Ingen som interesserer meg jo..

[Gjest Gjest]

Finner ingen jo, og ingen interesserer meg.. skremmende utvikling med tanke på at jeg ikke vil bli alene resten av livet. Har lange forhold bak meg og så mye livserfaring bak meg ( tross ung alder ) at ingen når frem. Kanskje jeg er blitt så kresen at han ikke finnes?

Kanskje jeg rett og slett ikke er klar. Likevel, kjedelig å være alene, vil ha en armkrok. Men, ikke hvem som helst.

[Gjest xx]

nøyaktig samme situasjon her.. hehe

[Gjest Bond]

Det trodde jeg også noen år tilbake, men det skjedde i den mest uventede måten og på et helt umulig sted..

Det er bare å lære å like deg selv nok den tiden du finner den du liker.

[absinthia]

Ja, jeg har det samme problemet.

Antagelig er greia at jeg ikke er klar, men ser ikke for meg hvem som skulle dukke opp og "ta meg med storm" i det hele tatt.

[Gjest Frk.Uhåndterlig]

Du er ikke alene om å ha det sånn, men det vet du vel!

Har 3 venninner som aldri finner den rette, men......

Jeg tror at når man har vært alene såpass lenge så blir man litt sær og kanskje litt kravstor utfra det man vil ha av livsledsager!

Så treffer du en okey fyr, som faktisk er normalt pen, oppfører seg normalt og har det greit sånn økonomisk! Ikke noe mer av noe!

Du liker han men du vil at han skal ha mere enn han kan tilby - og dermed er det du selv som er sær!

Han er okey han - denne nye fyren - men han har ikke det du "drømmer" om....

Det er nok der feilen ligger, at du nå legger lista så utrolig høyt at det egentlig ikke er så mange som passer deg ut fra dine kriterier!

Legg lista lavere, ikke vær kresen og husk at denne "drømmekisen" som er stinn av gryn, leilighet, båt, hytte og hus er en person du aldri har møtt og som vil ta laaaang tid før du evt. møter! Du møter han neppe, og gjør du det så er det ikke sikkert at han er snill og trofast engang!

Finner du deg en ok mann, som er snill og grei med ordnede forhold så er det noe du bør satse på, framfor å vente i evighet på en "drømmemann" som kanskje til syvende og sist er en drittsekk!

Endret 30. mars 2008 av Frk.Uhåndterlig

[Gjest Bond]

Jeg synes absolutt ikke en skulle legge lista lavere. Da du møter mannen som får deg til å føle akkurat 'dette', da har du funnet dette. Å rasjonalisere og legge lista lavere kan jo nesten være desperat (vil ikke virke veldig negativ nå, men fant ikke et bedre ord)?

Jeg synes at kjærlighet er tilfeldig. Det er noe kjemi som kan ikke rasjonaliseres eller beskrives. Da du møter ham, da vet du. Alle listene blir glemt veeeeldig fort

Jeg hadde veldig lang liste og, men da jeg møtet ham, ble det oss. Og han er ganske ulik fra det jeg rasjonelt 'liker', men da det gjelder ham, er det ham jeg liker - i alle måter.

Endret 31. mars 2008 av mrs_bond

[Gjest Frk.Uhåndterlig]

Jeg synes absolutt ikke en skulle legge lista lavere. Da du møter mannen som får deg til å føle akkurat 'dette', da har du funnet dette. Å rasjonalisere og legge lista lavere kan jo nesten være desperat (vil ikke virke veldig negativ nå, men fant ikke et bedre ord)?

Jeg synes at kjærlighet er tilfeldig. Det er noe kjemi som kan ikke rasjonaliseres eller beskrives. Da du møter ham, da vet du. Alle listene blir glemt veeeeldig fort

Jeg hadde veldig lang liste og, men da jeg møtet ham, ble det oss. Og han er ganske ulik fra det jeg rasjonelt 'liker', men da det gjelder ham, er det ham jeg liker - i alle måter.

Jeg mener at man bør legge lista litt lavere dersom man har satt seg for høye idealer i forhold til hva slags mann man vil ha!

Av og til tror jeg at når man har vært alene i... tja, ca 3 år - så blir man vel litt sær da!

