Temperamentsfull katt

[Gjest Gjest_Katarina_*]

Har en snart to år gammel omplasseringskatt - hunn, kastrert. Hun er en temperamentsfull frøken som vet nøyaktig hvor skapet skal stå, og nøler ikke med å prøve å klore hvis det ikke passer henne at vi klapper henne... Prøver vi å løfte henne, hyler hun og prøver å vri seg løs... Hun har bodd hos oss i snart 2 mndr og er nok blitt litt roligere etter at hun begynte å være litt ute. Tror også Feliway-adapteren hjelper.

Saken er at hun hadde vært omplassert tidligere, og så kommet tilbake etter et halvt års tid. Vet ikke hva hun har vært gjennom der hun bodde, noe som faktisk er litt vondt å tenke på Det kan jo være at noen ikke har vært riktig snille med henne og at det er derfor hun er litt ilter... Er det noen av dere som har erfaring med katter som har litt "i bagasjen" fra før?

Hun er forresten en skjønn katt ellers, spiser og sover og koser seg hvis alt gjøres på hennes premisser...

[Gjest Gjest]

Vi tok over en katt etter noen halvnarkomane naboer som ikke tok godt nok vare på den. Jeg tror ikke katten har opplevd fysisk vold, men det var nok en kamp for tilværelsen allikevel.

Hun var en ukastrert hunkatt. Verdens sureste og sinteste. Jeg har hørt av en dyrlege at hokatter - spesielt de som ikke er kastrert eller sterilisert, kan ha mye av et hormon (eller noe sånt, husker ikke helt detaljene her), som gjør at de nettopp er sinte og agressive. Det er vel kanskje derfor mange snakker om sære hokatter.

Allikevel var katten min verdens søteste, og jeg savner henne utrolig mye hver eneste dag.

Kanskje er det din katts personlighet å være litt sta og sinna, kanskje vender hun seg av med det, det er ikke godt å si. Men det er godt for henne å få et trygt og permanent hjem. Kos med henne på hennes premisser. La henne være i fred når hun helst vil det, det bygger tillit.

[Gjest Samme gjest som over]

Glemte å si at hun etter hvert ble kastrert, men det hjalp ikke nevnverdig på sinnet hennes.

Noen katter.. Ja, de er rett og slett litt sære.

Men om det har noe med deres bakgrunn eller oppvekst å gjøre? Ikke godt å si.

[Dult]

Har en snart to år gammel omplasseringskatt - hunn, kastrert. Hun er en temperamentsfull frøken som vet nøyaktig hvor skapet skal stå, og nøler ikke med å prøve å klore hvis det ikke passer henne at vi klapper henne... Prøver vi å løfte henne, hyler hun og prøver å vri seg løs... Hun har bodd hos oss i snart 2 mndr og er nok blitt litt roligere etter at hun begynte å være litt ute. Tror også Feliway-adapteren hjelper.

Saken er at hun hadde vært omplassert tidligere, og så kommet tilbake etter et halvt års tid. Vet ikke hva hun har vært gjennom der hun bodde, noe som faktisk er litt vondt å tenke på Det kan jo være at noen ikke har vært riktig snille med henne og at det er derfor hun er litt ilter... Er det noen av dere som har erfaring med katter som har litt "i bagasjen" fra før?

Hun er forresten en skjønn katt ellers, spiser og sover og koser seg hvis alt gjøres på hennes premisser...

Høres ut som en kopi av katta til mine svigerforeldre.....

De har hatt katta siden den var kattunge å har alltid hatt en slik personlighet. Så d kan hende att din katt også bare har en slik personlighet.......

Har ikke noe råd.

[Tabris]

Jeg har en hunnkatt som blir 11 år i mai, som oppfører seg ganske likt. Hun har blitt mye mer avslappet og sosial med årene, men hun liker rett og slett ikke å bli løftet opp eller å ligge på fang, så jeg respekterer det. Med henne lærte jeg å la alt gå på hennes premisser og ta det rolig derfra, noe som har gjort henne roligere og tryggere for hvert år som går.

Det skal også sies at hun var værre da hun var yngre, og jeg fant ut at hun hadde urinveisinfeksjon. Etter å ha behandlet dette, så ble hun noe bedre. Du er helt sikker på at hun ikke er syk eller har vondt noe sted?

[Gjest Sisu]

Jeg har en hunnkatt som blir 11 år i mai, som oppfører seg ganske likt. Hun har blitt mye mer avslappet og sosial med årene, men hun liker rett og slett ikke å bli løftet opp eller å ligge på fang, så jeg respekterer det. Med henne lærte jeg å la alt gå på hennes premisser og ta det rolig derfra, noe som har gjort henne roligere og tryggere for hvert år som går.

Min katt er halvannet år og liker heller ikke å løftes på. All kosen foregår på hennes premisser. Tror det gjør henne tryggere.

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Katten min er heller ikke noe fangbarn, hun liker ikke å ligge på fanget. Og hun bestemmer selv når hun ønsker å bli løftet opp og kost med, da stopper hun opp og gir oss et blikk som sier at "hennes høyhet er nå klar for en liten kosestund. Men da må vi stå med henne i armkroken og kose for så snart vi setter oss ned så hopper hun unna. Hun liker at vi stryker og koser med henne når hun ligger ved siden av oss eller et annet sted.

Ungene har lært seg at kosing er på kattens premisser og det har alle akseptert.