gravid og sjalu

[Gjest ts]

er gravid i 4.mnd.

Nå skulle alt vært roesenrødt og vi skulle hatt det tipp topp i forholdet, men slik er det en gang ikke.... Vondt å måtte innrømme, men sånn er det.. Redd for å få hets nå, men skriver dette mest for å få råd til hvordan redde forholdet..

Jeg har plutselig begynt å slite med voldsom sjalusi og dette medfører tillittsproblemer ovenfor min kjære.. Det medfører i masse mas fra min side, skepsis og stort behov for bekreftelse. Var noe sjalu også før graviditeten, men det er først nå det virkelig har "tatt av"..

Bedre blir det ikke av at han faktisk har endret seg nå.. vært på noen fester, møtt jenter gjennom felles bekjente og har nå kontakt med spes en på facebook og mobilen.. jeg avslørte selvsagt at han skjulte hennes nummer på mobilen.. det i redsel for at jeg skulle klikke... men hans skjuling av ting svekket bare tillitten ennå mer og jeg måtte finne ut om der var noe mer mellom disse... har jeg igrunnen rett til å sjekke opp min kjære for utroskap før der er synlige bevis, ikke bare skjuling av meldinger... Viste seg at de bare er venner.. men ille at jeg sjekket det opp og føles ikke bedre..

Han er grundig lei meg.. føler seg fanget av meg.. han sier ting til meg for å såre meg og innrømmer etterpå at de var feil..

hva gjør jeg med meg selv for å først og fremst øke tillitten i forhold til han. Hvordan dempe sjalusifølelsen? noen som har hatt det sånn selv... ? vil ikke miste han.. men om han trenger frihet.. hvor mye skal jeg godta?

[Gjest Gjest]

Føler med deg. Det er ikke noe ok å være gravid med en partner som oppfører seg slik.

Tror du han blir med på familievernkontoret hvis du foreslår det? Det kan hjelpe å prøve å løse disse problemene sammen med en objektiv fagperson.

Klem til deg!

[Gjest Gjest]

Føler med deg. Det er ikke noe ok å være gravid med en partner som oppfører seg slik.

Tror du han blir med på familievernkontoret hvis du foreslår det? Det kan hjelpe å prøve å løse disse problemene sammen med en objektiv fagperson.

Klem til deg!

Har selv hatt en sjalu kjæreste og det unner jeg ingen. Det er ingenting som får følelsene mine til å dabbe av enn mangel på tillitt. Jeg er mann, men har vokst opp og har mange jentevenninner. I en slik situasjon hadde jeg nok tilbrakt mye tid sammen med disse, mest av alt for å forstå deg men også får å få noen gode pauser.

Jeg har ikke vært utro og ser meg aldri i denne situasjonen, men du konne nok ha mistenkt det.

[Gjest Gjest_smiley_*]

Vel, jeg synes jo han oppfører seg litt dårlig og jeg da. Det er litt merkelig å feste MER når dama er gravid og man snart blir en familie, og å treffe andre jenter på den måten du beskriver synes jeg ikke er ok.

Nå er det desverre slik at når man er gravid så raser hormonene i kroppen og man blir kanskje ikke helt seg selv. dette er forferdelig og ikke så mye man kan kontrollere. For noen er dette et stort problem, for andre ikke fullt så ille. Men uansett burde din kjære vise forståelse for dette mener jeg.

Men jeg lurer som sagt på hvor hans prioriteringer i livet ligger når han plutselig fester mer, og pleier nye, kvinnelige bekjentskaper.

kan du ikke ta en rolig prat med han, eller skrive brev, for å fortelle hvordan du føler det?

Dere skal stifte familie, og prioriteringene hans burde ligge i heimen.

[Gjest Gjest]

Helt enig med Smiley-gjesten over.

