Lese andres sms, mail etc

[Paradokset]

For å ikke avspore en annen tråd så siterer jeg bare en del av et innlegg(tråden handler om en partner som åpenbart har vært utro);

Ikke gjør TS til syndebukken her. Selvfølgelig skal man ikke lese andres mailer men det er vel noe de fleste kunne vært fristet til å gjøre og her handler det om helt annen grad av svik.

Mitt inntrykk er at svært mange synes det er "greit" å lese andres mailer, smser etc om man har mistanke om at partneren driver med noe snusk.

Finner man noe så kan man jo si at man gjorde dette med god grunn(det er jo mye verre å være utro enn å snoke i andres saker). Finner man ikke noe så holder man det jo bare for seg selv.

Er det en akseptabel måte å tenke på?

[Suzy]

Nei

[Gjest Mirina]

Min telefon er ikke så uhyre privat at jeg ikke fikser at kjæresten min ser på den. Og det er ikke hans heller, dette er noe vi begge har "blitt enige" om, uten at vi egentlig har snakket om det. Derfor hender det nok at han ser på min telefon og jeg på hans, og begge gjør dette uten et snev av dårlig samvittighet.

[Tabris]

Nei, det synes jeg ikke. Jeg synes ikke det er riktig å gå bak ryggen på ens partner på den måten. Nei, det er selvsagt heller ikke riktig å gå på bak ryggen på en og være utro, men "two wrongs doesn't make one right".

[Gjest]

Oh, her tror jeg at jeg og sambo her helt totalt unormale.. Vi begge har tilgang til hverandres mobiler og mail.

Jeg er av de som tenker at har man virkelig sterke mistanke og samboeren plutselig ikke leser meldinger/ringer eller sjekker mail når man er i rommet så kan man sjekke.

Såklart, det kommer også hvordan forhold man har fra før. Hadde f.eks sambo plutselig begynt å skjule mobilen/mailen sin og ikke ta telefoner når jeg er i rommet så hadde jeg begynte å lure litt ja.

[Gjest Gjest]

Har ikke dette vert diskutert her inne opp og ned i mente?

Oppsummering av tidligere diskusjoner sier for meg at noen mener dette ikke er et like stort overtramp, fordi de ikke har et veldig stort "privat" forhold til disse tingene. Noen deler i større grad mail, telefon etc. og da er denne linjen ikke like stor. Selv har jeg ingen problemer med at min mann leser mine meldinger(han bruker jo telefonen også hos oss) fordi jeg ikke mottar private ting via sms/mail. (dette avhenger selvsakt av hvordan man er vandt til å bruke telefonen også, og at venner vet om dette)

Andre deler ikke på denne type ting og ser det som et veldig stort overtramp og et svik.

Selv tenker jeg at når man bor sammen så skal man kunne ha ting mer felles, og at å ha et liv helt på siden av det samboeren skal få lov å ta del i(aldri dele telefon, ha egen pc med passord etc) er for meg unaturlig. Jeg har ike behov for at mannen min ikke skal kunne vite hvem jeg snakker med/melder med etc. MEN; dette betyr ikke at det er fritt frem for å snoke i den hensikt å holde den andre under oppsyn. Slik tillit har vi til hverandre.

På bakgrunn av dette mener jeg også faktisk at det er ok å snoke om man virkelig har veldig store misstanker. Hadde jeg hatt slike store misstanker og mannen ikke prioriterte meg og det at jeg skulle ha tillit til ham, så var uansett forholdet vårt i så str fare for å ryke at det nok ikke hadde gått i lengden uansett. Men jeg mener at det er viktig å få ting på bordet, og om den ene parten nekter å innrømme forholdene så ja, da må man faktisk kunne finne ut av det på andre måter. J

Jeg ser på et samliv som et fellesskap, på den måten er det i mitt hode unaturlig å holde den ene parten utenfor på visse områder. Det er da den som holder tilbake informasjon og lever et liv på siden av partnerskapet som gjør noe galt, og ikke den som sitter hjemme og sårt behøver bekreftelse på sine mistanker. Slik fungerer det for meg og min mann, og hvor stort overtramp det måttte være å snoke fpr nesten være opp til hvert enkelt par og hvordan de styrer sitt samliv tenker jeg. Altså er dette for noen et gigantisk svik, mens for andre er grensene på et annet sted.

NB; pass på å ha en partner med samme syn på privatliv og samliv som en selv.

[Rosalie]

Nei, det synes jeg ikke. Jeg synes ikke det er riktig å gå bak ryggen på ens partner på den måten. Nei, det er selvsagt heller ikke riktig å gå på bak ryggen på en og være utro, men "two wrongs doesn't make one right".

Godt sagt av Tabris - helt enig.

