bytte etternavn?

[Gjest]

jeg liker tanken på at folk kan se på dørskiltet, og se at vi er gift, og at det er VÅRE barn... Er nok kanskje litt gammeldags?

Jeg må si meg enig der. Om jeg ser et dørskilt, hvor f.eks far og barn har samme navn, men mor et eget så regner jeg med at barna er hans og hun er ste mor.

[Gjest Gjest_tittin_*]

Nei begge disse navnene ville ikke et barn fra tidligere forhold ha. Men dersom dere valgte ETT felles etternavn så kunne det være det samme navnet som et barn hadde.

F.eks Per Jensen møter Kari Hansen. Kari har sønnen Morten Hansen fra før. Per og Kari velger som samboere å ta det felles etternavnet Hansen.

Da får du en familie med felles etternavn uten at de verken er gift eller at barnet der deres sammen.

Selvsagt! Her er vi litt innpå en av grunnene til at jeg var redd for å tråkke noen på tærne... Skal trå litt varsomt i disse farvann, med tanke på alle de forskjellige familie-kombinasjonene som finnes idag!

Ellers så vil jeg også slenge på at mitt forhold til mitt eget navn som identitet var nærmest totalt fraværende før

a) vi ble kjent med min fars familie, da hadde jeg brått flere å dele navn med, selv om det var -sen...

b) vi mistet min morfar, han og mormor er heltene mine, og jeg stammer fra en stor og stolt familie, jeg beholder navnet som stammer fra han, som en "æreshonnør" (av mangel på et bedre ord), fordi da har jeg alltid slektskapet til den flotte mannen, mitt forbilde med meg!

samtidig vet jeg at min far er stolt av meg og min kommende ektemann, og ikke har problemer med at jeg velger bort hans navn, og beholder mammas pikenavn.. Siden jeg beholder mellomnavnet, kommer nok de fleste av pappas generasjon på hjemstedet uansett til å huske meg som "dattera til ***sen"!

Her jeg bor nå er det ingen untatt sambos venner og familie som kjenner meg allikevel, så de driter vel i hva jeg heter! :gjeiper:

Navnet jeg skal bruke f.o.m 2.mai, er uvant, men jeg GLEDER meg til å bruke det, som et symbolsk, men allikevel fast bevis på mitt ekteskap og evige løfte til min fantastiske mann! :rødme:

[Gjest AnneShirley]

Selvsagt! Her er vi litt innpå en av grunnene til at jeg var redd for å tråkke noen på tærne... Skal trå litt varsomt i disse farvann, med tanke på alle de forskjellige familie-kombinasjonene som finnes idag!

Mitt poeng hadde i grunnen ikke noe med "forskjellige familiekombinasjoner" å gjøre. Bare at ett felles etternavn ikke "beviser" noe av det du mente det gjorde.

Mer vanlig enn mitt Hansen-eksempel er vel familier som er gift og har bare felles barn, men som likevel ikke har et felles etternavn.

[Susan Sto Helit]

Hei!

Jeg har inntrykk blandt mine venner at de som har vokst opp i en familie med felles etternavn, syns det er naturlig å bytte etternavn, slik at man får et felles familienavn. Mens de som har vokst opp i familier med ulike etternavn, synes det er best/mest naturlig og beholde sitt eget.

Og så er det endel, om jeg hadde hatt et kjedelig etternavn som HAnsen (unskyld!) da ville jeg ha byttet. evt. HAn har så kjedelig etternavn, så d vil jeg hvertfall ikke ha...

hva avgjorde valget for dere? Gjør dere som mor?

Mine foreldre har felles etternavn. Det har vel forøvrig det meste av familien.

Jeg valgte alikevel å beholde. (Men tok mannens etternavn som mellomnavn.) Navnet mitt er en for stor del av min identitet.

Grunnen til at jeg ønsket å ha etternavnet til mannen, så jeg har mulighet til å bruke det når/hvis jeg vil, er at vi har fått barn sammen. Barnet har fars etternavn, så på en måte har vi ett felles familienavn alikevel.