[Gjest gjest_mia]

Jeg tror egentlig hans reaksjon kan vaere litt naturlig, jeg kjenner selv menn som har begynt aa feste mer naar samboeren var gravid for foerste gang - rett og slett fordi det er en stor paakjennelse aa skulle bli far! Noen takler dette med aa ta litt "pause" fra alt som skjer, smaa virkelighetsflukter, feks ved aa feste og drikke mer enn vanlig. Samboeren min sier han hadde nok reagert paa samme maaten! Det skaper veldig mange foelelser aa skulle bli foreldre for foerste gang, og naar man er mann har man ennaa mindre kontroll over det som skjer enn naar man er kvinne og kjenner det nye livet inni seg. Noen menn foeler seg kanskje litt utenfor og hjelpesloese. Samtidig kan de nok ha oeyeblikk der de lurer paa om de er helt klare for det som skjer, selv om de egentlig er klare. Din kjaere har sikkert bare et behov for aa trekke seg litt tilbake av og til, og kontakter han har med andre damer er mest sannsynlig fullstendig overfladiske. Jeg tipper han kommer til aa bli "normal" igjen ganske snart, og at det bare er en liten periode at det er saann. Og at etterpaa, naar dere begge har vennet dere til aa skulle bli eller vaere foreldre, tror jeg ganske sikkert at dere kommer til aa komme mye naermere hverandre igjen

[Gjest TS]

Tusen takk for svar..

Det var mye klokt å hente fra det som dere skriver.. Og det er mye enklere å tenke klart når jeg leser andres svar - sånn som når dere skriver til meg her nå..

Jeg er full av hormoner, det innrømmer jeg lett og disse hormonene får det til å renne noe over for meg.. Har en pitteliten kul på magen og i tillegg til å trenge støtte og forståelse, så behøver jeg også en bekreftelse på at "jeg er den rette og eneste ene"... Denne biten synes jeg hangler litt nå..

Er hjemme noen dager fra jobben nettopp pga mye stress i kroppen, noe som har framprovosert en liten blødning.. Mye stress på jobb pluss hjemme fikk det til å renne over hos meg.. blir jo ekstra god tid til å tenke og gruble, men slik kommer jeg jo ingen vei.. Sendte min kjære tekstmelding tidligere i dag, men ennå ikke fått tilbakemelding. Ærlig talt behøver jo ikke det ha noen som helst betyding, men jeg begynner jo å tenke : " hadde det vært hun som skrev, så hadde han da garantert svart med en gang..".. For det er så mye mer spennende enn meg.. Kjipt å føle seg utgått på dato og ikke bra nok.. Forstår?

Kjøpt selvbruning og nytt undertøy samt fresh zara - mammabukse i dag. MÅ finne en måte å føle meg litt bedre nå, så måtte ut en tur i stad og fikse dette..

Jeg tror nok, som du "gjest - Mia" skriver, at han har fått et lite sjokk her nå.. At det sikkert er en periode han er inni og han må venne seg til tanken.. Selv om dette var planlagt, så skjedde alt veldig fort når det først skjedde. tror vi begge hadde ventet oss litt lenger prøvetid men sånn er det jo bare.

Det ideelle er vel bare om jeg lar han "rase fra seg" nå med litt festing og teksting med denne nye venninnen (møtt gjennom bekjente på fest) og så får jeg bite i det sure eple og holde sjalusien min for meg selv?!

Forstår det ikke er sexy med sjalu jenter, men det er heller ikke enkelt å være den som sitter her og ruger og ser på det som skjer.. Det er et fellesprosjekt jeg bærer på og da er det veldig bittert å sitte alene med tanker nå og la han få fly rundt.. ikke helt lett det her..

Klump i halsen og vond følelse i magen.. sjalusien er her og jeg vet ikke helt hvordan jage den på dør...

Tar gjerne i mot flere råd og synsvinkler på situasjonen min.. Er alene hjemme her i kveld og tenker å bruke tiden til å reflektere over hva jeg må gjøre for å få det bedre NÅ..

[Nabodama]

er gravid i 4.mnd.

Nå skulle alt vært roesenrødt og vi skulle hatt det tipp topp i forholdet, men slik er det en gang ikke.... Vondt å måtte innrømme, men sånn er det.. Redd for å få hets nå, men skriver dette mest for å få råd til hvordan redde forholdet..

Jeg har plutselig begynt å slite med voldsom sjalusi og dette medfører tillittsproblemer ovenfor min kjære.. Det medfører i masse mas fra min side, skepsis og stort behov for bekreftelse. Var noe sjalu også før graviditeten, men det er først nå det virkelig har "tatt av"..

Bedre blir det ikke av at han faktisk har endret seg nå.. vært på noen fester, møtt jenter gjennom felles bekjente og har nå kontakt med spes en på facebook og mobilen.. jeg avslørte selvsagt at han skjulte hennes nummer på mobilen.. det i redsel for at jeg skulle klikke... men hans skjuling av ting svekket bare tillitten ennå mer og jeg måtte finne ut om der var noe mer mellom disse... har jeg igrunnen rett til å sjekke opp min kjære for utroskap før der er synlige bevis, ikke bare skjuling av meldinger... Viste seg at de bare er venner.. men ille at jeg sjekket det opp og føles ikke bedre..

