Begynte å jobbe og ble fattigere?

[Gjest fattig_gjest]

Da jeg gikk på høgskole, hadde jeg venner som begynte å jobbe og som klagde at de ikke hadde noe penger. Tull, tenkte jeg, med den feite lønna! Nå jobber jeg selv, og plutselig finner jeg ut.. Vel, jeg har ikke penger! Noe er galt, og jeg begynte å regne.

Mens jeg var student, hadde jeg 8 000 fra lånekassen pr måned, unntatt juni/juli. Jeg jobbet kveldsvakter onsdager og fredager, og hele lørdagen på en dagligvarebutikk, og hadde 5 000 hver måned etter skatt. Jeg betalte 2 500 for student hybel, hvor jeg måtte dele kjøkkenet med 5 andre, men det var inkludert Internet, kabel-tv og strøm. Vel, kan også plusse på NRK-lisens ("som vi alle betaler"), det utgjør 198 kr pr måned. Dette gjelder gjennom studentåret, på sommeren hadde jeg ikke lån/stipend, men jobbet fulltid og hadde kanskje 15 000 pr måned i inntekt.

Alt i ett, pr år:

"inntekt" 160 000

faste avgifter på ca 32 000

dvs, jeg hadde litt over 11 000 igjen pr måned. Følte meg som alle studenter, altså fattig.

Men nå har jeg dobbelt så mye inntekt, har kjøpt en leilighet og betaler ned på lånet. Og etter alle faste utgifter, inkludert renter, sitter jeg igjen med 8-9 000 pr måned. Ja, jeg vet at jeg investerer i egen bolig, men altså, jeg sitter jo igjen med nesten 30% mindre penger?! Har jeg gjort noe feil? Har jeg egentlig vært rik da jeg var student, og skulle egentlig ha spart litt? Hvorfor andre studenter klager, man er jo rik da Har jeg rett og slett for stort lån? Vel, det har jeg jo, men å leie i Oslo ville neppe vært billigere. Og det viktigste spørsmål, hva gjør jeg nå? Begynne igjen i kassejobben kanskje, jeg er jo strengt tatt fri på kveldene fortsatt.

Dette er altså ingen diskusjon, jeg bare klager og lurer på hvordan dette har skjedd, og om det er flere sånne som meg?

[Tussi!]

Tenkte på dette selv tidligere også. Men nå har man jo faktisk fri hver kveld og helg, og kan tjene mye penger på å bruke litt av fritiden på jobb. Men det går jo igjen på prioriteringer, og så mye prioriterer jeg faktisk fritiden min.

[Gjest Gjest]

Ja, hadde det nok "feitere" på mange måter som student. Jeg merker faktisk ikke at jeg har bedre råd nå, jeg syntes jeg kunne kjøpe meg alt jeg ønsket meg da jeg var student (det jeg ønsket meg var stort sett øl i sosiale sammenhenger og en ferietur i ny og ne...), hadde også en liten bi-jobb.

Nå har jeg fremdeles råd til det jeg vil, men det tynger mye mere. Det økonomiske ansvaret med å eie leilighet når man er alene, renta (de omtrent månedlige brevene fra banken som varsler renteøkning gjør meg nesten sprø), reparasjoner etc.

Jeg føler også at jeg har mye mindre fri nå, enn da jeg var student. Som student kan man finne ut at, søren heller, jeg reiser til frankrike for en ukes tid! El.l.

Med jobb er det mye mer som må planlegges i god tid, og reisene er dyrere pga at jeg har vokst fra interrail-og-ungdomsherbergesovesal-alderen.

Jeg har en akademisk stilling på universitetet som innebærer at jeg må bruke en god del av helgene og kveldene mine på å skrive artikler og lese fagrelaterte ting, så arbeidsbyrden har definitivt økt, ikke minsket.

Det var mye mer fritt og behagelig å studere. Glad jeg gjorde det i mange år og benyttet meg til det fulle av friheten.

[Gjest Gjest_jess_*]

Å sitte igjen med 8 - 9000 er vel ikke ille.

Nå kommer bakdelen av det å ha studielån, det du levde fint av som student må du nå begynne å betale tilbake igjen. Og når du er i jobb er du ikke fornøyd med å leie en liten studenthybel lenger, du ønsker å eie selv og det koster. Og så kommer renter og avdrag på lån i tillegg til en husleie, strøm, telefon og alle andre faste utgifter. Det er ikke bare moro å være voksen.

[Sol79]

Husleie på kr 2 300,- er vel litt mindre enn du betaler i avdrag og renter på lånet ditt?

Misliker forresten at du skriver at du ble fattigere, for du er ikke fattig.

Du har kanskje fått dårlig råd, men økt inntekt = økt forbruk for de fleste av oss.

[Gjest Gjest_mariann_*]

Hvert år skjer det. Folk venter på oppgjøret.

"hvis vi får igjen" skal vi kjøpe ditt eller datt.

"vi tror vi får igjen"

Tror vi får en stor baksmell..

