Gå til innhold

Stygg kropp = lav menneskeverdi?


Fremhevede innlegg

Gjest Gjest
Skrevet

Er det bare jeg som vurderer mennesker ut i fra hvordan deres kropp ser ut? Jeg må ærlig innrømme og si at jeg er fanatisk når det kommer til kropp, føler det ikke er min egen feil, men er et resultat av all nakenhet og sexfokuset i samfunnet- jeg tenker på kropp, idealkroppen, 4-5 timer hver dag. Men man blir veldig kroppsfokusert når man ser det perfekte idealet dagen lang, ala glamourmodeller, forsidepiker. De har jo helt perfekt hud på bildene, så man tror jo til slutt at de faktisk er slik.

Men pointe er at jeg nå merker på meg selv at kroppen i seg selv begynner å påvirke mitt syn på menneskets verdi, dvs at mennesker med flotte kropper har en høyere vellykkehet i seg enn andre. Jo mer nakenhet og vellykket kropp jeg kan skimte, desto mer imponert blir jeg, og får kanskje mer respekt av vedkommende.

Vel, feks når jeg ser gutter så må jeg vurdere de ned til den minste detalj. Har de en fin kropp, har de de riktige proposjonene, er de pent trent,. Ser jeg en tynn gutt, så tenker jeg " kyllyngbryst", ser jeg en hann hvalross så tenker jeg " ja ja, han der har ikke sjans i havet på damer gitt". Ser jeg en sexy gutt, så ser jeg mye ( i smug seff) og bedømmer det jeg ser. Men pointe er at jeg er så kritisk, til både jenter og gutter. Jeg driver å spaner etter om de har en hunck-look/glamour-look...Men så er det samtidig så få som har dette. Det blir bare at mange av de guttene jeg ser havner automatisk i boksen " ikke god nok".

ER dette normalt? Hvor grundig vuderer dere andre andres kropper?

Det er ganske slitsomt, for jeg vil kalle det hysteri, det gjør meg vel egentlig bare missfornøyd og ulykkelig av å ha denne fanatismen. Men jeg tror kanskje den er hos meg fordi jeg er redd for å ikke strekke til selv, og derfor blir jeg superkritisk mot andre... er det logisk?

Nå skal det sies at dette er tanker jeg gjør meg om gutter/jenter som jeg både jobber sammen med, fremmende jeg ser på gaten, ja, overalt. Feks... selv om jeg har vurdert min kollegas kropp på mandagen og tenkt.. " nei, ikke særlig fin kropp han der", så når tirsdagen kommer så vurderer jeg han på nytt, selv om jeg jo vet hva jeg syns om han, og da farer tankene igjen inni hodet mitt " nei, ikke særlig fin kropp han der". Hvorfor gjør jeg dette? Kan det være at jeg er så usikker og forvirret at det er derfor jeg hver dag må vurdere de`?

Det er bare så synd at når jeg ser en som ikke er bra " nok", så er det liksom sånn som man tenker når man ser et " nerds", ( du må ikke komme her og tro at du er noe du) liksom..

Vet dette høres sykt ut, og dere tror sikkert at jeg er en forferdelig hurpe, men vi alle tenker jo våre rare tanker, og jeg er i alle fall ærlig. Men jeg vil gjerne vite om det er flere som kjenner seg igjen, og som innerst inne vet at de også er slik...?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du bør skaffe deg et helfigurspeil, kle deg naken og studere deg selv litt. Sett deg i en manns posisjon og evaluer din kropp: matcher det du ser dine idealer for en mannskropp?

Klart man kan sikte over sin egen skala, men en gang bør man slå bein på sine egne fantasier og innse at man ikke er allverden til fruktfat selv, med mindre man vil gå ensom i sin egen lille drømmeverden gjennom resten av livet.

… og hvis du noensinne skulle finne noen som passer ditt glansbilde av en idealmann fysisk, kan du ta deg fanden på at han er den kjedeligste personligheten du noensinne kommer til å treffe.

Gjest Gjest_Synnøve_*
Skrevet
… og hvis du noensinne skulle finne noen som passer ditt glansbilde av en idealmann fysisk, kan du ta deg fanden på at han er den kjedeligste personligheten du noensinne kommer til å treffe.

