Kiri og Muligheten

[kiri]

Vinkvelden vel overstått. Skulle hente sambo på flyplassen kl 23... Tror de gikk på den. Ei annen der fortalte at hun også er gravid og mye kortere enn meg. Det blir andre jeg kjenner i "nabolaget" - veldig hyggelig. Håper det går bra med oss alle tre.

Nå er det like før fosterdiagnostikken. Det jeg lurer mest på nå er hvor lang tid det tar før vi får svar på blodprøven. Er det en dag eller en uke. Ønsker å offentliggjøre dette nå. Hadde nok en gang en venn som spurte direkte i dag og da er det vanskelig å lyve. Så han fikk vite det. Er litt for mange venner som vet det nå, selv om det på en måte er greit med hver og en av dem. Krysser alt for at dette går bra.

I dag har vi vært på stranda for første gang. Grillet hos E etterpå. Kjempefin dag.

I går gjorde vi noe av det lureste vi har gjort på lenge: Naboens datter skal støvsuge hos oss annenhver helg. Det betyr at vi får kastet oss rundt og ryddet alt og vasker og ordner ting den timen hun er hos oss. Dermed kom vi i siget og fikk gjort en hel masse! Utrolig deilig!

Om to uker skal vi gjøre noe som er "må gjøres før vi får barn": Festival. Blir bare en kveld for oss med skikkelig dunk-dunk-musikk og gode venner langveisfra. Gleder meg!

[Scheherazade]

Kjedelig å måtte vente med å offentliggjøre når folk begynner å spørre ja... Jeg klarer iallfall ikke å lyge. Du kan jo ta en telefon i morgen og høre hvor lang tid det tar?

[kiri]

Undersøkelsen unnagjort. Ingen nakkefold

Det tar to uker før jeg får svar på blodprøvene.

Magen er oppblåst (og full) om dagen. Ser ut som den har vokst, men jeg mener det er alt for høyt opp og dermed bare er tarmene som er fulle. Eller noe sånt.

Jeg har ikke merket så enormt mye til humørsvingninger ennå, men i dag har jeg definitivt hatt en dag hvor det ikke har vært for mange smil... Tankene er tunge og humøret dystert. Jeg har hatt en diskusjon/fått vite ting som gnager meg og som bringer fram tårer i øyekroken bare jeg tenker på det. Jeg har ikke noe å si til mitt forsvar eller argumenter til diskusjonen. Jeg bare vet at jeg ikke føler det likt. At jeg ikke føler situasjonen lik som motparten. Uten at jeg klarer å forklare og få motparten til å forstå mine følelser. Og jeg ser ingen varig løsning. Jeg ser at jeg nok en gang kan prøve, men mangler liksom troa på at det skal være en løsning som motparten ikke vil ha noe å si på og som skal vare. Kjenner meg bare skikkelig fortvila. Rådvill.

Også har jeg sendt mail i dag som jeg tror jeg angrer på. Sendt i sinne og fortvilelse. Aldri særlig lurt.

Æsj, i dag er virkelig alt vanskelig. :gråte:

Og jeg som er ei som egentlig ikke griner så lett...

[Chica]

Håper humøret er bedre idag.

Tok litt tid før jeg fant dagboken din, men nå skal følge med videre

[Gjest Reka]

Å Jeg vil følge med her

Så bra at det ikke var noen nakkefold. Vet ikke om du har skrevet om hva det er, men hva vil det si å ha det?

[kiri]

14+6

Humøret gikk tilbake til normalt dagen etter, så nå er alt som det skal igjen.

Chica: hyggelig å ha deg med.

Reka: Barn som har downs syndrom har en synlig nakkefold mellom uke 10 og 14(?). Det er altså en type fosterdiagnostikk hvor de tar ultralyd og ser etter denne. Den er omtalt, men alle over 38 år får tilbud om denne (eller annen) type fosterdiagnostikk. Sannsynligheten for at jeg fikk et barn med downs syndrom i forhold til min alder (30år) var 1: 850. Etter en slik ultralyd er den nå 1:6700.

Vi har fortalt det til min familie og gleden sto i taket. Hyggelig.

Vi hadde fortsatt ikke fått svaret på blodprøven da vi fortalte det og jeg hadde en del spørsmål rundt hva denne egentlig sjekket. Om det var ulike typer downs eller andre kromosomfeil. Om andre kromosomfeil også ville hatt nakkefold osv. Blei litt småskeptisk en stund til hvordan vi skulle ha håndtert situasjonen om det mot alle odds skulle være noe galt med blodprøven. Fikk en forsmak av at folk vil stille meg til veggs med spørsmål og egne argumenter og meninger da. Som om det ville gjort det noe enklere..

Men dette slipper vi heldigvis for blodprøvene var så fine atte

Nå er det en sannsynlighet på 1: 57000 at vi får et barn med alvorlig kromosomfeil (de hadde spesielle navn, tri-ettellerannet 13+18)

Så på fredag skjedde det jeg har ventet på: Gleden over å være gravid kom til oss begge. Nå gleder vi oss over det som skjer og ikke minst det som skal skje. Vi dro i butikken og kjøpte både navnebok, de første plaggene; en pysj og to små luer og jeg kjøpte meg stikketøy. Har stikket mye på det som liksom skulle bli et hentesett, men som ender opp med en jakke str 12mnd... Sånn går det når man strikker med et halvt nr for store pinner. Jaja, blir en fin jakke uansett.