[Paradokset]

og om den ene parten nekter å innrømme forholdene så ja, da må man faktisk kunne finne ut av det på andre måter.

Om mannen din mener du "nekter å innrømme forholdene" da(selv om du faktisk ikke er noe å innrømme)?

Er det greit at han sjekker telefon, pc og post etter spor? Begynner å følge etter deg? Henger utenfor arbeidsplassen?

[Gjest Gjest]

Om mannen din mener du "nekter å innrømme forholdene" da(selv om du faktisk ikke er noe å innrømme)?

Er det greit at han sjekker telefon, pc og post etter spor? Begynner å følge etter deg? Henger utenfor arbeidsplassen?

Nå forklarte jeg faktisk ganske inngående vårt forhold til hverandres ting og at det for oss ikke ville være det store overtrampet fordi vi ikke har disse tingene private uansett. Jeg forklate også at dersom man gjør dette i hensikt å kontrollere partneren så er de uakseptabelt.

Å vri på det til de spørsmålene du stiller blir derfor ganske søkt, og viser at du ikke ønsker å forsøke å fortstå hvordan vi har det i mitt forhold. Jeg snakker om ting som for oss er felles, som telefon/mail etc. Det å begynne å forfølge en person viser at ganske mye annet er galt i forholdet enn manglende tillit.

For meg ville det uansett være uakseptabelt å være sammen med noen som hadde et stort behov for å ha visse ting helt private, da denne personen ikke ville hatt samme syn på fellesskap og samliv som meg. Om en av oss plutselig begynte å skjule ting for hverandre (som telefon etc.) så ville det i vårt forhold være gyldig grunn for misstanke, da dette er et stort avvik fra det normale hos oss. Om min man mente jeg var utro uten å ha noen grunn til dette (eks. at jeg ikke kom hjem fra byen mange ganger, at jeg var ute med andre enn jeg sa jeg skulle, hadde mye kontakt med nye gutter i livet mitt og skjulte innholdet for ham, løy om diverse andre ting etc) så nei selvsakt hadde det ikke vært ok, men nå har jeg også forklart dette. Om en mann mener jeg likevel er utro, så er det faktisk på randen til en paranoid psykotisk episode og da hadde jeg uansett revurdert en del ting. Poenget er at hva som er ok og ikke har veldig mye med hvilket type forhold man er i, og det finnes derfor ikke en universell regel for hva som er rett her. Bevisst kontrollering av partneren er selvsakt galt uansett, men dette er ikke det samme som å sjekke dersom mange ting skurrer i forholdet.

Dersom man har mange eksempler på løgn og at man ikke får ta del i store deler av partnerens liv, så mener jeg likevel at ja da må man kunne sjekke, fordi den andre parten da holder kjæresten sin bevisst på utsiden og i mine forhold er ikke dette askeptabelt. (men jeg hadde nok gått før jeg kom så langt som å sjekke, fordi jeg hadde reagert på dette lenge før jeg ble såpass misstenksom).

[Gjest milkyway]

Som nevnt i en tråd før, har vi ikke noe å skjule for hverandre, så våre telefoner og mailer er åpne til å kikke i.

[Paradokset]

Å vri på det til de spørsmålene du stiller blir derfor ganske søkt, og viser at du ikke ønsker å forsøke å fortstå hvordan vi har det i mitt forhold. Jeg snakker om ting som for oss er felles, som telefon/mail etc. Det å begynne å forfølge en person viser at ganske mye annet er galt i forholdet enn manglende tillit.

Jeg kan sitere deg direkte(og du får gjerne synes det er "søkt");

På bakgrunn av dette mener jeg også faktisk at det er ok å snoke om man virkelig har veldig store misstanker. Hadde jeg hatt slike store misstanker og mannen ikke prioriterte meg og det at jeg skulle ha tillit til ham, så var uansett forholdet vårt i så str fare for å ryke at det nok ikke hadde gått i lengden uansett. Men jeg mener at det er viktig å få ting på bordet, og om den ene parten nekter å innrømme forholdene så ja, da må man faktisk kunne finne ut av det på andre måter.

Jeg lurer i så fall på hva du legger i å snoke...ettersom du skriver at dere har ting som mail, telefon etc felles?

[Betsy]

Om det er riktig eller ikke å sjekke, hadde jeg gitt en lang marsj i dersom jeg hadde hatt sterke og velbegrunnede mistanker om at han jeg var sammen med var utro.

For meg blir det litt sånn at målet helliger middelet.

Fullstendig ukorrekt; ja, men det får bare være.

Sånn for ordens skyld, så må jeg bare tilføye at jeg faktisk aldri har sjekket samboers mail/telefon selv for å finne ut av eventuell "snusk" (men vi bruker hverandres telefoner).