Noen mennesker er jo født pene og velproporsjonerte da, men de trenger jo ikke automatisk være kjedelige da`? Det finnes da mange vakre mennesker som er på toppen av skalaen, men som er supersjarmerende. Jessica Simpson, shakira, ect..

Gjest Gjest_anastasia_*
Skrevet

Jeg tenker litt stakkars deg når jeg leser. Høres jo veldig overlegent/overbærende ut å synes synd på, men ja. Jeg er sammen med en mann som er hverken veltrent eller naturlig flott utrustet. Men han har en vanvittig sjarme og et humør som gjør ham uimotståelig (for fler enn bare meg). Andre menn kan jeg synes er veldig flotte, men hvis jeg snakker med dem og de er usjarmerende, så synes jeg de er veldig stygge likevel. Kan til og med bli gira på damer som er hyggelige/flott personlighet uten å være noe særlig utseendemessig. Så grunnen til at jeg synes synd på deg er at du har mye mindre å velge i. Jeg elsker alle mennesker som gir uttykk for å like seg selv og akseptere seg selv. Det å bare like mennesker som ser pene ut fra billedståsted gjør jo valget snevert. Men forstår deg utfra dagens medieidealer. Det som slår meg er at du må ha ganske lite med "virkelige mennesker" å gjøre.. Hvis ikke, prøv å finn en bredere vennekrets. Lykke til.

Skrevet

Dette er ytterpunktet av ting som gjør at jeg sterkt misliker fokuset på kropp gjennom hele samfunnet - hvor KG også spiller sin rolle.

Skrevet

Kropp er ofte ikke så pent, de fleste mennesker ser bedre ut med klær på enn av.

Gjest Gjest
Skrevet
Det finnes da mange vakre mennesker som er på toppen av skalaen, men som er supersjarmerende. Jessica Simpson, shakira, ect..

Ehem... Jeg ville ikke tatt i noen av dem med ildtang. Og jeg tror jeg er langt ifra alene.

Skrevet (endret)

Jeg tror du må jobbe litt med deg selv.

Hadde en venninne som hadde samme taktene og hun ble helt ekstrem til å kommentere og nedvurdere folk.. i takt med dette fikk hun dårligere selvbilde fordi hun selv ikke så ut som noen glamourmodell og fant andre måter å nedvurdere folk på. En ond sirkel altså..

Nå sitter hun nesten uten venner, fordi hun ikke har skjønt at det er andre ting enn de overfladiske som teller og har på denne måten støtt de fleste fra seg, fordi hun er utrolig bitter, sjalu og nedvurderende.

Ikke vondt ment, altså..jeg mener bare at du må lære deg å se andre kvaliteter, før det er for sent til å rette på det.

Endret av absinthia
Skrevet

Forresten har jeg også dømt folk litt på samme måte. Hadde en lang periode store fordommer mot litt for moteriktige, kortklipte menn/gutter, med "kul" sveis og som virket litt for opphengt i å se bra ut..men stort sett viste det seg at fordommene mine stemte, så jeg holder litt på dem fortsatt, men jeg har sluttet å få en ekstrem trang til å kline majones i håret deres for å se om de svimer av ;)

Skrevet
Noen mennesker er jo født pene og velproporsjonerte da, men de trenger jo ikke automatisk være kjedelige da`? Det finnes da mange vakre mennesker som er på toppen av skalaen, men som er supersjarmerende. Jessica Simpson, shakira, ect..

Jeg kan bare si så mye: Vi to har nok veldig – veldig – forskjellige verdigrunnlag. For alle som har sett det udugelige programmet med henne og (ex?)ektemannen tror jeg ikke det er vanskelig å skape konsensus om at det kvinnemennesket består av vakuum. Jeg hadde ihvertfall gått på veggene av å måtte omgås ei av hennes karakter.

Skrevet
Er det bare jeg som vurderer mennesker ut i fra hvordan deres kropp ser ut? Jeg må ærlig innrømme og si at jeg er fanatisk når det kommer til kropp, føler det ikke er min egen feil, men er et resultat av all nakenhet og sexfokuset i samfunnet- jeg tenker på kropp, idealkroppen, 4-5 timer hver dag.

