Gå til innhold

I går fant jeg ut at jeg var gravid


Gjest 16 år jente, trenger hjelp nå

Anbefalte innlegg

Gjest 16 år jente, trenger hjelp nå

Hei..Jeg trenger hjelp NÅ!

I går fikk jeg vite at jeg var gravid. og tre mnd på vei.

Jeg hadde mine misstanker pga. at jeg hadde vært kvalm hver morgen,feber,sliten og trøtt hele tiden. Også lett irritert om dagen..

På mandag skal jeg ta abort. Noe jeg er helt sikker på.

Men jeg må ha svar NÅ,på om abort etter 3 mnd er veldig vondt? :gråte:

Jeg gråter hvert sekund nå og er aleine.Kjæresten min sa bare "Okei" da jeg ringte å fortalte han det og han dro ut og drakk istedet for å støtte meg.

Så her sitter jeg aleine. Med masse tanker.På mandag.To dager til,skal jeg ta abort,men vet ikke hva jeg skal si jeg skal ut på,hele dagen.

For jeg har valgt å ikke fortelle foreldrene mine det. Jeg har skilte foreldre,og alt går til helvete m meg om dagen. Jeg har det virkelig ikke lett nå,og er kun 16 år gammel. Har flyttet til pappa nå,men skal til mamma igjen på mandag etter aborten er ferdig. Hos mamma har jeg det helt jævlig og er derfor aldri der.

Men når jeg har så mye jeg skal igjennom den dagen,og samme dag må til MAMMA,da vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Min enkleste vei,hadde vært å avbrutt livet mitt nå. Jeg orker ikke mer. ALT har kommet på engang!!

Det er nok. Men,jeg må prøve å holde ut.

SOMONE,HELP ME!??!!??!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kanskje du skal ta kontakt med Amathea? Og kanskje snakke med helsesøster på skolen?

Jeg synes ikke du skal gå med dette alene. Hva med å fortelle det til pappa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig kjipt at du må skynde deg sånn. :( Det er sikkert ikke noe gøy å ta abort når du er så langt på vei, for det er mange som vil dømme deg og synes at du er en drittsekk som tar livet av et 3mnders gammelt foster. Jeg skjønner at du er redd for at foreldrene dine ikke vil ha noe med deg å gjøre lenger om du forteller dem det. Eller noe annet. Du er i hvert fall redd, ellers hadde du nok fortalt dem det. Sånn jeg ser det er en stor del av dette problemet knyttet til at mange føler de må forsvare seg selv for omverdenen, og at en ikke skal ha lov til å gjøre ting som er galt, for da har du ikke noe du skulle ha sagt som person. Derfor tenker du sannsynligvis på alle måter du kan forsvare det å ta abort på, for du ser hvor jævlig vanskelig det kommer til å være for deg å få en unge per idag. Også ovenfor deg selv. hvem er jeg om jeg tar abort lissom.

Ikke gøy å måtte bli voksen så raskt. Jeg tror nok at jeg også ville tatt abort, men jeg skjønner det godt om du ombestemmer deg. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvor vondt det gjør å ta abort i 3. måned, men jeg vil ikke tro at det gjør veldig vondt. Slapp av, dette her kommer til å gå kjempe bra! Jeg har tatt abort selv, og de på sykehuset var utrolig koselige. Det var etter 1 måned og det gjorde i hvert fall ikke vondt i det hele tat. Og det beste er når man våkner opp etterpå og vet at nå er alt overstått :) Kvalmen er borte og alt er egentlig bare bra. Det er mye lettere enn man skulle tro..

Når det gjelder situasjonen din så har jeg utrolig vondt for deg! Jeg skjønner at det er vanskelig. Da jeg var 16 hadde jeg også min første kjæreste, og alt var bare dritt hjemme (med skilte foreldre også), så det hadde vært ganske krise om dette hadde skjedd. Jeg håper du har noen som kan støtte deg? Noen venninner eller noe sånt? Bor du langt fra sykehuset så dere kan komme dere dit med buss?

Da vi var 17 var jeg med en venninne og tok abort, vi tok bussen frem og tilbake til sykehuset og alt gikk bra. Jeg skal krysse fingrene for deg! Skriv gjerne og fortell hvordan det går med deg. Støtter en tidligere kommentar her om at det kanskje er en ide å ta kontakt med Amathea (amathea.no). Der kan du få masse hjelp og støtte og gode samtalepartnere. Jeg skjønner om det kanskje er flaut, men tro meg det er bedre enn å gjøre dette alene!

