Gullkorn fra barnemunn

[Gjest Gjest_Engel_*]

Det er utrolig hva små munner kan få seg til å si.

Lillemann er tre år og i full trassalder.

Han har på en eller annen måte funnet ut at trusselen om å bæsje på folk er en god ide.

Pappa: Nå skal vi bade.

Lillemann: Nei vil ikke.

Pappa: Du må bade vet du: Sånn at du blir fin til å legge deg.

Lillemann (mens han drar ned boksa så den lille rompa skinner): Jeg bæsjer på pappa!!

Pappa: Du kan ikke bæsje på pappaen din.

Lilleman setter seg på pappas fot.

Da var det rett i badekare med han:) Liten lureing dette her ser dere. Men søt er han da.

[Honey Bee]

Vi er i butikken og handler.Frøkna står å forsyner seg av druene.

Mamma:Nei,det er ikke lov å spise de,vi må kjøpe de først.

Frøkna:Hahah,jooo!!

Mamma:Nei lille venn,det er ikke lov.

Frøkna:FAAAEEEN!!!

Mamma:*rødmer fælt og ser folk glo*

Frøkna:*ler*

Mamma:Hva er det du sier,det er ikke lov altså!

Frøkna:Kjæææære veeeene mamma,det er lov å si det*smiler*

Mamma:*rødmer mer,ser at folk smiler,syns jenta rodde den fint inn*

[:-) anna]

Vi har en liten emil som storebror som finenr på alt mulig rart. Og en liten Ida som lillesøster som stort sett ikke er fullst så oppfinsom.

Gårsdagens gullkorn kom fra syvåringen, som nok synes han får mer "kjeft" enn lillesøstra på tre. I går hadde treåringen derimot benytta en stille stund mens storebror var på badet til å tegne litt på veggen med sminka til mamma.

Da begge lå vel i sengene sine kom det først frå treåringen

- "Mamma....... ER du glad i meg"

jeg svarte selvsagt at jeg er veldig veldig glad i henne. At det er jeg bestandig, og at hun var verdens beste jente og at broren var verdens beste gutt.

Da kom det lattermildt oppgitt og belærende fra syvåringen...

- "mamma... nå tror jeg du må høre hva du sier... du mener vel at JEG er verdens beste gutt, men at hun er... kanskje sånn verdens NEST-beste jente eller noe sånt..."

Jeg humret litt over den veslevoksne tonen, og skjønte igrunn hvor det bar.. men måtte jo spørre... "Nei... jeg mener da ikke det... hvorfor trodde du det da?"

Svaret var like hoderystende oppgitt

"Mamma da... har du glemt at hun rampa nå nettopp eller...."

Jeg kunne ikke anna enn å le, men forklarte nøye at vi er like glade i begge to... helt uavhengig av om de er rampete eller ikke.

[:-) anna]

For øvrig så sier jo tråringen ganske mye festlig for tida hun også.

I påska skulle hun dekke på bordet sammen med mormor, og fikk i oppgave å legge på teskjeer. Hun fikk fem stykker. Fire i sølv, med noe snirklerier på, og en enkel i stål. Plutsleig kom hun løpende ut på kjøkkenet igjen med stålskjea, og la den bestemt på bordet.

"Mormor, den kan vi ikke bruke, den har ikke pynta seg"

[Serina]

Vi er i butikken og handler.Frøkna står å forsyner seg av druene.

Mamma:Nei,det er ikke lov å spise de,vi må kjøpe de først.

Frøkna:Hahah,jooo!!

Mamma:Nei lille venn,det er ikke lov.

Frøkna:FAAAEEEN!!!

Mamma:*rødmer fælt og ser folk glo*

Frøkna:*ler*

Mamma:Hva er det du sier,det er ikke lov altså!

Frøkna:Kjæææære veeeene mamma,det er lov å si det*smiler*

Mamma:*rødmer mer,ser at folk smiler,syns jenta rodde den fint inn*

Herlig!!!!

Lurer på hvor hun har det fra, jeg. He he.

[Brukernavn]

Vi er i butikken og handler.Frøkna står å forsyner seg av druene.

Mamma:Nei,det er ikke lov å spise de,vi må kjøpe de først.

Frøkna:Hahah,jooo!!

