Hva er "privat" for deg?

[Gjest M-ling]

Inspirert av tråden "Mobil og SMS":

Hva er for deg privat?

Jeg tenker nå ikke bare for dem som er i et forhold.

Hva mener du om at venner leser meldingene på mobilen din, eller leser brevet som ligger på benken?

For meg er alt fra brev til SMS helt klart privat.

Dette både fordi ingen andre har noe med hva som blir skrevet til meg (heller ikke eventuelle kjærester, samboere), men også fordi ingen skal være redd for å skrive noe til meg - og vite at andre kanskje også vil lese det.

På den måten vil jeg alltid være den samme for venner som jeg alltid har vært, også i et forhold - selv lukker jeg meg for venninner som lar sambo lese alt jeg sender til henne.

Det synes jeg ikke er riktig. Hadde jeg ønsket at han leste det, ville jeg sendt et brev til ham også ...

I tillegg er mine lukkede skap o.l., privat.

Enkelt og greit - min regel; spør først.

Slik er jeg også tilbake; jeg får dårlig samvittighet om jeg må hente en ny dorull i skapet hos andre mennesker, selv om det er tomt. Muligens litt drøy (men helt klart reell), men poeng: det er ikke min sak å se i andre sine saker.

Hva mener dere, og hvorfor?

[Trulta]

Helt enig med deg M-ling.....

[Gjest Anonymous]

Enig med deg M-Ling.

Men selvsagt kan f.eks par ha avtaler om hva man kan tillate seg. Da jeg var gift, var det foreksempel slik at det alltid var JEg som åpnet og holdt rede på kontoutskrifter o.l. uansett om de kom adressert til meg eller gubben (jeg hadde "kontroll" på hans konto). Du kan tro svigermor friket ut da hun så dette en gang hun var på besøk...

Starya

[Gjest M-ling]

Svigermødre ...

Enig i at det selvsagt går an å ha egne avtaler for par.

[Gjest Gjesta]

Jeg er mye enig med m-ling, men jeg har få ting som er for private for han jeg er sammen med. Jeg deler stort sett det meste med han, og han med meg.

Men jeg setter pris på at andre ikke snoker i det som er privat for meg - skap, skuffer, papirer, mobil, lommebok, veske osv - og det kunne aldri falle meg inn å snoke i andres saker heller.

Jeg husker for noen år siden, da forholdet vårt var ganske nytt, at jeg titta i nattbordet til min kjære. Jeg så ikke etter noe spesielt, jeg var bare så nyskjerrig på hva menn har i nattbordet. Jeg fant ikke andre ting enn det jeg sjøl har i mitt nattbord...Men jeg hadde skikkelig dårlig samvittighet etterpå...

[Gjest M-ling]

Kverula,

betyr det at dere lar hverandre åpne/lese den andres mail, brev osv. også?

[Retz]

Jeg vil ikke at noen skal åpne brevene/mailen min, lese meldingene på mobilen, være innlogget på min brukerkonto på pc'n, rote i sekken, lommeboka eller skuffa mi på badet. Jeg forbeholder meg også retten til å si: "Det vil jeg ikke fortelle deg", hvis noen spør hva jeg tenker på, ev tenker om et bestemt tema.

[Gjest Gjesta]

Kverula,

betyr det at dere lar hverandre åpne/lese den andres mail, brev osv. også?

Min kjære interesserer seg null for data og teknologi (stakkars! ), så mailproblemet har vi ikke. Har aldri vært et samtaleemne en gang. Jeg bruker mail svært lite privat - så jeg har faktisk aldri tenkt over hvor private de er for meg. Men jeg har aldri vist han mailer jeg har fått - selvom jeg aldri har hatt noen grunn for å la være. Som sagt; det er inget tema hos oss.

Når det gjelder brev, så åpner vi selvfølgelig ikke hverandres brev. Men om han spør om å få titte på ting jeg får i posten, så må han gjerne gjøre det. Jeg spør aldri om å få se på hans ting, fordi det ikke interesserer meg. Hadde han imidlertid fått private brev, hadde jeg krevd å få vite hvem det var fra og kanskje hva som stod der. Kjenner jeg min kjære rett, hadde han fortalt meg det før jeg fikk spurt.

Som sagt, vi har få hemmeligheter for hverandre -så vidt jeg vet, i allefall!

Men jeg kom på en ting. Jeg ville ikke vist han dagbøkene mine fra tidligere, eller brev jeg fikk da jeg var yngre. DET blir litt vel privat for meg...Mest fordi jeg er flau over hvor mye rart vi skrev da vi var yngre...

