bytte etternavn?

[Noli]

For meg er det en selvfølge å ta hans etternavn, eller i hvert fall at vi har felles etternavn. Mitt etternavn er veldig vanlig, mens hans er ganske sjeldent. Jeg prøver å si det som blir mitt nye navn høyt for meg selv innimellom, og må innrømme at jeg sliter litt med å bli vant med det, men det går seg nok til. Når jeg bytter etternavn og onkelen min etterhvert dør, forsvinner de siste "arvingene" av det etternavnet etter farfaren min, det er litt rart.

[Gjest78]

Min mor tok navnet til begge sine ektemenn da hun giftet seg, er nå skilt igjen og heter pikenavnet sitt. Så det er jo egentlig ikke et eksempel til etterfølgelse.

Men vi var begge veldig enig om at vi ville ha et felles familienavn. På en måte synes jeg det er litt synd at jeg har gitt opp etternavnet mitt, fra et feministisk synspunkt. Men jeg synes det er veldig plagsomt at alle skal ha navn som julia emilie johannesen kristoffersen ol. for tiden, og siden jeg allerede har dobbelt fornavn var dobbelt etternavn uaktuelt. Jeg nektet også å ta hans etternavn, siden det var alt for vanlig. Det endte med at vi begge tok kun hans mellomnavn til etternavn, det var det uvanligste av de vi hadde å velge mellom.

[Gjest Gjest]

Det ville ikke falt meg inn i blindet å "ta mannens etternavn".

Men nå (som vi har vært gift i 4 år) er vi i ferd med å kjøpe oss en gård sammen og vi vurderer nå å ta dette gårdsnavnet som etternavn begge to (og beholde våre etternavn nå som mellomnavn begge to -av praktsike årsaker som vitnemål og telefonkatalogen osv)

Fremtidig barn vil få hans navn som mellomnavn og mitt som etternavn om vi ikke bytter og bare gårdsnavnet som etternavn om vi bytter.

Vi har også vært inne på tanken om å ta gårdsnavnet som mellomnavn begge to slik at vi beholder våre opprinnelige etternavn, men syntes at da falt mye av poenget bort.

[Gjest]

Jeg er en av disse med helt normalt sen nav, så jeg kommer til å bytte når jeg gifter meg.

[Gjest Gjest]

Jeg er en av disse med helt normalt sen nav, så jeg kommer til å bytte når jeg gifter meg.

Hvorfor mener du det er en sammenheng der?

Jeg ville ikke vurdert tanken på å bytte noe mer om jeg hadde hatt "et vanlig sen-navn" enn jeg gjør nå (dvs IKKE!) Det er jo et symbolsk standpunkt/handling, som er like drasdisk enten man heter hansen eller vinkelankebugge.

[Gjest imli]

Moren min tok pappas navn da de gifta seg. Da hadde hele familien et etternavn. Jeg synes det er veldig greit, har ikke sansen for to etternavn og div. horrible etternavnkombinasjoner man ofte ser på unger i dag (særlig hvis man absolutt skal ha to fornavn i tillegg). Jeg synes det greieste er at hele familien har et etternavn. Om det er hans eller hennes får man avgjøre selv. Her har vi mannens etternavn. Jeg synes det var mest naturlig. Hadde tatt navnet hans uansett hva han het, synes ikke det er dumt å ha et vanlig etternavn. Mitt pikenavn er veldig vanlig, kan ikke si jeg har lidd under det akkurat.

[Gjest imli]

Jeg ville ikke vurdert tanken på å bytte noe mer om jeg hadde hatt "et vanlig sen-navn" enn jeg gjør nå (dvs IKKE!) Det er jo et symbolsk standpunkt/handling, som er like drasdisk enten man heter hansen eller vinkelankebugge.

Det er jeg enig i.

[*Tausa*]

Jeg har ikke valgt samme variant som min mor. Min mor beholdt sitt pikenavn, mens jeg tar min manns navn, samtidig som jeg beholder mitt gamle som mellomnavn. Både jeg og mannen har relativt uvanlige navn, hhv. ca 100 og 600 i landet, og ingen har -sen-navn.

Jeg vet ikke helt grunnen til at min mor beholdt sitt gamle navn (som er relativt vanlig). Det kan ha vært av feministiske årsaker, fordi hun syntes navnet til pappa var stygt, men mest sannsynlig fordi hun ikke ville hete det samme som svigermor (siden de har samme fornavn).

[Gjest Gjest_tittin_*]

Hei!

