Lei meg

[Gjest Gjest]

Jeg er så utrolig lei meg..... Oppgitt. Jeg har vært sammen med kjæresten min i 4 mnd. nå, og alt har vært veldig fint. Han har vist veldig mye interesse, og vært engasjert i fra begynnelsen av. Men i det siste har det liksom dabbet litt av..... Han tar ikke like mye kontakt som tidligere, og jeg tolker det som om han er lei av meg. Nå er jeg redd for å ta kontakt med ham, i fare for å bli oppfattet som masete. Vet selv hvordan det kan være når noen tar kontakt med meg hele tiden..... Spenningen forsvinner liksom litt.

Bør jeg ta dette som et dårlig tegn?

Jeg har tatt dette opp med ham, at jeg har behov for at han tar mer kontakt, men virker ikke som om han forstår. Han sier han elsker meg, og at ingenting har endret seg når det gjelder følelser.

Hva skal jeg gjøre?

Føler meg så ensom.

[Gjest Gjest]

Ingen?

[Bianca]

Uff.. dette høres så utrolig kjent ut! Har vørt igjennom dette i nesten hvert eneste forhold.. Virker som om mange gutter bare gir oppmerksomhet så lenge de er nyforelska, og når de ikke er det lenger så er det ikke naturlig for dem å gi så mye oppmerksomhet lenger. Jeg vet ikke jeg.. men vet i hvert fall at det ikke trenger å bety at han ikke er glad i deg lengre eller at han ikke vil være sammen med deg! Noen andre ting ved forholdet som du er usikker på/ ufornøyd med? (som f.eks. din rolle i forholdet) Eller er det bare dette?

[frøken13]

Fortvilet situasjon for deg

Det er så vanskelig når intuisjonen sier én ting og kjæresten sier noe annet, eller ikke sier noe i det hele tatt.

Kanskje du har rett, eller kanskje han har mye å gjøre om dagen? Stress på jobben?

Når dere har vært sammen så kort tid, så synes jeg egentlig det er litt rart at han trekker seg unna, uten at det er en grunn. Og dessverre er nok kanskje grunnen at han ikke er like interessert i deg.

Eneste måten å finne det ut på er å ta det opp med han. Ikke still han til veggs, men presenter det fra din side, og at du føler deg usikker på hva dette kommer av.

Men det blir nok ikke bedre av å mase på sms og telefon, ta det opp ansikt til ansikt.

Masse lykke til!

:klem:

[Teriyaki]

Først og fremst, hva vil mindre kontakt si? Kan det gå dager uten kontakt, eller er det snakk om en 9-10 timer?

Hvis det er sistnevnte, bør du ikke ta sånn på vei, da er det bare snakk om at han ikke er nyforelsket lenger, og ikke trenger den stadige bekreftelsen på at alt er bra osv. For han er mer trygg på deg.

Er det flere dager, er det grunn til å ta det opp med han.

Gutter er ofte sånn at mens de er på jakt etter akkurat den jenta, er de veldig pågående og flinke til å ta initiativ, men så snart de har henne på kroken, så har de henne på kroken. Da er det ikke så stress lenger.

[Gjest Gjest]

Takk for svar. Har som sagt tatt dette opp med ham, men må gjøre det igjen, og kanskje gjøre det i litt klarere tale slik at han forstår. Vet ikke om det er jeg som er mentalt ustabil, men gråter og føler meg skikkelig nedfor når jeg ikke hører noe.

Først og fremst, hva vil mindre kontakt si? Kan det gå dager uten kontakt, eller er det snakk om en 9-10 timer?

I begynnelsen var vi sammen hver kveld (etter vi var ferdig med kveldsvakter osv.), men nå treffes vi ca. 3-4 ganger i uka. Det synes jeg er en kraftig reduksjon, og jeg lurer på hvorfor det er sånn. Det er ikke alltid vi har kontakt over telefon eller SMS hver dag heller.

[Teriyaki]

Takk for svar. Har som sagt tatt dette opp med ham, men må gjøre det igjen, og kanskje gjøre det i litt klarere tale slik at han forstår. Vet ikke om det er jeg som er mentalt ustabil, men gråter og føler meg skikkelig nedfor når jeg ikke hører noe.

I begynnelsen var vi sammen hver kveld (etter vi var ferdig med kveldsvakter osv.), men nå treffes vi ca. 3-4 ganger i uka. Det synes jeg er en kraftig reduksjon, og jeg lurer på hvorfor det er sånn. Det er ikke alltid vi har kontakt over telefon eller SMS hver dag heller.

