert å kjøpe telt, så vi kan komme oss bort fra den helvetes maskinen hans i helgene! (han har faktisk lyst til det han også, så det er jo positivt) Men er det mange av dere som føler at dere kun ser på tv og handler sammen med typen deres?? Hoff, vet ikke hvorfor jeg skriver dette her, men jeg trengte vel bare å lette litt på trykket!!! :cry:

[T.J]

Akkurat slik hadde jeg det også for et halvt år tilbake.

Det jeg synes var mest irriterende var at jeg aldri fikk noen reaksjon.

Det var alltid det samme for han, uansett hva det var.

Vi holdte sammen i 1 og et halvt år før det ble slutt, for det går tross alt ikke an å forandre en person.

Man kan forbedre seg, kanskje, men drastiske forandringer i personlighet er heller umulig. Det er vanskelig når man blir så gla i noen men..

Håper du finner ut av det.

*fremdeles på leting etter den rette*

[Gjest Anonymous]

er det en setning jeg er dritt lei så er det: "kanskje, vi får se". Det svaret får jeg til alt!!!!

skulle ønske det var slik som de seks første månedene jeg. Vi var såååå forelska i hverandre!! Da elsket han å gå tur i skogen med meg og hunden min, vi fant på masse ting hele tiden og jeg fikk masse oppmerksomhet JEG FØLER MEG LURT!!!!

[Gjest Mzfire]

Ja jeg må si jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Vi er nå datafrelste begge to. Det har jeg blitt, var ikke det før. Men til og med jeg blir lei noen ganger. Kjærsten min elsker datan. Han jobber med data og bruker den på fritida. Det kan bli for mye syns jeg. Han sitter der hver kveld. Og jeg har blitt vant til det, da jeg selv sitter med datan. Men skulle ønske vi kunne gjort noe annet ja, enn bare se filmer og sitte med hver vår data. Men nå har jeg kommet så langt at jeg ikke gidder å mase på ham lenger.Han er ganske sta og så jeg har funnet ut for lenge siden at det ikke nytter å mase på ham. SÅ jeg har tatt skjea i en annen hand og gjort noe med det selv. Jeg er også redd for at jeg skal gå glipp av noe og bare skal råtne her i den lille leiligheten vår. Så nå har jeg begynt å løsrive meg mer fra ham og gjør mer på egenhånd. Da treffer jeg familien min eller venner og nå har jeg begynt å trene. Det fungerer for meg. Da blir jeg ikke deppa. Jeg har for meg selv bestemt at han ikke skal holde meg hjemme. Bare for det han ikke vil finne på noe. Håper selfølgelig at han vil komme seg etterhvert. Men han må finne ut av det selv... Jeg er ei aktiv jente og trives med det. Forlanger han at jeg skal holde meg hjemme hver dag og kveld og holde ham med selskap mens han sitter med datan, forsvinner jeg fortere enn svint. Men tror ikke det er tilfelle hos meg da Nei det beste er nok bare å godta de som de er. Har du funnet deg en gutt som liker seg best hjemme, noe jeg har så får man bare godta det. Men så lenge man er i et forhold er det viktig at man kan møtes på halvveien og ofre litt for hverandre så begge blir fornøyde.

[Gjest M-ling]

Når vi først er sammen, på ferie ol så har vi det kjempe fint!!!

I mitt liv er det svært få feriedager, i forhold til hverdager.

Så kan du jo regne litt og fundere over om du er villig til å ha en kjempehyggelig julaften, og være drittlei resten av året.