waco Skrevet 3. april 2008 Forfatter #41 Skrevet 3. april 2008 (endret) I begynnelsen trodde jeg at dere var kortenkte og ureflekterte allesammen. Men etterhvert forstår jeg at det gjelder heldigvis ikke dere allesammen og enkelte av dere har såpass vett at de klarer å sette seg inn i andre fremmedes menneskers problemstillinger (altså mine spørsmålsbetraktninger). Applaus til dere. Dere andre jenter som nekter å innse at det finnes dypere sår vedrørende utroskap, enn den litt fjollete "jammen det er jo ikke ulovlig", - hallo jenter, - det er heller ikke ulovlig at tre sytti årgamle menn har urinsex med en seksten åringen, men det er ulovlig at en sekstenåring fomler nede i skjørtet på en femtenåring, og dere skjønner jo selv at loven ikke er rettferdig. at dere bruker slike ting som et argument er jo egentlig litt skummelt, med tanke på hvor lette dere er å påvirke. Forstår dere virkelig ikke at alle dere kjenner og alle dere kommer til å kjenne, og dere selv og alle x'ene dere har hatt har hatt mye større problemer med utroskap enn de få uønskede/misforståtte såkalte "voldtekter" vi har? Hvorfor vil dere ikke innse at utroskap er et mye større samfunnsonde enn de få anslagsvis ti påståtte "liksomoverfall" som mest sannsynlig er skjul for at kjæresten/typen "ikke skal vite at jenta har flørtet med seg fremmedes menn følge hjem" som skjer i oslo? Hæ, at femhundre tusen mennesker er utro er vel værre enn at femti jenter påstår at de ble voldtatt fordi de var så "fulle" og derfor ble de med syv kosovalalbanere hjem på nachspiel og hadde drikkeleker? Jeg tror dere ikke vil forstå hvorfor da berør dere deres egen samvittighet og skjønner at dere ikke bare kan skylde på alle andre for konsekvenser av deres eget oppførsel? Takk til dere jenter som forstår, og til de som enda nekter å lytte til en mann som bare vil dere godt, - tja tja, - ikke kom til meg etterpå fordi dere ble utsatt for "uønsket oppmerksomet" bare fordi dere vifter med kondomene deres ute på byen. Endret 3. april 2008 av waco
Gjest Mia E. Skrevet 3. april 2008 #42 Skrevet 3. april 2008 Om jeg som jente og samboer med en gutt hadde ligget hjemme en kveld å ventet på min kjære og han ikke dukket opp etter en tur på byn med gutta! Timene går og jeg får ikke tak i han. Jeg hadde foretrukket at årsaken var at han ble slått ned bevisstløs i et smug enn at årsaken var at han knulla på en jente han traff på byen!
absinthia Skrevet 4. april 2008 #43 Skrevet 4. april 2008 Om jeg som jente og samboer med en gutt hadde ligget hjemme en kveld å ventet på min kjære og han ikke dukket opp etter en tur på byn med gutta! Timene går og jeg får ikke tak i han. Jeg hadde foretrukket at årsaken var at han ble slått ned bevisstløs i et smug enn at årsaken var at han knulla på en jente han traff på byen! Psst.. kan du ikke heller si at du hadde foretrukket at han hadde blitt voldtatt av syv kosovoalbanere.. fordi det hadde blitt så mye lettere for deg. Å bli slått ned er jo tross alt ingenting mot en voldtekt.
Harlekin Skrevet 4. april 2008 #44 Skrevet 4. april 2008 Jeg skjønner ikke hvorfor man på død og liv skal finne "det som er verst" av voldtekt og utroskap. Det er da forferdelige ting begge deler! Det er helt sikkert forskjellig fra forhold til forhold hva de involverte synes er verst.
Gjest Mann på 43 Skrevet 4. april 2008 #45 Skrevet 4. april 2008 Om jeg som jente og samboer med en gutt hadde ligget hjemme en kveld å ventet på min kjære og han ikke dukket opp etter en tur på byn med gutta! Timene går og jeg får ikke tak i han. Jeg hadde foretrukket at årsaken var at han ble slått ned bevisstløs i et smug enn at årsaken var at han knulla på en jente han traff på byen! Du kødder? Jeg unner da ikke et menneske jeg elsker å bli slått bevistløs eller voldtatt. Om han/hun er utro er det i allefall et valg de foretar seg. Ja, det gjør JÆVLIG vondt, men jeg ønsker da ikke noen som er/var det kjæreste i livet vondt allikevel.
