Forskjellige interesser

[Gjest Silverferret]

Jeg har et problem jeg har gått og tenkt på en stund nå. Jeg og samboeren min har vært sammen i 3 1/2 år. Vi har bodd sammen i snart ett år.

Vi traff hverandre på en fest, og begge likte på den tiden å feste. I tillegg drev han mye med sport, fotball bl.a, og hadde også venner som drev med det samme.

Men det siste året har han blitt avholds nærmest. Han hater å dra ut på byen, eller dra på en fest, selv om det er venner av han på samme festen. Jeg føler vi er som natt og dag:

Jeg liker å legge meg om kvelden og få meg søvn. Han tenker bedre om natta (sier han), og drar til kamerater kl 23, og blir gjerne borte til langt på natt.

Jeg liker filmer med realistiske historier, gjerne dokumentarer, kjærlighetsfilmer, drama osv. Han elsker fantasy og science fiction.

Jeg elsker å reise, og vil gjerne bruke penger på reising hvis jeg har mulighet. Han sier han har det bra i Oslo, og kan like gjerne være der som noe annet sted, og ikke har sånt behov for å "se verden".

Jeg liker å trene og prøver å holde meg i form. Han sitter mye foran dataen, og har vel ikke trent regelmessig på 2 år.

Jeg vil ha barn når jeg blir eldre og er ferdig med utdannelsen (jeg er 21 år nå). Han sier han hater barn og ikke har lyst på barn.

Men bortsett fra det at vi nærmest ikke har noen like interesser er han utrolig herlig. Jeg føler han forstår meg når jeg kommer til han med problemer eller vil snakke om noe, og vi kommuniserer utrolig bra og har den gode samtalen. Vi liker begge god mat, og det er utrolig hyggelig å være sammen med han bare oss to. Det siste jeg vil er å gjøre det slutt. Jeg elsker han, og jeg vet at han elsker meg, men tenker jeg med hodet og ikke med hjertet kan jeg tenke meg at det vil bli et problem i det lange løp at vi nærmest ikke kan finne på noe sammen utenfor hjemmet fordi vi vil forkjellige ting.

Er det SÅ nødvendig med felles interesser som det føles i skrivende stund? Går det an å finne en løsning på dette?

Hjelp meg!! :'(

[Tabris]

At han er ferdig med å feste er vel helt naturlig. At man har ulik smak og preferanse når det kommer til filmer og trening er sånn sett bagateller i min verden. At han er et "nattdyr" trenger heller ikke være et stort problem. Det jeg ser på som større problem i det du nevner er at du vil reise mye og han ikke i det hele tatt, og at dere har totalt ulikt syn på barn.

Det eneste som hjelper her er kommunikasjon. Kan dere komme frem til et kompromiss når det gjelder reising? Kan du reise litt med venninner i tillegg? Når det gjelder barn så må dere nesten finne ut av det. Hvis han overhodet ikke har lyst på barn under noen omstendigher - ei heller ikke i fremtiden - så må du nesten se hva som er viktigst for deg: han eller barn. Det kan selvsagt være at han endrer mening om noen år, men det bør du ikke satse på eller forvente.

Lykke til.

[~umulia~]

Jeg og mannen min kan minne litt om dere. Vi har veldig ulike interesser. Han er glad i data, biler, feste, han liker ikke å lese, er glad i action filmer og han står snowboard.

Jeg liker håndarbeid, sying, er glad i kafe besøk, men syns utesteder er slitsomme, jeg elsker å lese og ser gjerne et drama eller en romantisk komedie. Action filmer gir meg ingen ting. Er i grunn mest glad i sofaen og inneliv, men prøver å trene litt innimellom. Er ikke glad i vinteridretter og spesielt ikke de som innebærer at du spenner noe på beina og suser nedover bakker.

Vi har alikeve et godt og trygt forhold. Vi trives i hverandres selskap, vi kommuniserer godt og krangler skjelden. Vi setter av tid til interessene våre, men også tid til hverandre. Når vi er sammen dyrker vi ting begge liker, som å gå turer eller spille brettspill eller rett og slett prate sammen.

Jeg tror at så lenge man tar vare på hverandre og respekterer hverandre, så er det ikke nødvendig med mange like interesser. Jeg tror det er viktiger at man er like på holdning og deler samme fremtids visjon.

Tror de store problemene her vil bli diskusjonen rundt barn/ikke barn. For meg ville dette være et punkt som ville være avgjørende for om jeg ville blitt i et forhold. For meg er det uaktuelt å leve et liv uten barn. Sånn er det bare. Ingen har rett til å tvinge noen til å avstå fra og få barn, og ingen har rett til å presse noen til å få barn som ikke vi ha det. Det mener nå jeg. Et forhold der en vil ha barn og en ikke vil ha er for meg ikke "liv laga".

Men dere er ennå ganske unge og mye kan forandre seg på relativt kort tid. Kan godt hende at han vil endre syn på å få barn ettersom han blir eldre, så da blir jo spørsmålet om du er villig til å vent å se?

[Gjest Silverferret]

Takk for gode svar:) Litt betryggende å høre din historie, og at dere har det bra sammen selv om dere ikke deler noen interesser. Vi er jo ganske unge enda, og jeg tror det er mange som tenker at de ikke vil ha barn i denne alderen, men skifter mening etter noen år. Den problemstillingen kommer ihvertfall til å være avgjørende her.