[Gjest Vega]

Pcen min er bare min.

Selv om sambo ordner opp med den, han kan det meste med data og har hatt det som yrke i mange år.

Mobilen - får han gjerne svare på når jeg f.eks er i dusjen. Det hender han låner den også - jeg har billigere abonnement, så om han trenger å ringe - gjør han det helst fra min. Forteller som regel hvem som sender sms om han er der. (Føler at en telefon, - må da ikke være så privat - om noen venninner vil ha en hemmelighet, får de heller fortelle meg den... mobiler er da ikke trygge medier...)

Brev - er mine, men har ingen hemmeligheter. Får jeg kort, gir jeg som regel de til ham slik at han kan lese, men han er ikke så interessert.

Lommer - leter han etter f.eks småpenger, må han gjerne se i lomma mi, men tror ikke han gjør det. Selv spør jeg, og da ber han meg gjerne gå og se etter selv.

Hos andre:

Jeg er typen som ikke går i skapene, er ikke interessert heller. Mangler det toalettpapir og jeg sitter der, så kan det jo være at jeg må ta en titt - men ikke ellers.

Men hos meg må folk gjerne finne fram koppen selv, osv. - om de er lenger enn bare en liten tur.

Men la merke til mange ting hos min kjære første gangen jeg var der, men bare ting som lå framme, på nattbordet f.eks.. Var vel for å lese hvilken type han var... men fant ikke ut noe særlig - tror det lå et magasin - datablad, par kvitteringer og ei vekkerklokke. Han delte leilighet med et surrehode av en kamerat, og det var rot, rot, rot... (Selvsagt var det kameratens rot, ja...)

(Dagbøker og papirene mine, er private.)

[Gjest Dr Zoidberg]

Som vanlig helt enig med M-ling.

Skal jeg legge til noe, så blir det hanskerommet, faktisk. Der har ingen andre noe å gjøre.

Pc'en må min kjære gjerne bruke, også mine søsken og venner. Men noen directories er fullstendig tabu, der det jeg skriver - alt fra brev til tekster, og ikke minst min "dagbok" - ligger. Det er ikke klart for innsyn før jeg sier at det er det.

[Gjest Lea]

Jeg har mange ting som er private jeg.

Han får ikke lese SMS på min telefon uten at jeg har sagt at det er greit, han får ikke lese mine brev og han får ikke snoke på min PC. Han får LÅNE min PC da, men ikke snoke.

Jeg har ingen hemmeligheter egentlig, utenom KG da.

Han får også ha sin mobil, sine brev (om han hadde fått noen) og sin PC i fred. Jeg får også låne hans PC, men jeg snoker ikke.

[ringblomst]

Jeg kommer fra en familie der det er helt vanlig å åpne andre familiemedlemmers post, så fremt det ikke er private brev, men da er igjen bursdagskort lov. Forstå det den som kan Så da er det vel ikke så rart at jeg har ganske tøyelige grenser for hva som er privat? Kan vel også virket litt vel snokete pga av dette, det synes i hvert fall kjæresten, men sånn er en gang jeg. Det som derfor er mest privat for meg er dagboken min, den har ingen noe med.

ringblomst

[Gjest Nefertiti]

Jeg spør alltid hvis jeg skal bruke PC`en hans eller mobilen. Lese brevene hans gjør jeg aldri, det interesserer meg ikke. Kan hende jeg leser avsender hvis han får kort, men jeg tror ikke noen hadde skrevet kort hvis de skulle skrive noe topp hemmelig.

Jeg har ingen hemmeligheter for kjæresten min, men jeg liker ikke at folk snoker og roter i mine saker for det, og jeg hadde nok reagert hvis noen leste mail, sms og brevene mine. Ikke fordi jeg har noe å sjule, men jeg hadde følt det litt rart.

[Fakse]

Har få hemmeligheter for min kjære, og kan godt fortelle han hva som står i mail/brev/sms. Men dersom noen skriver noe til meg i fortrolighet sier jeg selvfølgelig ingenting, og forventer også at han ikke leser. Han kan godt logge seg inn på min mailkonto. Da vi han kunne se hvem jeg får mail fra, men jeg forventer at han ikke leser med mindre jeg gir han lov til det. Det samme gjelder private brev osv, men det er egentlig veldig sjeldent jeg får noe som er så privat at han ikke kan få vite det. Hvem jeg ringer/sender sms til kan han godt få vite, men ikke nødvendigvis hva det står.