Det er helt vanlig å tenke sine positive og negative tanker om folks utseende, men ikke i 4-5 timer hver dag. Dette har tatt helt av, og tiden din er altfor verdifull til å beskjeftige seg med at folk ikke har perfekte kropper. Det er din feil at du dyrker tankene rundt kropp i stedet for å la det være streiftanker og konsentrere deg om andre aspekter ved livet og menneskene rundt deg. Hvem andre enn du bestemmer hva du skal tenke på?

Fikser du ikke dette, kommer det til å bli et problem for deg å leve normalt. Tenk f.eks om du fikk et barn med et synlig handicap, eller mannen i ditt liv ble syk og trengte medisiner man blir feit av?

Det finnes så mye mer i livet enn å være pen nok til å kunne leve av utseendet, eller bli oppfattet som attraktiv av de aller fleste. Og alle menneskene som er flotte inni seg fortjener minst like mye respekt og aksept for det de bidrar med, som dem som er født med heldige utseendegener.

Tving tankene ned i fornuftige proporsjoner igjen ;)

Gjest StockDama
Skrevet

Å tenke en rask tanke om man syns en person er av "estetisk" utseende eller ei er vel vanlig, men å tenke på det konstant, og så nøye som du gjør vil jeg tro er et tegn på at du ikke har det så bra med deg selv.

Mennesker ser forskjellig ut, og det er ingen grunn til å dømme de nord og ned for det.

Skrevet

Nå vet jeg ikke noe om hvor gammel du er, men jeg mistenker at du ikke har så forferdelige mange år på baken. Innlegget ditt vitner om mangel på modenhet - en modenhet som kommer med årene, og godt er det. Jeg tror rett og slett at dette er en fase i livet ditt, hvor tanken på at det kun er det ytre som teller har satt seg fast i hodet på deg.

Det kan være mange årsaker til at du er såpass overfladisk som du er nå, men jeg kjenner deg ikke godt nok til å kunne si med sikkerhet hva disse er. Kanskje er du veldig usikker selv, kanskje er du sint på noe eller noen i livet ditt og lar det sinnet "gå utover" folk du anser som mindre pene, hva vet jeg... Grunnen til at jeg gjør meg disse gjetningene, er at jeg vet at mennesker som ikke er lykkelige har et sterkt behov for å føle seg bedre enn andre, slik at de ihvertfall har det å trøste seg med.

Men det er håp for deg. Bare det at du tar deg bryet med å vise bekymring for besettelsen din for det du anser for pent, er bevis på at du ikke er fullstendig overfladisk og grunn. Som sagt, jeg tror du vil endre synet ditt for hva som betyr noe med årene.

Gjest glamourgirl
Skrevet

Åh jeg er så inderlig takknemlig for at jeg ikke legger merke til kroppen først, når jeg ser på et menneske.

Kanskje fordi jeg har slitt nok med egne komplekser, og har hatt nok med meg selv.

Men man kommer til et punkt, jeg gjorde det i allefall, hvor jeg fant ut at sånn jeg ser ut ser jeg ut. Det skal jeg leve med, og det bør jeg være glad for. Å trene, spise sunt og være snill med seg selv gjør at man føler seg bedre, og ser man bedre ut er det et bonus.

Noen menn liker spaghettidamer, noen menn liker glamourmodeller, noen menn liker lubne damer, noen menn liker damer med kurver, noen menn liker tykke damer, og veldig mange menn liker damer... (når de ikke liker menn)

For disse mennene er det tilgangen på dama som betyr mest, tilgang på hud og kropp, og tanker og hjerte (alt ettersom hvaslags forhold man har til dem, selvsagt)

Hvis en mann syns jeg har lav verdi som menneske, fordi jeg ikke har små pupper, eller fordi jeg er blond, eller fordi jeg har teite tomler så er ikke han mannen for meg, og jeg ville ikke tatt i ham med ildtang en gang.

Det man ser er bare ytterst, og det forandres stadig, man skal like det man ser og tenne på det, men det må være mer enn skin-deep...