Han er grundig lei meg.. føler seg fanget av meg.. han sier ting til meg for å såre meg og innrømmer etterpå at de var feil..

hva gjør jeg med meg selv for å først og fremst øke tillitten i forhold til han. Hvordan dempe sjalusifølelsen? noen som har hatt det sånn selv... ? vil ikke miste han.. men om han trenger frihet.. hvor mye skal jeg godta?

Når en er gravid, så er ofte ikke selvfølelsen helt på topp. En forandrer seg mye i kroppen, både utseendemessig, i og med at en plutselig får mage, og med at en er hormonelt ute av balanse.

Derfor burde det være 1 pri å støtte opp om en gravid partner.

Det synes jeg han er dårlig på!

Det å skaffe seg nye jentevenner, som en begynner å ha mye skjult kontakt med er rett og slett dårlig gjort i en slik situasjon, så jeg skjønner godt at du reagerer.

Når han i tillegg sier han er lei av deg(!....hvem sier sånt til en gravid kjæreste??? ), og sier ting for å såre deg, så er det jammen ikke rart at det kommer vonde tanker.

Hvis du skal øke tilliten til ham, så burde jo han også gjøre en innsats? Å ha mye kontakt med en spesiell jente, ville ikke fått tilliten min til værs, akkurat. Så etter min mening burde han droppe det nå. Greit at de er venner, men dette er etter hva jeg skjønner et nytt vennskap, og han holder deg utenfor. Skal han gjøre deg trygg, bør du ihvertfall kunne møte denne venninnen, og inkluderes i stedet for å stenges ute.

[Gjest Gjest]

Trådstarter, du høres ut som en snill person som jobber for å komme over sjalusien, jobber med deg selv for å forbedre situasjonen for dere begge.

Jeg synes godt du kan være strengere og sette ned foten når det gjelder dette nye bekjentskapet. Kall meg vrang, men gravid eller ikke, hormonell eller ikke, ville jeg ikke godtatt dette.

Kanskje han må knyttes nærmere til graviditeten din for å ville involvere seg selv mer? Det er som du sier et fellesprosjekt du går og bærer på alene. Det skal ikke være slik. Ikke at han må sitte dagen lang og massere føttene dine - men hva med å "bygge rede"? Kanskje han kan få ansvaret for barnets soveplass? Det praktiske med å male rommet, eller innrede det, snekre krybbe, ettellerannet lignende?

Lykke til med alt

[Gjest TS]

Takk jenter!

Får tårer i øynene her, men kan også gjerne komme av hormoner, skal ikke mye til

Det hører også til historien at jeg ble helt fjern da jeg oppdaget at han snakket med en han mente han ikke hadde kontakt med.. Sa det var for å skåne meg, i og med jeg er så sjalu, for jeg ville jo tro der var noe mer på gang.. MEN i og med det ble skjult for meg, så måtte jeg snakke med henne igår. vet det er galt å gjøre det men måtte konfrontere henne med spørsmålet: "hva gjør dere sammen, vet du om meg, bare venner eller mer?".. Ble litt styr men hun svarte meg og beroliget meg med at de bare snakket sammen.. parallelt med at hun sendte meldinger til min kjære og fortalte hva jeg drev med... Men til slutt : jeg godtok henne.. så lenge de bare ER venner...

Snakket med min kjære på telefon nå. han jobber sent i dag..

Han har meldet med henne og "unnskyldt min oppførsel, håper ikke hun tok seg nær av det"blablabla... Den som "tok seg nær" av noe her er jo MEG.. jeg ble lurt, holdt utenfor.. ok, om det var for å "skåne" så er det vel feil framgangsmåte?

Uff.. nå ble det mye om det her...

Jeg blir så frustrert.. føler for å lese alle meldingene hun og han sender mellom hverandre.. redd jeg kommer til å mase, for dette trigger meg nå som jeg sitter her og er gravid og litt ensom..

Min kjære har desverre ikke mange kompiser. Han vokste opp et annet sted og da familien flyttet hit da han var ca 13 år, fikk han etterpå problemer med å finne seg tilrette og finne nok venner..