[Tabris]

Det er forskjell på om man har telefon og mail felles og kan se på slike ting åpent enn når man snoker - nettopp fordi partneren ikke ville likt det man gjorde og måten det ble gjort på.

[Gjest Gjest_Sofia_*]

I den saken som ble diskutert og som denne tråden har utspring fra så hadde hun fått passordet til samboeren for å fixe noe på PC'n. Hun var da inne på mailen og så og fant mange mailen som viste at samboeren hadde møtt ei dame mange ganger og de hadde hatt sex.

Da synest jeg i den situasjonen at det er helt feil å gi pepper til henne for å ha "snoket" i mailene hans. Her snakker vi om grad av en urettmessig handling som ikke kan sammenlignes.

Ut fra et prinsippielt spørsmål er det selvfølgelig ikke riktig å lese andres mailer eller SMS'er. Men vi er vel alle litt nyskjerrig av oss innemellom og hvem har vel ikke gjort noe man ikke skulle i sitt liv ?? Når man i tillegg får det "lagt i hendene" på denne måten er det kanskje ikke så overraskende at man er litt "nyskjerrig". Tror ikke vedkommende mistenkte noe i utgangspunktet.

[Gjest Gjest]

Om det er riktig eller ikke å sjekke, hadde jeg gitt en lang marsj i dersom jeg hadde hatt sterke og velbegrunnede mistanker om at han jeg var sammen med var utro.

Jeg er helt enig. Det å være i et forhold, der du gir deg selv over til en partner, er en såpass stor sak at det å leve lenge i mistanke uten å få bevis forekommer ganske sprøtt for meg, når muligheten til å få bevis er rett foran deg.

For meg kan ikke overtrampet med å begå utroskap sammenlignes med overtrampet av å sjekke telefonen NÅR MAN HAR MISTANKE OG HAR PRØVD Å SNAKKE MED PARTNER MEN HAN ER TAUS.

Jeg føler at jeg har rett til å ha litt kontroll over mitt eget liv, og ikke legge skjebnen totalt over i hans hender.

Nå høres jeg vel ut som den snokeren, men jeg har det veldig fint med min kjære og har aldri vært inne på tanken på å gjøre noe slikt. Men dersom den dagen kommer at det går dårlig mellom oss og jeg har store mistanker, og ser en anledning til å finne det ut sikkert (og forlate ham i stedet for å leve i et dårlig forhold) - helt klart.

[Gjest Gjest]

Jeg lurer i så fall på hva du legger i å snoke...ettersom du skriver at dere har ting som mail, telefon etc felles?

Vi har ting felles på den måten at vi bruker hverandres telefoner, pc, mail etc. Vi har hverandres passord til det meste, også felles bankkonto. MEN; dette betyr altså ikke at vi derfor går inn å leser hverandres meldinger, e-mails, kontoutskrifter etc. Vi har fri tilang men sjekker ikke likevel. Jeg vet da altså hvem han får mail, meldinger av osv. men leser ikke det spesifike innholdet om du ser forskjellen.

Å snoke mener jeg da er å aktivt gå inn å lese det spesifikke innholdet i meldingene som kommer, og det å sjekke utboksen til stadighet, sjekke kontoutskrifter eog det å aktivt holde partneren under oppsikt(ikke å lese en melding fra felles venn, familie etc feks) tc. Det er ikke "ulovlig" å gjøre dette i mitt forhold, men det er ikke et like stort overtramp hos oss. Vi har tillit til at vi ikke gjør dette mot hverandre. Dersom dette tillitsforholdet hos oss ble brutt, ved at den ene parten plutselkg skiftet passord på pcen, skjulte mobiltelefonen og til stadighet hadde tom utboks, forandret seg med å være mer vekke og mer ute på byen, ble tatt i andre løgner etc., og ersom en samtale om dette over lang tid ikke førte til noe resultat mener jeg at det er ok å sjekke ja. Da mener jeg at den parten som så aktivt forandrer atferd for å holde samboeren på utsiden er med på å gjøre en sjekking noe nødvendig. Men som jeg også sier, jeg hadde nok reagert langt tidligere i dette tenkte senarioet fordi jeg ikke ønsker å ha et forhold hvor den ene har et stort behov for å ha telefon, mail etc helt skjult og privat likevel.

Jeg respekterer at ikke alle har samme syn på dette som oss. Noen har større behov for å ha ting mer privat, gjerne fordi de også bruker disse hjelpemiddlene til mer privat kommunikasjon enn det vi gjør. At dette da er et stort overtramt forstår jeg også. Men jeg holder også fast ved at om den ene partneren har mye misstenksom atferd, gjerne lyver om andre ting og allt annet jeg har skrevet over så mener jeg også at den enen parten aktivt har holdt den andre utenfor. Ideelt sett bør man da selvsakt gjøre det slutt, men å tenke helt rasjonellt da er ikke alltid like lett desverre. og NEI; en enkel tanke uten belegg om at den andre er utro holder ikke for å sjekke selvsakt. Man bør forsøke andre alle midler for å nå frem først, og som sakt stoler man så lite på partneren bør man gjøre det slutt i utgangspunktet.