Jeg har inntrykk blandt mine venner at de som har vokst opp i en familie med felles etternavn, syns det er naturlig å bytte etternavn, slik at man får et felles familienavn. Mens de som har vokst opp i familier med ulike etternavn, synes det er best/mest naturlig og beholde sitt eget.

Og så er det endel, om jeg hadde hatt et kjedelig etternavn som HAnsen (unskyld!) da ville jeg ha byttet. evt. HAn har så kjedelig etternavn, så d vil jeg hvertfall ikke ha...

hva avgjorde valget for dere? Gjør dere som mor?

Jeg beholder min mors pikenavn, som er spesielt, og min manns etternavn, som ikke er SÅ sjeldent, men langt fra noe "-sen" navn..

Jeg bytter ut et "-sen" navn som jeg igrunn var fornøyd med, men hadde aldri byttet det mot et annet, vanlig "-sen" navn..

[Elliebellie]

Jeg tar hans navn, men er enda litt usikker på om jeg skal beholde mitt eget som mellomnavn. Liker ikke masse navn og jeg har et kjedelig -sen navn, mens hans er et mer uvanlig. Så jeg ender nok opp med å fjerne mitt en gang i fremtiden - sånn for enkelhetsskyld. Sønnen vår har hans navn...

[Gjest Gjest]

For meg er det helt uaktuelt å bytte etternavn. Til tross for at jeg har et sånt kjedelig "-sen" navn, på topp ti av de vanligste etternavnene. Navnet mitt er -navnet- mitt. Det hadde vært like rart å bytte etternavn som å bytte fornavn.

Det er mitt etternavn som står på alle papirene mine. På vitnemål, og ikke minst på doktoravhandlingen. Det er det navnet jeg er kjent som i jobbsammenheng, og for utenlandske kontakter. Jeg synes det virker utrolig upraktisk å bytte. Jeg ergrer meg til tider over at det er vanskelig å finne igjen folk, siden de har byttet navn. Ikke så lett å slå dem opp i telefonkatalogen da, liksom.

Min mor byttet navn, men i den generasjonen var det noe "alle" gjorde. Denne tradisjonen med navnebytting er ikke en gammel tradisjon, den har bare eksistert siden slutten av 1800-tallet. Altså er det ikke mange generasjonene som har gjort det slik.

[bunadbrud]

Navnet mitt er -navnet- mitt. Det hadde vært like rart å bytte etternavn som å bytte fornavn.

Det er mitt etternavn som står på alle papirene mine. På vitnemål, og ikke minst på doktoravhandlingen. Det er det navnet jeg er kjent som i jobbsammenheng, og for utenlandske kontakter.

Jeg kunne ikke vært mer enig!

[Gjest AnneShirley]

Det er mitt etternavn som står på alle papirene mine. På vitnemål, og ikke minst på doktoravhandlingen. Det er det navnet jeg er kjent som i jobbsammenheng, og for utenlandske kontakter. Jeg synes det virker utrolig upraktisk å bytte. Jeg ergrer meg til tider over at det er vanskelig å finne igjen folk, siden de har byttet navn. Ikke så lett å slå dem opp i telefonkatalogen da, liksom.

Signerer på denne (med unntak av det med doktorgraden, da )

Det jeg irriterer meg mest over i denne sammenhengen er utalelser om at man bytter for å få samme etternavn som barna.. Kommer barna med ferdig påsatt etternavn? Trodde virkelig det var foreldrene som selv BESTEMTE etternavn på barna sine, jeg..

[Gjest]

Hvorfor mener du det er en sammenheng der?

Fordi jeg bare gjør det. Jeg vil ha samme navn som han jeg gifter meg med, og jeg har ingen planer om å ha fire navn. Dessuten syntes jeg ikke navnet mitt er noe spesielt. For min del skulle jeg gjerne byttet fornavn også, men det blir for mye.

For min del blir det litt rart når en familie på besteforeldre, foreldre og barn har 10-12 forskjellige etternavn.

[Gjest Grafica]

Vi tar hverandres navn. Jeg har et mellomnavn som er ca. like langt som hans etternavn (min mors pikenavn), så da blir vi begge hetende Kristiansen Hansen (fiktiv eksempel, såklart). Vi har begge spesielle etternavn som vi er glad i, og for meg blir det jo ikke store forandringen (jeg bruker sjeldent mitt mellomnavn, det blir bare en bokstav endring i min signatur ) Han har et mellomnavn han ALDRI bruker (altså han har dobbeltnavn), og det kommer han til å fjerne når vi skal bytte navn.