Vi møttes da han var 19 år. ingen av oss hadde "tullet mye rundt" og fort ble det seriøst mellom oss... Nå, nesten sju år etter er vi sammen fremdeles og venter barn.. Nå virker det som om han plutselig føler han har "mistet" denne tulletiden..Den muligheten til å flørte med andre, ha åpenhet osv. og alt dette kom etter at jeg ble gravid..

I bunn så ligger vel redselen for å miste han jeg er mest glad i.. redsel for at han ikke lenger skal elske meg.. For jeg ER ikke så spennende lenger , men hvem kan da vel være det i alle år... hun "venninnen" er sikkert så mye mer spennende enn meg nå.. mer pirrende få sms av enn fra meg.. sånne ting jeg tenker...

[Dalila]

Ærlig talt!

Kanskje denne mannen heller skal fokusere på sin gravide kjæreste enn på nye venninner og festligheter?????

Ser til min forbløffelse at noen over her skriver at man må ha forståelse for at det å skulle bli far er en påkjenning og at man må godta sånne "reaksjoner"...

Excuse me? Hvis det er noen som møter påkjenninger så er det vel den gravide selv, og det er tross alt ikke noe prosjekt som hun skal takle alene?

[Alice Ayres]

Ærlig talt!

Kanskje denne mannen heller skal fokusere på sin gravide kjæreste enn på nye venninner og festligheter?????

Ser til min forbløffelse at noen over her skriver at man må ha forståelse for at det å skulle bli far er en påkjenning og at man må godta sånne "reaksjoner"...

Excuse me? Hvis det er noen som møter påkjenninger så er det vel den gravide selv, og det er tross alt ikke noe prosjekt som hun skal takle alene?

Så enig, så enig. Joda, han opplever kanskje panikk ved det å skulle bli far, men det er forklaringer, ikke unskyldninger. De har begge valgt dette, og jeg kunne godt tenkt meg å gå ut og lufte vettet noen ganger da jeg gikk gravid, men det var jo liksom ikke et alternativ.

Jeg mener ikke at de begge skal sitte der å sture, men barnefar må helt klart ta seg sammen her og "manne" seg opp.

[Gjest TS]

Nei jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal ta tak i dette jeg..

sittet og tenkt i hele ettermiddag.. klumpen er i magen og jeg føler for å overvåke kjærestens mobil.. Ser meg i speilet, er misfornøyd. Fikset meg på badet, tok ikke lang tid før jeg følte meg "for dårlig" igjen.. Føler ikke for å spise for er ikke sulten, men skal da klare få i meg noe.. Herregud hva skjer med meg? det er så nydelig å være gravid. nå som jeg først er det skulle jeg ønske at jeg virkelig var svært lykkelig....

Var inne på hans facebook profil.. enda en ting som er "feil", men måtte sjekke ut hennes profil.. får jo ikke gjort det på egen profil....

Hun har bilde der hun kysser min kjære på kinnet som sitt profilbilde....

Et forhold må mye være basert på tillitt og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare gjennopprette den uten å gjøre noe veldig med denne saken..

Overdriver jeg?

[Alice Ayres]

Nei jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal ta tak i dette jeg..

sittet og tenkt i hele ettermiddag.. klumpen er i magen og jeg føler for å overvåke kjærestens mobil.. Ser meg i speilet, er misfornøyd. Fikset meg på badet, tok ikke lang tid før jeg følte meg "for dårlig" igjen.. Føler ikke for å spise for er ikke sulten, men skal da klare få i meg noe.. Herregud hva skjer med meg? det er så nydelig å være gravid. nå som jeg først er det skulle jeg ønske at jeg virkelig var svært lykkelig....

Var inne på hans facebook profil.. enda en ting som er "feil", men måtte sjekke ut hennes profil.. får jo ikke gjort det på egen profil....

Hun har bilde der hun kysser min kjære på kinnet som sitt profilbilde....

Et forhold må mye være basert på tillitt og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare gjennopprette den uten å gjøre noe veldig med denne saken..

Overdriver jeg?

Nei, du overdriver ikke. Dette er respektløst og i beste fall ubetenksomt av kjæresten din. I værste fall er det direkte ondskapsfullt. Det er du som skal være hans førstprioritet nå, og ikke henne som han flørter med.

Ta en prat med han, hvor du har forberedt deg på flere scenarioer. Jeg synes du er i din fulle rett til å be han avslutte kontakten med denne dama, om ikke av annen grunn at det er sinnsykt respektløst av han.