Så nå er ting mer konkretisert og vi har begynt forberedelsene både mentalt og praktisk.

Bil blir den største tingen vi må kjøpe og her har vi en lang vei å gå. Vi har ikke peiling noen av oss annet enn at det skal være en stasjonsvogn, ha firehjulstrekk og være en grei bruksbil. Ingen jålebil eller "forvent store utgifter-bil". Vi vil ha et asiatisk merke, helst toyota, men det finnes ikke (annet enn en corolla tidligere enn 2002, men den sa til og med samboer at er så stygg at er uaktuell.) Også aner vi virkelig ikke hva vi bør legge oss på i pris og modell. Det blir en bil vi vil ha en del år og som skal funke. Også skal den helst ha en lys farge. Hvor mye koster det, liksom?? Tohundretusen?? Hakkepeiling! Blir nok noen runder på finn.no og får spørre broren min.

Også har jeg fortalt det til avdelingslederen. Det er veldig lenge mellom hver gang jeg virkelig rødmer, men da jeg fortalte det til han kjente jeg at det prikket i ansiktet hele tiden. Enda det ikke burde komme som ei bombe at ei på 30 år, med hus med 4 soverom, 8 års forhold og som har jobbet i fire år, får barn. Vet ikke hvorfor, bare vet at det var sånn jeg reagerte. Kontordamene hadde tenkt noe i den retnignen siden jeg hadde fått så store pupper. Det er vel unødvendig å lure om alle gutta på prosjektet har lagt merke til det da...

Nå er det litt over tre uker til ordinær ultralyd. Jeg håper vi får vite kjønn da. Har et fint jentenavn på lur, mens guttenavn er det verre med. Jeg vil også strikke et hentesett i en passende farge.

Også er energien mye bedre. Fra nå av skal jeg lage meg en "belønningskalender" over hva slags trening/helsetiltak jeg har gjort. Skal gå tur hver mandag, men det ble visst ikke noe av i dag. Ellers har jeg gått tur med sambo i går og i dag har jeg gått 8917 skritt hvor det meste var på jobb.

Sambo er på ny øvelse. Blir borte i ti dager. Gleder meg til han er tilbake.

[kiri]

16+4

Har vært hjemme to dager denne uka og fått tenkt og grublet en del. Over fordeling av permisjon, om jeg/vi skal være lengre hjemme, event hvor lenge, om jeg skal ta ut tidskontor, om hvordan vi skal fordele oppgaver, om hvor sinnsykt dyrt barneutstyr er osv.

Jeg tror jeg har fått en ekstra dose med hormoner nå. Humøret har vært dystert, men det har også svingt en hel del i et par dager. Jeg har mer energi, men trenger fortsatt mye mer hvile enn vanlig. Nå tror jeg i tillegg at formen er dårligere fordi jeg har liggi såpass mye på sofaen som jeg har. Heldigvis går jeg en del på jobb, men det er ikke nok. Trening står derfor høyt oppe på planen. Etter en tur på ikea kjente jeg et par stikk/murring nederst i ryggen og er det noe jeg IKKE vil ha så er det ryggplager/bekkenløsning. Fant derfor ut at det er gravidtrening med fysioterapauter to dager i uka og var full av motivasjon på mandag. Da viste det seg at det ikke var pga st hansaften Neste gang troppet jeg opp, men da var det ingen der og ingen i resepsjon som visste noe om det Nokså irritert over at det kan virke som om noen har en finger med i spillet når jeg ENDELIG motiverer meg for å trene på helsestudio. Fikk svettet litt på en sykkel i steden for, men det var jo ryggøvelsene jeg var der for å lære. Typisk nok er neste uke siste før sommerferien. Da må jeg virkelig få det til!

Ellers er venninne M gravid for tredje gang. Hun bor ikke langt unna og har termin i januar. Hun blir nok min "bibel" når det gjelder oppdragelse/pedagogikk+++ Ser på hennes to andre barn at de gjør mye av det jeg vil kalle "riktig". En annen bekjent er også gravid + enda en, så nå vet jeg om 4 som går ut i permisjon ca samtidig. Nettverket vårt/mitt er ikke så stort her, så håper jeg blir kjent med mange andre likevel i permisjonstiden.

[kiri]

17+2

16+4

Jeg tror jeg har fått en ekstra dose med hormoner nå.

Det stemmer! :?

Mandag kveld/natt var jeg så sint på sambo og reagerte definitivt sterkere enn jeg normalt ville gjort. Stakkars han ante fred og ingen fare da han kom glad og småbrisen hjem fra en veldig utvidet middag med jobben. Han hadde glemt mobilen hjemme den dagen og trodde jeg visste at han skulle ut. Da han kom hjem hadde jeg omtrent fordelt inbo (kun i hodet da).