Mamma:Nei lille venn,det er ikke lov.

Frøkna:FAAAEEEN!!!

Mamma:*rødmer fælt og ser folk glo*

Frøkna:*ler*

Mamma:Hva er det du sier,det er ikke lov altså!

Frøkna:Kjæææære veeeene mamma,det er lov å si det*smiler*

Mamma:*rødmer mer,ser at folk smiler,syns jenta rodde den fint inn*

Synes vel personlig ikke denne var så sjarmerende....

Vi har en liten emil som storebror som finenr på alt mulig rart. Og en liten Ida som lillesøster som stort sett ikke er fullst så oppfinsom.

Gårsdagens gullkorn kom fra syvåringen, som nok synes han får mer "kjeft" enn lillesøstra på tre. I går hadde treåringen derimot benytta en stille stund mens storebror var på badet til å tegne litt på veggen med sminka til mamma.

Da begge lå vel i sengene sine kom det først frå treåringen

- "Mamma....... ER du glad i meg"

jeg svarte selvsagt at jeg er veldig veldig glad i henne. At det er jeg bestandig, og at hun var verdens beste jente og at broren var verdens beste gutt.

Da kom det lattermildt oppgitt og belærende fra syvåringen...

- "mamma... nå tror jeg du må høre hva du sier... du mener vel at JEG er verdens beste gutt, men at hun er... kanskje sånn verdens NEST-beste jente eller noe sånt..."

Jeg humret litt over den veslevoksne tonen, og skjønte igrunn hvor det bar.. men måtte jo spørre... "Nei... jeg mener da ikke det... hvorfor trodde du det da?"

Svaret var like hoderystende oppgitt

"Mamma da... har du glemt at hun rampa nå nettopp eller...."

Jeg kunne ikke anna enn å le, men forklarte nøye at vi er like glade i begge to... helt uavhengig av om de er rampete eller ikke.

For øvrig så sier jo tråringen ganske mye festlig for tida hun også.

I påska skulle hun dekke på bordet sammen med mormor, og fikk i oppgave å legge på teskjeer. Hun fikk fem stykker. Fire i sølv, med noe snirklerier på, og en enkel i stål. Plutsleig kom hun løpende ut på kjøkkenet igjen med stålskjea, og la den bestemt på bordet.

"Mormor, den kan vi ikke bruke, den har ikke pynta seg"

Herlige!

[Gjest Laddy]

Gutten min var 2 1/2 år gammel, og vi var på en av de mange gåturene inne i østmarka. Vi hører det kommer helikopter oppe i lufta og det er ikke bare ett helikopter, men fire stykker som kommer i formasjon. Dette syntes selvfølgelig gutteungen var morro å se på og ble ganske lei seg da helikopterene ble borte.

Da sa han: "Mamma, pappa kan ordne tilbake kopterne.

"Å, hvordan skal han klare det"? sa jeg

"Jo, han må hjem å hente stigen først, og så klatre opp".

Da dro jeg på smilebåndet og synes det var fasinerende hvordan han kunne komme på noe sånt.

[Gjest Pax]

Fra broren min, da han var 11 år, om pupper: Dei e hærrrrrrrrlege å ta på!

Endret 1. april 2008 av Pax

[Gjest Gjest]

En eldre bekjent av min bror hadde nettopp dødd, og broren min hadde sagt til datteren på 3 år at han skulle reise og ta farvel med denne damen, før hun skulle begraves. Så hadde datteren spurt hva som skjedde, hvor denne damen skulle siden broren min skulle ta farvel... Så hadde han, på en forsiktig måte, forklart litt om begravelse osv. 'Men pappa, jeg trodde de som døde kom til Gud i himmelen, jeg', hadde datteren sagt. Og broren min hadde sagt at Gud hentet de opp til himmelen fra jorda. Så hadde datteren blitt veldig tankefull noen sekunder før hun sa:' Pappa, han Gud, han må jammen ha lange armer!'.......

[milla-mor]

Datteren min på tre år om dame i burka som gikk bak oss:

"Hyyyyl! Mamma, det kommer et spøkelse og tar oss!"

Kork-jakten:

Hun: Mamma hvor er koken til dukkeflasken? (korken, altså)

Jeg: Hmm... Vet ikke. Kanskje pappa har sett den?