Derfor så mener jeg at man bør legge lista litt lavere dersom man har som mål å skaffe en drømmemann som har "ALT"

"ALT", ja da mener jeg sprengt bankkonto, super bil, hytte både ved sjøen og fjellet, gjerne en båt og en villa fin som bare F.....

Da bør man legge lista litt lavere faktisk, fordi dette er å legge lista for høyt!

Det beste er å håpe på en snill og kjærlig mann der penger og status betyr meget lite! Penger er en fordel det, men det er ikke det som betyr noe når man snakker om kjærlighet!

Jeg var selv alene i 3 år jeg og skjønte at min nåværende mann overhode ikke hadde alt dette med "milliarder" rundt omkring - men han hadde kjærlighet å gi meg:) Vi har det sååå fint på det 6 året vi.....

Endret 31. mars 2008 av Frk.Uhåndterlig

[Gjest Bond]

Jeg synes faktisk ikke at man blir sær etter å ha vært alene i 3 år?

Det jeg mente var at det er ingen vits å bli så opptatt med det å være singel eller ikke være singel. Det med å tenke på listene og hva du leter og hva er grunnen at du har vært singel for 3 eller 5 år. Den eneste grunnen en er singel, er fordi en ikke har blitt kjent med den rikige mannen, ikke så mye annet å tenke der og lage lister osv.

Vi kan alle ha 'lista høyt' og velge bort hundre menn, men da kommer den ene og bare tar med storm. De betyr jo bare at listen faktisk eksisterer ikke, det er kjemi en leter etter, da du finner den, da finner du den. Med å starte å tenke på listene og legge dem lavere eller lignende, da kanskje ender du opp i et forhold der du faktisk ikke har vært 110% sikker å starte med. Fordi det å bli i et forhold blir et mål i seg selv.

[Gjest Frk.Uhåndterlig]

Jeg synes faktisk ikke at man blir sær etter å ha vært alene i 3 år?

Det jeg mente var at det er ingen vits å bli så opptatt med det å være singel eller ikke være singel. Det med å tenke på listene og hva du leter og hva er grunnen at du har vært singel for 3 eller 5 år. Den eneste grunnen en er singel, er fordi en ikke har blitt kjent med den rikige mannen, ikke så mye annet å tenke der og lage lister osv.

Vi kan alle ha 'lista høyt' og velge bort hundre menn, men da kommer den ene og bare tar med storm. De betyr jo bare at listen faktisk eksisterer ikke, det er kjemi en leter etter, da du finner den, da finner du den. Med å starte å tenke på listene og legge dem lavere eller lignende, da kanskje ender du opp i et forhold der du faktisk ikke har vært 110% sikker å starte med. Fordi det å bli i et forhold blir et mål i seg selv.

Jeg tror at etter 3 år som singel så har man sine egne vaner og da blir det vanskelig eks. å del morgentimene før jobb med en annen og andre vaner man har lagt til seg som enslig!

Nja, så er det vel også de som er single som ikke bare har seg selv å tenke på - noen har barn dem skal ta hensyn til også når det gjelder ny mann eller ny dame - dersom man bor med et barn eller 5!

Jeg tror at - bare tror - at når man har vært i et forhold ganske lenge så søker man ikke etter det som gikk galt hos den forrige! Da legger man lista litt høyere enn det man var vant med!

Av og til så kan man faktisk legge lista meeeeget høyt, men så finner du drømmemannen "under" denne lista allikevel!

[frøken13]

Jeg har hatt det på samme måte hele livet.

Jeg har vært singel i 4,5 år nå. Og da regner jeg ikke med de to forholdene på henholdsvis 2 mnd og 4 mnd, som egentlig var mer dating enn ordentlige forhold.

Jeg har ikke mange krav til drømmemannen annet enn at han ikke bør være alkoholiker eller rusavhengig, for det har jeg dåååårlig erfaring med. Jeg husker at da jeg var 15 eller sånn spurte mamma meg hvordan jeg ville beskrive drømmekjæresten min, og da svarte jeg "Det vet jeg ikke, for jeg har ikke truffet han ennå" Og det går mer og mer opp for meg hvor riktig det egentlig var.

