Vil det være lønnsomt for oss å gifte oss?

[Gjest samboere med ulik økonomi]

Vi har vært samboere i 5 år. Samboer har 2 særkullsbarn, og ble lignet i skatteklasse 2 annethvert år. Etter at vi fikk felles barn, lignes han nå i skatteklasse 1. Han tjener ca 800 000. Jeg tjener ca 400 000 kr. Jeg eier 25% av boligen (og 50% av innventaret, om det har betydning), eier ellers ingenting. Han eier 75% av boligen, en bil og to fritidseiendommer

Samboer er gjeldfri og selvstendig næringsdrivende.

Jeg har ganske høy gjeld.

Hvilken betydning vil det få for oss økonomisk om vi gifter oss? Vil det medføre noen ulemper? Har det noen konsekvens for fellesbarnet? eller for særkullsbarna?

Innrømmer at jeg er ganske grønn på samlivsjuss...

[Cienna]

Om dere gifte dere uten noe særeiekontrakt, så vil han bli ansvarlig på lik linje med deg angående dine lån.

Han må fremdeles betale en viss prosent av sin inntekt til sine særkullsbarn, om det var det du mente...ellers vil ikke så mye forandre seg. Vil vel tro at om dere gifter dere så vil han at dere skal ha en lik livsstil, og hjelpe deg med å betale ned gjelden? Det er jo til fellesskapets beste...

[Frey]

Sånn i det daglige så vil det ikke spille noen rolle økonomisk.

[Gjest gg]

Det Cienna sier stemmer ikke lenger. Nye regler gjør at man ikke havner i felleseie som man gjorde før og ikke uten videre er ansvarlig for hverandres lån.

Vi tenker på å gifte oss og har prøvd å finne ut av det her. Men vi syns det hele er ganske komplisert og har tenkt å få hjelp av en advokat til å sette opp ektepakt.

Her kan du finne litt mer:

http://www.dinside.no/php/art.php?id=389583

http://www1.vg.no/pub/vgart.php?artid=176916

[mamut75]

Om dere gifte dere uten noe særeiekontrakt, så vil han bli ansvarlig på lik linje med deg angående dine lån.

Ja ja , det er jaggu godt det finnes advokater , dere .

[Cienna]

Det Cienna sier stemmer ikke lenger. Nye regler gjør at man ikke havner i felleseie som man gjorde før og ikke uten videre er ansvarlig for hverandres lån.

Vi tenker på å gifte oss og har prøvd å finne ut av det her. Men vi syns det hele er ganske komplisert og har tenkt å få hjelp av en advokat til å sette opp ektepakt.

Her kan du finne litt mer:

http://www.dinside.no/php/art.php?id=389583

http://www1.vg.no/pub/vgart.php?artid=176916

Ikke? Er det ikke derfor det er en risiko om den ene bestemmer seg for å f.eks starte et ANS? For da kan det gå utove begges formue?

Nei...vet ikke jeg...trodde alt automatisk ble felleseie...utenom arv...at ved skilsmisse så er arv berettighet den som fikk den uansett ekteskap....

[Frey]

Om ts ikke klarer å betjene lånet vil tingretten (eller namsmannen eller hvem det er) gå på mannen før et evt tvangssalg. Men dette gjelder uansett om de er samboere eller gift. Dvs at han blir gitt muligheten til å betale istedenfor et tvangssalg av boligen.

[Gjest Gjest_Pink_*]

Om ts ikke klarer å betjene lånet vil tingretten (eller namsmannen eller hvem det er) gå på mannen før et evt tvangssalg. Men dette gjelder uansett om de er samboere eller gift. Dvs at han blir gitt muligheten til å betale istedenfor et tvangssalg av boligen.

De vil ikke gå på mannen for å kreve inn gjelden. Men mannen vil selvsagt få anledning til å kjøpe den delen av boligen som skal tvangsselges.

Tvangsfullbyrdelsesloven:

Felles selveid bolig kan namsmannen bare ta utlegg i en ideell andel dersom det ikke foreligger særeie/ektepakt.

quote]

Forøvrig kan ikke namsmannen ta pant i gjenstander/løsøre som eies mer enn 50% av en annen.

Hver av ektefellene er ansvarlige for sin gjeld. Kreditorene kan bare søke dekning i vedkommende ektefelles rådighetsdel. Går en ektefelle konkurs, omfatter bobehandlingen bare rådighetsdelen til den som er konkurs. Det kan ikke søkes dekning i det den andre ektefellen eier.

Dvs at i TS sitt tilfelle så vil kreditorene bare kunne søke dekning i 25% av boligen som hun eier.

For eiendeler som ektefellene eier i sameie, kan kreditorene søke dekning i vedkommende ektefelles sameiepart. Det må bedømmes konkret hvor stor denne er, for eksempel 1/3 eller 3/4. I mangel av andre holdepunkter vil en falle tilbake på at ektefellene eier halvparten hver (sameieloven § 2).