[kelte]

Min mor byttet og jeg kommer til å bytte. Jeg er litt av den gamle skolen der..

[jente 79]

Min mor byttet navn når de giftet seg. I følge min far "var ikke navnet bra nok, så var ikke gutten bra nok."

Jeg beholdt mitt eget navn. Vurderte å ta mannens navn som mellomnavn, men når han ikke ville bytte til mitt navn så var det i grunn uaktuelt.

Jeg forslo også å bytte til svigermors navn som er veldig sjeldent, med mitt navn som mellomnavn (mitt etternavn er veldig kort, så kan fint kombineres med et annet etternavn). Men han ville ikke det siden navnet hans var identiteten hans.

Jeg har et ganske sjeldent navn med stedstilknytning, og ville ikke bytte til et -sen navn.

Vår sønn vil få hans navn som mellomnavn og mitt som etternavn. Grunnen er vel at mannen min ønsker at hans navn også skal være med, mens jeg mener at mitt navn skal være etternavn siden det er mest sjeldent.

Men vi har da ikke valgt dobbelt fornavn...

Det som irriterer meg mest etter at vi giftet oss er at det ser ut til at utrolig mange tar det som en selvfølge at jeg har byttet navn. Jeg mener ikke at et valg er noe bedre enn et annet. Men vi er da kommet så langt at det burde ikke være en selvfølgelighet at jenta alltid bytter navn...

[Gjest Reka]

Vi har ikke bestemt oss enda, men har to planer:

1. Jeg tar hans navn

2. At jeg tar hans navn som etternavn og at vi begge tar mitt som mellomnavn

[Alvelin]

Jeg har også ett av disse sjeldne navnene (bare 10 som heter det). Sambo har også et forholdvis sjeldent navn (75 stk)

Hvis vi blir gift så vet jeg ikke helt hva jeg gjør.

- For begge navnene slutter på den samme stavelsen, og de passer derfor veldig dårlig sammen. Eks Grimsrud Rotherud eller Hanestad Fremstad... Det samme gjelder når vi får barn. Jeg er tilhenger av dobbeltnavn på barna (for vi har dobbeltnavn alle i begge familier), og ser ikke så lyst på fire navn...

[Gjest gjesta]

Jeg har ikke lyst å bytte etternavn fordi at mitt navn er skjeldent og kun 14stk har det i Norge, men mannen vil at jeg skal bytte...

fordi atte???? Hvis HAN mener at dere skal ha samme navn, så bør vel han bytte da? (eller mener han det fordi det bare er sånn...... - noe som er en enda dummere grunn....)

Tror neppe du blir særlig fornøyd om du bytter navn, når du egentlig ikke vil.

For mange er navnet - inkl. etternavn, nært forbundet med ens identitet. Dermed er det ikke bare-bare å bytte det bort.

Fram til ca midten av 1960-tallet var det faktisk lovbestemt at kvinnen måtte ta mannens etternavn når de giftet seg. Mao: det var ikke lov å beholde sitt pikenavn. Men - det er kun siden ca 1920 tallet at det ble lovbestemt at kvinnen måtte ta mannens navn. Så en veldig lang tradisjon er det ikke.

Selv tok jeg hans i tillegg til mitt da vi giftet oss - det var fryyyyyktelig viktig for han. For meg var det helt feil - en del av min identitet følte jeg ble borte. Jeg TRODDE ikke i utganspunktet at det ville bli sånn, men det ble det. Så snart separasjonen var et faktum fjernet jeg hans navn og tok tilbake mitt. Angrer fælt på at jeg ikke snudde om på ungens navn og, slik at mitt (som er et meget uvanlig navn) ble etternavn, og farens mellomnavn.

Ser også at det er mange andre som har gjort som meg - også damer som har vært gift i opp mot 20 år skifter tilbake til pikenavnet når de blir skilt. Det syns jeg sier litt om at også etternavnet oppleves som en stor del av ens identitet.

