Mannfolk!

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Er det virkelig mulig at mannfolk er en sånn sløv uoppmerksom rase, og ikke selv skjønner at sånne jenter som meg tar seg dypt nær av alt mulig?

Hehe, saken er at jeg har en kamerat. Som jeg lenge har vært forelska i osv. Vi har "holdt på" litt på fylla, og er venner utenom ved at vi er i samme gjeng og henger mye sammen.

Han har så lenge jeg har kjent han vært en sånn litt typisk gutt, ved at han aldri egentlig gidder å ta intiativ til noe - hverken ovenfor meg eller andre, men han er jo verdens mest sosiale og omgjengelige bare folk ber han bli med på noe osv.

Jeg har også inntrykk av at han er litt sånn typisk gutt ved at han ikke akkurat er oppmerksomheten selv - bare ved at han tenker ikke sånn som meg(og alle andre jenter) på områder som å spørre folk hvordan det går, hvordan gikk da du var på det du grua deg sånn til i går, hvordan gikk det hos legen, har du gjort no gøy i det siste osv osv . Dere skjønner tegninga:-p

Jeg har jo lest og hørt og sett nok av gutters oppførsel til å trekke slutninger som at de tenker; Jeg bryr meg selv om jeg ikke sier noe, spør osv. Jeg liker å svare enkelt og rett fram på spørsmål og de ser ikke vitsen med å utbrodere noe mer, slik vi jenter gjerne gjør! Jeg er jo typen som kan finne på å svare langt og utredene på noe som en gang ikke var et spørsmål bare fordi jeg vil ha kontakt med en gutt. Men hva sier dere? Er gutter virkelig ikke sånn?:-p

Grunnen til at jeg skriver ut mine frustrasjoner her er egentlig at jeg hadde bursdag forleden, - og hvem tror man det var som klarte å forbigå hele den dagen i stillhet? Joda, min såkalte gode kamerat, - som ikke er forelska i meg - men som likevel kaller seg en god venn av meg og som er på lista over mine topp ti som burde huske på sånt. I allefall i disse dager da vi har nettsamfunn som proklamerer slike dager og sender ut påminnelsesmailer av seg selv. Så jeg bare skjønner ikke hva han sliter med ass. Kom riktignok en liten hilsen på overitd da, så sinnet mitt roa seg litt, men hallooooooo.

Overreagerer jeg helt elller?:-p

Tenker virkelig ikke mannfolk at de gjør no skikkelig gæærnt ved å være så sløve??? :-å

[Gjest pusa]

Jeg har en følelse av at BURSDAGER er det som veldig mange mannfolk tenker aller,aller minst på- av alle ting i denne verden.

Så selv om vi damer/jenter ønsker oss pusekort, hjertekort og sløyfer, så betyr ikke det nødvendigvis at de ikke liker oss, om vi ikke får det.

Men jeg skjønner tegninga di.

[Gjest Gjest]

Jeg har en følelse av at BURSDAGER er det som veldig mange mannfolk tenker aller,aller minst på- av alle ting i denne verden.

Så selv om vi damer/jenter ønsker oss pusekort, hjertekort og sløyfer, så betyr ikke det nødvendigvis at de ikke liker oss, om vi ikke får det.

Men jeg skjønner tegninga di.

Ja, det har liksom egentlig ikke noe med at jeg på død og liv måtte ha en gave eller kort fra han, - men bare følelsen av at han bryr seg om meg da! Og iallefall nå i det siste som jeg har sett han sjeldnrere enn jeg pleier av ulike grunner, - så syns jeg at en gratulerer med dagen er en fin måte å bry seg om folk på. Grrrr;-p

Men jeg tror at jeg - og mange jenter med meg - er veldig avhengige av bekreftelse, bekreftelse, bekreftelse, hele tida.

Og jeg tror ikke at gutter tenker noe lenger enn at vi er jo venner, klart jeg liker hu liksom:-p???

Og iallefall med en som gutt som han jeg nevnte her da, som er så omgjengelig og sånn med alle så trenger jeg litt ekstra for å vite at vi to faktisk er gode venner da. For en gutt som han sier neppe noe sånt til noen på den måten han gjorde til meg hvis han ikke mente det. Såpass vet jeg.

Men da får han faen meg oppføre seg deretter og altså:-p

Haha det svir sikkert bare litt ekstra fordi jeg har dypere følelser for han det her:-p

[Gjest Gjest]

Som mann selv så husker jeg dårlig datoer. Vet ikke hvorfor eller hvordan jeg skal fikse det. De aller fleste damer jeg kjenner husker pokker meg bursdager til hale slekta og vel så det.