[Gjest TS]

Snakket litt med han i kveld.. Han har sendt henne sms i dag.. sett det på telefonen hans men både meldig(er) inn og ut fra/til henne er slettet.. Han sier det er for å "skåne" meg.. At det ikke var vits jeg snek og leste det. Men han skal , i følge han ha skrevet noe lignende : beklager at kjæresten kontaktet deg og spurte deg ut i går, hun er veldig sjalu nå som hun er gravid og skrevet at vi har det bra sammen og venter barn og de ikke kan ha slik kontakt.. Hun skal ha svart blandt annet at hun forstår..

Jeg får da bare stole på det?

finner jo ut om det skjer noe mer....

Men hadde vært så mye enklere om han ikke hadde slettet de meldingene, men latt meg se de om de var så uskyldige som han vil ha det til.. jaja... nå er jeg litt voldsom kanskje.. gravid og hormonell, jeg vet.. Vært litt mye de siste dagene, godt jeg er hjemme og får slappet av for tiden. sykemeldt liten tid.....

Takk for støtte til dere som viser forståelse for situasjonen..

Jeg får vel bare jobbe med tillitten til min kjæreste skal vi klare oss som foreldre sammen.. vil så gjerne det skal fungere...

[Gjest Gjest_smiley_*]

Jeg tror egentlig hans reaksjon kan vaere litt naturlig, jeg kjenner selv menn som har begynt aa feste mer naar samboeren var gravid for foerste gang - rett og slett fordi det er en stor paakjennelse aa skulle bli far! Noen takler dette med aa ta litt "pause" fra alt som skjer, smaa virkelighetsflukter, feks ved aa feste og drikke mer enn vanlig. Samboeren min sier han hadde nok reagert paa samme maaten! Det skaper veldig mange foelelser aa skulle bli foreldre for foerste gang, og naar man er mann har man ennaa mindre kontroll over det som skjer enn naar man er kvinne og kjenner det nye livet inni seg. Noen menn foeler seg kanskje litt utenfor og hjelpesloese. Samtidig kan de nok ha oeyeblikk der de lurer paa om de er helt klare for det som skjer, selv om de egentlig er klare. Din kjaere har sikkert bare et behov for aa trekke seg litt tilbake av og til, og kontakter han har med andre damer er mest sannsynlig fullstendig overfladiske. Jeg tipper han kommer til aa bli "normal" igjen ganske snart, og at det bare er en liten periode at det er saann. Og at etterpaa, naar dere begge har vennet dere til aa skulle bli eller vaere foreldre, tror jeg ganske sikkert at dere kommer til aa komme mye naermere hverandre igjen

Ja, uff, stakkars mann. Han må jo få ture frem som han vil så lenge han har en forklaring stakkar. Og vi kvinner får jo ikke panikk og skal bare være forståelsesfulle for mennenes panikk, rare og til tider håpløse oppførsel, mens vi skal holde hodet kaldt og er SÅ klar for alt som kommer.....

Ærlig talt, dette er bare tull. Jada, det er greit at man kanskje får litt "panick" av tanken på å få barn, men det gjør sikkert hun og, i tilegg til alle forandringene med kroppen og hormonene. Så jeg synes det er på tide at han tar seg sammen og oppfører seg som en voksen mann. Synes veldig mange unnskylder noen menns håpløse oppførsel med alt mulig rart, mens vi kvinner skal være så fortsåelsesfull og tåle alt. Sludder sier jeg. På tide at menn (mannen) tar litt ansvar for sin egen oppførsel.

[Dalila]

Til TS:

Hvis det er noen som har ting å jobbe med her så er det nok kjæresten din... Du høres veldig reflektert ut, og jeg tror ikke du hadde hatt et problem med tillit, hvis han hadde vist seg fra en voksnere side.

At han har behov for å "avreagere", "rase fra seg" og ta en pause fra forhold og graviditet er noe HAN må jobbe med.

Såvidt jeg kan huske så kunne jeg godt tenkt meg å "flykte" litt og "ta en pause" selv under graviditetene, men som bærer av et barn så er jo det ganske vanskelig. At han er mann og tilfeldigvis ikke bærer barnet selv gir ham ikke rett til å svikte deg som må stå løpet ut uansett...