Lykke til i hvert fall :klem: Jeg tenker på deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

En kirurgisk abort (som mest sannsynlig er den typen du vil ta, siden du er over 9 uker på vei - selv om noen sykehus har en grense på 12 uker også for medikamentell abort) gjør ikke vondt - du får narkose, og merker egentlig ikke så mye, annet at du blør litt etterpå. Etter aborten er du egentlig som før du ble gravid - kvalmen og slappheten er borte.

Kommentaren fra gjest over her syns jeg er helt absurd, ingen vil dømme deg selv om du tar abort - ikke andre enn fanatikere, i allefall! Om embryoet er 7 eller 12 uker spiller egentlig ingen rolle.

Håper du har en venninne du kan snakke med, og at kjæresten din stiller opp når han har fått tenkt seg om. Kanskje du kan vurdere å fortelle om dette til faren din...? De fleste foreldre ville nok ønsket å vite om det når barnet deres har det tungt og vanskelig - slik at de kan støtte deg når du trenger det.

Lykke til på mandag - jeg skal tenke på deg!

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare si meg helt enig med kommentaren ovenfor her. Det er INGEN som vi dømme deg for at du tar abort, og særlig ikke som 16-åring. Dette bør du se helt bort ifra. Dette går helt fint skal du se :) Bare pass på at du ikke sitter helt alene om det, men det er også viktig at du forteller det til noen du føler at du kan stole på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest

Det er mange som har blitt mødre som 16 åringer og som har klart seg helt fint. :)

Du får overgangsstønad ,barnebidrag og barnetrygd dersom du beholder barnet.

Uansett så vil du jo være 17 år når barnet er født,da er det jo bare et år til du er myndig.

Selv om du er ung tror jeg at du fint kan klare å oppdra barnet.Skolegangen din kan du få orden på ved å skaffe barnepass.Dette får du også økonomisk støtte til av staten.

Hva med å snakke med barnets far om dette? :)

Kan du ikke prøve å se det positive i graviditeten?

Dette er bare positivt og ingenting å skamme seg over.

Du har da absolutt ikke gjort noe galt og foreldrene dine har ingen grunn til å nedvurdere deg.Dette angår ingen andre en deg og barnets far.

Det er forøvrig bare positivt for barnet ditt at det får en ung mamma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StockDama

Syns du burde snakke med faren din, det går sikkert fint at du er der dagen etter istedet for at du må dra til din mor.

Å ringe Amathea som nevnt over er også en god ide, de kan berolige deg, fortelle deg hva som skjer. Du kan itilleg ringe legen for å forsikre deg om alt som skal skje.

Dette klarer du nok =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Gjesten over her, hva i alle dager er vitsen med å begynne å preike om overgangsstønad og barnetrygd? Trådstarter ber om råd angående aborten hun har bestemt seg for å ta - hun ber ikke om at noen skal prøve å overtale henne til å IKKE ta abort. De fleste er vel dessuten av den oppfatning at det er veldig forståelig at en 16-åring velger å ta abort!

Lykke til på mandag - har også tatt abort, og har aldri noensinne angret på den avgjørelsen. Tenker faktisk svært sjelden på aborten i det hele tatt. Det gjorde ikke vondt, litt ubehagelig bare, men ikke noe problem. Var kvalm når jeg våknet av narkosen, og blødde en del - men ellers gikk alt veldig greit. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Piper
Det er mange som har blitt mødre som 16 åringer og som har klart seg helt fint. :)

Du får overgangsstønad ,barnebidrag og barnetrygd dersom du beholder barnet.

Uansett så vil du jo være 17 år når barnet er født,da er det jo bare et år til du er myndig.

Selv om du er ung tror jeg at du fint kan klare å oppdra barnet.Skolegangen din kan du få orden på ved å skaffe barnepass.Dette får du også økonomisk støtte til av staten.

Hva med å snakke med barnets far om dette? :)

Kan du ikke prøve å se det positive i graviditeten?

Dette er bare positivt og ingenting å skamme seg over.

Du har da absolutt ikke gjort noe galt og foreldrene dine har ingen grunn til å nedvurdere deg.Dette angår ingen andre en deg og barnets far.

Det er forøvrig bare positivt for barnet ditt at det får en ung mamma.

