jenter og overgrep

[Gjest Gjest]

Det er veldig trist å bli utsatt for et overgrep. Men jeg er så lei av damer som hele tiden prøver å oppnå sympati på dette. Det er greit at det er forferdelig, men hvorfor er det så mange som må fiske etter sympati hele tiden?

[Amalie_85]

Vet ikke helt hvordan de jentene du vet om er eller hvordan de legger det frem.

Men kanskje det ikke er sympati de direkte er ute etter, men enda en pekreftelse på at det ikke var dems feil??

[Gjest Gjest]

Men kanskje det ikke er sympati de direkte er ute etter, men enda en pekreftelse på at det ikke var dems feil??

Hmm jo kanskje. Men det kan jo ikke en som ikke var der svare på. Det kan jo eventuellt kun overgriperen og jenta svare på.

[Amalie_85]

Hmm jo kanskje. Men det kan jo ikke en som ikke var der svare på. Det kan jo eventuellt kun overgriperen og jenta svare på.

Jeg vil nå si at det eventuelt er bare jenta som kan svare på det, men er jo ikke sikkert man ser det selv alltid at man søker denne formen for bekreftelse/sympati. Slik som enkelte mennesker har irriterende uvaner er det ikke alltid dem er klar over at det irriterer omverden. Slik kan det jo og være med slike tilfeller?? :klø:

[Gjest Gjest]

Ja, du har nok rett Amalie! Jeg synes bare det er så egoistisk når en jente forteller slik og forventer at man skal kunne komme med et trøstende svar. Er lett å bli satt ut i en slik situasjon. Man vil jo ikke såre enda mer, for det var sikkert vondt. Skjønner godt at noen velger å fortelle det til en de har hatt et nært forhold til, og som kjenner dem veldig godt. Men jeg synes det er respektløst å fortelle dette til andre, og forvente at de skal dulle med dem.

Hvordan kan man styres samtalen bort fra slike ting, uten at man virker kynisk?

[Gjest Gjest]

Men jeg synes det er respektløst å fortelle dette til andre, og forvente at de skal dulle med dem.

Hvordan kan man styres samtalen bort fra slike ting, uten at man virker kynisk?

Forskjellige folk reagerer på forskjellige måter.

Hvis vedkommende forteller for å få oppmerksomheten din og "bli dullet med", så kommer du neppe unna dette med det dere måtte ha av vennskap i behold, for da er det bare det hun er ute etter.

Hvis hun er av typen som forteller det til alle og enhver som en måte å få det på avstand på (en del gjør faktisk det), så blir det litt anderledes, for da handler det ikke om å bli dullet med i det hele tatt. Da kan det gå an å snu samtalen vekk. Fortsette å snakke om noe på samme måte som du ville gjort i en hvilken som helst annen samtale.

Men du slipper nok ikke unna med å virke noe kynisk.

Kanskje du bare skal slutte å snakke med henne? Så slipper du jo hele greia.

[Amalie_85]

Ja, du har nok rett Amalie! Jeg synes bare det er så egoistisk når en jente forteller slik og forventer at man skal kunne komme med et trøstende svar. Er lett å bli satt ut i en slik situasjon. Man vil jo ikke såre enda mer, for det var sikkert vondt. Skjønner godt at noen velger å fortelle det til en de har hatt et nært forhold til, og som kjenner dem veldig godt. Men jeg synes det er respektløst å fortelle dette til andre, og forvente at de skal dulle med dem.

Hvordan kan man styres samtalen bort fra slike ting, uten at man virker kynisk?

Egoistisk....tja, kanskje. Eller bare lite gjennomtenkt.

Men hvis denne personen eller disse personene vil være ærlig med deg å fortelle deg en slik ting. Så kanskje du kan være like ærlig å si at du rett og slett ikke vet hvordan du skal reagere på dette og at du ikke vil "dulle" med personen. Og kanskje spørre hva personen(e) er på jakt etter?

[Alice Ayres]

Det er veldig trist å bli utsatt for et overgrep. Men jeg er så lei av damer som hele tiden prøver å oppnå sympati på dette. Det er greit at det er forferdelig, men hvorfor er det så mange som må fiske etter sympati hele tiden?

Hva er det som gjør at du tror disse jentene "fisker etter sympati"? Kanskje forteller de om overgrep fordi de stoler på deg? Kanskje er det at de velger å dele sine mest smertefulle rom med deg det største tegnet på tillit du noensinne kan bli vist?