Vi hadde regnet med 30.000 igjen,men vi ble skyldig.

Og sånn kan jeg fortsette.

Har virkelig folk med vanlig lønnsinntekt så dårlig kontroll på økono,ien sin?

mange har ikke snøring i hvordan de ligger an.

Enhver med en pc eller kalkulator skulle ha funnet ut for lenge siden.

[/quo

Jeg gikk på ventestønad via NAV ifjor, jobbet hardt for å få jobb, og det fikk jeg. Fulltidsstilling og fast, og lønna? Den er mindre enn det jeg fikk i ventestønad så HER også er noe alt

[Gjest Gjest_mariann_*]

Jeg gikk på ventestønad via NAV ifjor, jobbet hardt for å få jobb, og det fikk jeg. Fulltidsstilling og fast, og lønna? Den er mindre enn det jeg fikk i ventestønad så HER også er noe alt

[Gjest Gjest]

Det er vanskelig å unngå økte utgifter når man går fra studier til jobb. De fleste ønsker å øke bostandarden, og du begynner å betale tilbake studielånet. Selv bor vi nesten like billig som da vi studerte, men har økte kostnader til strøm, transport (bil), internett, tv, forsikring og telefon. Vi kjøper også bedre mat enn da vi studerte. Da jeg var student prioriterte jeg å bruke pengene mine på festing - nå prioriterer jeg hverdagsting man kanskje ikke merker like godt. Om jeg ikke hadde fått relevant jobb, og måtte fortsatt som assistent i kommunen ville jeg faktisk hatt omtrent like lite penger som da jeg studerte (mtp de økte utgiftene mine), men med relevant jobb eller uttelling for kompetanse tjener jeg greit nok til at jeg føler jeg har trygg økonomi og "får igjen" for jobben jeg gjør.

Det er nok uansett ikke slik at man kan forvente å ta opp et større boliglån som nyutdannet og kanskje singel, OG ha kjemperomslig økonomi, i såfall tror jeg boligpriser og konsumprisindeks ville gått til himmels. Men man kan til en viss grad prioritere slik at man har råd til det som er viktigst for en, og kutte ned litt på andre ting. De færreste har råd til alt uten å tenke seg om, ta opp lån eller spare.

[Gjest regine ii]

Det er vel heller forventningene det er noe galt med......

Altså: som student, med både lån/stipend og jobb, samtidig som en gjerne har lave boutgifter, og færre krav mht. materiell standard generelt, og ikke særlige forpliktelser - da har man egentlig god råd. Men - det er det ingen som sier, fordi det heter seg jo at man er "fattig" student.....

Men - så blir man ferdig, får seg jobb og blir "voksen".... Da flyr pengene: studielånet skal tilbakebetales, man kjøper kanskje bolig, behovet for møbler kommer etc. etc. etc. Man skrur også generelt opp forbruket, plutselig trengs det kanskje litt mer representative klær etc.

Lønna for de fleste er ikke sååå god den første tiden - dermed kommer man i praksis ikke så veldig mye bedre ut av det enn før.

Så - det er vel kanskje heller myten om den "fattige" studenten man burde ta livet av, i praksis i dagens norge er mitt inntrykk at svært mange studenter faktisk har ganske så god råd....

[Gjest Gjest]

Hehe. Kjenner meg godt igjen i denne problemstillingen. Det er jo helt klart økte utgifter som gjør at det blir sånn. Høye boligutgifter. Kjøper en del dyrere ting. Pusser opp.. Osv.

Jeg husker at det var så stas når vi fikk 25.000 eller noe rundt der i januar og august. Da hadde jeg masse til overs og sparte faktisk masse av disse pengene. Da jeg var ferdig med å studere hadde jeg halvparten av det jeg hadde i lån stående på konto! (Brukte dette til egenkapital ved boligkjøp.)

Nå har jeg ikke så langt ifra 25.000 utbetalt i måneden og jeg må si at de pengene føles som "ingenting". Føler ikke at jeg har bedre råd nå enn da jeg studerte.

[Gjest antigartner]

Tenk også på en ting til: hver gang du betaler avdrag på boliglånet ditt "tvangssparer" du til deg selv. Boliglånsavdragene er bare med på å øke egenkapitalen din. (Jeg antar at du neppe avsatte så mye penger til sparing hver måned som student.)

[Gjest Nocturna]

Ikke meningen å kuppe tråden, men hva koster egentlig innbetalingene på et gjennomsnittlig studielån pr mnd?

[murray]

TS: Er i samme situasjon som deg!

Da jeg begynte å jobbe bodde jeg fortsatt i kollektiv og hadde derfor veldig god råd, men så kjøpte jeg leilighet og plutselig forsvant alle pengene.

I tillegg raser det inn med regninger fra sats og lånekassa. Strøm, husleie og lisens skal betales. Forsikringer. Osv osv. Voksenlivet altså!