Syns du virkelig dette er den beste løsningen for en 16 åring, eller bare kommer du med alt dette fordi du er i mot abort?

Vet du egentlig hvor hardt det er å oppfostre et barn, og da spesielt om en ikke har farens støtte? Og vet du egentlig hvordan foreldrene vil reagere på dette, og om de vil hjelpe til? For tro meg en 16 åring behøver hjelp, for en 16 åring behøver å ha litt ungdomstid også. Noe 16 åringen ikke får om hun skal ta seg av et barn alene.

Hvordan tror du det går med skolegangen hennes, om hun får et barn som blir mye syk? Og hvem skal passe babyen, eller mener du at hun skal ta babyen med seg på skolen? Eller mener du at noen skal passe babyen fra start av, sånn at mor ikke går glipp av utdannelsen sin? Og er dette virkelig et godt tips egentlig?

Og høres kjæresten ut som en blivende far, når han ikke engang gidder å komme over for å snakke med henne? Syns du egentlig du har tenkt godt igjennom svaret du gir denne 16 åringen, eller er du bare så opphengt i at hun ikke skal ta abort at du velger å ikke bry deg om hvor vanskelig det egentlig er å få barn. Og da spesielt som veldig ung.

Overgansstønad får hun bare om hun ikke bor sammen med barnegfaren, og skal nå de ha barn sammen bør de ikke da bo sammen også? Eller mener du at hun er for ung til å flytte for seg selv, men hun er ikke for ung til å få barn? Og hvor langt tror du egentlig overgangstønaden rekker, om hun nå skal flytte helt for seg selv? Og hvordan skal hun eventuelt løse dette helt alene, om nå barnefaren ikke ønsker å ta del i barnets liv? Det finnes de som ikke ønsker det, og da spesielt enkelte unge fedre.

Vil nå ikke si at svaret ditt var særlig gjennomtenkt, for hadde en ikke visst bedre skulle en tro at du mente det var helt greit for alle å få barn for en får jo støtte for det.

Til ts:

Snakk med noen, og jeg vil faktisk råde deg til å snakke med din far. Jeg tror han vil ditt beste, og ønsker sikkert å være der for deg. Men du kjenner han bedre enn det vi gjør, og føler kanskje noe helt annet. Men ring Amthea eller en nær venninne, for du behøver å få snakket om dette.

Ønsker deg lykke til, og du får helt sikkert 100% støtte på sykehuset på mandag. :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hva jeg skal si for å trøste deg. Håper du har non med deg som kan støtte deg etterpå. Og jeg syntes du gjør det helt rette. Selvfølgelig kan en klare å ta vare på et barn som 15/17 åring. Men helt ærlig syntes jeg det er for tidlig. Tok selv abort som ung, men dog litt eldre enn deg, selv om jeg av og til tenker på det, har jeg aldri angret.

Gir deg en god klem, skal tenke på deg. Vet ikke helt om jeg ville anbefalt deg å ta kontakt med et av disse "hjelpe kontorene" Har en niese som er gravid nå, nettopp fylt 17, hun var egentlig fast bestemt på abort, men ble overtalt til ikke å gjøre det. Men tross alt med litt anderledes bakgrunn enn deg. Med god støtte både hjemmefra og av kjæresten.

Endret av ToveM
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rart med oss mennesker, vi klarer mye når vi må. Og nå må du klare mye.

Som du ser over her, har andre vært i samme situasjon som deg, og de har klart seg. Du finner den styrken du trenger, vet du. Selv om det ser håpløst ut nå, så vil du finne glede igjen. Du vil kunne smile og le og kose deg når du har fått dette på avstand.

Jeg tror du trenger en å snakke med. En god vennninne, eller kanskje moren til en god venninnne. Jeg hadde stilt opp for mine barns venner. Kanskje du også har noen slike i din omgangskrets.

Du klarer deg, vennen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg, dette er ikke en lett situasjon.

Min beste venninne ble gravid da hun var 16, og tok abort like langt på vei som deg. Det var ikke vondt, jeg var hos henne samme dag. Hun fortalte det til en lærer hun stolte på, som støttet henne og hentet henne etter inngrepet. Hun turte ikke si det hjemme, men skrev en mail til foreldrene og ble borte noen dager. Hun trodde foreldrene ville bli så sinte. Men det ble de ikke. De ble lei seg fordi de ikke fikk støttet datteren sin i en så vanskelig tid, og de har aldri holdt dette mot henne senere.

Nå er jo foreldre ulike, men uansett synes jeg du burde finne noen å snakke med. Helsesøster, helsestasjon for ungdom?

Lykke til på mandag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest StoreSky
Det er mange som har blitt mødre som 16 åringer og som har klart seg helt fint. :)

Du får overgangsstønad ,barnebidrag og barnetrygd dersom du beholder barnet.

Uansett så vil du jo være 17 år når barnet er født,da er det jo bare et år til du er myndig.

Selv om du er ung tror jeg at du fint kan klare å oppdra barnet.Skolegangen din kan du få orden på ved å skaffe barnepass.Dette får du også økonomisk støtte til av staten.

Hva med å snakke med barnets far om dette? :)

Kan du ikke prøve å se det positive i graviditeten?

Dette er bare positivt og ingenting å skamme seg over.

Du har da absolutt ikke gjort noe galt og foreldrene dine har ingen grunn til å nedvurdere deg.Dette angår ingen andre en deg og barnets far.

Det er forøvrig bare positivt for barnet ditt at det får en ung mamma.

sorry eventuelle moderatorer:

JEEEZZEZ! hva fan vet du om denne jentas ØNSKER og tanker om fremtid og barn i en så ung alder??

Til jente 16 år.

JEG dømmer deg ikke for DINE valg, har tatt abort selv i voksen alder, det var en helt rett avgjørelse sett fra min livssituasjon der og da. Ikke noe traumatisk i det hele tatt faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei TS!

Håper du ikke har det helt forferdelig med deg selv nå. Men jeg forstår din fortvilelse. Jeg har og tatt en abort når jeg var nesten 12 uker på vei. Jeg var da litt eldre enn deg, men tror ikke det gjorde det noe lettere for det. Det var kjempetøft å gå inn på sykehuset alene. Men de på sykehuset var snille og hjelpsome. Jeg fikk komme inn og fikk narkose, 3 timer senere våknet jeg og det hele var over. Og det var en lettelse, ikke hadde det gjort vondt, og jeg viste jeg gjorde det riktige.

Det tyngste med det hele var at jeg følte at jeg ikke hadde noen å snakke med.

Men stol på at du gjør det riktige. Jeg har aldri angret, så det har aldri tyngdet meg på noen som helst måte. Noen ganger har jeg jo tenkt på det, men det har alltid vært med ett smil og jeg vet jeg gjorde det riktige både for meg og barnet.

Og nå er jeg gravid og er så gla for det jeg gjorde og vet nå at dette barnet vil få det bra fordi den har en mor som har tid til å ta seg av det og det er sammen med en mann jeg vet vil stille opp og vil være verdens beste far.

Masse lykke til! Det går bra :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Jeg vil takke dere alle sammen for flotte og omtenksomme svar!

Setter utrolig stor pris på støtten dere gir meg og skal ta ibruk noen av forslagene her.

- Og det med å begynne å snakke om hvordan alt hadde blitt om jeg kunne tatt imot babyen,DET hjalp meg ikke serlig!!

Men tusen takk,alle dere andre :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er nok dessverre sant at noen vil dømme for aborten, men poenget er å overse det. Jeg håper anti-abort-folk har vett til å "velge sine kamper" med omhu og holder seg unna denne tråden.

Det finnes forøvrig mange "krise-telefoner" du kan ringe, noen av dem er døgnåpne, men jeg vet ikke om Amathea er det. 815 33 300 er telefonnummeret til Kirkens SOS, de er døgnåpne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Jeg tok også abort selv når jeg var 18. Det er en ting jeg angrer veldig på og kommer til å gjøre hele livet! Du må tenke nøye på hva du gjør og hva det faktisk innebærer å gjøre og gjennomføre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man kommer alene på sykehuset er som regel sykepleierne veldig empatiske og forståelsesfulle. :troest:

Lykke til i morgen! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter er ikke i tvil om hva hun vil gjøre. Trådstarter trengte bare noen trøstende ord og råd om hvordan hun best kan takle den vanskelige situasjonen hjemme. Dere som er imot abort og som har angret på abort selv har vel ikke så mye i denne tråden å gjøre..

Trådstarter er også 16 år, det er på en modningsskala ganske mye mindre enn 18 år. Hun er jo juridisk sett fremdeles et barn! La hun nå være dere som prøver å gjøre henne usikker.

Lykke til ts :) Ønsker deg alt det beste videre.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...