Skrevet
Nå vet jeg ikke noe om hvor gammel du er, men jeg mistenker at du ikke har så forferdelige mange år på baken. Innlegget ditt vitner om mangel på modenhet - en modenhet som kommer med årene, og godt er det. Jeg tror rett og slett at dette er en fase i livet ditt, hvor tanken på at det kun er det ytre som teller har satt seg fast i hodet på deg.

Det kan være mange årsaker til at du er såpass overfladisk som du er nå, men jeg kjenner deg ikke godt nok til å kunne si med sikkerhet hva disse er. Kanskje er du veldig usikker selv, kanskje er du sint på noe eller noen i livet ditt og lar det sinnet "gå utover" folk du anser som mindre pene, hva vet jeg... Grunnen til at jeg gjør meg disse gjetningene, er at jeg vet at mennesker som ikke er lykkelige har et sterkt behov for å føle seg bedre enn andre, slik at de ihvertfall har det å trøste seg med.

Men det er håp for deg. Bare det at du tar deg bryet med å vise bekymring for besettelsen din for det du anser for pent, er bevis på at du ikke er fullstendig overfladisk og grunn. Som sagt, jeg tror du vil endre synet ditt for hva som betyr noe med årene.

*signerer den*

Skrevet

Vi kikker vel alle på "de andre" - av nysgjerrighet, av fasinasjon, av beundring osv osv, men å bedømme andres verdi på grunnlag av det vi ser... nei det er langt fra normalt, tror jeg. Det er i allefall ikke bra - hverken for deg eller for de du forholder deg til.

Jeg titter på andre fordi jeg syns at kropp er så mangfoldiog opg spennende. Det finnes liksom ikke grenser for hvor mange varianter det er av både kvinner og menn.

Jeg håper du blir i stand til å se på mangfoldet og kanskje begynner å kikke litt under overflaten også. Beauty is only skin deep.

Skrevet

Jeg kan godt tilstå at jeg lar merke til hvordan mennesker ser ut. Men det har da mindre å gjøre med bare kropp, og mer med hvordan mennesker selv utleverer seg. Men det er heller ikkt gitt at jeg ser ned på mennesker som ikke bryr seg om utseende. Men det kan godt være at førsteinntrykket blir bedre dersom en har god hygiene og tar vare på seg selv.

Jeg tror det blir feil å sammenligne 'vanlige' mennesker med filmstjerner eller glamourmodeller, mesteparten fordi for filmstjerner og glamourmodeller er det deres JOBB å se bra ut og trene nok osv. For dem som har en fulltidsjobb, er det ikke like enkelt. Du har ikke penger for en privat-trener, du har ikke penger for å ha eget kokk som lager hele maten, du rett og slett har ikke de samme mulighetene.

Og sammenligne med bildene fra magasiner? Det blir jo helt feil - har du noen ganger hørt hvor mye airbrushing det blir gjort? De skandalene rundt Kate Winslet da hun klaget at de hadde tatt vekk en tredjedel av beina hennes på forsiden? bare en liten eksempel med Sharon Stone

Du er overfladisk, ja. Men i det minst forstår du at det er ikke sunt eller normalt. Hva du kommer til å gjøre med dette er opp til deg. Det du kan gjøre er å ta et bestemt valg å jobbe med dine holdninger. Se mennesker bak glansbildene. forstå at det du ser i media er ikke virkelighet - de 0-størrelsene er ikke virkelighet eller fint liv. Og at de menneskene rundt deg har andre verdier enn kropp.

Til slutt - livet er så mye mer en kropp! Ja - det er bra å være sunn og veltrent, men det er ikke den eneste meningen i livet!

Gjest Gjest
Skrevet
Nå vet jeg ikke noe om hvor gammel du er, men jeg mistenker at du ikke har så forferdelige mange år på baken. Innlegget ditt vitner om mangel på modenhet - en modenhet som kommer med årene, og godt er det. Jeg tror rett og slett at dette er en fase i livet ditt, hvor tanken på at det kun er det ytre som teller har satt seg fast i hodet på deg.