Du må gjerne vøre uenig i det jeg sier, men forsøk å lese det jeg skriver i beste hensikt (som en som aldri har snoket i tingene til noen av kjærestene mine, ikke en gang han som holdt telefon og pc veldig hemmelig og som viste seg å være på kanten til utro), uten å vri det om til at å forsølge kjæresten er det samme som å lese meldingnger en gang om man er desperat og utenfor og ikke tenker helt rasjonellt.

[Nabodama]

Jeg kan sitere deg direkte(og du får gjerne synes det er "søkt");

Jeg lurer i så fall på hva du legger i å snoke...ettersom du skriver at dere har ting som mail, telefon etc felles?

Det er da enkelt nok.

Det er HENSIKTEN bak handlingen, altså motivet, som er avgjørende for om det er snoking eller ikke.

[Gjest Gjest]

Det er da enkelt nok.

Det er HENSIKTEN bak handlingen, altså motivet, som er avgjørende for om det er snoking eller ikke.

Jo, men dere forstår meg ikke. Leser du innlegget over snakker også jeg om snoking, det eneste jeg sier er at siden vi har mer felles er ikke grensen for oss like klar og overtrampet ikke like stort. Det er mulig at jeg også legger noe annet i begrepet snoking, men jeg mener å konsekvent lese mange meldinger/mailer etc i den hensikt å overvåke den andre.

[Gjest Serena]

For å ikke avspore en annen tråd så siterer jeg bare en del av et innlegg(tråden handler om en partner som åpenbart har vært utro);

Mitt inntrykk er at svært mange synes det er "greit" å lese andres mailer, smser etc om man har mistanke om at partneren driver med noe snusk.

Finner man noe så kan man jo si at man gjorde dette med god grunn(det er jo mye verre å være utro enn å snoke i andres saker). Finner man ikke noe så holder man det jo bare for seg selv.

Er det en akseptabel måte å tenke på?

Nei, det synes jeg ikke. Jeg kan passordet til epostkontoen til kjæresten, men det hadde aldri falt meg inn å logge på for å snoke. Men jeg skal innrømme at jeg ble nysgjerrig da han ikke lukket ned MSN-vinduet etter han hadde chattet en gang. Kanskje spesielt fordi han snakket med eksen som virket som det viktigste i livet hans på den tiden. Jeg så/leste ikke mye, men det jeg fikk med meg skremte meg litt.

Jeg konfronterte kjæresten senere på kvelden, og jeg hadde ikke dårlig samvittighet. Når en går fra et chattevindu, må en regne med at den som skal bruke PCen etterpå får med seg noe av det som står skrevet. Jeg kunne sikkert skummet gjennom hele samtalen, men det gjorde jeg altså ikke.

Kjæresten har ikke passordet til min Facebook- eller epostkonto fordi jeg ikke ser behovet for det. Vi har en felles epostkonto, den sjekker vi begge to.

Jeg blir litt forbanna når jeg hører at folk "beskytter" snikinteressen sin med at de fant spor som tydet på at de hadde rett. Mulig det, men har ikke de også brutt kjærestens tillit? Hvis en ikke klarer å kommunisere på andre måter, synes jeg virkelig paret bør ta en runde med seg selv på flere områder. Å snike seg til ulike former for tilgang til personlig informasjon synes jeg absolutt ikke er greit.

På epostkontoen har jeg mailer fra 4-5 år tilbake. Her har jeg samlet viktig informasjon fra lærere, venninner, familie, ekskjærester, etc. Hadde kjæresten min lest mailene mine utelukkende fordi han hadde mistanke om at jeg var utro hadde jeg blitt rasende! Epostkontoen er min private kommunikasjonskanal, der har han ingenting han skulle sagt.

Endret 3. april 2008 av Serena

[Nabodama]

Jo, men dere forstår meg ikke. Leser du innlegget over snakker også jeg om snoking, det eneste jeg sier er at siden vi har mer felles er ikke grensen for oss like klar og overtrampet ikke like stort. Det er mulig at jeg også legger noe annet i begrepet snoking, men jeg mener å konsekvent lese mange meldinger/mailer etc i den hensikt å overvåke den andre.

Joda, skjønner godt hva du mener, og er helt enig med deg.

Du mener jo forresten også at det er hensikten, motivet bak handlingen som avgjør om det er snoking eller ikke.