[Fredrik=)]

ser ikke den med at studentene har de så trangt jeg heller nei. de har ikke like mange dyre ting eller like god standar på bolig men de reiser å fester som om de skule vært rike. har venner som studere som er på 4-5 ferier i løpet av et år. studerer over hele verden og tar jordarundt reiser. reiser til dyre steder som usa tailand australia dubai osv

jeg med 450.000+ ser ikke at jeg har råd til mer en enn billig syden tur i året. men de får det vell igjen når lånet skal betales tilbake:P

er vel noe med at mann ikke trenger og tenke så mye over økonomi heller. lever litt mer fra hånd til munn. om mann har 20.000 kan man bruke 20.000 om man har 50.000 og 1.000.000 i gjeld kan man liksom ikke sløse dem bort.

[Sol79]

Ikke meningen å kuppe tråden, men hva koster egentlig innbetalingene på et gjennomsnittlig studielån pr mnd?

Kommer helt an på hvor mye du har lånt.

Det finnes eksempler på nedbetalingsplan på lanekassen.no

[mann23]

Hva er dette med å ville kjøpe egen leilighet etter endt studie? Jeg vil ikke det ! jeg vil fortsette å bo i kollektiv!! Det er så ufattelig råkult i kollektiver, digger det. Alltid noen å prate med, eller lage middag med, eller stikke ut med. Har ingen negative opplevelser med det, så jeg håper det finnes noen studenter som vil bo med en som jobber fulltid til høsten tihi =)

[Gjest AnneShirley]

Du ble jo ikke fattigere!!

Nå har du jo råd til både mye høyere bostandard OG sparing.

Dersom du heller vil leve mer som da du var student, så står du helt fritt til å gjøre det nå også.

[FrizzleSizzle]

Du ble jo ikke fattigere!!

Nå har du jo råd til både mye høyere bostandard OG sparing.

Dersom du heller vil leve mer som da du var student, så står du helt fritt til å gjøre det nå også.

Tenkte jeg og. Og jeg synes jo 8-9000 kr i mnd høres greit ut .

[Gjest Gjest]

Hva er dette med å ville kjøpe egen leilighet etter endt studie? Jeg vil ikke det ! jeg vil fortsette å bo i kollektiv!! Det er så ufattelig råkult i kollektiver, digger det. Alltid noen å prate med, eller lage middag med, eller stikke ut med. Har ingen negative opplevelser med det, så jeg håper det finnes noen studenter som vil bo med en som jobber fulltid til høsten tihi =)

Det vil de garantert, for de tenker "heyhey, en som får masse lønn hver måned! Da kan han spandere øl på oss på byn! Kult!"

Men husk at når du jobber så er du som regel (litt avhengig av jobb, selvsagt) mer bundet i forhold til når du må komme deg opp om morgenen, så det er ikke fullt så festlig å dele kåk med folk som skal feste til langt på natt på ukedager, uten forståelse for stakkarer som må tidlig opp og på jobb :gjeiper:

Jeg var veldig økonomisk bevisst som student, og sparte hardt til egen bolig. Så jeg har ikke merket noen særlig overgang, igrunnen. Unner meg like "mye" nå som før. Men myten om "fattig student" er tull så det holder... Mine medstudenter reiste på ferier i hytt og pine, helt uten å tenke på at det kanskje hadde vært lurere å sette av pengene til sparing til bolig.. Jeg har null sympati med de som, etter en studietid full av fest og moro, sutrer over at det eeeer så vanskelig å komme inn på boligmarkedet, for de har jo ikke kunnet spare opp egenkapital, stakkars..

[Gjest TS]

TS her igjen.

Det var veldig oppmuntrende å lese at jeg ikke er alene om dette. Begynte virkelig å tvile her. Og dere skriver så mye fornuftig her. Når man er en student, avgiftene er lave, forpliktelser er nesten non-eksisterende, masse fritid og vil man reise - så reiser man bare. Og hvis det er noe merkejeans/sko/vesker man "trenger", så det er bare å kjøpe, kan alltid leve på nudler resten av måneden. Voksent liv kom så plutselig! Og nå står det plutselig kjøleskap øverst på ønskelista. Har man leilighet, vil man gjerne ha litt møbler også. :icon_neutral: Jeg tror nok det er den bratte overgangen som sjokkerte meg, naiv og umoden som jeg er, også med de urealistiske forventningene (ja, jeg faktisk trodde jeg skulle få bedre råd). Skulle ha spart litt mer, men men, kan ikke "turn back time" nå.

Nei, jeg er vel ikke fattig nå, jeg gikk bare utifra dette "fattig student" utrykket.

Nocturna, på mine litt over 270 00 i studentlån blir det 2200 pr måned.

Mann 23, men du er jo 23, hehe. Jeg er 27 og etter 7 år i kollektivt var jeg rimelig lei og lengtet etter min egen plass. Når man er i jobb, og MÅ våkne kl 7 hver dag for å komme seg på jobb, det blir fort veldig irriterende og plagsomt med hensynløse student-naboer som kan feste til langt utover natta uansett ukedag.

Men å lese til eksamener, det savner jeg ikke, hehe.