Ensom

[Gjest Gjest_Kathy_*]

Hvordan overleve....

Da var jeg blitt 33, og har bestemt meg for å gå fra samboern. Det har vært en lang prosess, men nå syns jeg ikke at jeg har noe valg.

Jeg er så fryktelig redd!! Så redd for å bli alene resten av livet, for ensomheten jeg vet vil komme. Det er 4 år siden sist jeg var singel, og da hadde jeg flere single rundt meg. Nå har jeg faktisk ikke en eneste singel venninne, og de fleste har småbarn, og er opptatte med sitt.

Jeg har holdt ut med samboern minst ett år for lenge bare fordi jeg er så redd for å være alene..

Han har vært usikker på følelsene sine lenge, har aldri sagt han elsker meg, strekker seg aldri for at jeg skal ha det bra. Ønsker ikke at vi skal ha felles venner, og har alltid masse planer uten meg. Jeg har måttet mase meg til den lille oppmerksomheten jeg har fått. Han vil heller aldri ha barn, og har ikke villet kjøpe leilighet sammen m meg fordi han syns det er skummelt å få en så stor forpliktelse sammen. Tror han er lettet over at jeg tok skrittet ut og gikk nå.

Men jeg er så redd for at livet skal falle i grus... Hadde ikke forestilt meg å være singel og barnløs som 33-åring.. Huff.. bare noen tanker.

Finnes det noen her inne som kan gi håp til ei som ikke klarer å se noe annet enn mørke skyer akkurat nå..

[Gjest Gjest]

Overleve gjør du nok! Men jeg skjønner hva du mener. Jeg ble alene for 5 år siden, med 2 barn, og for meg var det et sjokk å kjenne på hvor ensom og alene jeg faktisk var i verden. Her er du i det minste litt forberedt.

Selv om de single venninnene dine er opptatt med sitt, kan de sikkert avse tid til kafebesøk eller shopping i ny og ne.

Ellers er det å bli alene en fin måte å finne ut av hva man selv liker, finne seg hobbyer eller lignende. Det er også fint for selvfølelsen, det at ingen partner tråkker på en, og at en klarer seg alene.

Framtida kan jo ingen spå om; du kan ende som barnløs eller bli 3-barnsmor, f. eks. Man må sikkert stå på litt selv for å evt møte en ny mann. Der har ikke jeg vært flink.

Det ordner seg! Ikke vær for streng med deg selv, gi deg selv tid til hva du enn trenger, og prøv å gjør det hyggelig for deg selv!

[Gjest Gjest]

Du klarer deg nok helt fint

Nå er en fin mulighet til å finne ting -du- liker å gjøre. Du trenger ikke sette av tid til å være med partneren. Du kan kjøre ditt eget løp helt og holdent.

Pass på å komme deg litt ut av huset. At du bor alene er ikke ensbetydende med at du må sitte i sofakroken foran tv alene dag ut og dag inn. Du kan melde deg på kurs, trene, bli med i en kampsportklubb eller en annen sosial idrett hvor du treffer mennesker. Du kan melde deg som frivillig i en eller annen organisasjon f.eks. Her jeg bor har dyrebeskyttelsen hus for hjemløse katter, hvor man kan melde seg frivillig til å sosialisere med kattene.

Venninnene dine har nok tid til å finne på noe med deg i nye og ne. Nå kan du jo invitere dem på besøk med barn og det hele uten å måtte sjekke om det er greit for samboeren at hjemmet blir invadert

[Gjest TS]

Tusen takk!!! - Jeg overlever nok sikkert.

Har tenkt på det med dyrebeskyttelsen. Tror det hadde vært et hyggelig engasjement. Mannen til bestevenninnen min er bortreist i helgen, så skal være sammen m henne og ungene da. Så ting går liksom greit så lenge jeg har planer og er engasjert....

Har også lyst til å begynne med orientering. Det er jo en ensom sport på mange måter, men de har fellestreninger, og tror det er endel sosialt i forbindelse med løp osv.

Har blitt trykket ned i etpar år nå, så selvtillitten er på bånn, og jeg sliter i sosiale sammenhenger. Så gruer meg til å skulle være sosial og treffe nye, samtidig som at jeg gruer meg til å være alene.

Men håper jo livsgnisten og selvtilliten kommer tilbake på et eller annet tidspunkt.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Noe som er veldig lurt for selvtillit og psyken er å trene. Slite seg ut fysisk.

Hva med å gjøre noe så crazy som å melde seg på en aktivitet (skirenn/sykkelritt) og sett i gang og tren med det for øyet.

Da vil du møte folk i samme situasjon og komme i nye miljøer og oppleve å lykkes på egenhånd.

Har selv gjort det og det gir fantastisk mye - stå på!!

Du er din egen lykkessmed!!!