Da jeg traff min forrige ordentlige kjæreste var han stikk motsatt av hva jeg trodde jeg ville ha, men jeg ble forelska allikevel. Og fra da la jeg vekk alle forestillinger om hvordan drømmemannen skal være, se ut og oppføre seg. Er ikke noe vits i å tenke på det nå, for jeg finner ut hvordan han er når jeg treffer han.

Og jeg er vel kanskje naiv og i overkant romantisk, men jeg tror at når jeg treffer mr.right, da... DA skal verden lære hva kjærlighet er

Gidder uansett ikke være i et forhold bare for å være i et forhold, som ble nevnt over her. Og når ingen jeg møter bringer hjertebank og eufori, så har jeg ikke truffet han ennå

(Når det er sagt, blir jeg ikke skuffet om drømmemannen er litt stor (høy og passe med muskler og bamsete), gjerne mørkt hår, har masse tatoveringer, spiller bass eller trommer og kan reparere en vaskemaskin )

[Gjest Bond]

Jeg tror at etter 3 år som singel så har man sine egne vaner og da blir det vanskelig eks. å del morgentimene før jobb med en annen og andre vaner man har lagt til seg som enslig!

Nja, så er det vel også de som er single som ikke bare har seg selv å tenke på - noen har barn dem skal ta hensyn til også når det gjelder ny mann eller ny dame - dersom man bor med et barn eller 5!

Jeg tror at - bare tror - at når man har vært i et forhold ganske lenge så søker man ikke etter det som gikk galt hos den forrige! Da legger man lista litt høyere enn det man var vant med!

Av og til så kan man faktisk legge lista meeeeget høyt, men så finner du drømmemannen "under" denne lista allikevel!

Ja, jeg mente faktisk også at vi kan ha skyhøy liste, men da kommer den ene som er klart ikke det vi leter etter og er akkurat riktig, så jeg tror vi er nok mer enig enn det virker

Det bare skjer noe i kroppen da vi blir forelsket. Vi glemmer alle fine lister.

Jeg har vært både i et langt forhold og også vært singel for maaaange år - men for en eller annen grunn var det aldri noe problemer med å omstille meg fra den ene til den andre. Jeg vet ikke, kanskje vi er bare forskjellige, noen er mer i rutinene enn andre. For meg har ikke det med morgentimene og lignende absolutt ikke vært et problem. Jeg trodde det skulle komme et eller annet da vi ble samboere, noe problemer eller noe, men har ikke kommet ennå, bodd sammen nå for nesten 4 år (vært sammen lengre) og alt er helt greit.

Da det gjelder å være singel med barn i bildet, det kan ikke jeg uttale om, jeg vet ikke så mye om det, og forhåpentligvis kommer aldri til å vite noe om dette heller

Endret 31. mars 2008 av mrs_bond

[Gjest Frk.Uhåndterlig]

Ja, jeg mente faktisk også at vi kan ha skyhøy liste, men da kommer den ene som er klart ikke det vi leter etter og er akkurat riktig, så jeg tror vi er nok mer enig enn det virker

Det bare skjer noe i kroppen da vi blir forelsket. Vi glemmer alle fine lister.

Lista blir glemt og vi åpner armene for denne karen som har ALT, men ikke så mye av det som står på denne "drømmelisten" vi har brukt så mye tid på!

Så vi er nok enige der ja mrs bond

[Gjest Gjest_eva_*]

Uttykk som "drømmemann- og kvinne" er med på å hause dette opp og lager for store og feil forventninger, mener jeg.

Vi er vel alle helt vanlige hverdagsmennesker når det kommer et stykke, og drømmeprinsen kjører kanskje rundt i en helt vanlig bil, har gjennomsnittsinntekt, eksem på albuen og uspiselige slektninger.

Har brent meg på å ha såkalte smørbrødlister. La vekt på helt feil ting og endte som regel opp med de som ikke var bra for meg. For å ta et eksempel, så var jeg helt hekta på at de ikke måtte drikke, siden jeg er oppvokst med alkoholmisbruk. Men det viste seg da at jeg overså totalt andre sider ved fyren, som at han var kontrollerende og eiesyk.

