Frivillig barnløs

[Gjest Gjest]

Har sett at det er flere av oss frivillig barnløse her inne. Til dere, ville dere turt å satse på en mann som elsker barn, men som likevel sier at han ikke vil ha egne? Han foretrekker å låne andres, bare ha gledene og ikke ansvaret, sier han. Men det er tydelig når han er sammen med nevøer og nieser at han virkelig elsker barn og er veldig flink med dem. Vi tar dem med på kino eller fornøyelsespark iblant, men han har godtatt uten noe problem at jeg ikke vil at vi skal være barnevakter over lengre perioder, eller med overnatting. Men føler liksom etter hver gang vi har vært ute med dem at jeg må ha nye forsikringer om at det er helt i orden at vi ikke skal ha barn. Ville dere turt å stole på det, eller satser dere helst på menn som helst unngår barn og ikke liker dem?

[Miamor]

Hvis han sier han ikke vil ha barn, må du jo kunne stole på det.

Likevel:

Folk skifter meninger, så noen garanti for at han aldri vil ha barn kan han jo ikke gi deg, med mindre han er så bestemt på det at han steriliserer seg.

Ønsker han seg ikke barn, uavhengig av om han var sammen med deg eller en annen dame? Hvis det bare er deg han ikke vil ha barn med fordi du ikke ønsker barn, ville jeg vært på vakt.

[Gjest Gjest]

Ønsker han seg ikke barn, uavhengig av om han var sammen med deg eller en annen dame? Hvis det bare er deg han ikke vil ha barn med fordi du ikke ønsker barn, ville jeg vært på vakt.

Han ville ikke ha kjæreste heller... før :gjeiper:

[Carebear1]

Hvor gammel er han? Dersom han er under 30 ville jeg vært mer "bekymret" enn om han nærmere seg 40.

[Gjest Gjest]

Hvor gammel er han? Dersom han er under 30 ville jeg vært mer "bekymret" enn om han nærmere seg 40.

Han er 36. Jobber med barn gjør han også. Så det er vel lov å håpe at han får nok der

[Monica1968]

Jeg er også frivillig barnløs, og i løpet av mine 40 år har jeg vært sammen med kun en mann som var veldig glad i barn, men allikevel sa at han ikke ville ha egne barn. Gikk vel et par år, så hadde han ombestemt seg. Og da ble selvsagt forholdet mitt til han slutt. Men nok om det:)

Basert på egne erfaringer ville jeg altså ha vært skeptisk, men jeg vet jo ikke om det ville ha vært riktig i forhold til om han faktisk kommer til å skifte mening. Har han ment lenge at han ikke ønsker seg barn? Da ville jeg i så fall ha følt meg mer "trygg" på at han faktisk mener det, enn om han bare ahr ment det en kortere periode...

[Miamor]

Tja.

Hvor mange tror du går rundt og "aldri vil ha kjæreste" for bestandig?

Tror de fleste ønsker seg en partner når de begynner å bli godt voksne, eller ikke ser for seg alderdommen alene.

Hvor gammel er du selv?

Er du 110% sikker på at du ALDRI NOENSINNE vil komme til å skifte mening om å få barn? Det kan jo være det samme for han som for deg.

Jeg har en venninne som var veldig sikker på at hun aldri skulle ha barn, men som i godt voksen alder fikk to. Hun var veeeeldig bastant på at hun aldri skulle ha barn, over mange år.

[Gjest Gjest]

Det er 100% sikkert fra min side. Blir bare usikker av å se ham sammen hvor barn, og hvor flink han er med dem. Men han har jo forsåvidt ment dette lenge han også, siden han hadde planlagt å slå seg til ro som frivillig singel. Kanskje frivillig single og frivillig barnløse burde startet en felles interessegruppe. Begge de gruppene blir ganske mistrodd av mange

[Miamor]

Ja, og man må faktisk regne med endel frafall fra gruppa etterhvert som tiden går.

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

[Ce'Nedra]

Akkurat dette har jeg også tenkt på. Jeg er frivillig barnløs og har lyst til å forbli det. Foreløpig er mannen enig.

Men i dag fortalte lillesøsteren min meg om noe svigermoren hadde sagt. Hun hadde fortalt om flere frivillige barnløse vennepar hvor mannen plutselig hadde kommet i "panikkalderen" når de ble 40-45 og deretter fant seg en yngre dame som de kunne få barn med.

Håper jeg ikke opplever noe sånt..

Kjenner dere også til slike tilfeller?

[Gjest Gjest]

Nei, ikke uten at han hadde vært så bestemt på sitt eget valg at han hadde valgt sterilisering.

[Gjest StockDama]

Jeg er feig, jeg hadde ikke turt å satse på det.

[{Pepita}]

Garantier har man aldri for noe som helst her i verden.

Ikke når det gjelder spørsmålet om barn, eller noe annet.

Tidene forandrer seg, og folk forandrer seg.

Men, han har gitt en begrunnelse for hvorfor, og sagt at han ikke ønsker barn.

Det er hva du har å forholde deg til, og det ville jo vært trist å kutte han ut fordi du skal bekymre deg for at han kanskje skifter mening.

For alt han vet, så er det du som skifter mening en gang der fremme.

Dessuten så må det da være hyggelig med en mann som liker barn selv om han ikke ønsker barn selv ?

Det hender jo man omgås andres barn, og en mann som er litt engasjert og interessert i omgangskretsens og familiens barn må da bare være hyggelig

[Gjest antigartner]

Jeg ville satset på at han mener det han sier.

Noen annen garanti enn det kan du ikke få.

Dessuten er alternativene få, og dårlige:

1. Gjøre det slutt fordi han sier at han ikke ønsker seg barn selv, mens du ikke helt tror på ham. Det står ikke som noe godt alternativ.

2. Få barn med ham, selvom du slett ikke ønsker deg barn, for å redde forholdet og fordi du tror det er det han egentlig vil, selvom han sier noe annet. Det står som et forferdelig dårlig alternativ.

3. Sterilisere deg for å teste om han virkelig mener det han sier. Da tar du i alle fall konsekvensen av at du selv ikke ønsker deg barn, men inngrepet er irreversibelt.

4. Kreve at han steriliserer seg for å teste at han virkelig mener det han sier.

Det er vel å kreve litt mye...

Det beste er nok rett og slett å la livet gå sin gang. Hva som hender i fremtiden vet vi ikke, og det er ikke bestandig sunt å problematisere for mye over ting, før det blir et reelt problem.

Edit: skrivefeil.

Endret 2. april 2008 av antigartner

[Teriyaki]

Enig i det siste innlegget her.

Skal du slå opp med han fordi det er en liiiiten mulighet for at han en dag ombestemmer seg? Det blir jo som å lage problemer, fordi for alt du vet så kommer han til å holde på den holdningen hele livet sitt, og da har du plutselig dumpet mannen i ditt liv fordi du er redd.