I mange tilfeller opptar ektefellene lån sammen – for eksempel for å kjøpe ny bolig eller bil. Da er de begge ansvarlig for denne gjelden. Det normale er at de begge er ansvarlige for fellesgjelden fullt ut (solidaransvar). Da kan vedkommende kreditor søke dekning i begges rådighetsdeler for hele gjelden. Det kan imidlertid avtales med vedkommende kreditor at de bare skal være ansvarlige for sin del av gjelden.

En ektefelle kan bare stifte gjeld på vegne av seg selv og ikke på vegne av den vedkommende er gift med. Skal vedkommende bli forpliktet, må hun eller han delta i avtaleinngåelsen og forplikte seg selv.

[Leo]

Dvs at i TS sitt tilfelle så vil kreditorene bare kunne søke dekning i 25% av boligen som hun eier.

Det stemmer ikke alltid! Sakset fra Tvangsfullbyrdelsesloven:

§ 7-13. Formuesgoder hos saksøkte som påstås eiet av en tredjeperson

Utlegg kan tas i ikke-realregistrert løsøre og verdipapirer som er i saksøktes besittelse, dersom det ikke sannsynliggjøres at en annen er eier. Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder, finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister, aksjer og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom som saksøkte er registrert eller meldt som eier av.

Er ikke-realregistrert løsøre eller verdipapirer i sambesittelse mellom saksøkte og en eller flere andre, kan utlegg tas i hele formuesgodet dersom det ikke sannsynliggjøres at en annen helt eller delvis er eier.

Dersom saksøkte er gift eller lever i et ekteskapslignende forhold, kan utlegg tas i en ideell halvdel av felles bolig ervervet under samlivet, hvis ikke et annet eierforhold blir sannsynliggjort. At bare den ene part er registrert eller meldt som eier, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å sannsynliggjøre partens enerett.

Om man er gift eller ikke har imidlertid ingen betydning, så for trådstarter vil ikke dette innebære noen endring ved en evt. ekteskapsinngåelse.

[Leo]

Ikke? Er det ikke derfor det er en risiko om den ene bestemmer seg for å f.eks starte et ANS? For da kan det gå utove begges formue?

Man blir uansett ikke direkte ansvarlig for den andres gjeld, men man kan havne i et indirekte ansvar. Havner man i en situasjon hvor det skal beregnes utleggstrekk, så er det husstandsinntekten som blir lagt til grunn. Man kan derfor komme i en situasjon hvor man må forsørge sin samboer/ektefelle og indirekte betale dennes gjeld. Som samboer er man ikke pliktig til å gjøre rede for sin økonomiske situasjon overfor samboer og dermed heller ikke overfor den namsmyndigheten som ønsker disse opplysningene, men som gift har man ikke denne muligheten ettersom man da er pliktig til å informere ektefellen om sin økonomi jfr. Ekteskapslovens §39.

[Gjest Helen Parr]

Om dere gifte dere uten noe særeiekontrakt, så vil han bli ansvarlig på lik linje med deg angående dine lån.

Sånn er det som tidligere påpekt ikke, og det har heller ikke vært slik. Man blir aldri ansvarlig for andres gjeld, med mindre man kausjonerer eller står som medlånetaker.

Dersom man imidlertid skal skifte ved brudd, kan man oppleve at det blir mindre å fordele på grunn av gjeld, siden det er nettoformuen som skal fordeles.

Det Cienna sier stemmer ikke lenger. Nye regler gjør at man ikke havner i felleseie som man gjorde før og ikke uten videre er ansvarlig for hverandres lån. Vi tenker på å gifte oss og har prøvd å finne ut av det her. Men vi syns det hele er ganske komplisert og har tenkt å få hjelp av en advokat til å sette opp ektepakt.

Her kan du finne litt mer:

http://www.dinside.no/php/art.php?id=389583

http://www1.vg.no/pub/vgart.php?artid=176916

Det er heller ikke riktig at nye regler gjør at man ikke får felleseie. Fremdeles er hovedregelen likedeling ved skifte. Og det er heller ikke slik at man tidligere ble ansvarlig for hverandres lån.

Det er likevel store unntak fra dette, regelen om skjevdeling ved skifte, som du sikkert sikter til. Dette innebærer at man ved deling kan holde utenfor den beholdne verdien av det man hadde ved inngåelse av ekteskapet eller har ervervet senere gjennom arv eller gave fra andre enn ektefellen. Link til ekteskapsloven § 59.

Det virker som det er en utbredt oppfatning at felleseie og likedeling ikke lenger er hovedregelen. Dette stemmer ikke. Det er ikke sjelden at det oppstår tvist rundt skjevdelingsmidlene i et skifte. Dette kan man imidlertid avhjelpe noe ved å opprette ektepakt. De samme problemene kan man imidlertid møte her. Forskjellen på særeieregler og skjevdelingsregler er at særeieregler er gjenstandsregler og skjevdelingsregler er verdiregler. I enkelte tilfeller vil dermed særeie gi en sikrere posisjon enn skjevdelingsunntakene gir en, og særeie kan den andre parten ikke sitte i uskifte med. Dette kan være av betydning der man har særkullsbarn.

Ok, dette ble kanskje litt ot, men jeg tar sjansen. Kanskje det kan være av interesse for noen.