Ok. Ja, da er jeg enig i at reduksjonen er for kraftig. Husk bare på å ikke legg det fram til han på en måte som får han til å føle seg kvalt og fanget i forholdet.

[Gjest Piper]

Det kan godt være at han ikke er nyforelsket lengre, og behøver derfor litt tid for seg og sitt også. Dette er ikke unormalt. Du kan jo kanskje gjøre ting for deg selv også, for det kan av og til være godt å få litt tid sammen med vennene sine også.

Men er dette et veldig stort problem for deg, bør du ta det opp med han igjen. Men jeg ville ikke spurt han om han er glad i deg, eller om han har blitt lei deg, men spør han rett ut hvorfor dere treffes så mye sjeldnere enn før. Kanskje har han et godt svar til deg, og av og til lønner det seg å høre på det de sier.

[Gjest Gjest]

ikke baser livet ditt på andre mennesker, største feilen man kan gjøre

visst er det trist at det blir slik,men hvor lenge skal man deppe over det som er feil..

[Gjest Gjest]

Nå er det mandags kveld, og jeg har ikke hørt i fra ham siden søndags morgning. Da var han hos meg, men måtte gå tidlig.

Klarer liksom ikke å tenke på annet om dagen, og det irriterer meg. Skal snakke med ham neste gang vi treffes (forhåpentligvis i kveld), og skal prøve å unngå å "presse ham opp i et hjørne", men legge det fram på en "behagelig" måte.

Ingen andre som har vært borti lignende?

[Gjest lillelinn]

Nå er det mandags kveld, og jeg har ikke hørt i fra ham siden søndags morgning.

Mener du at dette er lenge? Jeg har nettopp fått kjærste, og det hender at det går et par dager mellom våre samtaler! Etter at han dro fra meg idag morges vet jeg at jeg ikke får se ham før torsdag kveld fordi vi begge har mye å gjøre hver for oss. Vi kommer sikkert til å snakke sammen, men jeg blir ikke stressa hvis vi ikke snakker sammen før det...

En annen ting er at jeg kanskje ville gått lei dersom vi var sammen hver eneste dag, fire måneder i strekk sånn helt begynnelse av et forhold...

[Gjest Gjest]

Nå er det mandags kveld, og jeg har ikke hørt i fra ham siden søndags morgning. Da var han hos meg, men måtte gå tidlig.

Klarer liksom ikke å tenke på annet om dagen, og det irriterer meg. Skal snakke med ham neste gang vi treffes (forhåpentligvis i kveld), og skal prøve å unngå å "presse ham opp i et hjørne", men legge det fram på en "behagelig" måte.

Ingen andre som har vært borti lignende?

Ja, jeg har vært borti lignende, jeg er i et slikt forhold nå. Jeg tolker det som at min kjæreste faktisk er glad i meg, og synes jeg har det veldig bra, selv om vi "bare" sees i helga og en eller to kvelder i uka. Han har sine ting å drive med, jeg har mine. Vi ringes så og si aldri, og melder også svært sjelden, og det er slett ikke alltid jeg vet når jeg får se ham neste gang, etter vi har tatt avskjed. Men når vi møtes er det alltid svært bra.

Vi skal snart flytte sammen, jeg trenger vel ikke si at jeg gleder meg til det, nå får jeg jo faktisk se ham hver dag, uten å mase!

I begynnelsen grublet jeg også over dette, slik som du gjør, men nå har jeg bare vent meg til det. I begynnelsen tok jeg det som et dårlig tegn at han lot det gå mange timer før han svarte på sms de få gangene jeg tok mot til meg og sendte en "hei, hvordan går det"-melding. Jeg skjønner fremdeles ikke helt hva som er problemet med å bare sende et hyggelig svar ganske raskt, men men, folk er vel forskjellige, og jeg har lært meg å slappe av (eller dvs jeg har lært meg å la være å sende sms-er, slik unngår jeg problemet...) Ikke mas på kjæresten din, han gleder seg helt sikkert til hver gang han får møte deg. Det gjelder bare at dere får samme "rytme" når det gjelder avtaler og kontakt. Da må du nok jenke deg litt, det er bedre at en av partene synes de møtes for lite enn at en av partene synes det blir for mye. I min mening...