På jobben merkes også mine hormoner. Nevnte det for noen av våre snekkere og etter at jeg hadde banket gjennom noen avgjørelser nokså strengt sa de at det var en positiv ting ved at jeg var hormonell (de fikk mindre og enklere jobb). Dagen etter kjøpte jeg sjokolade og hadde på kontoret og de forsynte seg grådig og syntes fortsatt det var fint det mine hormoner førte til. Så begynner sjefen å love dem noe som jeg vet at vi ikke kan holde og som jeg synes var helt borti natta. Jeg bryter inn og sier at "det der kan jo ikke gå". Da er de kjappe med å minne meg på at det var greit at jeg hadde hormoner så lenge jeg ikke brukte det mot dem, slik jeg gjorde nå. Rakte meg sjokoladeposen, snudde stolen min rundt og sa bare "skriv på pc'n du og spis sjokolade".

Det kan se ut som om vi får en langt bedre ferie enn jeg har trodd Vi har ingen planer annet enn hyttene på sørlandet, fjellet og på vestlandet. Besøke venner i Krisitansand, Fredrikstad og den nye hytta til broren min i Østfold. Jeg har 4 uker og tre dager, sambo har tre uker. Det skal bli godt med ferie snart, selv om det er to uker igjen. Har vært litt i feriemodus i det siste, men nå er det overlevering på jobb og til tider nokså hektisk. Har hatt befaring med byggherren og da møtte det opp en herskare. Noen av dem var eldre menn som skulle vise seg fram og liksom si "dette kan jeg, bare hør på meg". Får småkrupp av sånne menn. Bygget har blitt veldig fint og vi får masse skryt både for utført arbeid og hvordan det har blitt. Det er gøy! Jeg liker jobben min Vel og merke er det ikke like gøy med vannlekkasje 30 minutter før byggherren kommer med halve kommunen for å inspisere...

Ultralyden er flyttet til 15. juli. Da er jeg akkurat 19 uker på vei og sambo er ikke bortreist med jobben.

Min kusine har fått en datter. Det var litt av en overraskelse da de trodde det var gutt! Kanskje jeg skulle besøkt henne en dag for å få et litt mer inntrykk av hva som venter meg? Hmmm...

[kiri]

PERMISJON

Jeg har mange tanker rundt dette, men de spriker litt og jeg har overhodet ikke oversikt over hva jeg egentlig vil og ikke minst hva som går an.

Barna er små bare en gang og alle sier at denne tiden må man nyte og ta godt vare på fordi den er over før du klarer å si "konfirmant". Vi som har råd til å jobbe mindre, hvorfor skal vi da jobbe bort denne tiden? Jobbe skal vi gjøre nok av senere.

Jeg vil ikke kaste bort utdannelsen min og bli en sånn typisk "hjemmeværende mamma" som aldri kommer seg skikkelig tilbake til arbeidslivet, i hvertfall ikke der hun var.

Jeg kommer ikke til å trives med å gå hjemme på fulltid i lang tid.

Jeg kan fint klare ett år hjemme. Alle sier at det året går så fort.

Ungen blir født i desember. Er aktuell barnehagestart etter sommerferien året etter? Dvs 1,5 år hjemme på oss to tilsammen.

Jeg vil at sambo skal ha en del mer pappaperm enn det som er minimum.

Jeg vil ha mest mulig av permisjonen til meg-meg-meg.

Jeg vil reise til Thailand når jeg har ferie og han har pappaperm.

Om jeg jobber redusert vil jeg at sambo skal gjøre det samme. Feks at vi begge har fri en dag i uken de første tre leveårene.

Kanskje farmor vil være dagmamma en dag i uka?

Når jeg går tilbake til jobb vil jeg ikke jobbe 100% med fulltid i barnehagen.

Sambo kan begynne kl 9 og levere barna om morran. Jeg slutter kl 15.30 og ha henting og middagslaging.

Tidskonto skal være en bra ting har jeg hørt. Om jeg begynner å jobbe én dag i uka litt tidlig og går ut i jobb litt før, hvor lenge kan jeg ha fri én gang i uka da?

Jeg kan spare opp såpass at jeg tar én mnd permisjon uten lønn. Gjerne at sambo gjør det samme. Hvordan blir dette kombinert med tidskonto?

Jeg vil ikke at sambo kun skal ha tidskonto med feks én dag i uka. Jeg vil at han skal ha ansvaret hjemme over en periode slik at det ikke bare blir som en "deilig fridag".

Jeg vil ha en glidende overgang for barnet: mellom mamma og pappa, mellom hjemme og barnehage.

Om jeg går tilbake til jobb én dag i uka ganske tidlig, vil jeg kanskje sette enda mer pris på å være hjemme?

Svigermor har sagt at hun skal trappe ned på jobb i januar og at hun gjerne vil være barnevakt. Om dette er en og annen kveld, eller om det er en dag i uka som dagmamma vet jeg ikke. Hvordan vil det være for et lite barn at mamma går og farmor kommer en gang i uka fra det er feks 7-8 mnd?