Men for all del, hvis det bare er på overflaten du er tilliten verdig, skjønner jeg godt at dette er noe du blir lei. Rådet mitt er at du sier ifra til disse damene. Si til dem at du takker for tilliten, men at du kanskje ikke er den verdig. Eller bare si rett ut at du synes at de er noen sutrebøtter, og at de bør holde seg for gode til å fiske etter sympati hele tiden.

Hilsen A, som er veldig glad for at du aldri har krysset veien min...

[Gjest Gjest]

Ja, du har nok rett Amalie! Jeg synes bare det er så egoistisk når en jente forteller slik og forventer at man skal kunne komme med et trøstende svar. Er lett å bli satt ut i en slik situasjon. Man vil jo ikke såre enda mer, for det var sikkert vondt. Skjønner godt at noen velger å fortelle det til en de har hatt et nært forhold til, og som kjenner dem veldig godt. Men jeg synes det er respektløst å fortelle dette til andre, og forvente at de skal dulle med dem.

Hvordan kan man styres samtalen bort fra slike ting, uten at man virker kynisk?

Ja jenta som forteller deg om et overgrep er den egoistiske fordi hun forventer støtte fra en venn...

Stakkars deg som opplever noe slikt.

Har du barn? Kanskje ikke..., men du kjenner kanskje noen?

Hvis det barnet faller og slår seg, og søker trøst hos deg etterpå, hva sier du til det barnet da?

Jeg så du falt, og det er sikkert vondt, men hvis du ikke hadde løpt hadde du heller ikke snublet, og da hadde du ikke fått vondt, (og så tenkt: og jeg hadde sluppet å høre på klaginga di).

Sier du til et voldtektsoffer: jeg vet du ble voldtatt, og det er sikkert grusomt for deg, men hadde du ikke hatt på deg det korte skjørtet og den utringede toppen hadde du ikke blitt voldtatt (og så tenkt videre: og jeg hadde sluppet å høre på klaginga di).

Sier du til en fotgjenger som ble overkjørt: du har det sikkert vondt, men hvis du hadde tatt bussen hadde du ikke blitt overkjørt (og tenkt videre: og jeg hadde sluppet å høre på klaginga di).

Hun har opplevd noe vondt, og trenger ikke høre hva hun gjorde galt! Hun klandrer sikkert seg selv mer enn nok, og trenger ikke ekstra belastning fra deg.

Enten får du være en støtte for henne og holde eventuelle tanker dine for deg selv, eller så får du si til henne at du ikke er den rette personen å snakke med dette om!

Husk ordtaket: "du skal mene alt du sier, men trenger ikke si alt du mener!"

[Gjest Gjest]

Noen som har opplevd grov vold eller grov voldtekt bærer dette med seg i tankene 24 timer i døgnet. De første ukene, månedene og kanskje årene er det ikke plass til så mye annet i tankene. Volden overskygger alt annet. Det kan hjelpe å fortelle om dette gang på gang på gang for å bearbeide det. De som ikke vil belaste sine venner med dette velger ofte å holde seg for seg selv. De isolerer seg i perioder. Det kan være vanskelig å konsentrere seg om andre temaer. Ofre for vold kan oppleve dine klager over kvisa på nesa som en bagatell som det er vanskelig å engasjere seg i.

Jeg tror du mangler kunnskap om hva overgrep kan gjøre med et menneske. Les litt om PTSD så kanskje du forstår henne bedre. Hvis du ikke orker å høre henne bør du være ærlig og si det til henne på en hensynsfull måte. Kanskje det kunne vært bra for henne å prate med en paykolog med kompetanse på overgrep?

[Gjest ts]

Jøss, her var det endel usaklige svar. Det er helt klart en forferdelig ting. Men man kan jo ikke forvente at andre som ikke har noen erfaring på dette området skal være den som kommer med magiske ord til dem.

Og det er helt idiotisk å sammenligne dette med et barn som slår seg eller en fotgjenger som blir overkjørt!

[Alice Ayres]

Jøss, her var det endel usaklige svar. Det er helt klart en forferdelig ting. Men man kan jo ikke forvente at andre som ikke har noen erfaring på dette området skal være den som kommer med magiske ord til dem.

Og det er helt idiotisk å sammenligne dette med et barn som slår seg eller en fotgjenger som blir overkjørt!

Det er noe som heter empati... og, nei det er ikke idiotisk å sammenligne dette med de eksemplene som ble gitt - for felles for dem alle er at man slettes ikke trenger å ha opplevd disse, for å skjønne at det må ha vært vondt/grusomt/smertefullt.