[Gjest Gjest]

Takk for svar, dere. Hjelper på med det dere sier, og det er helt sikkert sant. Det har nok noe med at jeg også har litt dårlig selvtillitt, og tar alt til meg. Overanalyserer og tenker til den store gullmedaljen, men jobber også med saken.

[Student85]

Gutter har hvertfall en lei tendens til å ikke svare på meldinger eller bruke flere år før de gidder å svare... Det er vel kanskje bare sånn de er. Men frustrerende er det hvertfall. Samboern min har alltid vært sånn, men jeg har jo etterhvert bare måttet innfinne meg med at det bare er sånn han er fordi han er gutt. Vi jenter trenger bekreftelse på at alt er i orden hele tiden, men det virker ikke som om gutter har det samme behover. Og de skjønner tydeligvis ikke at vi føler det sånn.. Men nå har vi hvertfall vært sammen i over 5 år og han har vært sånn hele tiden bortsett fra de første månedene vi var sammen, så jeg er ganske sikker på at han ikke mener noe med det

[Tjolahopp]

Jeg pleide også å tro at det der med å ikke klare og svare og ellers være lite raus med oppmerksomhet var et typisk guttefenomen, og at det bare var jeg som forventet for mye.. helt til jeg fikk meg en kjæreste som faktisk elsker meg og som "trenger" meg like mye som jeg "trenger" han.

Rart hvordan ingen av mine eller mine venninners forhold til sånne distanserte kjærester har holdt i lengden...

[Bianca]

Jeg pleide også å tro at det der med å ikke klare og svare og ellers være lite raus med oppmerksomhet var et typisk guttefenomen, og at det bare var jeg som forventet for mye.. helt til jeg fikk meg en kjæreste som faktisk elsker meg og som "trenger" meg like mye som jeg "trenger" han.

Rart hvordan ingen av mine eller mine venninners forhold til sånne distanserte kjærester har holdt i lengden...

Ja det er vanskelig det der.. Lurer på om det er et "slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene"-fenomen? Jeg må innrømme at når jeg blir eldre så er guttene flinkere til å ta kontakt. Man må ikke vente i timer eller dager på å få svar på meldinger lenger, og de blir ikke stressa når man tar opp telefonen og ringer dem istedet for å sende tusenvis av sms..

Men det med at man ikke MÅ snakke sammen hele tiden, sende sms hele tiden.. det er noe jeg tror mange av oss godt kan ta til oss og lære av gutta. Kjenner selv at ettersom jeg har blitt eldre har jeg prøvd å slappe av litt mer, og ikke forvente konstant bekreftelse. Roe ned og puste ut: han liker meg jo! Trenger ikke å få det bekreftet fem ganger om dagen vel?

Jaja, så gammel er jeg jo ikke, det kommer vel frem av det jeg skriver. Men noen som skjønner hva jeg mener?

Uansett, ts: her virker det ikke som om det er snakk om en som "bare er litt dårlig på å ta kontakt". Her er det vel du som føler at han er distansiert. Og å være i et forhold der den andre parten er distansiert er som å så og stange hodet i veggen 24 timer i døgnet. Det er ikke noe særlig!

Det er jo en ide å ha en liten gjennomgang med seg selv da. Og tenke litt over sine egne forventninger, om det er sunt å forvente så mye, og trenger man egentlig så mye bekreftelse..?

Men det er ts som best vet hvordan ståa er her, for det er hun som er sammen med han og kjenner på kroppen hvordan han har forandret seg. Det er noe helt annet enn å sitte her på KG og ressonnere seg frem til hva det kan være. Håper du oppdaterer oss på hvordan det går ts!

[Gjest Gjest]

Jeg pleide også å tro at det der med å ikke klare og svare og ellers være lite raus med oppmerksomhet var et typisk guttefenomen, og at det bare var jeg som forventet for mye.. helt til jeg fikk meg en kjæreste som faktisk elsker meg og som "trenger" meg like mye som jeg "trenger" han.

Rart hvordan ingen av mine eller mine venninners forhold til sånne distanserte kjærester har holdt i lengden...

jeg må faktis si meg enig med Tjolahopp.

Det skal ikke være sånn. Han jeg var sammen med nå forrige gang, var akkurat sånn som du beskriver din.

Ringte ikke, og var kjedelig på meldinger, og vi var ikke like ofte sammen lenger, men når jeg spurte om han var lei, nei da var jo alt iorden og jeg betydde jo visst verden og alt for han.