Hva skal jeg gjøre på jobb én dag i uka? Blir det bare kjedelige arbeidsoppgaver da? På en annen side ville de to jeg jobber med nå hatt veldig godt av at jeg kom én dag i uka... Kan arbeidsgiver si at "nei, det passer ikke for oss"? Eller har man krav på å få en slik tidskonto slik man selv ønsker?

Og oppi dette har vi økonomi. Jeg vil ikke ha så dårlig økonomi at vi må spinke og spare på alt. Jeg vil heller ikke jobbe masse=fulltid (eller at sambo jobber masse overtid) bare for å ha "god råd"..

[kiri]

18+1

I går kjøpte vi bilsete og base Den første utstyrstingen er i hus og det føles godt siden "bilsete" er et ord som jeg tydeligvis har tenkt/drømt mye om om natta.

Da vi kom hjem og sto og "beundret" setet kom sambo med kommentaren "tenk at du skal trykke ut et innhold til den der".

Det føles uvirkelig, kjempespennende og skummelt!

Hormonene gjør meg i en del dårlig humør. Jeg er ikke alltid stolt over hvordan jeg behandler folk på jobb for tiden

Under en uke til ultralyd nå og jeg gleder meg bare mer og mer til å kjenne liv. Det er mulig jeg kjenner noe allerede, men det oppfatter jeg i tilfelle som luft.

En uke igjen til ferie. 5 arbeidsdager igjen. Gleder meg!

[Furstina]

gratulerer med graviditeten Kiri.

[kiri]

Furstina

19+1

Ultralyden er vel overstått og alt er normalt

Det er trolig ei jente vi venter og det stemmer med en tidlig magefølelse både jeg og sambo hadde

Jenter er sjeldent blandt mine tantebarn, så dette var stor stas. Faren min blei helt rørt og var skikkelig grøten i stemmen på telefon fra Frankrike.

Ellers ble termin flyttet to dager nærmere jul, til 12. desember. Jeg trodde den ville bli flyttet andre vei, men dengang ei. Ungen kommer når den kommer uansett (så sant jeg ikke må settes i gang pga overtid, men her skal jeg nemlig føde som bestilt et par uker for tidlig, så det så!) Den eneste forskjellen er at jeg må jobbe to dager ekstra, men får da to dager mer med babyen før jeg må ut i jobb igjen.

Åh, som jeg gleder meg!

[kiri]

FERIE

:juhu:

Først om fire uker og to arbeidsdager skal jeg tilbake på jobb, dvs 19. august.

Og ennå har jeg én uke og én dag tilgode.

:juhu:

[Scheherazade]

Tror vi tenker ganske likt når det gjelder permisjon.

PERMISJON

Barna er små bare en gang og alle sier at denne tiden må man nyte og ta godt vare på fordi den er over før du klarer å si "konfirmant". Vi som har råd til å jobbe mindre, hvorfor skal vi da jobbe bort denne tiden? Jobbe skal vi gjøre nok av senere. Ja, det er jo det "alle" sier, og så fort som tiden etter jeg begynte i jobb (ett år) har gått, tror jeg på det altså. Men har ikke regnet på det, hvor mye mindre vi kan jobbe, selv med to sivinglønninger går det mye ut også. Har nok lagt oss til litt dyre vaner... Men har jo en del tusen til over i måneden, så det blir jo bare en prioritering.

Jeg vil ikke kaste bort utdannelsen min og bli en sånn typisk "hjemmeværende mamma" som aldri kommer seg skikkelig tilbake til arbeidslivet, i hvertfall ikke der hun var. Nei, det vil ikke jeg heller. Blir litt provosert av en på jobb som så til de grader har gått i den fellen, det vil si, hun jobber da, men bare 50%. Jeg vil også bruke utdannelsen min, IT er jo litt "ferskvare", selv om siving-utdannelse er mye mer teoretisk enn en typisk høyskoleutdannelse, men likevel hadde det vært greit å fått en litt flying start. Har ikke gått 5 år på universitet for å jobbe ett år, så forsvinne i flere... Liker jo å jobbe, og syns yrket mitt er kjempespennende, selv om oppdraget nå (er konsulent) er ganske småkjedelig.

Jeg kommer ikke til å trives med å gå hjemme på fulltid i lang tid. Nei, ikke jeg heller tror jeg. Jeg har heller ikke et nettverk som er hjemme, så tror det vil bli veldig ensomt og kjedelig i lengden. Tror det fort blir det samme dag ut og dag inn...

Jeg kan fint klare ett år hjemme. Alle sier at det året går så fort.Ja, tviler ikke på at det kommer til å gå kjempefort.

Ungen blir født i desember. Er aktuell barnehagestart etter sommerferien året etter? Dvs 1,5 år hjemme på oss to tilsammen. Tenker etter jul jeg da. Altså ett år pluss ca. en måned. Men det er vel hvis man får plass når man vil.

Jeg vil at sambo skal ha en del mer pappaperm enn det som er minimum. Jeg også. Jobber med en del småbarnspappaer på jobb, der ingen tar mer enn de seks ukene, pga økonomi, mors jobb osv, og alle syns vel egentlig at det er veldig dumt. Men samtidig, tror ikke helt de har guts til å slå i bordet heller, så det er kanskje litt deres egen feil også.