[Gjest Gjest_tittin_*]

Hvorfor mener du det er en sammenheng der?

Jeg ville ikke vurdert tanken på å bytte noe mer om jeg hadde hatt "et vanlig sen-navn" enn jeg gjør nå (dvs IKKE!) Det er jo et symbolsk standpunkt/handling, som er like drasdisk enten man heter hansen eller vinkelankebugge.

Kanskje en idé for alle disse som sliter med å finne et felles navn?

Jeg mener det på den måten at bortsett fra når jeg har kontakt med min fars forretningskontakter, så er det ingen som kjenner igjen MEG på -sen navnet...

Og de som gjør det, kjenner meg vel egentlig igjen på sammensetningen av navn, selv om jeg er "dattera til ****sen"...

Alle på min alder i hjembyen osv, selv folk jeg ikke kjenner, vet hvem jeg er pga mitt spesielle mellomnavn, så selv om de kun søker på det i tlf.katalogen, får de opp meg! Kjekt å vite i forhold til skole-reunions etc om 5-10-20 år!

I forhold til familienavn, ønsker jeg felles navn for meg, min fremtidige mann (under en måned igjen!) og våre barn. Og dette er absolutt ikke ment støtende til noen, men jeg liker tanken på at folk kan se på dørskiltet, og se at vi er gift, og at det er VÅRE barn... Er nok kanskje litt gammeldags?

Håper virkelig ingen blir såret av min mening, for en familie er ikke nødvendigvis avhengig av biologisk sammenheng, men for meg er navnet en del av den tradisjonelle kjernefamilien vi vil ta med oss når vi får barn..

[DDuck]

Jeg har ikke lyst å bytte etternavn fordi at mitt navn er skjeldent og kun 14stk har det i Norge, men mannen vil at jeg skal bytte... han har også skjeldent etternavn men ikke like mye som mitt.. Jeg har mer lyst at vi begge da tar navnene til hverandre så slipper noen å bli lei seg for tapt etternavn

[Gjest AnneShirley]

jeg liker tanken på at folk kan se på dørskiltet, og se at vi er gift, og at det er VÅRE barn...

Ikke for å plage deg, altså. Men de kan jo ikke se noe av dette av at dere har et felles etternavn..?

Samboere kan også ha felles etternavn om de vil. Og et evt barn fra tidligere forhold kan jo også ha samme etternavn.

[Gjest Gjest_tittin_*]

Ikke for å plage deg, altså. Men de kan jo ikke se noe av dette av at dere har et felles etternavn..?

Samboere kan også ha felles etternavn om de vil. Og et evt barn fra tidligere forhold kan jo også ha samme etternavn.

Ja, klart det.. Samboere som har bodd sammen i minst to år, eller har felles barn, kan dele etternavn..

Men sett at kjæresten min eller jeg hadde et barn fra før, så er det jo allikevel ikke så veldig sannsynlig at barnet tar både mitt pikenavn og kjærestens etternavn? Barnet har jo sannsynligvis en mor eller far et annet sted, og jeg tror barnet må være over 16 eller noe, for å ta steforeldres etternavn, uten adopsjon...

Idag går så klart det aller meste ann, men som jeg nevnte; jeg er nok litt gammeldags og tradisjonell på forhold/familie-biten, og vil ivareta disse tradisjonene...

Hvis du ser et dørskilt hvor mor og barna har samme etternavn som far, og barna har mors mellomnavn, så tar du det vel ærlig talt litt for gitt at det er felles barn det er snakk om?

[Gjest AnneShirley]

Men sett at kjæresten min eller jeg hadde et barn fra før, så er det jo allikevel ikke så veldig sannsynlig at barnet tar både mitt pikenavn og kjærestens etternavn? Barnet har jo sannsynligvis en mor eller far et annet sted, og jeg tror barnet må være over 16 eller noe, for å ta steforeldres etternavn, uten adopsjon...

Nei begge disse navnene ville ikke et barn fra tidligere forhold ha. Men dersom dere valgte ETT felles etternavn så kunne det være det samme navnet som et barn hadde.

F.eks Per Jensen møter Kari Hansen. Kari har sønnen Morten Hansen fra før. Per og Kari velger som samboere å ta det felles etternavnet Hansen.

Da får du en familie med felles etternavn uten at de verken er gift eller at barnet der deres sammen.