[Gjest gjest_mia]

Vil bare si at det jeg skrev om at jeg tror det kan vaere en litt naturlig reaksjon for noen menn aa reagere med aa feste mer naar det skjer en saa stor omveltning i livet som det aa skulle vaere far, saa mente jeg absolutt ikke aa unnskylde mannen og si at du skal finne deg i hva som helst. Det var en mulig forklaring paa noe av det han gjoer, ingen unnskyldning, og jeg tenkte det kanskje kunne berolige aa vite at det fins andre menn som reagerer litt paa samme maaten, men som ikke av den grunn er utro eller tenker paa aa finne en annen. I deres situasjon virker det derimot som om det har gaatt litt lenger enn vanlig, og at dere kom inn i en ond sirkel. Din reaksjon (sjalusi) ble forsterket av hans reaksjon som ble igjen forsterket av din reaksjon, osv. Jeg har ikke noen konkrete raad for hvordan dere kan komme ut av denne, men jeg er helt enig med de som sier at han maa ta seg sammen. Han trenger aa forstaa at i denne situasjonen trenger du ham mer enn noen gang. Dere er sammen om det som skjer, han maa ta inn over seg tingene og bli voksen rett og slett. Han har en jobb aa gjoere for aa gjenvinne tilliten hos deg, det det haaper jeg han holder paa aa forstaa!

[Gjest gjest_mia]

Forresten, jeg trekker det med ond sirkel. Noe av det kan nok sikkert ha med det aa gjoere, som aa skjule ting som ikke betyr noenting viss du er unormalt mye sjalu (selv om han selvsagt ikke burde det), men aa ha saa mye kontakt med en spesiell dame, det kan ikke "forklares" saa enkelt, og det hadde jeg ogsaa reagert paa. Jeg vet at samboeren min har behov for aa gaa ut og drikke og prate med kamerater naar han har ting han maa "faa ut", og det unner jeg han, men jeg hadde blitt saaret om han brukte saa mye tid paa en annen, og spesielt viss han proevde aa skjule det, uansett om jeg var gravid eller ikke. Jeg haaper at han innser at han har oppfoert seg dumt, hjelper deg aa bygge opp tilliten til ham igjen og at det ordner seg for dere! Alle beste oensker.

[Gjest TS]

Tusen takk, igjen!!!

Jeg vet jeg kan ha lett for å blåse opp ting, fra tidligere hendelser, men i denne situasjonen høres det ut som om dere er enige om at dette er uakseptabel oppførsel.

Jeg har nå blitt en liten snik på mobilen hans.. sjekker om de har kontakt og om han prøver å skjule det med å slette meldingene.. finner det nemlig ut uansett jeg... vil ikke være sånn snik lenge, men trenger det en liten stund nå, til hele situasjonen får dabbet litt av.. Han har jo også en jobbmobil, men den er så avansert at jeg ikke engang vet hvordan jeg kommer meg innpå den.. men skal prøve nå etterhvert å slutte spekulere og heller vende blikket framover..

Sagt tydelig i fra til han om hva jeg mener om dette.. tror han har fått det inn nå, men om ikke kommer jeg til å gnåle om det til han ikke har noe annet valg enn å finne en løsning på saken. Er ikke bra om jeg nå går og kjefter om det uten at jeg oppdager mer sms skriving mellom de - kan kanskje bli i overkant mye? Tror han nå vet hvor skapet skal stå i allefall!

Som du mia sier, jeg tror dette er en reaksjon han har i forbindelse med litt sjokk nå som han innser han skal bli pappa.. En plutselig rastløshet.. ikke det at det er en unnskyldning for denne oppførselen, men kanskje en grunn.. Jeg får jo også mine reaksjoner nå.. og de kommer spesielt etter at hans tull..

"jeg føler meg ikke bra nok", "jeg er uatraktiv", "jeg går ut på dato for han".. idiottanker som dukker opp - og som han blir lei av å skulle avkrefte. Må ha mye kos, blir irritert om han ikke svarer på mine SMS (ja jeg vet han jobber, men tenker likevel sånn).. Og tanken : "hjelp hvilken situasjon har vi satt oss i".. dumme dumme tanker hos en som har sett fram til å skulle gå rundt gravid og lykkelig. Han har jo sjansen til å virkelig ta slike virkelighetsflukter, mens jeg kan ikke miste hodet nå som den lille babyen vår vokser seg sterk inni meg.

Men går sikkert over dette også Vet jo hvorfor mine reaksjoner har kommet. Får bare ta tiden til hjelp...