Jeg vil ha mest mulig av permisjonen til meg-meg-meg. Ja, spesielt når jeg har vært kjempedårlig, da tenker jeg at det er jo bare rett og rimelig. Men samtidig, den fornuftige personen i meg sier at når jeg har lyst på permisjonen for å bli kjent med babyen vår, hvorfor i alle dager skal ikke pappaen få samme mulighet? Han også kommer jo til å stortrives, og kommer til å klare det helt fint. Også tenker jeg at det er flott hvis arbeidsgiver venner seg til at småbarnspappaer også går ut i permisjon.

Jeg vil reise til Thailand når jeg har ferie og han har pappaperm. Nja, usikker på den. Tenkte på det før, ikke Thailand da, men kanskje Cook-øyene eller noe, men ser at det kan bli voldsomt med en baby. Men kommer jo an på babyen.

Om jeg jobber redusert vil jeg at sambo skal gjøre det samme. Feks at vi begge har fri en dag i uken de første tre leveårene. Det tenker jeg også. Kanskje ikke en dag i uken, vi har snakket løst om å jobbe 90% begge to, og ha en dag annenhver uke hjemme, så er ungen fire dager i uken i barnehage. Men det skal jo være ok for jobben også, selv om det visstnok skal mye til for at de skal si nei, så vidt jeg har forstått. Men ja, jeg skjønner ikke hvorfor det automatisk skal være mor som evnt. skal gå ned i 80%.

Kanskje farmor vil være dagmamma en dag i uka? Det er nok ikke aktuelt her.

Når jeg går tilbake til jobb vil jeg ikke jobbe 100% med fulltid i barnehagen. Nei, vanskelig det der, ser jo hvor sliten jeg er etter jobb nå, og hvor kort kvelden er. Samtidig har jeg nok ikke tenkt så langt frem ennå, jeg ser liksom for meg babytilværelsen når jeg og samboer har fødselspermisjon... Tenker nesten å amme til ungen blir 6 bare for å få den timen med ammefri!

Sambo kan begynne kl 9 og levere barna om morran. Jeg slutter kl 15.30 og ha henting og middagslaging. Her har begge fleksitid, men samboer jobber en halv time kortere enn meg. Det blir vel gjerne også aktuelt å ha gutten i barnehagen ved jobben hans, de har nemlig firmabarnehage.

Tidskonto skal være en bra ting har jeg hørt. Om jeg begynner å jobbe én dag i uka litt tidlig og går ut i jobb litt før, hvor lenge kan jeg ha fri én gang i uka da? Aner ikke. Jeg syns det høres deilig ut også, men det må jo avtales nøye med arbeidsgiver, for jeg ser at det kan bli vanskelig for dem. Jeg er nok ikke så vits i en dag i uken iallfall.

Jeg kan spare opp såpass at jeg tar én mnd permisjon uten lønn. Gjerne at sambo gjør det samme. Hvordan blir dette kombinert med tidskonto? Det vet jeg ikke, her må du vel høre med Nav eller noe.

Jeg vil ikke at sambo kun skal ha tidskonto med feks én dag i uka. Jeg vil at han skal ha ansvaret hjemme over en periode slik at det ikke bare blir som en "deilig fridag". Enig, det skal være heltid. Tenker kanskje jeg hjemme til 1. juli, så overtar han, jeg tar ferie i juli, så overlapper vi, og jeg begynner på jobb 1. august ca. Ergo 8 mnd på meg + en mnd ferie, 4 mnd på ham.

Jeg vil ha en glidende overgang for barnet: mellom mamma og pappa, mellom hjemme og barnehage. Enig.

Om jeg går tilbake til jobb én dag i uka ganske tidlig, vil jeg kanskje sette enda mer pris på å være hjemme? Ja, det kan jo tenkes, da holder du kontakt med arbeidsplassen, samtidig som du holder det litt faglig oppdatert.

Svigermor har sagt at hun skal trappe ned på jobb i januar og at hun gjerne vil være barnevakt. Om dette er en og annen kveld, eller om det er en dag i uka som dagmamma vet jeg ikke. Hvordan vil det være for et lite barn at mamma går og farmor kommer en gang i uka fra det er feks 7-8 mnd? Ingen tanker om dette heller.

Hva skal jeg gjøre på jobb én dag i uka? Blir det bare kjedelige arbeidsoppgaver da? På en annen side ville de to jeg jobber med nå hatt veldig godt av at jeg kom én dag i uka... Kan arbeidsgiver si at "nei, det passer ikke for oss"? Eller har man krav på å få en slik tidskonto slik man selv ønsker? Jeg tror arbeidsgiver må ha sterke grunner for å si nei, iallfall er det slik når mamma vurderer slike søknader (kommunen)

Og oppi dette har vi økonomi. Jeg vil ikke ha så dårlig økonomi at vi må spinke og spare på alt. Jeg vil heller ikke jobbe masse=fulltid (eller at sambo jobber masse overtid) bare for å ha "god råd"..Nei, det er jo den klassiske småbarnsfellen. Vi tjener vel sammenlagt ca. 850 i året, og har faste utgifter på ca. 20 i mnd, pluss studielån. Tjener jo bra, det er nok et spørsmål om prioriteringer. Har f.eks. for vane å kjøpe dyr mat, dvs fersk kjøtt og fisk, masse grønnsaker, vil egentlig ikke kutte ned på dette.

Gratulerer med ferie! Ferie er undervurdert...

[jolie]

Så gøy med jente i magen! Gratulerer!

[kiri]

Helt tydelig at vi tenker likt, Scheherazade. Er veldig enig i at abeidsgivere har godt av å lære seg at også menn går ut i permisjon/er hjemme med syke barn.

På min jobb blir de fedrene som er mye hjemme med syke barn sett ned på og blir snakket om som "hva slags arbeidsmoral har de egentlig??" Ikke rart arbeidsgiver heller velger en mann fremfor en kvinne når dette er hva de egentlig synes om menn som er hjemme... At kvinner er hjemme er helt akseptert og naturlig, nemlig. "De har da syke barn selv og vet at det bare er sånn". Aaaarg!

90% på oss begge var kanskje en enda bedre løsning. Takk for tipset.

Takk for gratulasjon, Jolie.

Denne kommoden vil jeg ha på barnerommet.

http://www.ikea.com/no/no/catalog/products/20067829

Da kan jeg ha en stellematte oppå til bruk ved påkledning eller om til bleiebytte om natta. Da slipper vi ta ungen ut på badet hvor det er veldig mye lys og vekke ungen mer enn nødvendig. På badet blir det vanlig stellebord med sånn badebalje i øverst "skuff".

Ellers merkes det at det er dobbelt sett med kvinnelige hormoner i min kropp. Blir veldig lett sur og bjeffer til av den minste ting. Ingen god ting når det er hva sambo tåler aller minst....

Endret 18. juli 2008 av kiri

[kiri]

19+4

I dag har jeg kjøpt en del gravidklær. Brukt To fine bukser (den ene blir fin til høsten) to andre bukser/tights og 2 overdeler. Alt for bare 500kr Godt fornøyd. Den mørke jeansen var brukt bare et par ganger og hadde kostet 700kr. Den vil sitte fint når magen blir litt større.

Jeg liker tanken på å kjøpe en pose med brukte klær og suplere til det, i steden for å begynne helt på scratch.

I dag skal vi til Kragerø. Om vi kommer oss ut døra i dag. Ting kan ta litt vel lang tid her i huset noen ganger. Kragerø frister så lite for sambo og det synes jeg er så synd. Det er den hytta som ligger nærmest og som vi kunne brukt masse, men som vi ikke gjør. Nå har jeg fått tak i et turkart over fastlandet, så håper det hjelper på en turglad kjæreste. En øy er nemlig ikke stedet å være for en som liker å gå mil på mil

[kiri]

Det ser ut som om "november-desember-klubben" ble mer dagbok for meg enn denne ble. Klipper derifra:

Skrevet 25/7:

Her er det VARMT!

Når det gjelder vekt så håper jeg at jeg legger på meg så mange kilo at ammingen tar bort ca 5 kg av de jeg hadde fra før.

Jeg har lest boka "Resten av livet" og anbefaler den til alle førstegangsgravide. Herlig sommerlektyre hvor vi følger en nybakt mor i hennes nye rolle, om det ikke akkurat var den dypeste filosofi, så gir det et innblikk i hva som venter oss.

Naboen har besøk og barna (og mora) er tydeligvis ikke helt fornøyde i varmen. Det er ikke absolutt alt jeg gleder meg til

Skrevet 10/8:

Nå har vi nettopp kommet hjem fra to uker på fjellet (Sogn og Valdres). Herlig! En stor fordel med å være på hytteferie 3 av 4 uker av ferien er hvor mye penger man ikke bruker. I tillegg har samboer fått gått sine laaange turer i fjellet, mens jeg har lest, strikket og bare kost meg. Skulle tro det kunne bli for mye latskap, men det kunne det altså ikke i år. Og ennå har jeg en uke til hvor jeg skal kose meg hjemme. En av tingene jeg skal da er å kjøpe gravidklær, for nå er det meste for smått. Skal til legen i morgen og det blir spennende.

Har også bestemt meg for å jevnlig få fotmasasje/akupunktur utover høsten. Har begynt å få litt småkramper i bena om kvelden og det vil jeg IKKE ha. I tillegg er jeg plaget med litt hovne føtter fra før.

Framover skal vi også både se på vogn og bil

Skrevet 16/8:

Jeg føler meg i så god form nå, men så har jeg også hatt 4 ukers ferie og har hatt null stress eller press. Lurer på om formen føles like fin når jeg må være på jobb 7 og jobbe hele dagen, 5 dager i uka Nå sover jeg til lunsj og lever et slaraffenliv uten like...

Har fått meg en a-ha opplevelse når det gjelder økonomi neste år. Jeg hadde ikke tenkt på at jeg går ned mer enn til 80% Jeg hadde i tillegg tenkt til å ta litt ekstra permisjon uten lønn, men det tror jeg vi skal regne på.

Æsj....