Men når det kommer min PC/brukerkonto så er jeg meget teritorial. Låner gjerne vekk en pc til noen som trenger nettilgang, men forventer at de ikke kikker på noe som er privat, for eksempel dokumenter eller mail. En gang hadde noen lånt min pc uten å spørre, og til og med forandra oppsett og bakgrunnsbilde!!!!

[koldbruna]

Jeg har ingen hemmligheter for min mann,og han leser mine sms og jeg hans.Vi har samme epost adresse og det fungerer greit.

Angående post varirer det hva vi gjør,men det hender at vi åpner hverandres post.

Om min mann går i min lommebok uten og spørre først så blir jeg ikke sint,vi har jo felles økonomi.

Datamaskina bruker jeg mest og vi har ingen hemmligheter på Pc`n og min mann vet at jeg bruker mye tid på KG...men det er noe jeg for ha for meg selv.

Koldbruna

[Veslejenta]

Jeg liker ikke at noen åpner post som er adressert til meg. Dette gjelder særlig mammaen min. Jeg studerer i utlandet, men veldig mye av min post blir sendt til mine foreldres adresse i Norge.

Det hender at mamma ringer meg og sier at det har kommet et brev hun ikke skjønner hva er, eller svar på en søknad om legat etc. Hvis det ikke er noe jeg absolutt MÅ ha svar på der og da så pleier jeg å be henne om å vente. For et par måneder siden så jeg at det hadde kommet inn penger for fra et legat på kontoen min. Mammaen min ringte et par dager etterpå og sa at det hadde kommet et brev om det legatet og spurte om hun skulle åpne det. Jeg sa nei, og sa at jeg allerede visste at jeg hadde fått penger fra det legatet. Da jeg kom hjem til påske så jeg at brevet var åpnet. Moren min hadde regnet med at jeg sa ja, og derfor åpnet det før hun ringte...

Sånne ting gjør meg irritert, men jeg sa ikke noe til henne. Hadde ikke lyst til å krangle.

Det mest private jeg har er dagbøkene fra da jeg var 14-15 år. De er fortiden i en bankboks sammen med bildenegativer etc. Disse vet jeg at mamma ikke hadde snoket i selv om de hadde vært hos de, men man vet jo aldri om hvordan overnattingsgjester er.

[Gjest Zalomine]

Nja:

brev/kort: personlige er de, men jeg får aldri sånne private brev at de er baer til meg, så jeg leser dem gjeren høyt for ham. (om jeg får fra venner han ikke bryr seg om hva skriver, så gidder jeg heller ikke lese høyt, men for det emste er det snakk om kort min mor har sendt, somregel adressert til oss begge uansett. Men, så kommer det ting i konvolutter, med hans navn på, da åpner jeg det ikke. Selv om jeg vet det er telefonregninga. (vel, jo, jeg åpna strømregninga, for den var jeg spent på!!) Regninger synes jeg egentlig jeg kan åpne, vi har da felles økonomi.

Mobilen: Min mobil er min mobil, og hans mobil er hans mobil. På min mobil finnes det meldinger som "møttes leppene våre?" og andre meldinger med helt klart intime tendenser. Men, han kan meget godt lese dem, det er han som har sendt dem

Vel, da vi akkurat var blitt sammen så fikk han sms fra en kamerat, og sendte et svar om at han hadde fått seg kjøreste. Husker nå ikke helt hva som gjorde det, men svaret fikk jeg lese høyt, han var opptatt med ett eller annet. Det var om "var det hun som var der da jeg var på besøk", og det kunne vi svare bekreftende på. Ny melding ankommer, og atter får jeg beskjed om å lese den høyt. Jeg bare sa "denne var neppe beregnet for mine øyne", og overleverte mobilen til sambo (kort fortalt var det, med litt andre ord, spm om han hadde "fått seg noe" enda....) Men normalt sett leser vi ikke hverandres sms, og jeg stoler totalt på å la mobilen min og ham være alene sammen (har ikke noe å skjule heller, for den del)

Dagboka mi, den er privat, ja, kjempeprivat. Sambo leser den da heller ikke, han snur seg bort i senga når ejg skriver, så jeg skal føle at jeg har privatliv, enda jeg skriver noe vi nettopp har snakket om....

KG, det er mitt lille fristed. Han vet om KG, og han kjenner mitt nick, men det faller ham ikke inn å lese det jeg skriver.