Det kan være mange årsaker til at du er såpass overfladisk som du er nå, men jeg kjenner deg ikke godt nok til å kunne si med sikkerhet hva disse er. Kanskje er du veldig usikker selv, kanskje er du sint på noe eller noen i livet ditt og lar det sinnet "gå utover" folk du anser som mindre pene, hva vet jeg... Grunnen til at jeg gjør meg disse gjetningene, er at jeg vet at mennesker som ikke er lykkelige har et sterkt behov for å føle seg bedre enn andre, slik at de ihvertfall har det å trøste seg med.

Men det er håp for deg. Bare det at du tar deg bryet med å vise bekymring for besettelsen din for det du anser for pent, er bevis på at du ikke er fullstendig overfladisk og grunn. Som sagt, jeg tror du vil endre synet ditt for hva som betyr noe med årene.

Jeg er i midten av 20 årene...

Jeg vet ikke hvorfor jeg tenker som jeg gjør, jeg kommenterer aldri andre negativt overfor andre. Dette er tanker som er helt private og som jeg holder for meg selv, så om jeg tenker en " fanatisk tanke", så er det bare jeg som vet om det.

Det er ikke slik at jeg tenker " ha ha, han/hun der er mindre pen/ er mer usexy enn meg". Men jeg tror jeg tenker slik jeg gjør, fordi jeg tror det er slik resten av samfunnet tenker. At det er slik man skal tenke, fordi selv om ingen sier det, så er det en felles grunnverdi i samfunnet om at en perfekt kropp er vellykkethet. Eller det kan være at jeg tror andre vurderer meg på en slik måte, og at det er derfor jeg tror at det er sånn man skal tenke? Mulig jeg da heller er paranoid....?

Når det gjelder å være lykkelig, så er jeg nok ikke det. Vet ikke om jeg noen gang kommer til å bli det heller, men jeg føler vel ikke at jeg pleier å anse meg selv som mer perfekt enn andre, det blir vel heller slik at jeg beundrer den personen når jeg ser at vedkommende er perfekt? (I mine øyner)

Men jeg ønsker en endring av min tankegang, for det går meg på nervene..

Gjest Gjest
Skrevet

Dersom du virkelig vil endre din tankegang må du annerkjenne at dette er dine tanker og din skld. Du skylder på media, men de fleste mennesker er ikke som deg til tross for at de lever i den samme mediaverden som deg. Du har kontroll over tankene dine og kan selv bestemme hvor du skal legge fokuset ditt.

Etter dette bør du begynne å se på folk som vellykkede ut i fra hva de utretter i verden. Har de venner, har de folk som er glade i dem, har de en god jobb/kattiære, er de lykkelige, er de snille og omtenksomme mot dem rundt seg?

Jeg vil legge til. Jeg er en noe over gjenomsnittlig pen jente på 50 kg som er ok trent, kunne blitt nydelig om jeg gadd å ta bedre vare på utseendet mitt, men går for for å være pen. Jeg er relativt høyt utdannet, og ses på blandt mange som velluykket. For tiden er jeg småforelsket i en på jobb, og beundrer virkelig denne personen pga den utstårlingen og personligheten han har. Jeg skjelver virkelig i knærne når jeg møter ham på jobb. Dette er likevel ikke en mann som ville gått som pen, og jeg var ikke tiltrukket av ham før jeg ble kjennt med ham. Men dette er virkelig en person jeg anser som vellykket, til tross for at han er høy tynn og litt nerdete. Alle liker ham, han gjør alle rundt seg rolige, er utadvennt, morsom og en god samtalepartner. Faktisk ser jeg at mange jenter trekker inn på hans pult i pausene så det er nok ikke bare jeg som beundrer ham litt. Dersom du åpner øynene for disse tingene vil du klare å se at det er mange rundt deg som tiltrekkes av helt andre ting enn bare utseendet, og at det er andre krefter som lurer mer i det skjulte-

Gjest Elfrida
Skrevet
De har jo helt perfekt hud på bildene, så man tror jo til slutt at de faktisk er slik.
Det er bare bilder, og ofte et godt stykke fra virkeligheten.

Du har kanskje sett dette før, men ta en titt på denne linken: http://www.iwanexstudio.com/ under portfolio kan du se en del bilder som er retusjert. Se f.eks. på bildet av Beyonce (nederste linje, nr 2 fra høyre) Iiik, hun er ikke perfekt hun heller! Hvem tror du egentlig er 'perfekt'?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...