Gjest Gjest Skrevet 4. april 2008 #46 Skrevet 4. april 2008 Jeg nekter ikke for at jeg ikke har lest alle innleggene her, fordi det har jeg ikke, men till TS: Hvis hun har blitt voldtatt, så vil det ta lang lang lang LANG tid igjen før hun vil ha sex med deg. Har hun vært utro, så er det derimot du som bestemmer (mesteparten) om forholdet er noe å satse videre på. Hvis du bestemmer deg for å satse videre, så vil dere fortsatt leve i ett forhold med intimitet. Hva vil DU forholde deg til? Å være sammen med en som har blitt krenket på værst mulig måte, for så å hate sin egen kropp så mye at hun ikke har lyst på sex? Eller vil du ha en dame som har gjort noe dumt, men angrer og fortsatt har lyst på deg? Det du skriver i starten av tråden er heeeelt sinnsykt drøyt. Jeg er så glad for at du ikke representerer gjennomsnittsmannen. Jeg har ALDRI hørt/lest noe så sykt før i hele mitt liv. Jeg er rett og slett målløs (og edru).
waco Skrevet 5. april 2008 Forfatter #47 Skrevet 5. april 2008 (endret) Mann 43, jeg skjønner ikke hvorfor du ikke prøver å legge godvilja til å heller forstå hva mia mener i stedet for å latterliggjøre folk som kanskje tenker tankerekker lengere enn deg selv? Det å gå på byen, og slenge med leppa, og kanskje fremprovosere slossing med ukjente på fylla leger seg selv ganske fort. Om en får en blåmerke eller to så tåler man det. Hvis for eksempel kona di blir gravid med nabomannen din, og sier at det er du som er faren slik at du må betale barnebidrag for en annens unge, - ja det kan være konsekvens av utroskap, og for deg så er det bare noe man "jaja sånt skjer og ferdig med det". Jeg hadde ikke akseptert at kona/dama/samboeren min var sånn, men kanskje du hadde det, men heldigvis er det lov å være forskjellig i dette land. Endret 5. april 2008 av waco
Gjest Mann på 43 Skrevet 5. april 2008 #48 Skrevet 5. april 2008 Mann 43, jeg skjønner ikke hvorfor du ikke prøver å legge godvilja til å heller forstå hva mia mener i stedet for å latterliggjøre folk som kanskje tenker tankerekker lengere enn deg selv? Det å gå på byen, og slenge med leppa, og kanskje fremprovosere slossing med ukjente på fylla leger seg selv ganske fort. Om en får en blåmerke eller to så tåler man det. Hvis for eksempel kona di blir gravid med nabomannen din, og sier at det er du som er faren slik at du må betale barnebidrag for en annens unge, - ja det kan være konsekvens av utroskap, og for deg så er det bare noe man "jaja sånt skjer og ferdig med det". Jeg hadde ikke akseptert at kona/dama/samboeren min var sånn, men kanskje du hadde det, men heldigvis er det lov å være forskjellig i dette land. Jeg har da ikke noe i mot hva mia tenker, men må da ha lov til å ha egne meninger. Selv om de ikke er lik dine, så kan de jo kanskje være reflektert uansett. Eller tror du at du er den eneste i verden som klarer å se konsekvenser? Ellers er nå eksempelet med at jeg må betale barnebidrag for en annens unge ganske søkt. Jeg ville ellers ikke akseptert utroskap, men ønsker da ingen annen noe vondt i stedet. Jeg har sett hvordan voldtekt kan prege ei jente, og det ønsker jeg ingen.