Og jeg glemmer ikke bursdager med vilje for å virke sløv og kald, men fordi jeg glemmer. Enkelt og greit. Dersom damer har lyst til å gjøre dette om til en stor sak om at vi ikke bryr oss og lignende så er det greit for meg. Selv om det ikke stemmer.

Jeg har selv venner som jeg bryr meg om men å huske datoer er for meg umulig. Det samme gjelder dem og min dator så det går begge veier :D

[Darksun]

Kan bare snakke for meg selv, men:

Det var sikkert andre som glemte bursdagen din den dagen, men det var "bare" han du ble sur på, kanskje du ikke er sur pga bursdagen, men fordi han ikke gir deg den oppmerksomheten du ønsker å få?

Ingen husker navnedagen min, den er også bare en gang i året, og betydlig mer personlig enn bursdagen din, med mindre du heter john smith.

Bursdager er dager som kommer hvert år, klart det er hyggelig med en liten gratulerer med dagen, men overhode ikke noe jeg forvendter.

Og jeg bryr meg ikke mindre fordi jeg ikke ønsker å brette ut livet mitt på spørsmålet om hvordan har dagen vært, bra holder i massevis som svar.

Nettop fordi dagen faktisk var bra.

En gang byttet jeg luftfilter på bilen til dama, uten at hun merket noe.

Er det mulig at damer er så ufølsome vesner og ikke forstår at jeg tar meg dypt nær av dette?

[Gjest anonum]

Kan bare snakke for meg selv, men:

Det var sikkert andre som glemte bursdagen din den dagen, men det var "bare" han du ble sur på, kanskje du ikke er sur pga bursdagen, men fordi han ikke gir deg den oppmerksomheten du ønsker å få?

Ingen husker navnedagen min, den er også bare en gang i året, og betydlig mer personlig enn bursdagen din, med mindre du heter john smith.

Bursdager er dager som kommer hvert år, klart det er hyggelig med en liten gratulerer med dagen, men overhode ikke noe jeg forvendter.

Og jeg bryr meg ikke mindre fordi jeg ikke ønsker å brette ut livet mitt på spørsmålet om hvordan har dagen vært, bra holder i massevis som svar.

Nettop fordi dagen faktisk var bra.

En gang byttet jeg luftfilter på bilen til dama, uten at hun merket noe.

Er det mulig at damer er så ufølsome vesner og ikke forstår at jeg tar meg dypt nær av dette?

Haha! Så det du sier er at man fiint kan bry seg om en person selv om man glemmer en slik ting?

Bra innlegg anyways!

[Darksun]

Haha! Så det du sier er at man fiint kan bry seg om en person selv om man glemmer en slik ting?

Bra innlegg anyways!

Det er fult mulig å bry seg om en person selv om man glemmer en bursdag.

Det er fult mulig å elske en person selv om man glemmer en bursdag.

Akkurat som det er fint mulig å bry seg om leiligheter og felles kjøpte prosjekter selv om man ikke klarer å bry seg om den j****la veggen blir eggeskallshvit eller puddersnø-hvit, hvitt er hvitt for ****, men det er en helt annen historie :D

[Cognizance]

Jeg vet bare sånn sirka når søsknene mine og foreldrene mine er født. Onkelbarna er jeg nesten helt i det blå på, vet knapt hvor gamle de er.

Min egen bursdag synes jeg heller ikke er spesielt viktig og jeg gjør sjeldent noe særlig utav den.

[W. Wallace]

Synes Darksun både svarer fornuftig og er forbanna morsom i denne tråden

[Anglofil]

Vel, jeg er enig i at Darksun svarer fornuftig og bra, samtidig så må jeg innrømme at jeg synes det er litt rart at en som kaller seg en god venn glemmer en god venns bursdag.

Neida, jeg husker heller mine fetteres bursdager, ei heller andre bekjentes, men av høflighet og respekt for de jeg er mest glad i, så husker jeg alltid på bursdagen til mine aller nærmeste - det være seg mamma, pappa, bestevenninner og kanskje en og annen som betyr mye for meg. Det er ikke det at oppmerksomhet betyr så mye for meg når jeg selv har bursdag, men ja - det er stort at de jeg er glad i synes jeg er verdt å huske på min egen bursdag. For meg viser det at man faktisk bryr seg.

Men jeg tror ikke dette er spesielt for gutter. Jeg har faktisk glemt en av mine bestevenninners bursdag og gikk på en stor brøler pga det. Kanskje ikke i forhold til vårt vennskap, fordi gode venner tåler slikt. Men det var flaut rett og slett. Det føltes som jeg hadde sviktet en av mine aller beste venner.

Ja, jeg håper at når jeg finner meg en mann som er glad i meg, så er han så glad i meg at han gidder å huske bursdagen min. Samtidig så håper jeg at jeg klarer å huske de mindre og større begivenhetene i løpet av et år. For meg er det ikke viktig at noen husker at navnedagen min er 8. august, men det å vite at man blir sett på som verdt å huske på ens egen bursdag, ja, det er ganske stort det. Det er ikke til å komme bort i fra det. Ihvertfall fra dem man bryr seg om. Men det er meg.

Hvis jeg vet at en av mine nære setter stor stolthet i å sette inn et nytt filter på bilen eller hva det nå måtte være, ja, det håper jeg jaggu meg jeg faktisk husker på også. Som oftest er det gjerne de små gledene som gir mening i livet - og ikke alltid de store. Synes man ikke ens egen bursdag er viktig så er jo det fint, men det betyr ikke at det gjelder for den du er glad i. Det er kanskje andre ting i livet man synes er viktig og da kan det være greit å huske på det. Kanskje ikke for vennskapets skyld, men for å vise at man bryr seg. Og det er vel det jeg føler dette i bunn og grunn dreier seg om. Jeg forstår trådstarter, selv om jeg er langt fra perfekt på den fronten selv. Så kan man kanskje le av det og mene at det virker veldig tåpelig, man da får de være dem om det.

Mvh Yvonne

Endret 30. mars 2008 av Yvonne

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Vel, jeg er enig i at Darksun svarer fornuftig og bra, samtidig så må jeg innrømme at jeg synes det er litt rart at en som kaller seg en god venn glemmer en god venns bursdag.

Neida, jeg husker heller mine fetteres bursdager, ei heller andre bekjentes, men av høflighet og respekt for de jeg er mest glad i, så husker jeg alltid på bursdagen til mine aller nærmeste - det være seg mamma, pappa, bestevenninner og kanskje en og annen som betyr mye for meg. Det er ikke det at oppmerksomhet betyr så mye for meg når jeg selv har bursdag, men ja - det er stort at de jeg er glad i synes jeg er verdt å huske på min egen bursdag. For meg viser det at man faktisk bryr seg.

Men jeg tror ikke dette er spesielt for gutter. Jeg har faktisk glemt en av mine bestevenninners bursdag og gikk på en stor brøler pga det. Kanskje ikke i forhold til vårt vennskap, fordi gode venner tåler slikt. Men det var flaut rett og slett. Det føltes som jeg hadde sviktet en av mine aller beste venner.

Ja, jeg håper at når jeg finner meg en mann som er glad i meg, så er han så glad i meg at han gidder å huske bursdagen min. Samtidig så håper jeg at jeg klarer å huske de mindre og større begivenhetene i løpet av et år. For meg er det ikke viktig at noen husker at navnedagen min er 8. august, men det å vite at man blir sett på som verdt å huske på ens egen bursdag, ja, det er ganske stort det. Det er ikke til å komme bort i fra det. Ihvertfall fra dem man bryr seg om. Men det er meg.

Hvis jeg vet at en av mine nære setter stor stolthet i å sette inn et nytt filter på bilen eller hva det nå måtte være, ja, det håper jeg jaggu meg jeg faktisk husker på også. Som oftest er det gjerne de små gledene som gir mening i livet - og ikke alltid de store. Synes man ikke ens egen bursdag er viktig så er jo det fint, men det betyr ikke at det gjelder for den du er glad i. Det er kanskje andre ting i livet man synes er viktig og da kan det være greit å huske på det. Kanskje ikke for vennskapets skyld, men for å vise at man bryr seg. Og det er vel det jeg føler dette i bunn og grunn dreier seg om. Jeg forstår trådstarter, selv om jeg er langt fra perfekt på den fronten selv. Så kan man kanskje le av det og mene at det virker veldig tåpelig, man da får de være dem om det.

Mvh Yvonne

Enig med alle som har svart jeg. Enig med gutta her også, det er ikke det. Darksun tar meg og jenter på kornet der.

Men det er jo litt påfallende og moro at svarene til gutta stemmer såpass overens med det bildet jeg tegna av gutters syn i slike sammenhenger da;)

[Anglofil]

Ja og jeg sier meg ikke uenig i det heller gjest.

Mvh Yvonne