Hun: Pappa! Hvor er kuken!?!

(Hoi! Jeg er glad den der kom innendørs...)

Kommentarer om ultracool tenåringsgutt på stappfull bane:

Hun: Se, mamma! Han der har jentetiss!

Jeg: Eh... Hehe... Hum. Nei, det tror jeg ikke.

Hun: Men jeg kan ikke se noe... Jeg tror han har en liten jentetiss som meg.

(Tenåringsgutt ikke ultracool mer, men prøver desperat å krysse bena for å hindre nærmere innsyn...)

Jeg: Vi trenger kanskje ikke å snakke om andres tisser?

Hun: Vi kan snakke om våres tisser ,vi.

Jeg: Se der! Oi, se så mørk tunnel! Hva skal vi ha til middag, tro?

(Desperat avledningsmanøver...)

Etter uventede gratulasjoner om uant graviditet på barnehagen:

Jeg: Men, lille venn... Mamma har ikke noen baby i magen akkuart nå.

Hun: Nei, for jeg er jo her, men jeg ønsker meg en ny tripp-trapp-søster.

Jeg: Ja, det skjønner jeg... Men da må jeg jo finne en fin pappa først.

Hun: Kanskje vi kan bruke han som bor i heisekranen utenfor?

Kvinnesyn:

Hun: Før jeg kunne bli født, så måtte jeg kjøpe en fin mamma til meg.

Jeg: Åh? Hvor kjøper man fine mammer, da?

Hun: I sånn butikk med sko og sminke! Der er jo alle damene!

[Honey Bee]

Synes vel personlig ikke denne var så sjarmerende....

Godt du ikke var på butikken den dagen da

[~umulia~]

Sønnen min på 1 1/2 og jeg sitter på gulvet å leker med biler. Jeg tar opp en bil å kjører den litt rundt på teppet. Sønnen min napper tak i armen min og jeg snur meg mot han og ser inn i et lite ansikt med utrolig stenge øyne og en hyttende pekefinger " Duuuu! Fyyyyy!".

Jeg tror kanskje jeg kan ha tatt feil bil eller noe.

[Gjest *Frida*]

Etter uventede gratulasjoner om uant graviditet på barnehagen:

Jeg: Men, lille venn... Mamma har ikke noen baby i magen akkuart nå.

Hun: Nei, for jeg er jo her, men jeg ønsker meg en ny tripp-trapp-søster.

Jeg: Ja, det skjønner jeg... Men da må jeg jo finne en fin pappa først.

Hun: Kanskje vi kan bruke han som bor i heisekranen utenfor?

Hoho! En løsningsorientert liten dame!

Fantastiske historier.

[absinthia]

En søndag vi hadde vært på en slags "åpen gård" tilstelning på min gamle arbeidsplass, tok jeg, min eks og våre to små barn som da var 2 og 4 år snarveien forbi kirken og gikk en vei som gikk gjennom kirkegården.

4-åringen og faren gikk noen steg før meg og jenta på to.

Plutselig ropte 4-åringen med glad og opphisset stemme; Pappa, se der er en dame og hun er helt levende!!! Se pappa, hun lever!! Se, det er helt sant!!

Vi hadde fortalt at det lå døde folk på kirkegården, derfor trodde han nok at alle som var der var døde.

Dama som plantet blomster på en grav, så forresten ut som om hun brått fikk det veldig morsomt.

Bak kom jeg traskende med 2-åringen som insisterte på at kirken var "mummihuset" og lurte på om Mummitrollet kom ut snart.

Hun trodde forresten at kirken var Mummihuset i over et år etterpå og ville stadig gå å se på den når vi gikk spaserturer.

Det er nesten som om jeg lurte på om jeg burde bli en mer ivrig kirkegjenger...

Endret 1. april 2008 av absinthia

[Gjest Gjest]

Datteren min var i 5 årsalderen, og hun kunne ikke si R (en liten familiesvakhet). Større barn i familien synes det var moro å spørre om hun kunne si R, eller be henne si ord med R i.

En dag vi var ute å kjørte tur hørte jeg stebarna mine spørre datteren min om hun kunne si R.

