Dåp

[aimee]

Emnet sier seg selv.

Jeg har blitt spurt om å være fadder, men i følge kirken.no kan jeg ikke, fordi jeg ikke er medlem av Statskirken.

En jeg kjenner fikk imidlertid lov til dette, i en kirke på østlandet.

Kommer det an på den enkelte prest og kirke?

[Rosalie]

Opp til presten, ja.

Men hvorfor i alle dager vil du være det når du ikke er medlem av statskirken (da antar jeg at du heller ikke er medlem av annet kristent trossamfunn som annerkjenner barnedåp)? For oppgaven til fadder er jo å sørge for at barnet blir oppdratt kristent.

[tuji]

På kirken.no står det da ikke at ikke-medlemmer ikke kan være fadder? Man kan være fadder så lenge man anerkjenner barnedåp. Hvis du er f.eks. pinsevenn, kan du altså ikke være fadder - men det hadde jo vært merkelig om en som ikke anerkjenner barnedåp vil være fadder.

[Noli]

Jeg er fadder til to barn, og vi fikk beskjed om at det var greit så lenge jeg ikke var medlem av et annet trossamfunn. Første gangen var jeg ikke det, andre gangen var jeg medlem av HEF, men de spurte aldri, så da bare sa vi ingenting.

[Brunhilde]

Jeg var også fadder uten å være medlem i statskirken, men i HEF.

I etterid angrer jeg på at jeg sa ja til noe som går på tvers av egen overbevisning, men det er jo en annen historie,

[:-) anna]

Barna mine har til sammen tre faddere som ikke er medlem av statskirka.

Vi følte at vi valgte de "riktige folka" til å være faddere. Vi ville ha noen som brydde seg om ungene våre: Noen venner og noen med familietilknytning.

Vi har dessuten andre faddere som tar seg fint av den religiøse biten av det. Det gjør vi for øvrig selv også.

For min del er jeg ikke så opptatt av hva kirka mener og synes om mitt faddervalg. Jeg vet at en fadder "tar ansvar for å oppdra barnet i kristen liv og lære" eller noe sånt. Men det er da ikke slik det funker i praksis. Våre faddere ser vi på som folk vi ber om å bry seg litt ekstra om barna våre. Begge barna har faddere som har en sterk tro og som vil ta med den biten inn i det. De andre fadderne bidrar med andre ting.

[tuji]

Hva man mener en fadder er og ikke er, er nå en ting. Men det er slik at kirken har regler for det. I praksis er det ikke så lett å sjekke faddernes bakgrunn, og det er forskjellig fra sted til sted hvordan man gjør det. Men i følge reglene er det ikke slik at det er opp til hver enkelt prest. En fadder skal:

Være over 15 år.

Helst være medlem av statskirken, men hvis ikke, må man ikke tilhøre et trossamfunn som er mot barnedåp.

Altså er svaret på spørsmålet til trådstarter: Nei, en fadder må ikke være medlem av statskirken.

[Gjest Bond]

En fadder skal:

Være over 15 år.

Helst være medlem av statskirken, men hvis ikke, må man ikke tilhøre et trossamfunn som er mot barnedåp.

Altså er svaret på spørsmålet til trådstarter: Nei, en fadder må ikke være medlem av statskirken.

Men hvis man ikke er medlem av noe trosamfunn?

Dvs at man er jo ikke medlem av noe som er i mot barnedåp heller?

[tuji]

Da kan man være fadder, så lenge man ikke forkaster barnedåp.

[Alice Ayres]

Jeg var også fadder uten å være medlem i statskirken, men i HEF.

I etterid angrer jeg på at jeg sa ja til noe som går på tvers av egen overbevisning, men det er jo en annen historie,

Ja, skulle jeg mene... :klø:

[Honey Bee]

Tror de fleste prester forstår at veeeeldig mange døper kun for tradisjonens skyld.Min mor er ikke medlem av statskirken og ikke tilhenger av barnedåp, men respekterer at andre gjør det.Holdt for presten vår.

[aimee]

Opp til presten, ja.

Men hvorfor i alle dager vil du være det når du ikke er medlem av statskirken (da antar jeg at du heller ikke er medlem av annet kristent trossamfunn som annerkjenner barnedåp)? For oppgaven til fadder er jo å sørge for at barnet blir oppdratt kristent.

Det er et meget godt spørsmål som jeg også spør meg selv om.

Dette skulle nemlig vise seg å bli et mye større dilemma jeg noengang trodde det ville bli.

Jeg er i utgangspunktet i mot dåp. Jeg synes det er urettferdig mot et lite barn å presse en religion nedover øra til denne skapning som ikke kan uttrykke hva det mener. Samtidig respekterer jeg at folk velger å gjøre det, enten for tradisjonen sin del, eller den religiøse overbevisning. Det aspektet jeg ikke har tenkt på før nå, er vennskapet mellom meg om moren. Hun vil at jeg skal være fadder til hennes barn og være en aktiv del av barnets liv. Moren er heller ingen tilhenger av dåp (det var fars store kampsak) og trenger derfor også en slags "moralsk støtte". Det høres kanskje teit ut, men jeg er villig til å legge mine følelser til dåpen på hylla, for å stå ved siden av min beste venninne. Jeg kommer kanskje til å føle meg som en hykler, men jeg kunne ikke tenke meg å si nei heller.

Så takk for alle svar, det ser ut til at vi skal være svært uheldige med presten dersom de ikke vil ha meg som fadder.

Endret 4. april 2008 av aimee

[tuji]

Du kan jo støtte henne uten å være fadder?

[Gjest Tvileren]

Det er et meget godt spørsmål som jeg også spør meg selv om.

Dette skulle nemlig vise seg å bli et mye større dilemma jeg noengang trodde det ville bli.

Jeg er i utgangspunktet i mot dåp. Jeg synes det er urettferdig mot et lite barn å presse en religion nedover øra til denne skapning som ikke kan uttrykke hva det mener. Samtidig respekterer jeg at folk velger å gjøre det, enten for tradisjonen sin del, eller den religiøse overbevisning. Det aspektet jeg ikke har tenkt på før nå, er vennskapet mellom meg om moren. Hun vil at jeg skal være fadder til hennes barn og være en aktiv del av barnets liv. Moren er heller ingen tilhenger av dåp (det var fars store kampsak) og trenger derfor også en slags "moralsk støtte". Det høres kanskje teit ut, men jeg er villig til å legge mine følelser til dåpen på hylla, for å stå ved siden av min beste venninne. Jeg kommer kanskje til å føle meg som en hykler, men jeg kunne ikke tenke meg å si nei heller.

Så takk for alle svar, det ser ut til at vi skal være svært uheldige med presten dersom de ikke vil ha meg som fadder.

Høres veldig rart ut at du ikke liker å "presse religion ned over øra" på et barn som ikke vet bedre. De aller aller fleste barn gjør jo som sine foreldre. Det man er oppdratt til å tro og mene er det man selv tror og mener. Godt eksempel er de foreldrene som ikke velger å døpe eller noe annet fordi barna skal få bestemme selv når de blir gamle nok.. Og det som skjer er at barna velger akkurat det foreldrene selv mener/mener barnet bør når det blir "gammelt nok". Foreldrene har alt å si for hvilke holdninger og trosaspekter barna vil få. Selvfølgelig finnes det utbrytere, men disse utgjør en temmelig liten prosent ifølge forskning.