konas single venninner

[Gjest John F]

Vi er begge i slutten av 30-åra. De siste 3-4 årene har vi opplevd mange skilsmisser blant venneparene våre. Flere av disse skilsmissene har handlet om at kvinnen plutselig en dag fortalte mannen at hun lenge hadde mistrivdes, at det ikke lengre var noen kjærlighet og at hun ville gå. Mennene var sjokkerte, hadde ikke ant noe og tok det tungt. Kvinnene blomstret tilsynelatende. Begynte å trene, freshe klær og aktive. De har barna en uke og har en uke "fri".

Jeg og kona har holdt sammen. Vi har snakket masse når disse tingene har skjedd. Jeg har sagt at hun kan få en god del frihet i vårt forhold hvis hun føler på rastløshet og behov for avveksling fra hverdagene. I ytterste konsekvens har jeg vel også sagt at om hun flørter litt og ev. hopper til køys en gang med noen så er ikke det verdens undergang så lenge det bare handler om litt spenning og ikke noe mer.

Men, nå begynner jeg å bli sliten. Hennes nærmeste venninne har begynt å legge seg til et mønster hvor hun nærmest skal låne min kone den uken hun ikke har barn. Hvis venninnen kjeder seg ringer hun min kone. skal vi ikke gå ut og ta et glass vin? Det planlegges weekendturer og mye annet.

Jeg føler at jeg møter meg selv litt i døra. Opptatt som jeg var av vise min kone at det kunne gå an å være gift uten å sitte i tosomhet foran TV'en hver kveld, ser det ut til at det blir slik at jeg sitter hjemme med barna og hun er ute og får "luft".

Vi har det ellers kjempebra sammen som familie når vi gjør ting sammen med ungene og i senga gnistrer det mer enn noen gang.

Av og til kommer hun hjem fra byen tidlig, litt småberuset og i godt humør, lukter deilig parfyme og kryper opp i senga varm og kåt. Da funker også denne "friheten" kjempefint. Men jeg sliter med denne venninnen som forholder seg til min kone som om hun også var single og jeg bare var en barnevakt.

Det blir ikke særlig bedre av at jeg får sterkere og sterkere antipati for denne venninnen. Jeg snakket mye med hennes fortvilte exmann som hun forlot, og for meg er og vil hun alltid være en som sviktet. Jeg merker at jeg får en vond følelse i maven hver gang jeg ser henne. Jeg tror det ligger i bakhodet en tanke om at hun prøver å overtale min kone til å bli single som henne, selv om det nok mere er min paranoia enn realiteter.

Kona liker jo åpenbart denne venninnen og sier stort sett ja når hun blir bedt med.

Så, hva gjør jeg for å bli kvitt denne parasitten? (sorry, men det er sånn det føles).

Å ta det opp med kona er ikke så helt enkelt heller. Hun vet jeg ikke liker denne venninnen, men kona er en sterk og uavhengig kvinne som ikke vil la meg diktere hvem hun skal like eller ikke og hun sier at det at jeg ikke liker venninnen er mitt problem som jeg må deale med.. Og, i prinsippet er jeg jo enig, men fy faen så lei jeg er av denne utspjåkete $"#§ som skal drikke vin med min kone i tide og utide..

Puhh, deilig å få det ut i alle fall..

[Gjest John F]

PS! Jeg bør vel også si at kona har flere slike single venninner som hun også bruker tid på. I forhold til disse har jeg ikke noe problem..

[Gjest Gjest]

Det er greit nok at skilsmisser kan ha en viss smitteeffekt, men det tror jeg ikke du behøver å være bekymret for dersom du og kona di har et godt samliv ellers...

Et råd fra meg må være at du ikke må være så redd for å miste henne at du driver henne bort fra deg...

For om min mann hadde gitt meg den "friheten" du har gitt din kone, hadde jeg trodd at han ikke brydde seg om jeg var der eller ikke... om han hadde sagt det samme til meg som du har sagt til din kone hadde jeg skilt meg fra ham på flekken tror jeg! For da hadde jeg trodd at han ønsket den samme friheten av meg, og den typen frihet synes jeg ikke hører hjemme i et ekteskap med barn...

Ellers ser det ut til at din kone ikke bare benytter seg av den friheten du har gitt henne, men at hun utnytter den!

Hun lever for øyeblikket som en single i et forhold, med den eneste forskjellen at hun ikke trenger å gå utenfor døren for å finne barnevakt, og at hun ikke trenger sjekke opp menn på byen for å få sex, for det kan hun få i sin egen seng.

Og din kone har rett i en ting, det kan du ikke klandre venninnen for, dette er helt og holdent din kones valg. Hun har en egen fri vilje, og kan si "beklager, i dag passer det ikke" når venninnen ringer.

Du kan ikke bli kvitt "parasitten", men du kan gi kona di lyst til å prioritere deg og familien foran venninnen noen kvelder i uken...

Disk opp med romantikk på hjemmebane, da vil hun nok velge å være hjemme hvis venninnen ringer og vil ha henne med ut...

Avtal med henne at en dag i uken er "kjærestekveld" for dere. Da kan dere skaffe barnevakt, og kle dere opp for å gå ut. Ta en tur på restaurant, kino, ta et glass vin eller noe annet dere liker å gjøre sammen.

Finn på noe hyggelig som er for DERE.

Selv om det kanskje ikke hjelper, kan det i alle fall ikke skade.

Det verste som kan skje er jo at du og kona finner hverandre på et nytt nivå som styrker ekteskapet ytterligere, og da gjør det kanskje ikke så mye at hun er sammen med venninnen en kveld eller to annenhver uke?

[Gjest Ble]

Jeg var i forhold og alle mine venninner single. Vi gjorde singelting sammen. Mannen var også med på en del ting hvor mine venninner også var. Han ble både inkludert samt at jeg gjorde ting på egen hånd. Jeg begynte å få stikk om at jeg var i sammen med de. Jeg fikk stikk om at siden de var single så ville jeg også gjøre det samme som de. Stikkene fungerte etter hvert de og jeg ble til slutt redd for å si at jeg skulle treffe de.

Du har en flott kone og dere har et godt forhold. Du må bare velge å stole på henne. Du skriver at hun er sterk og uavhengig og da vil nok ikke venninnen påvirke henner i negativ retning i forhold til deg.

Det eneste du med "rette" kan reagere på er dersom det blir flere ganger i uka, hver helg og at du hele tiden blir bortprioritert. Hvordan folk er i forhold har ingenting med hvordan de er med venner.

[Gjest fami]

Her kan du bare komme med dine utbrudd

Eneste rådet jeg har er at du må bare prate med din kone på en voksen måte. For dere er jo voksne

Syntes det hørtes ut som om dere har et kjempebra forhold ellers, så ikke la denne venninnen ødelegge.

Hun setter sikkert pris på den friheten du har gitt henne, og utnytter den kanskje litt? Men som sagt, bare si det du har sagt i innlegget, ingen som ville blitt støtt av det du har fortalt her? I allefall ikke om det er sant du sier at hun er en "standhaftig" dame

[Cienna]

Du har sagt at det er greit at hun er utro....(????) Hadde mannen min sagt det hadde jeg gått på flekken, bare så det er sagt! Hva slags kjærlighet er det?

Uansett; Du sier at flere av venninnene hennes har blitt single og at dette har kommet som et sjokk for exmennene...Nope; Det har ikke kommet som en bombe. De fleste menn er bare ikke flinke til å ta hint og signaler...når en dame sier at de vil prate, så er det som oftest ikke bare babbel som kommer ut kjære deg...Jeg vet med meg selv da jeg gikk fra eksen, så hadde temaet "slutt" vært oppe over 1 år før bruddet kom...allikevel kom det som en bombe for ham.

Det er ingen tvil om hvem som har kontroll i forholdet deres; Du gir den helt og holdent til henne...Mannen min sier ifra om han føler seg nedprioritert, og da respekterer jeg dette. Det virker ikke som om dere kommuniserer eller tar hensyn il hverandre...hun bare kjører sitt løp mens du sitter og sidelinja og bare godtar det.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Da jeg skilte meg for mange år siden så fikk min x-mann vite av sine venner at jeg sikkert gikk fordi jeg hadde så mange "dårlige venninner" (single).

Ja, ja............så fikk han tro det da, tenkte jeg........... det må jo være en grei unnskyldning for å sette seg selv ut av situasjonen og gjøre seg selv til ett offer. Fremfor å se ekteskapet og hvilket ansvar han selv hadde til å få det til å fungere.

Jeg ble imidlertid gretten på disse vennene........... Herregud, hvilket bilde hadde de av meg? Er jeg ett barn som blir fristet med en godtepose og helt uten integritet og mening selv?

Ikke spør meg hva jeg synes om mennesker med slike meninger og slike konklusjoner................ kort sagt; litt vel enkel tankegang. Mine barn kunne sikkert tenkt slik.

Lenge siden og ikke hatt kontakt med dem siden............ De trives nok godt der de er. Og jeg har det godt der jeg er

Så dere; å bryte opp ett ekteskap koster og har nok ikke slike enkle løsninger. Å bryte opp ett ekteskap er STORT og en alvorlig affære.

Til TS:

Ikke klandre denne venninnen. Har du problemer med dette så er det problemer med din kone du har. Hun er ett selvstendig voksent individ som tar sine egne slutninger/konsekvenser. Stol på det og forhold deg til deg..........ikke venninnen.

[Miamor]

Ellers ser det ut til at din kone ikke bare benytter seg av den friheten du har gitt henne, men at hun utnytter den!

Hun lever for øyeblikket som en single i et forhold, med den eneste forskjellen at hun ikke trenger å gå utenfor døren for å finne barnevakt, og at hun ikke trenger sjekke opp menn på byen for å få sex, for det kan hun få i sin egen seng.

Og din kone har rett i en ting, det kan du ikke klandre venninnen for, dette er helt og holdent din kones valg. Hun har en egen fri vilje, og kan si "beklager, i dag passer det ikke" når venninnen ringer.

Gjest:

Dette er det verste jeg har hørt på lenge. Helt utrolig!!!

Kona hygger seg i venninnnens selskap og har det i tillegg godt med mannen på hjemmefronten. Hva i all verden er galt med det?

Hvordan ville du reagert om kona var hjemme med ungene og mannen ute et par kvelder i uka? Like ille? Neppe.

At mannen hennes ikke liker venninnen er et problem, men da hans problem.

Så når kona er ute med venninnen, UTNYTTER hun FRIHETEN HAN HAR GITT HENNE??? Han EIER da ikke kona si? (Jeg gir deg frihet, men det er jeg som bestemmer hva du skal gjøre og hvem du skal være sammen med...???)

Fader, hadde mannen min nektet meg å være sammen med venner jeg liker og setter pris på, kan jeg garantere at det hadde blitt store problemer.

Jeg er enig i at de kanskje burde prioritere å skaffe barnevakt og gjøre (kjæreste)ting sammen av og til, men å nekte henne å treffe denne venninnen kan du da ikke be TS om å gjøre. Han er da ikke fangevokter og hersker.

TS:

Skjønner frustrasjonen din.

Du virker jo absolutt oppegående og fornuftig, og du har tenkt mye gjennom dette. Jeg tror bare du må svelge kamelen, dette får du ikke gjort noe med uten å ødelegge for deg selv.

Det er fint at hun får kost seg litt, og supert at dere har et godt forhold. Ikke ødelegg det ved å hakke for mye på det med venninnen. Hennes valg og samlivsbrudd har ikke noe med deres forhold å gjøre.

Regner med du også har mulighet til en kveld ute om du skulle ha lyst til det. Selv om vin på byen kanskje ikke er det du ville brukt en frikveld på, er det det hun setter pris på.

Jeg tror det beste du kan gjøre er å la henne få noen kvelder med denne venninna eller andre venner. Det virker jo absolutt som om hun elsker deg på måten hun er på overfor deg. At noen flørter med henne på byen kan faktisk komme deg tilgode, som du ser. Hun ser på menyen ute og spiser hjemme.

Jeg ser ikke noe galt i det.

