Verden smiler, men alikevel føler en litt vemod...

[Tirille]

For den smiler til meg,- jeg har verdens beste sambo, som elsker og støtter meg, vi skal gifte oss til sommeren og jeg er så lykkelig. Men så er det vemodet... det mangler en liten ting, en baby. Hvorfor er det så vanskelig? Noen dager vil jeg bare sette meg ned å gråte, som i dag, dag 27 i syklusen og tante rød er som en klokke, alltid presis. Føler lettelse og sorg. Har mistet i uke 5, 8 og 10 og tenket denne gangen går det, det blir en liten julegave, men ikke denne gangen heller!

Er det noen som kjenner til et vidundermiddel? har en eller annen hemmelig løsning,- storken virker noe opptatt...

Vil gjerne komme i kontakt med andre i samme situasjon, bare få noen å dele tanker med. Har vært hos spesialist, eller det vil si var nødt når jeg mistet siste gang måtte jeg på utskrapning, så alt ble kontrollert og ingenting galt funnet. De vet for lite om det, og ferdig med det, men hva med alle tankene, redselen, følelsen av å være totalt misslykka...

Nei, nok av dette, trenger en lykkelig historie fra noen som har opplevd og fått til! Og imens skal jeg tenke glede, på min fantastiske sambo og bryllup i juli

[Tussi!]

Så utrolig kjedelig

Selv har vi bare prøvd i ni måneder foreløpig, så jeg har desverre ingen gladhistorie til deg. Håper i hvertfall det går for dere snart.

[Smusse]

Jeg kjenner meg også igjen i innlegget ditt. Skal gifte meg med verdens beste samboer i sommer og har det flott. Det eneste som mangler er kjærlighetsbarnet

Har prøvd i 20 måneder nå, men har aldri hatt en eneste positiv test. Og jeg er livredd inni meg for at vi aldri skal få det til

Utredningen er vi ferdig med, uten egentlig å fått noe svar på hvorfor vi ikke har blitt gravide enda, og veien videre er IVF til høsten.

Er glad for at bryllupsplanleggingen tar opp mye tid nå. Har i allefall noe godt å tenke på og glede meg til :love: Er mye som må planlegges!

[Tirille]

Så utrolig kjedelig

Selv har vi bare prøvd i ni måneder foreløpig, så jeg har desverre ingen gladhistorie til deg. Håper i hvertfall det går for dere snart.

Ja, det gjør vi også. Men det er ikke så motiverende å prøve og prøve men ikke få til heller... mine tanker går til deg, så håper jeg at også dere lykkes snart

[Tirille]

Kjenner meg godt igjen i innlegget ditt. Eg har også funnet verdens beste mann føler eg, me skal gifte oss til sommeren og sånn sett er alt berre tipptopp.

Men me har prøvd i over 1 år å bli gravide no og det går ikkje, har ikkje vore i nærheten eingong. Har heldigvis sluppe unna spontanaborter, men tanken på at me aldri vil klare dette på eiga hand dukker stadig oftare opp

Me er i gang med utredning og har på ein måte ått forklaring på kvifor det tar sånn tid, men vegen vidare vevit me lite om foreløpig. Heldigvis tar bryllupet opp masse tanker og me gleder oss veldig til å bli mann og kone :rødme:

Håper at det vil klaffe for deke snart

Over 1 år, det er lenge... Det er rart det føles som om vi som virkelig ønsker oss barn ikke får... det er selvsagt ikke slik, men alt føles likevel noe urettferdig at alt skal være så vanskelig. Skal på folkeregisteret og hente bekreftelse på at vi har vært samboende i over to år. Om vi ikke kan få barn på vanligvis, så får vi adoptere, og jeg skal ikke være så alt for gammel da det skjer! En liten lettelse egentlig og åpne den døra, litt lettere til sinns, kan jo bli mor, jeg vil bare aldri å oppleve graviditeten...

Håper at det klaffer for dere, uansett hva dere velger å gjøre. Det er en lang prosess, så hold hummøret oppe, tenk positivt og gled deg over bryllup :love: Det gjør vi!

[Tirille]

Jeg kjenner meg også igjen i innlegget ditt. Skal gifte meg med verdens beste samboer i sommer og har det flott. Det eneste som mangler er kjærlighetsbarnet

Har prøvd i 20 måneder nå, men har aldri hatt en eneste positiv test. Og jeg er livredd inni meg for at vi aldri skal få det til

Utredningen er vi ferdig med, uten egentlig å fått noe svar på hvorfor vi ikke har blitt gravide enda, og veien videre er IVF til høsten.

Er glad for at bryllupsplanleggingen tar opp mye tid nå. Har i allefall noe godt å tenke på og glede meg til :love: Er mye som må planlegges!

Hei

Ser at det er flere som har det vanskelig, 20 måneder... kjenner igjen fustrasjonen, vi har vel prøvd i noe slikt vi å. Det som virkelig er et slag er å være på utredning og ikke få et svar, tror det hadde vært lettere om det var et eller noe. Jeg fikk bare beskjed om at alt var bra, og at det var bare å stå på, til sist la legen til; Vi sees på føden neste gang. Han hadde glimt i øyet, men jeg kunne ha slått til han. vi hadde hatt tre spontanaborter på 1 år, så sier han noe slikt! Og vel, det er 6 måneder og 1 spontanabort siden (uke 5)...

Håper dere får et svar, kanskje prøverør? Det finnes vel noen muligheter?

Ønsker dere lykke til, både med det og selvsagt bryllup!

Vi skal gifte oss 5.juli, og er kjempe spennt, skal snart til sydama og starte på kjolen, gleder meg

[Lassie]

Hei,

vi prøvde i 4år uten å lykkes, og gikk til utredning. Er nå endelig gravid via prøverør, det var tydeligvis det som skulle til for oss

Men når du har mistet 3 ganger etter hverandre, så har du rett til å bli utredet for habituell abort. For det er jo tydelig at dere får til å bli gravide, men så ender det i SA. Så da kan du utredes for habituell abort, - kanskje dere finnner løsningen der? Kanskje du trenger å gå på noen medisiner fra positiv test, for at den lille skal klamre seg fast?