Gjest vimselot Skrevet 5. april 2008 #49 Skrevet 5. april 2008 Jeg driver å diskuterer med noen jenter på en annen tråd. Helt innlysende enkle ting er tydeligvis vanskelig å forstå for de. Men uansett. Hvorfor ser ikke jenter likheten mellom vold og utroskap? Kan man si at utroskap er mindre forrående, mindre brutalt, mindre krenkende, mindre overgrep, mindre mistillit eller mindre nedverdingende enn vold? Jeg ville mye heller og det har jeg skrevet tidligere, - mye heller foretrukket at for eksempel dama mi ble voldtatt kontra at hun hadde vært utro. Nå er ikke jeg den eneste i verden som tenker sånn. Utroskap er verre enn voldtekt, - beviset ligger i de flere hundre kvinner som skjuler utroskapen sin fordekt som voldtekt hvert eneste år. Utroskap svir, men hvis dama/mannen er utro, er man fri til å gå sin vei og ut av forholdet. Med konsekvens vanskelig mht til tillit til andre igjen og kanskje også ganske forvirret, såret og alt det der. Men om dama di blir voldtatt, blir du også voldtatt, mentalt. De fleste menn, har jeg lest, berøres sterkt etter en voldtekt. Dersom man ikke er helt pervo da, men da er man jo syk. Tror ikke flere hundre kvinner skjuler utroskap med fordekt voldtekt. Det er jo mye lettere å la være å fortelle det. Når man leser at i f.eks. Sverige har hvert 4. eller 5. barn i et forhold/ekteskap en annen far enn mannen som intetanende trur han er bio.far, forteller det jo mye om kvinnens evne til å lyge og forestille seg, også når barn er blandet inn og mister retten til å kjenne sin egentlige bio.far m.m. Hva ville du selv foretrukket: å komme hjem til dama di og fortelle at du dessverre var utro eller at du ble voldtatt av en gjeng ved Akerselva? Og hva ville hun foretrekke, trur du? Ingen av delene selvsagt, men utroskap kan glemmes. Det kan aldri en voldtekt og de fleste opplever pst (post-traumatisk-stressyndrom). Tror ikke så mange lyger på seg en voldtekt. Da er de så knappe i hodet at forholdet kanskje ikke er noe å satse på likevel. Hvorfor lyge når man bare kan la være å fortelle noe... Dessuten trudde jeg de fleste oppegående voksne kan glemme et lite sidesprang, selv om jeg vet det er delte meninger om det, om man skal fortelle osv. Jeg mener man skal la være å si noe, selv om det er jævla vanskelig å holde maska og late som om det var en vanlig venninnekveld...hvorfor plage samboeren med det om det bare skjedde en gang. Er i mot utroskap i teorien, men i praksis vet jeg ikke...
cilipili Skrevet 5. april 2008 #50 Skrevet 5. april 2008 Problemstillingen her er i utgangspunktet idiotisk! Spurte mannen min om dette, og han ble direkte forferdet. Og mente det på ingen måte kan sammenlignes. Men hvis det måtte sammenlignes ville han heller at jeg var utro. Voldtatt har jeg blitt så han vet hvordan det føles. Heldigvis har jeg en mann som setter min lykke og trygghet veldig høyt!
Gjest Gjest Skrevet 5. april 2008 #51 Skrevet 5. april 2008 Jeg har vært utro og jeg fortalte det til min mann. Om jeg ikke hadde ønsket å ta anvar for utroskapen hadde jeg 1. holdt kjeft om det. 2. holdt kjeft om det. Det alternativet jeg opplever at ts skisserer,-å si at det var en voldtekt, hadde ikke vært aktuellt fordi -det var ingen traumatisk opplevelse -jeg kan ikke gråte, hyperventilere og skjelve på kommando. Jeg nekter å tro at kvinner som er utro prøver å dekke over utroskapen ved å si at det var en voldtekt. Synes jeg ser det "du, ehh...ble visst voldtatt i natt jeg. Hva skal vi lage til middag i dag?" Det krever en oscar i skuespillerprestasjon over lengre tid for å fake de psykiske og fysiske ettervirkningene etter en oppdiktet voldtekt. Jeg hadde ikke klart å gråte meg i seng i 6 mnd eller ta av 10 kg på rappen. Å late som en får sosial angst i tillegg slik at en før sosial jente holder seg innendørs det neste året hadde jeg heller ikke klart,-bare for å slippe å ta ansvar for utroskap. Ergo tror jeg ikke noe på at mange utro kvinner gjør dette.
cilipili Skrevet 5. april 2008 #52 Skrevet 5. april 2008 Jeg nekter å tro at kvinner som er utro prøver å dekke over utroskapen ved å si at det var en voldtekt. Synes jeg ser det "du, ehh...ble visst voldtatt i natt jeg. Hva skal vi lage til middag i dag?" Det krever en oscar i skuespillerprestasjon over lengre tid for å fake de psykiske og fysiske ettervirkningene etter en oppdiktet voldtekt. Jeg hadde ikke klart å gråte meg i seng i 6 mnd eller ta av 10 kg på rappen. Å late som en får sosial angst i tillegg slik at en før sosial jente holder seg innendørs det neste året hadde jeg heller ikke klart,-bare for å slippe å ta ansvar for utroskap. Ergo tror jeg ikke noe på at mange utro kvinner gjør dette. Veldig enig!!!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå