Hva er "privat" for deg?

[Mossa]

Mine gamle dagbøker er HELT OG TOTALT private. Hadde dødd hvis noen hadde lest dem...blir flau når jeg selv leser dem, jo!! :oops:

Brevene mine trenger ikke min sambo å lese, men jeg forteller alltid hvem jeg får brev fra.

Mobilen bruker jeg til korte beskjeder..ikke private ting, det tar jeg øye til øye med den personen. Gjør meg ingenting om noen leser på mld. mine. Er det noe der jeg er redd for at noen skal lese, sletter jeg det heller enn å vokte over den(det er jo tross alt bare ett kommunikasjonsmiddel.)

Har ingenting jeg ikke kan dele med sambo. Har en venn ett delikat/personlig problem trenger jeg jo ikke fortelle detaljer om hva det er, men at jeg fikk mld/brev fra den personen kan han da få vite.

Gidder ikke å gjemme unna ting...det fører ofte bare til usikkerhet hos partneren(nå i disse skilsmisse tider)

Mailene mine gidder sambo ikke å se på engang, siden han synes alle mine venner har harry humor. Men om han ser hvem jeg har fått mail fra spiller vel ingen trille.

Føler igrunn ikke at jeg trenger å holde noe helt for meg selv(untatt dagbøkerne da) De tingene jeg ikke vil dele med noen trenger ikke skrives ned noen plasser. De ligger trygt bevart i hodet mitt...der er det ingen som kan snoke...og det er ingen som kan føle at jeg prøver å skjule noe.

[starie]

Jeg leser ikke hans sms, han leser ikke mine. Samme med mail og brev. Dagbøkene mine leser han heller ikke.

[Zita]

Mitt private "jeg" finnes ikke nedskrevet noen steder, det er oppi hodet mitt. Alt annet av post osv. er fullt ut tilgjengelig for den som måtte ønske å snoke. Hvilket ingen av mine nærmeste gjør. Og jeg snoker heller ikke.