Da hører jeg min datter si "nei, jeg kan ikke si det, men jeg kan si S, SSSSS"

Jeg fikk meg en god latter der, og 5 åringen satte de større barna på plass på en elegant måte synes jeg.

[Honey Bee]

Datteren min var i 5 årsalderen, og hun kunne ikke si R (en liten familiesvakhet). Større barn i familien synes det var moro å spørre om hun kunne si R, eller be henne si ord med R i.

En dag vi var ute å kjørte tur hørte jeg stebarna mine spørre datteren min om hun kunne si R.

Da hører jeg min datter si "nei, jeg kan ikke si det, men jeg kan si S, SSSSS"

Jeg fikk meg en god latter der, og 5 åringen satte de større barna på plass på en elegant måte synes jeg.

Så skjønn

[kitteh]

Dette er riktignok ikke mitt eget barn (siden jeg ikke har noen ) sitt gullkorn, men jeg syns den er ganske fin åkkesom.

For et par uker siden så sto jeg i en lang kø i butikken, og opp på siden av meg, i køen foran kassa ved siden av, kommer det en dame av typen velkledd men muggen (dere kjenner typen, dyre klær og konstant nedovertrut). Hun ser bort på meg og gir meg et ekkelt, hånlig blikk (jeg har rødoransj hanekam, og trives best i frakken min) og snøfter før hun ser vekk. Jeg hadde pent tenkt til å ignorer dette, men så kommer en søt, liten og blond femåring (tror jeg sånn ca.. ), som begynner å rykke i armen hennes og peke på meg mens hun roper entusiastisk (og da mener jeg roper). Dette er samtalen som følger mellom de to:

"Åååååh, mamma! Se på håret til den damen der!"

"Ja, jeg ser det."

"Hvorfor har ikke DU sånt hår mamma?"

(i en forferdelig hånlig tone) "Fordi mamma foretrekker en hårfarge, kjære."

"Men du har jo to?"

"Har... jeg det?"

"Ja-aa! Brunt og grått!"

Det var ikke bare jeg som fniste i de to køene når dette skjedde. Og siden hun sto og ventet på mammaen sin fremdeles når jeg hadde fått betalt og pakket sammen varene mine, så ga jeg henne den ene hjerte-kjærligheten jeg hadde kjøpt.

Og da NEIDE (neiet?)HUN! Og takket veldig pent.

Første gangen jeg faktisk har hatt lyst på barn :D

Jeg tror dog ikke muggedama hadde satt pris på at jeg tok henne med meg. Folk setter ikke pris på sånt, gitt.

[Tusenfryd]

I morges skulle vi gå i barnehagen og arvingen skulle få bære sekken sin selv som vanlig. I gangen sto en boks med kaker (sånne som man kjøper av trengende ungdommer som skal på skoletur, denne hadde altså bare blitt stående der). Da jeg kom og kulle henge på sekken, så sa gullungen "vitte bære sekk - bære kake" og så ble kakeboksen plukket opp med store blanke øyne... og mor måtte forklare at vi ikke skal ha kke i barnehagen og at sekken må med.

Ellers er jo den foreløpige klassikeren "mamma pompa -tikken" i kassakøen. Så den lever lenge, selv om mamma vanligvis ikke promper i butikken

[Furstina]

Jag hade en massa småkakor kvar efter sonens 4 årsfirande. Och sonen som gillar mammas kakor vill gärna ha en innan det är dags att gå i säng.

"Mamma, får jag en kaka?"

"Du kan få en smörgås först, och SEN en kaka" svarar jag

Jodå, han äter smörgås och orkar sedan ingen kaka.

Nöjd borstar vi tänderna och han går i säng

Nästa kväll:

"Mamma, får jag en kaka?"

"Du kan få en smörgås först, och SEN en kaka" svarar jag igen.

Nu är dock sonen inte dummare än jag förtjänar så han svarar:

"Nej mamma, jag behöver ingen smörgås, det räcker med kaka!"

[Furstina]

Folk som ser annorlunda ut, eller har annorlunda kläder är alltid intressant och kan kommenteras.

När sonen var 2 år, står vi i kassakön och en dam står klädd i svart Niqab kommer det:

"Mamma, titta en tomte" (tomte=nisse)