Så jeg har hvertfall sendt alle lister dit peppern gror.

[B.A.]

Ingen jeg har møtt til nå som har interessert meg på det nivået det er snakk om her nei. Skjønner godt hva du mener, men jeg tror at en dag så treffer jeg nok en som gjør at jeg føler det er riktig og da vet jeg det. Stresser ikke med å finne en kjæreste for jeg er veldig glad i singellivet

Tror alle har en eller annen slags liste på hvordan de vil at en partner skal være, men det er jo bare en skisse da, ikke et endelig utkast.

[Teriyaki]

Kan godt være at du ikke er klar ja.

Da jeg møtte han jeg er sammen med nå, var jeg overhode ikke klar for noe forhold. Jeg hadde akkurat innsett hva slags ødeleggende livsstil jeg hadde hatt de siste månededne (var en smule løs på trden), så trengte tid til å komme meg. Han ble forelsket i meg, men jeg ikke i han.

Dermed møttes vi ikke på en og en halv måned. Men når vi møttes igjen, ble jeg straks forelsket i han, for da hadde jeg fått tid til å komme meg ut av den onde sirkelen jeg hadde vært i, og jeg hadde lært å like meg selv igjen.

Nå er ikke en og en halv måned noenting i forhold til nesten tre år da, men kan likevel hende at det er det som er årsaken.

[Gjest Gjest]

Er bare det at da jeg var 19 år møtte jeg en mann som jeg hadde ett forhold til i nesten 3 år ( var samboere ) det varte ikke, men da det varte var det basert på ekte kjærlighet ( hvertfall fra min side, hans på begynnelsen i hvertfall ...

de andre forholdene jeg har hatt har ikke vært basert på så sterke følelser, lurer på om det var sunt i det hele tatt, var ung og naiv og gav alt av meg selv, nesten litt utslettende. Nå vet jeg bedre, men drømmer likevel om å treffe en mann en gang der "jeg føler ekte og med hele meg". Vet ikke om det kan skje igjen, første gang var jo jeg veldig uskyldig og naiv.

Lager ikke lister, men vet hva jeg vil ha. Det går bare på vanlige ting som ikke rus/psykriatri problemer, en som er vanlig oppegående, har en jobb og gå til og som liker å finne på noe, godt humør som meg.. synes ikke det er for mye å forlange, her går det hvertfall ikke på mataralisme for å si det slik;) og så liker jeg meg selv:) hi hi..

men men, finner ingen som interesser så da så

[{Pepita}]

Det er vel ikke noe poeng å ha en kjæreste bare for å ha en kjæreste, selv om man har vært singel aldri så lenge.

Når dèt er sagt, så er det fullt mulig å ha så høye krav til en fremtidig partner at det er helt urealistisk å finne noen som passer inn.

DA bør man kanskje gå noen runder med seg selv etterhvert og tenke over om det for enhver pris er tvingende nødvendig å ha absolutt alle disse kravene. For den perfekte finnes jo ikke uansett, og perfekt det er man jo sjelden selv heller.

[Gjest Gjest]

Jeg for min del har ennå til gode å møte en helt normal kar....altså havner de alltid ganske høyt på lista (selv om jeg gjerne skulle ha truffet en normal - men de vil ikke ha meg)

[Envy]

Her var d mye frem og tilbake

Jeg tror det jeg, selv om jeg analyserer og tenker og lurer hele tiden -at man kan ikke analysere og tenke seg frem til dette. Jeg tror ikke man skal legge lista hverken her eller der. I løpet av hele livet kommer og går det mennesker hele tiden. Hver eneste dag er en ny mulighet til å møte nye, intressante mennesker!

Så grip dagen, dra ut, møt folk, vær med venner, vær glad i deg selv! :-D

Vet at det ikke alltid er like lett å tenke at han dukker opp etterhvert, men jeg skal garantere at en eller annen gang dukker han opp, helt av seg selv

.. og da vet du det!

[Gulphild]

Tror kanskje det har litt med dette å gjøre at du er så håpløst singel

http://www.dagbladet.no/dinside/2008/02/08...ments_container