Kjærlighetssorg

[Gjest Dumpa]

For kort tid siden ble jeg dumpa av typen, jeg sliter fremdeles.... fant en artikkel på Pasienthåndboka som jeg ønsker å dele med dere andre i samme situasjon....

Interessant og nyttig lesing. Intervju med evolusjonspsykolog Leif Edward Ottesen Kennair.

Kjærlighetssorg

*sukk*

[Pokahonta]

Fælt å kjenne seg igjen, godt å vite man ikke er alene.

Og et lite håp i å vite at tiden tross alt må lege smerten!!

[Gjest dumpa]

Er jo en mager trøst ja. Jeg hadde virkelig trodd at kvinner og menn hadde ulik reaksjon på kjærlighetssord, men i følge artikkelen er det jo helt klart likhetstrekk mellom kjønnene...

[Pokahonta]

Like følelser, men ulik måte å vise det på vel og merke..

Og forskjell fra den som dumper og den som er blitt dumpet. Den som dumper får også tap og sorg, men har ofte jobbet gjennom sorgprosessen på forhånd! Mens den som blir dumpet må gjennom sorgen, og får innimellom syke handlinger man aldri trodde var mulige å gjennomføre (jeg har da alltid vært så superselvstendig, men når det ble slutt var det eneste fokuset hvordan jeg kunne få han tilbake.. NÅ!!!)

Ikke helt over det ennå, men iallefall ikke psykotisk. Men noen kilo lettere, startet å røyke igjen, og har hatt den tilfeldige (men heldigvis sikre) sexen som man trodde kunne ta bort noe av smerten. Hatt små kjærlighetssorger får, men denne her var bare ekstrem. Vi var i ferd med å etablere oss, også stakk han.. Det blir et tomrom man tror man aldri kan fylle. Men litt om litt kjære venn!

[Estragon]

Hmm, interessant artikkel. Sikkert mye fornuftig i det som skrives der, men jeg reagerte på avslutningen, hvor Kennair sier at kjærlighetssorgen er godt for noe, den "frigjør" oss fra den tidligere partneren osv. La oss bare gjøre en ting klart, det er ikke frigjørende, rensende og konstruktivt med langvarig kjærlighetssorg -- det er rett og slett utrolig kjipt!

Men denne Kennair har jo også en rørende tro på funksjonelle forklaringer på alt mulig rart -- han sto jo f.eks fram i media for noen uker siden ifm. diskusjonen om foreldrepermisjon og forklarte at kvinner gjennom evolusjon fra naturens side er funksjonelt tilpasset rollen som hjemmeværende husmor

Jeg har prøvd de fleste av måtene artikkelen nevner for å håndtere kjærlighetssorg (inkludert de destruktive *LOL*), og ingen av dem fungerer særlig bra etter min mening. Dvs., de fungerer i den fortsand at du utgjør et tidsfordriv, og etter som tida går vil forholdet, bruddet med partneren osv. komme mer på avstand, og (heldigvis for oss) er det jo lettere å glemme kjipe ting i livet etterhvert som tida går. Men tapsfølelsen, følelsen av tomhet etter en person som kunne (eller kanskje 'skulle' etter ens egen mening ) vært tilstede i livet, forsvinner ikke nødvendigvis av at den kommer på avstand: det blir bare lettere å forholde seg til den.

Den mest rasjonelle reaksjonen på det hele er etter min mening å nettopp ta innover seg den følelsen av tap som bruddet innebærer. Man må innse at det er et menneske som har forsvunnet ut av livet som aldri kommer tilbake, og at uansett hvor mange bra forhold som venter i horisonten, så var det som forsvant noe unikt som ikke kan bli erstattet av et nytt forhold.

[Gjest Dumpa]

Enig Estragon. Det var grunnet hans meninger om kvinners husmorrolle jeg søkte opp hans navn og fant denne artikkelen. Det er på grunn av sånne som han vi har debatten og kvinnelige ledere og likestilling!!

Om det hadde vært så lett at det å bli dumpa hadde en universell nøkkel for sukess ville jo det å bli dumpa vært en bagatell kontra hva det er i dag. Hva jeg likte med artikkelen er at den belyser ulike vinkler vi kan se situasjonen gjennom.. Uansett er tid den beste hjelp for meg i slike situasjoner. Jeg må komme over personen jeg har vært/er glad i, som desverre ikke er like glad i meg..

Røyk, fest og tilfeldig sex kan jo være en ok løsning der og da, men jeg har smertelig erfart at det desverre ikke hjelper på lang sikt.. hehe.

Livet er hardt!

godt å høre deres tanker og meninger

[Gjest Gjest]

Hva jeg likte med artikkelen er at den belyser ulike vinkler vi kan se situasjonen gjennom

Har ikke lest artikkelen, og spør derfor: står det at den belyser ulike vinkler vi kan se situasjonen gjennom?

[Gjest dumpa]

Har ikke lest artikkelen, og spør derfor: står det at den belyser ulike vinkler vi kan se situasjonen gjennom?

Du får lese den selv, så skjønner du hva jeg mener!

Med tenksten; "den belyser ulike vinkler vi kan se situasjonen gjennom" menes at du kan i denne artikkelen lese på hvilken måte kjærglihetssorg virker inn på kroppen og hvordan kjærlighetessorgen kan bearbeides.