[Gjest Grafica]

Morsomt fakta, jeg tok virkelig ikke feil når jeg sa at jeg og forloveden har veldig sjeldne navn. I følge telefonkatalogen hvertfall, finnes det rundt 620 mennesker med midt etternavn (noen av disse kan jo også være dobbeltoppføringer), og rundt 250 i landet med hans etternavn. Og ingen som har det navnet vi begge kommer til å få når vi tar hverandres navn.

Så da fortsetter jeg å ha helt unikt navn, det synes jeg er litt gøy (ingen andre i norge som heter det samme som meg)

:D

[Alvelin]

Morsomt fakta, jeg tok virkelig ikke feil når jeg sa at jeg og forloveden har veldig sjeldne navn. I følge telefonkatalogen hvertfall, finnes det rundt 620 mennesker med midt etternavn (noen av disse kan jo også være dobbeltoppføringer), og rundt 250 i landet med hans etternavn. Og ingen som har det navnet vi begge kommer til å få når vi tar hverandres navn.

Så da fortsetter jeg å ha helt unikt navn, det synes jeg er litt gøy (ingen andre i norge som heter det samme som meg)

:D

Sjekk www.ssb.no så får du opp all navnestatistikk

[Gjest AnneShirley]

Morsomt fakta, jeg tok virkelig ikke feil når jeg sa at jeg og forloveden har veldig sjeldne navn. I følge telefonkatalogen hvertfall, finnes det rundt 620 mennesker med midt etternavn (noen av disse kan jo også være dobbeltoppføringer), og rundt 250 i landet med hans etternavn.

Det var vel ikke sjeldne navn?

Mitt navn er vi bare 8 som har så det er sjendent. Men min mann har et navn som over 250 har, så det regner vi ikke som sjeldent.

Husk at alle etternavn som det er flere enn 200 som har er "ubeskyttede navn". Dvs at hvem som helst kan ta disse navnene som etternavn uten videre begrunnelse.

[Titta]

Jeg vet ikke helt hva jeg vil gjøre når den tid kommer. Jeg føler meg svært tilknyttet mitt eget etternavn, og har ikke så veldig lyst til å ta min samboer sitt. Da vil jeg gå fra et helt unikt navn (vi er veldig få som har vårt etternavn, og ingen har samme kombinasjon av fornavn + etternavn) til å være en av rundt 60 som har samme kombinasjon av fornavn + etternavn. Han har ikke et -sen navn, men likevel vanlig og ganske kjedelig.

Men, for meg er det viktig at vi har samme etternavn når vi er gift. Så da blir det vel til at jeg ender opp med navnet hans likevel hvis ikke han vil ta mitt - noe jeg tviler på. Jeg har tenkt litt på mellomnavnet hans (altså moren sitt pikenavn), og det er ganske pent. Så et alternativ som hvertfall jeg tror jeg kan bli fornøyd med er om vi begge tar det til etternavn. Tror kanskje det er lettere å svelge for han også i forhold til å ta mitt navn.

[Gjest Grafica]

Anne Shirley, med tanke på at vi begynner å nærme oss fem millioner innbyggere her i landet synes jeg hvertfall at det er sjeldent

[Gjest antigartner]

har ikke sansen for to etternavn og div. horrible etternavnkombinasjoner man ofte ser på unger i dag (særlig hvis man absolutt skal ha to fornavn i tillegg).

Det er jeg helt enig i!

Min mor tok min fars etternavn da de giftet seg, med sitt pikenavn som mellomnavn.

Jeg kommer ikke til å gjøre det.

Både samboer og jeg har navn som ikke er så vanlige, men hans navn er absolutt mest sjeldent, og har i tillegg stedstilknytning. Alle som heter det samme som ham til etternavn er beslektet. Personlig synes jeg det passer godt å ha samme etternavn når en er gift, så jeg tror nok jeg kommer til å skifte til hans etternavn den dagen vi gifter oss.

[Malama]

Jeg gjorde forsåvidt som min mor ja, beholdt mitt pikenavn som mellomnavn, og tok mannens etternavn.

Dette var noe jeg gjorde fordi jeg ønsket det, meget mulig det er naturlig for meg fordi min mor gjorde det, det vet jeg ikke. HAr jo ikke hatt det annerledes i barndommen, og kan derfor ikke vite hvordan jeg da ville tenkt.