Slik holdt han det gående i mange måneder framover, og jeg fortsatte og være frustrert og lei meg, men så lenge han sa at han elsket meg og at jeg måtte bare godta at det var sånn han var så var det nok for at jeg ikke ville dumpe han.

Hah! Hadde jeg bare visst det jeg visste nå da, kunne jeg ha spart meg for månedvis med selvpinig.

Grunnen til at han ikke sendte medlinger til meg var fordi at da lå han å pulte på en annen. og det verste var at jeg ikke var klar over henne og hun var ikek klar over meg. utroolig off topic nå men måtte bare få ut min frustrasjon på alle utroemannehorer!

sier ikke at din mann er sånn, men jeg trodde jaggu ikke at min mann var sånn heller!

[Teriyaki]

jeg må faktis si meg enig med Tjolahopp.

Det skal ikke være sånn. Han jeg var sammen med nå forrige gang, var akkurat sånn som du beskriver din.

Ringte ikke, og var kjedelig på meldinger, og vi var ikke like ofte sammen lenger, men når jeg spurte om han var lei, nei da var jo alt iorden og jeg betydde jo visst verden og alt for han.

Slik holdt han det gående i mange måneder framover, og jeg fortsatte og være frustrert og lei meg, men så lenge han sa at han elsket meg og at jeg måtte bare godta at det var sånn han var så var det nok for at jeg ikke ville dumpe han.

Hah! Hadde jeg bare visst det jeg visste nå da, kunne jeg ha spart meg for månedvis med selvpinig.

Grunnen til at han ikke sendte medlinger til meg var fordi at da lå han å pulte på en annen. og det verste var at jeg ikke var klar over henne og hun var ikek klar over meg. utroolig off topic nå men måtte bare få ut min frustrasjon på alle utroemannehorer!

sier ikke at din mann er sånn, men jeg trodde jaggu ikke at min mann var sånn heller!

Trist at det skjedde med deg, men tror ikke akkurat at det hjelper for TS sin del å høre dette. Det fører jo bare til at hun analyserer, snur og vender ENDA mer på hver melding og hvert ord han sier. Da kommer hun til slutt til å bli for masete.

Viktig å ikke tro det verste før det er direkte grunn til det.

[Gjest ello]

Hei!

Kjenner meg veldig igjen, og likte det jeg leste i denne tråden. Kjæresten min er søt og snill når vi er sammen, men ser han ikke så ofte lenger. Vi har vært sammen i tre måneder, og han har blitt dårligere

på å sende meldinger. Men tror det er som de fleste her sier, når guttene er trygge på situasjonen tenker de kanskje at du er det og, og trenger ikke bekreftelse hele tiden. Mitt råd er å ikke mase, eller konfronter han med det helt enda. Det er for tidlig. Det er lett at man lager et stort problem av noe som egentlig er helt fint.

- Mitt forrige kjæresteforhold endte på denne måten. Jeg tok det opp med han fordi jeg begynte å bli gal av mine egne katastrofetanker om at noe var galt. Han kunne ikke skjønne hvorfor jeg trodde det, for han elsket meg over alt på jord. Han ble imidlertid veldig skremt av at jeg konfronterte han med det, ettersom jeg tidligere hadde vært så avslappet og tilbaketrukket. Han begynte å se på meg på en helt annen måte etter det, og mistet helt interessen.

Det er vel noe i det at man helst vil ha det man ikke kan få, tror det også gjelder i kjæresteforhold egentlig. Så er nok viktig å opprettholde litt mystikk.

Men sier ikke at det bare er vi jenter sin feil, for kan jo være han er en komplett dust, men da er det vel bedre å være singel? Selvpining har i alle fall ingen hensikt...

Lykke til!

[Gjest mann24]

Jeg hadde en dame som jeg var sammen med i 7mnd (ble slutt søndag) I begynnelsen sendte hun meg meldinger hver dag, vi så hverandre nesten hver dag. Sakte men sikkert fikk hun mindre og mindre behov for kontakt... Og så hverandre ferre og ferre dager i uka. For meg var det naturlig å ringe litt eller sende sms sånn i løp av dagen... Men det var visst masete det. Å ikke høre fra kjæresten på to/tre dager er ikke helt naturlig for meg... Jeg er mann vel å merke. Har ikke vært borti et sånt problem med ei før... Ellers virka hun veldig forelsket og sånn da. Og jeg likeså. Nå er jeg bare deppa og sånn fordi hun dumpa meg, fordi hun ikke ville ha et sånn "seiøst" forhold lissom...