Endret 4. april 2008 av Alice Ayres

[Gjest Frk Åberg]

Jeg skjønner ikke hvor du vil med dette. Det kan være slitsomt for omgivelsene om jenta må snakke om det til en hver tid. Men egoistisk vil jeg ikke kalle det. Å bli utsatt for overgrep er noe som kan ta lang tid å komme over.

Kanskje hun heller ikke forventer magiske ord, men bare vil ha en som kan lytte. Jeg tenker at venner ikke skal bli psykologer, men å tilby et lyttende øre en gang i blant, ser jeg ikke problemet med. Men kanskje du skal foreslå at hun snakker med en profesjonell, som kan hjelpe henne mer enn du kan?

[angeleyes]

Det er noe som heter empati... og, nei det er ikke idiotisk å sammenligne dette med de eksemplene som ble gitt - for felles for dem alle er at man slettes ikke trenger å ha opplevd disse, for å skjønne at det må ha vært vondt/grusomt/smertefullt.

Signerer denne!

Mange som har blitt utsatt for overgrep eller andre forferdelige ting jobber seg gjennom dette ved å snakke om det. Hendelsen blir på en måte mindre "skummel" når man har delt dem med noen og satt ord på sine følelser. Å ha venner man kan dele sine tanker med er svært viktig i en slik situasjon. Men venner skal ikke bli en erstatning for eksperthjelp.

Det kan ta mange år å komme over slike ting. Mange opplever at de kommer raskere tilbake til et normalt liv ved å snakke. Det er ikke sikkert personen vil oppnå sympati eller bli dullet med selv om hun forteller dette til deg. Kanskje er det hennes måte å bearbeide hendelsen på.

[Alice Ayres]

En ting til: Det virker egentlig ikke som om du er ute etter råd. Skriver du kanskje bare for å fiske etter sympati?

[Gjest Gjest]

En ting til: Det virker egentlig ikke som om du er ute etter råd. Skriver du kanskje bare for å fiske etter sympati?

Jøss, hva med å argumentere på en saklig måte. Tar du deg så nær av dette emnet at du er nødt til å oppføre deg slikt!??

[milla-mor]

Jeg kjenner flere som har vært utsatt for overgrep. De av dem som har snakket om det til enhver tid i lang tid, kom over det relativt raskt. Hun som holdt det inni seg, og nektet å snakke om det, hun sliter enda... Ni år etter.

Jeg lytter mer enn gjerne til mine venners problemer. Akkurat som jeg forventer at de lytter til mine.

Hva skal man med venner, om man ikke kan snakke med dem om både hyggelige og vanskelige ting?

[absinthia]

Noen ganger er det faktisk slik at folk trenger å snakke om ting for å få det ut, ikke nødvendigvis for å fiske etter sympati. Noen ganger kan det også være greit å fortelle folk ting fordi det faller seg naturlig i den situasjonen. Du mener vel ikke at man skal ti helt stille om slikt, fordi det er så plagsomt å vite om hva andre sliter med?

Hadde du ikke visst det, så hadde du jo sluppet å ta hensyn til det og det ville jo vært mye enklere for deg..eller hva?

Tenk hvis jeg sa noe slik som: Jeg er så utrolig lei av folk som stadig skal snakke om vennen som tok livet av seg.. gjør de dette bare for å få oppmerksomhet og fisker etter sympati..?

Svaret er antagelig :NEI, folk trenger rett og slett å få bearbeidet følelsene sine, som oftest krever de ikke en gang at andre skal trøste dem, de vil bare ha det ut, i steden for å ha alt inni seg. Derfor er det fint med noen som bare er til stede og hører på uten å si så mye.

Endret 4. april 2008 av absinthia

[Alice Ayres]

Jøss, hva med å argumentere på en saklig måte. Tar du deg så nær av dette emnet at du er nødt til å oppføre deg slikt!??

Niks, slettes ikke, men jeg har gått igjennom innleggene din her, og du er jo ikke villig til å ta imot perspektiver fra de mange kloke brukerne her inne. Du gjentar at du synes at det må være "en forferdelig ting", mens du i neste åndedrag utbasunerer følgende: "Men man kan jo ikke forvente at andre som ikke har noen erfaring på dette området skal være den som kommer med magiske ord til dem."

Detter beviser for meg at du leser det du vil lese. Såvidt jeg har lest, er det ingen her som har sagt at magiske ord er forventet av deg, for du har helt rett; du har ingen erfaring på området. Det jeg imidlertid ville forventet av deg, var at du var en god venn ved enten å bare lytte.

[Gjest Ze]

Man må gjerne snakke om det, men jeg misliker mennesker som bruker slike ting for å få gjennom viljen sin. Og ja, de finnes.