Det hender at jeg får oppmerksomhet ute, det være seg gjennom jobb eller på byen. Det er hyggelig, men jeg gjør ikke mer ut av det enn å flørte. Det gir krydder i hverdagen. Når jeg har det bra, kommer det selvsagt partneren min til gode. Han liker å ha en dame som er fornøyd med seg selv- og ingenting gjør bedre for selvtilliten enn litt oppmerksomhet.

Jeg setter uendelig pris på å ha en mann som forstår dette. Han kan nok være litt sjalu noen ganger, men stoler på meg. Jeg vet jo at han er fullt klar over at det er andre damer der ute enn meg, og jeg regner da faktisk med han ser på dem. Vissheten om at han ville vært et catch i andre damers øyne, gjør kanskje også at jeg sørger for å gjøre meg litt attraktiv for han og ikke minst for mitt eget velværes skyld.

Det er nok mange som misunner de som har forhold som våre! Sett pris på det.

[Gjest Gjest]

Gjest:

Dette er det verste jeg har hørt på lenge. Helt utrolig!!!

Kona hygger seg i venninnnens selskap og har det i tillegg godt med mannen på hjemmefronten. Hva i all verden er galt med det?

Hvordan ville du reagert om kona var hjemme med ungene og mannen ute et par kvelder i uka? Like ille? Neppe.

Når mannen skriver:

Men jeg sliter med denne venninnen som forholder seg til min kone som om hun også var single og jeg bare var en barnevakt.

og videre om kona:

Opptatt som jeg var av vise min kone at det kunne gå an å være gift uten å sitte i tosomhet foran TV'en hver kveld, ser det ut til at det blir slik at jeg sitter hjemme med barna og hun er ute og får "luft".

da vil jeg si at kona utnytter at hun har en snill mann.

Og jeg forsto det slik at dette ikke var snakk om bare en kveld eller to av og til, men stort sett hver eneste kveld når venninnen ikke har barna, i alle fall så ofte at han ser på det som et problem.

Og når hun er borte så ofte at det er et problem for ham, må det løses.

Og for å si det slik, jeg hadde reagert like mye om mannen var ute like mye som kona her er borte..

[Gjest Gjest_Bobby_*]

Etter å ha lest innlegget ditt så kan jeg forstå frustrasjonen din vis a vis dette andre kvinnemennesket. Jeg synes det er helt urimelig av din kone å ikke ha større forståelse for dine følelser og ville om jeg var deg spurt meg selv om hvor mye jeg egentlig betyr for henne.

Om jeg var deg så ville jeg satt hardt mot hard og stilt ultimatum. Enten kutter din kone all kontakt med denne ufyselige venninnen eller så går du fra henne.

Kanskje da vil hun sette ting i perspektiv og se hva som betyr noe her i livet.

[Miamor]

Jaja, jeg ser nå ikke på det som å sitte barnevakt når en er hjemme med sine egne unger. Det er ikke snilt, det er å være forelder.

Jeg kjenner veldig mange par hvor det er helt vanlig at hun er hjemme og han er ute av huset om kveldene, og tror dette er mer vanlig enn situasjonen til trådstarter her.

Jeg ser fortsatt ikke problemet med at hun er ute av huset noen kvelder annenhver uke. Hver kveld venninnen har barnefri er jeg helt enig med deg- det er altfor ofte.

Problemet her er vel ikke at hun er ute. Problemet er at hun er ute med venninnen. Hadde hun vært borte fordi hun drev veldedig arbeid eller var på sangøvelse, vil jeg tro det hadde vært helt i orden for mannen.

Endret 29. mars 2008 av Miamor

[Gjest John F]

Takk for innspill. Det er vel kanskje ikke det at hun er ute i seg selv med henne eller andre venninner som er vanskelig. Det er kanskje mere holdningene, det at hun venninnen mer eller mindre later som jeg er luft og kanskje er jeg litt såret fordi kona ikke setter henne litt på plass i blant og viser henne at jeg betyr mer for kona enn hun gjør. Hehe.. Det er noe med hierarkiet her...

Vel, forhåpentligvis kommer kona og jeg velberget gjennom dette også. Så får vi se hvor gøy det er for venninnen å være single dame på byen etterhvert som årene går og deigrompa vokser...