Konferansetime, vil ikke ha med far

[Gjest Gjest_Martine_*]

Min 14 år gamle sønn vil ikke at hans far skal bli med på konferansetime.

Han går i 9 klasse og det er snakk om konferansetime hvor eleven, foreldrene og lærer deltar for å få en oppdatering på status og fremdrift (for å si det sånn).

Far og jeg bor ikke sammen, sønnen bor delt hos meg og far. De har et greit forhold og far og jeg samarbeider godt.

Men sønnen vår nekter at faren skal bli med. Begrunnelsen hans er at far prater for mye, snakker for mye om seg selv og barneoppdragelse generelt, sin egen skolegang og bardom osv. Han synes det er rett ut flaut og vil at bare jeg skal bli med fordi da får vi snakket om det vi skal snakke om.

Jeg forstår min sønn godt. Jeg føler også at vi ikke får brukt de 30 minuttene som er satt av til konferansetimen godt når det blir så mye prat om "andre barn, skolepolitikk, lærere før i tiden, barn som havner på skråplanet....".

Et eksempel kan være at vi snakker om vår sønns lekselesing: far setter da igang med å fortelle hvordan lekselesingen foregår hjemme hos ham, hva han passer på og hva gutten får lov til / ikke får lov til før/etter han har gjort lekser, også spinner det videre på hvordan han følger opp leksene til sitt andre barn, og hvor viktig det er å gjøre lekser, at han selv gikk med avisen men allikevel fikk tid til å gjøre lekser. Og vips er vi over på en historie om hva hans mor gjorde og de andre jobbene han hadde ved siden av skolen og hvor viktig det er at barn får føle ansvar.... osv... osv.....

Læreren prøver å avbryte, og jeg avbryter (må snakke hardt noen ganger), men det resulterer ofte i at han blir sur på meg etterpå. Han synes det er viktig å snakke om disse tingene. Det er alvorlige temaer osv. (også er vi igang igjen...) og han mener han må få lov til å ytre sine meninger fordi det er så viktig at vi er involvert osv. (igang igjen, ikke sant?). Men jeg mener at når vi kun har fått en halvtime til rådighet så kan vi ikke bruke tiden opp med å løse oppvekstproblemene for alle (andre) barn?

Vi har selvfølgelig snakket om dette "100" ganger - men da mest etter at vi har vært på en konferansetime. Nå vil ikke sønnen vår at faren skal være med i det hele tatt. Og jeg vet vel innerst inne at vi hadde fått mer ut av timen om han ikke ble med.

Denne gangen har bare jeg fått info om konferansetimen fordi det ble informert om denne på et foreldremøte (for hele klassen) da bare jeg var tilstede.

Jeg har ikke fortalt noe til faren ennå, og konferansetimen er om 2 uker.

Har mest lyst til å la være å si noe som helst, men jeg vet jo at jeg er forpliktet til å informere.... Hva gjør vi i denne situasjonen?

[HeleneHarepus]

Print ut det du beskriver her og la eksen lese det; muligens synker det inn?

[Gjest Martine / TS]

Print ut det du beskriver her og la eksen lese det; muligens synker det inn?

Nei, det hjelper ikke fordi jeg har allerede sagt dette i klartekst til ham flere ganger. Dvs. jeg har ikke sagt at han ikke får være med, men før vi har gått i møte så har jeg sagt at han må roe ned og ikke "ta hele showet". Men det hjelper ikke.

[Gjest Yihaa]

He he! Må bare si jeg kjenner igjen vår situasjon. Men den er ikke så ekstrem, da...

Et eksempel kan være at vi snakker om vår sønns lekselesing: far setter da igang med å fortelle hvordan lekselesingen foregår hjemme hos ham, hva han passer på og hva gutten får lov til / ikke får lov til før/etter han har gjort lekser, også spinner det videre på hvordan han følger opp leksene til sitt andre barn, og hvor viktig det er å gjøre lekser, at han selv gikk med avisen men allikevel fikk tid til å gjøre lekser. Og vips er vi over på en historie om hva hans mor gjorde og de andre jobbene han hadde ved siden av skolen og hvor viktig det er at barn får føle ansvar.... osv... osv.....

Læreren prøver å avbryte, og jeg avbryter (må snakke hardt noen ganger), men det resulterer ofte i at han blir sur på meg etterpå. Han synes det er viktig å snakke om disse tingene. Det er alvorlige temaer osv. (også er vi igang igjen...) og han mener han må få lov til å ytre sine meninger fordi det er så viktig at vi er involvert osv. (igang igjen, ikke sant?). Men jeg mener at når vi kun har fått en halvtime til rådighet så kan vi ikke bruke tiden opp med å løse oppvekstproblemene for alle (andre) barn?

[Gjest Gjest_zellica_*]

Jeg tror jeg ville ha bedt om å få en konferansetime til hver forelder. Da kan du bruke din til det den er ment som, og eksmannen din får bruke den på sin måte. Hvis dette har vært et vedvarende problem, er nok læreren klar over problemet. Ta en telefon og spør læreren om det kan løses slik.

[Nasseline]

Jeg tror jeg ville ha bedt om å få en konferansetime til hver forelder. Da kan du bruke din til det den er ment som, og eksmannen din får bruke den på sin måte. Hvis dette har vært et vedvarende problem, er nok læreren klar over problemet. Ta en telefon og spør læreren om det kan løses slik.

Signerer denne. Min samboer og hans eks har separate foreldresamtaler i barnehagen til barnet sitt. Jeg skulle tro at dette gikk an å få ordnet på skolen også.

[Gjest Gjest]

Signerer denne. Min samboer og hans eks har separate foreldresamtaler i barnehagen til barnet sitt. Jeg skulle tro at dette gikk an å få ordnet på skolen også.

Som lærer signerer jeg ikke denne. Tenk om alle skilte foreldre skulle kreve hver sin konferansetime? 17-20 elever pr. lærer hvor kanskje 12 er skilt (ja, det er sånn nå), det blir 24 konferansetimer med skilte foreldre og 5-7 timer med begge foreldrene. Nesten 30 konferansetimer ganger 30 min... Det sier seg selv at det ikke går. I tillegg er det sjelden læreren har betalt for å sitte der på kveldstid eller får avspasere det.

Nå tenker dere sikkert at "det er jo ikke alle skilte foreldre som har det sånn", men lar man det gå for noen, må man la det gå for alle... Enten bør bare en av dere dra og gi referat til den andre, eller så bør begge dra og man får bare akseptere hverandre.

Hva med å ikke si noe til hans far, dra på konferansetime etterpå og så fortelle ham årsaken til at dere dro alene. Litt slemt, men når du har snakket med ham mange ganger uten at han forstår budskapet eller prøver å endre seg så er det kanskje den eneste måten å lære på. Det "svir" kanskje litt, men da går han forhåpentligvis i seg selv.