Skrevet 20/8:

Vi har vært og sett på vogn. Litt av en jungel og mye å sette seg inn i! Er veldig i tvil om jeg ønsker en vogn som er "stor bagvogn" OG en annen sporty trille etter hvert, eller en kombi.

Ulempen med kombi/duo er at om man oppdager svakheter underveis (altså ting man ikke liker med vogna) så skal man ha den i så lang tid. Synes det er så mange som kjøper kombi, men som likevel ender opp med å kjøpe en lettere vogn etterhvert, eller en ny vogn til barn nummer to.

I og med at vi får vinterbarn synes jeg også det er fint at vogna ikke er av det "lille spinkle slaget". Samtidig synes jeg det er litt "voldsomt" med de store firehjuls dypvognene. Lett skal det ikke være.

Synes det er så utrolig mange valg vi må ta i denne perioden her. Og det vansklige er jo at som førstegangsforeldre vet vi ikke hva det faktiske behovet er. Vogn, annet utstyr, permisjon og for ikke snakke om bil...

Ellers er det min andre dag tilbake på jobb. Kan ikke si at jeg gløder av motivasjon... Trøsten er at det betyr at jeg har hatt en ferie hvor jobben har vært koblet helt ut og det er jo nettopp meningen med ferie.

Skrevet 20/8:

Etter en uke med hjemmeferie ser jeg skikkelig fram til permisjon. Jeg har lyst på hele pakka selv og helst enda litt til, men vil samtidig at sambo skal være mer hjemme enn de 6 ukene. Tror det er veldig sunt for vårt forhold og ikke minst hans forhold til barnet. Men egoisten i meg vil altså ha alt selv

Skrevet 20/8:

Døperiode på jobb... I dag har vært min andre dag etter ferien og skal si jeg har vært minimalt motivert. Synes jeg bare har kjedelige arbeidsoppgaver nå og de må jeg få ferdig for å bli flyttet til en annen kjedelig jobb. Man SKAL jo være umotivert for jobb rett etter ferien, men dagen i dag har virkelig vært lang og mangelen på effektivitet slår inn på min samvittighet.

Jeg sover også dårlig om natten nå. Våkner mange ganger og ser på klokka. Har gjort det en stund, men det har ikke plaget meg så lenge jeg kan sove så lenge jeg vil, men nå som jeg må være på jobb kl 7 merkes det godt.

I dag har jeg regnet ut at det er 66 arbeidsdager igjen til jeg skal ut i permisjon. Eller nøyaktig 3 mnd til siste arbeidsdag. Vil legge noen flere reiseplaner for høsten og putte inn feriedager for å få tiden til å gå fort. På en annen side vil jeg ikke ha så aktiv fritid at jeg ikke får hvilt nok.

Skrevet 22/8:

I dag har jeg kjøpt mye gravidklær Følte meg ikke vel på jobb i dag i de store graviditetsklærne jeg har og fant ut at jeg må ha noe mer. Jeg er ikke vant til å se ut som et telt, jeg som alltid har vært høy og slank...

Var innom det som nå er byens eneste ( )utsalgssted av mammaklær og der er det ikke så mye og velge i og litt dyrt. Kjøpte én skjorte for 300kr. Søkte på finn når jeg kom hjem og kjøpte så en pose med gravidklær (ca 15 plagg) + en ubrukt vinterjakke til baby for 300kr!! Det er en del av klærna jeg ikke kommer til å bruke, men med pakketilbud som dette gjør ikke det noe. Noe var sommerklær som jeg kanskje får bruk for neste gang. De klærna jeg likte minst kan eventuelt brukes hjemme. Skal sette meg ved symaskinen en dag og finjustere for å få noe litt mer passe og vaskemaskinen går nå med farging av et par plagg.

Veldig fornøyd!

Vil gjøre det samme med barneklær når jeg kommer så langt. Kjøpe en pakke brukt og suplere med det jeg ønsker av nye klær. Sjekket finn nå og mye fine merkeklær og andre klær som nesten er ubrukt til salgs.

Dette får være et av mine miljøbidrag

I kveld skal vi på kino. Helgene framover er også fylt opp av planer. Skal til Trondheim, Mjøsa, Valdres, Kragerø, får besøk, konfirmasjon, 30-årslag, Telemark og kanskje en tur til København eller Stocholm, Kristiansand og Fredrikstad. Etter en kjedelig uke på jobb er det godt å ha noe å se fram til! Håper det bare ikke blir for mye, men kun gjør at høsten går fort. Jeg vil fylle opp mitt sosiale liv før vi blir mer bundet hjemme. Få en solid dose, liksom.

Er det noen som vet hvor man kjøper "finkjoler" (til konfirmasjon), badedrakt og treningsklær for gravide?

Jeg må få skryte av at jeg har vært på gravidtrening TO ganger denne uka OG gått tur (har også fått en mye mer stillesittende jobb..) Gravidtrening er virkelig noe å anbefale siden vi trener mye bekken og andre muskler som er spesielt viktig for oss. Her er treninga av fysioterapeuter.