For min mann var nok ikke dette like mye en selvfølge, navnet hans som jeg tok er hans mors etternavn. Han er født 10 år før foreldrene hans giftet seg, og hans mor tok heller aldri hans fars etternavn. Min mann har sin mors etternavn, og derfor har altså jeg det. Mine svigerinner og min svoger har min svigerfars etternavn, så i hans familie er de ikke vant til "familienavn" uansett.

Om vi skulle valgt et navn som er sjeldent, er det hverken mitt eller hans etternavn som skulle vært naturlig. Hans fars etternavn er det ikke så mange som har, og i hans familie er det svært få som har det, selv om det finnes andre i landet med samme navn da. Enda mer uvanlig er derimot min mors pikenavn, som det bare er under 20 mennesker i landet som har, alle i vår familie. I "vår gren" av familien er det nesten utdøende, men noen av mine tremenninger kan bringe navnet videre, i tillegg har jeg en fetter og en kusine som har dette som sine etternavn, så helt utdødt er det jo ikke da.

Men vi valgte altså at han beholdt sitt navn, og jeg tok hans. For oss var dette det naturlige, så da ble det sånn.

[Gjest AnneShirley]

Anne Shirley, med tanke på at vi begynner å nærme oss fem millioner innbyggere her i landet synes jeg hvertfall at det er sjeldent

Da ser vi det nok litt ulikt.

For av alle disse innbyggerene har bare 1,89 millioner et navn som det er minst 700 personer som har.

Så det "vanligste" er å ha et etternavn som man deler med mindre enn 700 andre.

For meg må det være under 200 personer for at man skal kalle et etternavn sjeldent.. Men siden det ikke finnes noen offisiell definisjon på "sjeldent etternavn" (så vidt jeg kjenner til i alle fall ), så får vi bare ha våre ulike meninge rom saken

[Concertina]

For meg må det være under 200 personer for at man skal kalle et etternavn sjeldent.. Men siden det ikke finnes noen offisiell definisjon på "sjeldent etternavn" (så vidt jeg kjenner til i alle fall ), så får vi bare ha våre ulike meninge rom saken

Det finnes vel forsåvidt det siden etternavn som flere enn 200 stk heter står man helt fritt fram for å ta selv om man ikke har det i familien i det hele tatt.

Er det færre enn 200 stk som har etternavnet så er det vernet og et vernet etternavn kan ikke brukes av en person som ikke har tilknytning til navnet uten samtykke fra dem som har det. (med tilknytning menes navn som er eller har vært en av tippoldeforeldrenes, oldeforeldrenes, besteforeldrenes eller foreldrenes etternavn eller mellomnavn).

[Susan Sto Helit]

Det finnes vel forsåvidt det siden etternavn som flere enn 200 stk heter står man helt fritt fram for å ta selv om man ikke har det i familien i det hele tatt.

Er det færre enn 200 stk som har etternavnet så er det vernet og et vernet etternavn kan ikke brukes av en person som ikke har tilknytning til navnet uten samtykke fra dem som har det. (med tilknytning menes navn som er eller har vært en av tippoldeforeldrenes, oldeforeldrenes, besteforeldrenes eller foreldrenes etternavn eller mellomnavn).

Enig!

Jeg regner det også som den ofisielle definisjonen av sjeldent/ikke sjeldent, at over 200 som har det er ikke sjeldent, men under 200 som har det er sjeldent.

Både jeg og mannen har sjeldne etternavn. (ca 100 som har hans, ca 50 som har mitt.) Det var en av mine grunner for å bevare navnet mitt. Det er da lettere for våre barn å bytte til dette etternavnet dersom de ønsker det senere. (F.eks. for å slippe et etternavn som inneholder Ø)

[Gjest AnneShirley]

Det finnes vel forsåvidt det siden etternavn som flere enn 200 stk heter står man helt fritt fram for å ta selv om man ikke har det i familien i det hele tatt.

Det er akkurat det jeg har "snakket om" her..