Eksempel:

1)

Kjærlighetssorg kan få oss til å bli sjalu, fortvilet, irrasjonell, gråte i bøtter og spann, og gjøre idiotiske ting for å vinne partneren tilbake.

2)

I de situasjonene der kjærlighetssorgen blir alvorlig, kan det utvikle seg slik at det blir nesten umulig å skille det fra depresjon. I mildere tilfeller opplever man alt fra skuffelse til oppgitthet og frustrasjon

3)

- Du kan få vondt i magen, større eller mindre apetitt

Les artikkelen du!

[Gjest Gjest]

Du får lese den selv, så skjønner du hva jeg mener!

Med tenksten; "den belyser ulike vinkler vi kan se situasjonen gjennom" menes at du kan i denne artikkelen lese på hvilken måte kjærglihetssorg virker inn på kroppen og hvordan kjærlighetessorgen kan bearbeides

Jeg har lest og forstått leksa. Men om noen ba meg lese mens jeg satt i en katastofe av en kjærlighetssorg tror jeg neppe jeg hadde klart.

Du forstår kanskje poenget mitt.

[Pokahonta]

I den mest intense kjærlighetssorgen er ikke noe godt å skjønne nei! Men etterhvert er det fint å sette sin egen irrasjonale tilstand inn i litt bedre former.

Men enig i at savnet etterhvert blir til å leve med, men forsvinner ikke fort. Ikke når man virkelig har elsket og gitt seg hen til et annet menneske!!

[Gjest sårbar]

Jeg ble dumpet for en god stund siden, og jeg må si jeg kjenner meg godt igjen i dette intervjuet. det er virkelig på kanten til depresjon, spisevegring og totalt utmattelse.

Det å miste den personen som betyr meg i hele livet, det er tungt.. Spesielt i tilfeller hvor det kun er den ene parten som vil gjøre det slut..

på en annen side; jeg måtte jo gi slipp på personen jeg elsket, han elsket jo ikke meg.. kunne jo (desverre) ikke tvinge han til å leve sammen med meg....

[Pokahonta]

Hmm, jeg synes egentlig vi er rimelig kloke dumpede damer her jeg. Kanskje vi skulle lage bok!! Erfaringer er masse mye mer verdifullt enn en psykologs erfaringer.

Det som gjorde det vanskelig for meg i denne tiden, var at eksen ikke var fri for følelser heller, og at han holdt meg litt tilbake også. Ved å treffes, ved å lytte ved å alltid ta telefonen om jeg ringte.. Dermed fikk jeg mulighet til å gjennomføre noen av disse unødvendig masingene, meningsløse sexen (fordi han trakk seg unna etterpå) og å henge meg til et halmstrå av håp. Nå har jeg endelig satt megselv, og dermed han også, fri. Skulle ønske jeg hadde gjort tidligere. Men vi er ikke laget av stål heller!!!!

Man kan ikke tvinge noen, og ingen kan tvinge oss..

Men at det gjør vondt å bli dumpet.. Ja, faen. Det svir!!! Det skal svi, om man har hatt det godt sammen med et menneske!

[Gjest sårbar]

Ja, hva er vel bedre enn litt "trøste sex..."

HURRA!

det er jo bare den beste medisin....

Han skulle hatt grisebank!

[ensommann]

Ja, hva er vel bedre enn litt "trøste sex..."

HURRA!

det er jo bare den beste medisin....

Han skulle hatt grisebank!

Hehe, vel det er kanskje ikke så lett for han heller.

Jeg er i samme situasjon men er mann og har blitt dumpa. "Trøste-sex" er det for tiden fra tid til annen, men jeg velger jo å være med på det , og er ikke sur på hun jeg elsker for det.....

Selv om man har kjærlighetssorg (som jeg har til gagns) så har man da en slags fri vilje, selv om jeg skal være den første til å innrømme at den sitter langt inne noen ganger.....

[Gjest dumpa]

Se der ja, en mann som joiner oss!

Godt å se det ikke bare er vi jenter som sliter med å komme over den tidligere partneren.

Selvfølgelig kan ikke skje om ikke begge parter egentlig vil, men det er jo en smådum ting å gjøre. Hvordan skal det få oss til å slutte å være glad i hverandre? Det kan jo være noen har SEX kun for moro skyld, uten å legge følelser i det. Sånn er det desverre ikke for meg...

Men. Nå har det vært slutt en stund, jeg har holdt meg unna han og ting går faktisk bedre. Det er nok like lurt å bare kutte kontakten (det har i alel fall funka for meg!)

[Gjest sårbar]

HA!

en mann som endelig tør å innrømmer følelser!

Gratulerer!

Deg skulle jeg nok kjent ja!

[Gjest Neverleaveme]

Hei jeg trenger litt hjelp... Jeg har veldig sterke følelser for x-en min. vi var sammen i litt over 3 måndter. og vi delte alt og vi sto opp sammen. men så blei det slutt mellom oss pga jeg slo opp begge to gråt og vi snakket sammen vi vurderte og bli sammen igjen. men vi snakket ikke om det. og nå har han blitt sammen med en ny jenta han elsker. og jeg får så vondt inne i kroppen min det smerter og jeg begynner bare og grine hver gang jeg ser han... noen tips ?

[Gjest Gjest]

Du får lære deg å leve med det.

[Alja]

jeg finner ikke intervjuet???

[Alja]

det nytter ikke å trykke på linken