Skrevet 23/8:

I dag har vi sett på vogn igjen. Blir kanskje en Quinny Freestyle på oss. Sambo er så skeptisk til tre hjul, men denne ble godkjent. Om vi skal ha kombi/duo synes jeg denne er det beste alternativet, så får det ikke hjelpe at det er et veldig lite originalt kjøp.

Var i en barnebutikk i Horten som er kjent for stort utvalg av vogner og rimelige priser. Vi ble i hvertfall positivt overrasket over prisene.

I dag har jeg kjøpt de fire første julegavene og funnet ut hva den femte skal være. Vil være ferdig med det i god tid før termin. Det må jo være nokså mye tid både før og etter jeg ikke har energi/lyst til å tenke på julegaver. Nå skal det legges til at jeg har stor familie og det er i tillegg greit å ta mange av gavekostnadene nå før babykostnadene setter inn for fullt.

Sjekket ut om vogn på barnevognguiden.no i kveld og Quinnyen blir både slaktet og får full pott. Det viktigste negative poenget er at vogna er liten inni og at den da trolig ikke holder hele vognperioden. Føles litt sånn "rykk tilbake til start" i denne jungelen. Vet om mange vogner jeg IKKE vil ha da.

[kiri]

24+4

Da er vi over grensa for at babyen blir forsøkt reddet om den blir født nå. Det er på en side veldig betryggende, på en annen side håper jeg for alt i verden at jeg ikke føder nå. Veldig rar å tenke på at den som er inni meg kunne klart å leve (med hjelp) utenfor magen min.

Det er også veldig surrealistisk å tenke på at det er et lite menneske inni meg, som skal kalle oss for mamma og pappa og som vi skal ha ansvar for, være bekymret for og som skal gi oss utrolig mye glede resten av vårt liv. En helt merkelig og ufattelig tanke!

Magen har vokst og jeg kjenner endelig tydelige spark. Det er ikke så ofte som jeg skulle ønske, men de er der. Synes til og med utenpå.

Jeg får mange kommentarer fra folk om at jeg er liten. Er jo over 5,5mnd på vei nå og naboen fikk sjokk da hun fikk høre at jeg skulle føde i desember. I følge grafen på helsekortet er magemålet litt over snittet og jeg føler meg ikke liten. Jeg har heller ikke som mål å bli så kjempestor. Har lagt på meg ca 7 kg nå og det er heller ikke lite.

Jeg har fått et hamstringsbehov nå og har kjøpt både fryseskap og fylt det opp med middagsmat og fylt opp skuffer og kjøleskap med holdbar mat. Formen er veldig fin og jeg må benytte meg av det.

En ikeatur har det også blitt, men barnerommet er ikke påbegynt.

Hadde besøk av É i ferien og hun ga meg mye inspirasjon til strikking og sying. Holder på med en rød "vekstjakke" som skal passe i lang tid.

Har hatt en rydderunde hvor jeg har sortert ut alle mine klær som ikke passer nå, funnet mange ting som er kjøpt på impuls og som passer nå, men som ikke er brukt før. Har sortert ut ting som skal gis bort og kastet noe. Dette gjelder også for ytterjakker, vinterklær, sko og vesker. Har samlet en del ting og tang som skal til loppemarked, ryddet i boden osv. Rett og slett prøv å få mer oversikt og system. Ulempen er jo når ting ikke blir båret opp på loftet og det bare ser mer rotete ut enn før... Men det er "overflaterot" og blir noe annet.

Denne uka har jeg kjedet meg mye på jobb og føler jeg har litt for lite liv. Det skjer en del framover i helgene og jeg har bestemt meg for å trene på gravidtreninga to ganger i uka + gå på "gravidtur" med M og H. Men akkurat nå føler jeg at jeg har brukt for mye tid foran pc'n. Bør blir flinkere til å sy/strikke igjen og lese flere bøker.

Kjøpte en kjempesøt kjole i str 18mnd, den skal bli mal for mange andre kjoler jeg kan sy, men vil ikke begynne med det før vi ser at det faktisk er ei jente.

Jeg har begynt å se etter brukte ting. Har lyst til å gå på et loppemarket og se etter lekegrind. Om jeg skal male den kan det godt skje nå. Klær har jeg kjøpt ett og annet av når jeg har kommet over noe fint. Vi får også en stor "ikeakoffert" med babyjenteklær fra S&P i str 0-3mnd.

Har også kjøpt ullbody og ute/kjøre-ulldress.

Har lyst til å lage en plan for når ting og tang bør skje. Tar det vel uansett litt etter litt utover høsten, men vogn har jeg lyst til å kjøpe/bestille snart. Jeg vil også tenke på at det er nå formen er på det beste og at jeg kan risikere å få bekkenløsning/føde i 7. mnd. Ellers får vi masse klær, seng med alt av tilbehør og har bilsete, så om alt skulle skjære seg og jeg blir liggende på sykehuset fra i morgen, så er det ingen krise. Men jeg liker nå og ordne litt og vi er kjent for å være ute i siste liten...

En annen ting som ville være godt for sjelefreden er å få tilbake den gode økonomiske oversikten jeg hadde så lenge, men som forsvant helt da vi byttet bank.

Endret 24. august 2008 av kiri

[Furstina]

Det händer mycket på en gång ser jag