Mannen i mitt liv?

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart tre år, og bodd sammen i 2. Det har siden forelskelsen ga seg vært mye krangling, men også mye bra. Det er de samme tingene vi krangler om enda, så i det siste har jeg begynt å føle at det er på tide å gi opp. Jeg har bodd borte de siste par ukene, med unntak av noen kvelder, gammel vane er vond å vende.. Men jeg blir liksom ikke noe sikrere på at dette er riktig. For jeg savner han veldig når vi ikke bor sammen, men det ville jeg kanskje gjort uansett hvem det var, det er jo tross alt han som er min beste venn..

Men dette er min første og eneste ordentlige kjæreste jeg har/hatt, så det er derfor jeg er litt usikker på om jeg skal "kaste vekk" noe som er veldig bra, men som også mangler en god del? Ingen er perfekte, og det er ikke grønnere på den andre siden er jo noe jeg får høre ofte, men jeg er usikker på om manglene han har er noe jeg vil leve med resten av livet.. Er man så usikker hvis man har funnet mannen i sitt liv?

Jeg sier ifra til han hvis det er ting jeg føler er veldig urettferdig, men han blir bare sint og nekter å snakke om det, noe jeg syns gjør ting litt vanskelig..

Ting jeg syns mangler i forholdet vårt er at vi ikke "snakker" sammen lenger, bare sånn hverdagslig prat, sexen er litt skjevt fordelt, han får mye munnsex, jeg får nesten aldri, han er lite flink med komplimenter og å vise at han liker meg, og enda han sier han syns jeg er flink til å få han til å føle seg vel, og jeg har sagt at jeg ønsker det samme, så blir det for mye for han å prøve på det. Så før jeg ble sammen med han, hadde jeg ganske god selvtillit, og av og til har jeg det nå også, men jeg hadde følt meg mye tryggere på han og meg selv hadde han vært litt flinkere. Og så lenge han vet hva jeg føler, så syns jeg det er rart at han ikke prøver å gjøre noe med det, er man glad i noen gjør man vel hva man kan for å få den andre til å føle seg vel?? Jeg blir bare veldig lei meg, og av og til sjalu og sint når det hoper seg opp med små ting jeg syns er kjipt.. Og når vi ble sammen var jeg overhodet ikke sjalu, og er egentlig ikke det, men når han er så lite flink blir det litt sånn..

Ellers er han kjempe snill på mange måter, morsom og være sammen med, pluss at han forstår meg veldig på mange måter, og det samme sier han at jeg gjør, han glir lett inn i familien min, har jobb og venner, men er like elendig som meg med økonomi..

Dette er selvfølgelig kun min side av saken, og jeg håper å få høre litt fra andre som er i forhold og hvordan de har det, jeg er 23 år og kan tenke meg en og dele resten av livet med, men jeg trodde man skulle ha det bedre med partneren sin.

minnimy

[Gjest Anonymous]

jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. da forelskelskelsen ga seg. snakket vi mindre sammen og kranglet mye. sexlivet vårt var heller ikke helt bra. min kjæreste forandret seg heller ikke , selv om jeg gautrykk for ting jeg ønsket annerledes. vi prøvde i mange år. men det funket bare ikke. jeg tror hvis det har vært sånn lengre enne ett halvt år er det lite håp. man er jo glad i hverandre. men når det er så mye som mangler er det vanskelig å komme i en god sirkel. vi ventet i det lengste og i ettertid ser jeg at vi burde gitt opp før. jeg er nesten like gammel som deg. og om du gjør det slutt skal du vite at du fortsatt er ung og det er mange fisk i havet. det er vanskelig å bli lykkelig i ett ulykkelig forhold, og så lenge de ikke er villig til å forandre seg. eller innrømme feil, noe ikke min eks gjorde. skal det mye til for å reparere forholdet

lykke til

[Gjest Pus]

Hei minnimy!

Som jeg leser ut av det du har skrevet så sliter forholdet ditt på din selvfølelse og din selvtillit. Jeg vil råde deg til at uansett hvor bra dere ellers har det så bør du ikke fortsette i et forhold hvor du går på akkord med dine egne følelser, føler at du ikke blir verdsatt for den du er og den kjærligheten du gir. Et forhold handler om å gi og å ta, men utfallet skal være at dere begge har det godt, i lag, hver for dere og ikke minst inni seg selv.

Jeg mener at et forhold skal gi rom for positiv utvikling både som enkelt person og som en del av et parforhold. Da er det veldig viktig å kunne snakke sammen og være villig til å lytte til sin partner, for å kunne få det beste ut av et forhold. det virker som du har en kjæreste som ikke er villig til å finne fram til kompromisser slik at dere begge får det godt.

Jeg vil si glem han, det finnes herlige menn der ute som kan være kjærlige, flinke til å lytte og til å prate.

Gresset er av og til grønnere på den andre siden, det spørrs bare hvilket beite du velger og hvilket beite du er på nå..

Lykke til med hva du enn gjør.

[AnonymBruker]

Var det mannen i ditt liv?

Anonymkode: ac476...207