Vi har ingen hemligheter for hverandre. Men, mailer jeg får fra venninner, som jeg vet at DE ikke vil at andre skal lese, dem lar jeg ham heller ikke lese, men han har jo heller ingen interesse av det. Jeg lar ham gjerne låne pc'n min, men det har han lite bruk for. Jeg lar andre låne pv'n min også, men satser på at de da skjønner at de ikke skal snoke.

Jeg vet i det forholdet jeg er i nå, at jeg kan la lapper ligge på pulten min, og han leser dem ikke. (min eks derimot, han leste over skuldra mi når jeg skrev dagbok han. Derfor slutta jeg. Så dumpa jeg ham, og begynte påigjen....) Vår forhold er bygget på gjensidig tillit. Jo, jeg er en nysgjerrig type, men å lese tekstmeldingene hans når han er borte? Faller meg ikke inn. Snike meg in på pc'n hans og lese mailene hans? Faller meg heller ikke inn. Derimot spørre: hva tenker du på nå? det gjør jeg ofte. Særlig når han ligger og ser tankefull ut. Men, han svarer jo ikke mer enn han selv vil, og han vet at jeg ikke forsøker å invadere privatlivet hans, bare lurer på hva det er han funderer på, rett og slett

Da jeg første gang var på hans hybel, da funderte jeg ikke så mye åp hva som var der (masse rot ja....) Men, han kan neppe ha hatt mange hemligheter der: Jeg har vært med på å pakke ned alt, jeg lette og grov, titta og pakka, rett og slett for å hjelpe ham da vi flytta sammen (jeg pakker, han bærer, funker utmerket det....) Og jeg har vaska ned den hybelen, der gjemte han lite hemligheter.... Dessuten har vi nå bodd sammen en stund, ja vi har flytta en gang etter at vi flytta sammen også, så jeg har gravd i de fleste små esker for å se hva som skjuler seg der jeg. Hemligheter for hverandre, det har vi neppe, og det har vi ikke bruk for heller

Men, som jeg skrev: andre skriver ting til meg, ikke til ham, da respekterer jeg selvsagt det

[Tusenfryd]

Alt mitt er mitt og privat. Men jeg ville ikke hatt noe i mot om han kikket i vesken min etter noe. Dog hadde jeg begynt å lure hvis han hadde åpnet posten min eller lest meldingene eller mailene mine. Ikke fordi jeg har noe som helst å skjule, men fordi han ikke har noe med det.

Han kikker heller ikke noe som helst sted, og jeg må rope fra dusjen hvis jeg vil han skal telefonen min når den ringer.

Jeg svarer heller ikke hans, og har måttet venne meg til å kunne gå i lommeboken hans og hente månedskortet hans som jeg låner av og til, selv om han sier jeg kan hente det.

Når telefonen ringer og han tar den - snakker og legger på - spør jeg heller ikke hvem det var. Jeg har da ikke noe med det. Som oftest forteller han det, men er vi ikke i samme rom, begynner han ikke kauke av den grunn. Jeg sier heller ikke hvem som ringer hvis det ikke er noe som er av interesse for ham.

[Gjest Zalomine]

Jeg spør heller ikke hvem som ringer, men bare "var det noe spennende?", er det ikke noe som interesserer meg (det er det jo ofte ikke)svarer han bare nei (eller sier litt om hva det var, "bst-ting"), var det derimot hans familie, ja så sier han jo selvsagt det, samt at han skulle hilse

Jeg har også måttet venne meg til å finne ting i lommene hans, for han ber meg finne ting til ham "ligger i den venstre jakkelomma", så da finner jeg det der da. Han henter ikke penger i lommeboka mi selv, men spør om jeg har. siden vi har omtrent de samme grensene for hva vi anser som "privat", så oppstår det ikke konflikter der

[ragnalina]

jeg studerer også i utlandet, slik som Veslejenta, og mine foreldre er veldig konsekvente på at de ringer og forteller meg at det har kommet brev sånn-og-sånn, skal de åpne det for meg.

Ellers er jeg litt bortskjemt med at de færreste forstår norsk her borte, slik at jeg tenker ikke noe på om noen 'kikker' i telefonen min eller e-posten står åpen på dataen. Men leser ikke andres e-poster, og for meg er det på lik linje med brev, bare uten papiret.

Når det gjelder tingene mine, har jeg ingen problemer med å la folk gå inn å hente noe de skal låne mens jeg ikke er hjemme, men så har jeg ikke så mye jeg trenger å gjemme heller...